Ennai Skrevet 25. juli 2012 #26 Skrevet 25. juli 2012 Kjenner til det der. ting er så ubeskrivelig.. skjønner ikke hva som skjer (i mitt tilfelle hva som har skjedd) det er bestandig godt å ha noen å prate med når ingen i rundt er villig til å sette ord på sine følelser rundt det hele.. at det er trist og synd skjønner jo jeg og, men det er ikke noe om hva man FØLER..
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2012 #27 Skrevet 25. juli 2012 Det forstår jeg godt i ditt tilfelle. Fra min side så handler det mer om å ikke ville legge ekstra byrde på den som har det verst, dvs den som er syk. Da vil man ikke utbrodere om sine egne tanker og følelser fordi man tenker (kanskje feilaktig?) at det ikke er det som teller. Men jeg skjønner godt ditt ståsted også, og at det kan være godt å vite hvordan andre faktisk har det som pårørende. Jeg kan se for meg at det er noe jeg også hadde ønsket å vite om det hadde vært meg det gjaldt. Det er nok mulig at det trengs mer kommunikasjon og mindre "tabu" når det kommer til sykdom og følelser, både ens egne og andres. Nå ga du meg virkelig noe å tenke på.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 25. juli 2012 #28 Skrevet 25. juli 2012 Dette er en trist melding å få, HI. Da min mamma døde gikk det så fort fra vi skjønte hvor alvorlig det var til hun ble veldig syk og døde at det ikke var så mye vi kunne få gjort.. Men det er jeg er mest glad for er at vi hadde mulighet til å være der så mye vi kunne sammen med henne. Jeg hadde masse jeg egentlig kunne ha tenkt meg å snakke med henne om, mange bilder jeg kunne tenke meg å vite mer om, men samtidig følte jeg at det var godt å bruke til gode dagene til å være sammen og så langt det gikk an kose oss sammen. Og utrolig nok gikk det an, vi hadde fine dager også - helt fram mot slutten. Det er godt å samle minner, men ikke glem å samle på nåtiden også. Ikke tilbring den siste tiden med din mor bak en kameralinse eller med hodet i gamle fotografier, for å si det sånn. Gjør heller gode ting sammen, hva nå det enn er. Men det vet kanskje din mor, snakk med henne - hør hva hun ønsker, orker og har lyst til. Ikke mas om det hele tiden, men snakke med henne om hun er åpen for å snakke om situasjonen, er hun ikke det får du ta fram forstørrelsesglasset og lese mellom linjene så godt du kan. Du kommer gjennom det, skjønner du. Selv om det føles umulig akkurat nå. Vi er heldigvis laget slik at vi kommer gjennom det utroligste når vi bare må. Det er vondt, det er tungt, men som jeg sa, pass på å få med det gode stundene også. Og vet du hva, jeg tror at du kommer til å finne ut hva du skal gjøre underveis, sånn ting kan ikke planlegges 100% uansett. Bare lytt til deg selv, din mor og omgivelsene underveis, så er det helt sikkert bra nok. Jeg føler virkelig med deg. Og selv om jeg kan være forholdsvis ovenpå når jeg snakker med andre som er i en sånn situasjon, må jeg innrømme at jeg nesten ikke vet om jeg orker å gå gjennom det samme med min far, når den tid kommer. Men jeg vet jo at jeg klarer det også. Masse klemmer i din vei!
gutt11spire12 Skrevet 25. juli 2012 #29 Skrevet 25. juli 2012 Forferdlig trist ;( Moren min har hatt kreft 3 ganger, men heldigvis klart seg alle gangene. Men det har vært grusomt hver gang. Føler med deg. Sender deg mange store klemmer
Ennai Skrevet 25. juli 2012 #30 Skrevet 25. juli 2012 Hvis det var meg du siktet til, godt å kunne hjelpe:-)
Ennai Skrevet 25. juli 2012 #31 Skrevet 25. juli 2012 Kom på en ting til: verdifulle minner er ikke bare bilder og filmer. det en god klem som varmer i hjerterota, en god samtale, bedre middag, en sang eller rett og slett en god film som dere har sett sammen som får en ekstra betydning. eller som ble nevnt tidligere: nedskrevne historier som du ikke vil glemme:-) Sender flere varme tanker og en god klem eller tre i din retning:-)
*Sammy* Skrevet 25. juli 2012 #32 Skrevet 25. juli 2012 Uff for en forferdelig beskjed å få ! Mista selv min pappa i kreft sommeren for 3 år siden og unner ingen å oppleve å miste noen de er glad i på den måten ! Ønsker dere alt godt, ta vare på hverandre og din mamma i tiden som kommer, vær der for henne nå, og skap minner, ta masse bilder Vet ikke hva mer jeg skal si , stooooorrrrr klæm <3 <3
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2012 #33 Skrevet 26. juli 2012 Tusen takk for klemmer og gode ord Vi hadde en runde tidligere i år hvor vi så på bilder fra jeg var liten, og mamma og pappa fortalte historier jeg ikke husket om sommere ved sjøen og familiefester og lignende. Det er noe jeg kommer til å huske, og det er historier jeg kommer til å ta med meg. Ronja Røverdatter; jeg skal huske ordene dine, og prøve å ta vare på nuet. Jeg håper selvsagt ikke at den siste tiden skal være preget av kun kameraer og utspørringer om slekt og historier Sender en stor klem og varme tanker til deg også, det er vondt å lese at du mistet mammaen din til sykdom. Mamma er veldig oppegående, heldigvis, så vi krysser selvsagt fingrene for at hun går mot alle odds. Men likevel så føler jeg at jeg vil være så forberedt jeg kan på at det ikke ender bra. Sammy; stor klem til deg også! Trist å lese om pappaen din. Ingen burde oppleve å miste familiemedlemmer til sykdom. Masse varme tanker til deg og dine. Igjen, takk for så mange fine svar her inne. Det er så godt å lese støttende ord, kjempetrist å lese om alle dere som har mistet familiemedlemmer til sykdom, og samtidig godt å se at dere har kommet dere gjennom det, tross alt. Det gir meg håp for at jeg ikke skal gå under selv, når den dagen kommer at mamma ikke orker mer. Nå skal jeg fokusere på tiden vi får sammen og at vi skal være der for hverandre og skape minner for store og små. Stor klem til dere alle HI PS: #27 var også HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå