Gå til innhold

Hvorfor heter det "barn i magen" og "din baby"?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Du har jo sagt tidligere at babyen er morens eiendom, og nå er den ingens eiendom? Babyen består av 50% mors genmateriale og 50% fars genmateriale, dermed er det foreldrenes baby. Og nei, du trenger ikke trekke inn voldtektsmenn i din argumentasjon. Diskusjonen her handler om fedre som ønsker å ta del i sine barns liv, men som ifølge deg ikke skal få lov fordi babyen er morens.

 

En annen ting jeg lurer på er hva du mener om den emosjonelle tilknytningen mellom far og baby? Finnes den overhodet? Jeg ser at vår baby blir glad når hun ser sin far og da hun var nyfødt så roet hun seg like godt i hans armer som i mine. Og hvis dette fortsatt er udokumenterte drømmerier så er det jo merkelig at mange her forteller akkurat det samme som meg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har enda ikke svart på hvordan det stiller seg hvis mor er død, fratatt omsorgen for barnet, har stukket av osv... Skal da barnet tas fra faren og tilbys en annen og kvinnelig person? Svar på den er du snill.

Skrevet

Kommer ikke over noe av det du skriver. Du vet at alle menn er sånn fordi faren din var sånn? Det er altså det dokumenterte du kommer med. Pluss at alle andre er kunnskapsløse og at du vet alt. Det lyser jo issues av det du skriver, og det er synd du overhodet ikke leser hva andre skriver men bare fortsetter med hva du mener.

Dette er ikke hva jeg "tror" om deg, men hva jeg ser av å lese hva du skriver, og når 100 % er uenig med deg så virker det ikke som du overhodet har tenkt å ta til deg noe. Som sagt så har jeg aldri opplevd ett menneske med dine holdninger og kommer neppe til å oppleve flere heller.

Skrevet
hvorfor skal da faren i det hele tatt gidde å ta noe som helst ansvar senere?
Hvis man har dette utgangspunktet i forhold til å gjøre noen gravid bør man ikke få barn i utgangspunktet. å få barn handler om å yte noe, ikke om at "det skal være rettferdig for faren". Det er nok av muligheter for faren til å stille opp for barnet på andre måter enn å presse ut moren mens barnet er baby. Et barn skal følges opp i minst 20 år.
Mener du at barnet er morens eiendom de første 2-3 årene?
Barn er ikke noens "eiendom". Moren er barnets primære omsorgsperson mens det er baby fordi det er et biologisk og psykologisk bånd mellom moren og barnet. Det er ikke noe biologisk eller psykologisk bånd mellom faren og barnet, samme hvor mye Lysbakken-folk prøver å bestemme det med politiske vedtak.
Vil gjerne ha en link som viser til seriøs forskning som viser at far ikke har noe som helst psykologisk bånd til sine barn! Dette er bare tull - og det vet du innerst inne, selv om du ikke ønsker å tro det. Denne tråden blir faktisk bare tristere og tristere hvis du har skrevet alt dette fordi du mener det, HI....
Det er dere som hevder at et slikt biologisk og psykologisk bånd eksisterer som må bevise at det gjør det, ikke omvendt. http://www.aftenpost...icle2291665.ece Hvilke biologiske og psykologiske behov har barna for at faren kommer inn i stedet for mor mens barnet er baby? Jeg tror ikke det finnes noen slik forskning som viser det. På verdensbasis er "SV-mennene" også forsvinnende få, og når de får nye familier er de plutselig ikke så opptatt av barna likevel og blir riktig ufyselige. Jeg vet dette fordi faren min var sånn.

 

Det eneste den artikkelen du linker til her forteller er at forskerne faktisk ikke vet - de sier at her må det forskes mer. De sier at når ting kan det få både negative OG positive følger. Dette er ikke noen forskning som du kan bygge dine argument rundt.

 

Du har tydeligvis problemer siden du generaliserer ALLE menn ut fra hva din far har gjort. Jeg har også en far som ble mer opptatt av senere kulls barn enn meg. Men jeg greier heldigvis å se at det er min far som er følelsesmessig avstumpet, det er ikke noe feil med meg og det er i hvert fall ikke noe feil med alle andre fedre heller. Jeg har vært så heldig å se mange, mange menn som er gode og trygge fedre fra dag en for sine barn. Jeg har sett fedre som fra dag en har vært mer opptatt av sitt barns vel også... Og jeg har selvfølgelig sett mange fantastiske mødre. Når det er sagt har jeg også vokst opp med en mor som tross god vilje og at hun elsket meg ikke greide å gi meg trygghet pga at hun ikke greide å se at hun selv trengte hjelp fordi hun ikke hadde bearbeidet sitt forhold til sine foreldre. Jeg vet hva det kan gjøre med barn å vokse opp med foreldre som fornekter sine problemer - så HI, ikke gjør det samme!

Du risikerer å sitte igjen med barn som virkelig får mye mot deg fordi du har hindret kontakt med far.... eller barn som tar avstand fra deg fordi du har prøvd å tvinge på dem din kjærlighet og kontrollere deres kjærlighet. Og den innsikten kommer ofte ikke før i voksen alder. Hvis det skulle skje med deg risikerer du å ende opp som en svært ensom bitter gammel dame....

Skrevet

Jeg tror damen ga opp :P

Gjest Sommerfuggel i vinterland
Skrevet

Hehehe.. Jeg dævver av latter her! Må innrømme at jeg har ledd så mye at jeg nesten datt ut av stolen på et tidspunkt..

 

FOLKENS: hvorfor i alle dager har denne tråden fått 106 svar? Dere kan da umulig la dere provosere av dette? Dere skjønner vel at dette er skrevet av en mentalt forstyrret person som kun skriver sånt ræl for å få dere forbanna?

 

Don't feed the troll :P

Skrevet

Jeg tror egentlig at dette er skrevet i alvor, men jeg håpe det ikke er så. Falt helt ut når damen mener at det biologiske båndet mellom far og barn må bevises, ha betyr det da?

 

Min ekskjæreste er alene-pappa fordi mor dro fra barnet når barnet var under to år. Far datter båndet er sterkt og jeg tror ikke det er kategorisk annerledes enn et mor datter forhold. Jeg tror omsorgsevne går langt mer på individuelle forskjeller en på kjønnsforskjeller. Ikke alle mødre er fødte omsorgspersoner, på samme måte som ikke alle fedre e det.

 

Når man ser verden med 'kjønnsbriller' på seg så kan man ikke se klart etter min mening. Dette handler om mennesker, og menneskers evne til å knytte seg til sine barn, og barns evne til å knytte seg til Ine foreldre.

 

Selv er jeg pappa-jente, og han har vært og er den tryggeste omsorgspersonen for meg. Jeg vet at han bar rundt på meg om natta når jeg ikke sov som baby( i tillegg til mye annet) og jeg e sikker på at det ble knyttet et bånd mellom oss allerede fra jeg var svært liten.

Skrevet

Hehehe.. Jeg dævver av latter her! Må innrømme at jeg har ledd så mye at jeg nesten datt ut av stolen på et tidspunkt..

 

FOLKENS: hvorfor i alle dager har denne tråden fått 106 svar? Dere kan da umulig la dere provosere av dette? Dere skjønner vel at dette er skrevet av en mentalt forstyrret person som kun skriver sånt ræl for å få dere forbanna?

 

Don't feed the troll :P

 

Tanken har streifet meg :P men så var det jo underholdningsmomentet da... ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...