Må mannen be der om lov til å gå ut?

[Anonym bruker]

Mannen min var ute med noen kompiser igår, og han kan fortelle at han gjerne får kommentarer som:

 

Har du sendt inn søknad for å få lov til å gå ut?

Hva har du gjort/ må du gjøre for at du skal få lov til å være med ut?

 

Dette er kamerater som jeg ikke kjenner så godt, men jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg holder han i et fengsel.

 

Jeg kjenner jeg bris skikkelig forbanna. Han bestemmer da virkelig selv om han vil gå ut eller ikke.

 

Vi har to barn på 3 og 7 år. Jeg har aldri nektet min mann å gå ut. Han er utstyrt med sunn fornuft og klarer å bruke den.

 

Er det virkelig noen som har det slik idag. Hvilket forhold har de egentlig da?

 

 

 

 

[Magia]

Sånne kommentarer kommer også innimellom fra samboeren min sine barnløse og kjæreste/samboerløse venner. Jeg ble såra og irritert for det før, men nå gir jeg mer faen.

 

Samboeren min må ikke spørre om lov til å dra ut på noe, men han hører med meg om det passer, i og med at vi ikke begge kan forlate huset en kveld når vi har barn. Det ser jeg på som normal folkeskikk når man bor sammen, og spesielt når man har barn som må tas hensyn til.

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg prøvde å være i et forhold til en mann som ville at jeg skulle be om lov til å gå ut. Det funka ikke spesielt bra, for å si det sånn. Man er fortsatt individer, selv om man er kjærester.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Ville bare høre om dette var vanlig?

[Anonym bruker]

Hehe! Mannen her i huset får slike kommentarer av en kompis som jeg kjenner ganske godt.

Må si jeg bryr meg fint lite. Denne kompisen er av den typen som reker så og si hver helg, uten at kona sier noe.

Har gitt beskjed om at jeg aldri hadde orket å ha det slik. Vi har 5 barn, og de tre yngste er i alderen 1 til 6 år. Og de har vert mye syke de siste årene. Sier seg selv at man ikke kan reke ute hver helg da.

Heldigvis skjønner mannen dette selv. Nekter han ikke å ta seg en tur ut slik at det er sagt, men alt med måte. Mye lettere nå som barna vokser til!

[Gjest ronja røverdatter]

Her ber vi ikke om lov til noen ting, men vi undersøker om det passer og så bruker vi sunn fornuft, kanskje blir det oppfattet av noen som at vi "ber om lov" - ikke vet jeg, og ikke bryr jeg meg om det heller.

 

Jeg hadde vel ikke brydd meg om noen kom med slike kommentarer heller. Men skulle jeg analysere dem, må det være at det enten er et forsøk på å være morsom, fra single venner uten barn og som ikke vet bedre enn å tenke slik eller fra egoistiske venner som lever som single selv om de er i forhold.

[Anonym bruker]

Her går vi begge ut når vi har lyst så sant det passer, vi gir som regel beskjed i forveien men det har også hendt at vi begge har tatt oss en på sparket tur dersom en kompis/venninne ringer og ber han/meg med.

Hvis man må spørre om lov er det noe galt med dynamikken i foholdet, begge er da vel voksne mennesker.

[Gjest Lykkeliggift_]

Nei, mannen ber ikke om lov. Men jeg blir passe sur hvis han går ut UTEN å si fra på forhånd. Det er forskjell på å "be om lov" og å si fra. For når man er familie, så kan man ikke fly rundt som man vil, man må koordinere sine handlinger med resten av familien. Når man har samboer/ektefelle og barn i huset, må man se om ens egne egoting passer med gjøremål til resten av familien og ta hensyn. Jeg går ikke ut hvis samboer ligger sjuk med 40 i feber, og forventer da at han også tar hensyn til meg på samme måte. Og man er blitt såpass "gammel" at jeg forventer at samboer ikke setter fyll med kompiser fremfor familieaktiviterer samme dagen.

[Anonym bruker]

mannen får gå ut når han ønsker bare det ikke krasjer med andre planer vi har. og det skal være noen hjemme med barna. ellers enn det kan han gå ut. fint om han gir beskjed bare,.

[Anonym bruker]

Nei, han må ikke be om lov til noe som helst. Men han må selvsagt sjekke at det passer. Jeg jobber en del kveld, og vi har små barn, og det passer derfor ikke alltid. Men så sant jeg er hjemme med ungene, kan han dra hvor han vil. Jeg ble også irritert på sånne kommentarer fra hans single kamerater da han var alene om å "måtte spørre om det passer". Men de skjønner det visst etter at de selv fikk barn. Min manns kamerater var litt ekstreme da. De forventet at han skulle stille opp på grøftefylla fra torsdag til søndag hver uke selv etter at han fikk barn. Det valgte han selv å avstå fra, og nå går han kun ut hvis det er noe spesielt. Han ble kalt tøffel for det. Han er nå ute og besøker kamerater 2-3 kvelder i uka, og det passer meg fint, ettersom jeg liker å ha kvelden og TVen for meg selv:)

[VinterSol+2]

Nei, ikke spørre om lov.

 

Men han får også sånne kommentarer innimellom, jeg tror det er et forsøk på å være festlige.

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Her spør vi hverandre før vi avtaler noe ja. Det handler om respekt for den andre parten, men som regel så er det aldri noe problem altså.

[Anonym bruker]

Tror også dette bare er sjargong gutta imellom. De liker nok å spøke med at de er litt underkua hjemme. Ikke ta det så tungt.

 

Tror ikke det er menn som seriøst spør om lov til å gå ut, for så å evt bli hjemme hvis de skulle få et nei.

[Gjest Mentha]

De som er single og barnløse vet ikke nødvendigvis hvordan det er når man har forpliktelser hjemme i forhold til samboer/ektefelle og barn.

Som nevnt over her, det er forskjell på å be om lov og å høre om det passer. Innimellom er det ting som skjer som man må ta ansvar for, og da er det ikke alltid det passer å stikke ut

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Tror ikke det er menn som seriøst spør om lov til å gå ut, for så å evt bli hjemme hvis de skulle få et nei.

 

Eh, jo det er mange av de heldigvis!! Hva slags forhold er det når det ikke er bygd på respekt for hverandre og hverandres synspunkter/meninger? Er det en god grunn for at det ikke passer så skulle det bare mangle at man holdt seg hjemme.

[Anonym bruker]

I dag er mannen min ute med noen kamerater, han kom da til meg og fortalte at han var invitert ut på noen pils og spurte om det var greit for meg. Selvfølgelig var det det.

 

Jeg kaller det ikke å spørre om lov, det er bare en måte å si ifra på, at i kveld tar jeg en tur ut. Det kunne ikke falle meg inn å si nei, hvorfor i alle dager skulle jeg det?

 

Om jeg blir invitert til en venninnekveld en lørdag spør jeg alltid mannen om det passer før jeg takker ja til innbydelsen, men jeg har heller aldri fått nei.

 

Den dagen man begynner si nei hadde det nok blitt et problem, men vi er jo bare høflige mot hverandre og avklarer at det er ok. Vi tar selvfølgelig også hensyn til hverandre, er det en som er syk går ikke den andre ut, og ingen av oss er mye ute. Vi setter begge familien først og er ute kanskje 6 ganger i året, litt fri trenger man jo fra familien av og til.

 

Men jeg kjenner faktisk et par hvor mannen må spørre om lov og rett som det er får nei, han får også innetider når han er ute, kom hjem senest kl ett f.eks. De ler alle av, både av mannen som ikke klarer begrense flygingen sin uten å bli kontrollert av kjærringa, og av kjærringa som gidder være "mammaen" til partneren sin.

[Gjest SnabelA og Kitty]

Mannen min var ute med noen kompiser igår, og han kan fortelle at han gjerne får kommentarer som: Har du sendt inn søknad for å få lov til å gå ut? Hva har du gjort/ må du gjøre for at du skal få lov til å være med ut? Dette er kamerater som jeg ikke kjenner så godt, men jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg holder han i et fengsel. Jeg kjenner jeg bris skikkelig forbanna. Han bestemmer da virkelig selv om han vil gå ut eller ikke. Vi har to barn på 3 og 7 år. Jeg har aldri nektet min mann å gå ut. Han er utstyrt med sunn fornuft og klarer å bruke den. Er det virkelig noen som har det slik idag. Hvilket forhold har de egentlig da?

 

Nei, han spør ikke om lov om å gå ut.

Vil han ut så kan han bare gå ut.

Jeg koser meg hjemme jeg med vesla hvor vi finner på noe spesielt sammen og når hun har lagt seg får jeg sett på filmer som mannen min skyr som pesten (klissete jentefilmer).

Han passer på at det ikke kræsjer med noe annet som ligger på agendaen, noe jeg setter pris på.

 

Men sånne kommentarer du sier din mann får av kameratene er det da virkelig ikke noe å lage fem høns ut av..etter hva min mann har fortalt så spøkes det mye mellom guttene ang fruentimmerene demmes...

Slettes ikke noe å gire seg opp over.

[Anonym bruker]

Syntes faktisk at hverken mannen eller dama i forholdet skal bare bestemme seg og gå ut på fest når man har barn.

Det er ikke så mye å be om lov som å sjekke at det går bra for den andre.

Det skal ikke være noen selvfølge at partnerne syntes det er greit å bli sittende alene med barna som faktisk er begges ansvar.

Kan jo hende at partneren har planlagt noe for å overraske, har gledet seg til alenetid med deg eller ikke føler seg i form til å ta barna alene,

Når man lever i et parforhold så må man ta hensyn til hverandre.

 

Ingen som sier at begge skal sitte hjemme hver gang, men om den ene går ut så skal det ikke være for at den har bestemt at det skal være slik og den driter i hva partneren syntes om det, eller fordi man har fått lov. Men for at det passer bra at h*n går ut nå for alle parter.

[Odine!]

Jeg hadde blitt ganske sur hvis mannen avtalte ting og forventet at jeg skulle være barnevakt, men han må ikke ha min tillatelse for å gå ut.

 

Jeg hadde allikevel vært ganske snurt selv uten barn hvis han var ute flere dager i uka. Før vi fikk barn fant vi på ting sammen på kveldene (med noen unntak) sammen med hans, mine eller felles venner. Helgene forventer jeg å ha sammen med ham med mindre det er noe spesielt han skal.

 

Han har aldri blitt anklaget for å være tøffel, men menge av kameratene har dame selv.

 

Kanskje kameratene til mannen din egentlig synes han er heldig som har noen hjemme å være sammen med?

[LillaGorilla♥♥]

Han spør ikke om _lov_, men han hører om det er greit og det passer.

Begge to kan jo ikke gå ut samtidig uten barnevakt, og har man planer tidlig dagen etter så er det jo rimelig dumt å reke på byen.

Det passer seg heller ikke å fly ute hver eneste helg når man har familie, men det regner jeg med voksne mennesker- kvinner som menn- forstår helt av seg selv.

[Anonym bruker]

Slike kommentarer får/hører jeg kun fra mannens kompiser som er evige ungkarer. Nærmeste de har vært noe som kan kalles barn, er sin egen sæd.

Gidder ikke bry meg, jeg holder ham ikke fanget, og det vet han selv. Han svarer også på slike kommentarer og forsvarer meg, selv om det på en måte ikke er nødvendig

[Gjest Lykkeliggift_]

Slike kommentarer får/hører jeg kun fra mannens kompiser som er evige ungkarer. Nærmeste de har vært noe som kan kalles barn, er sin egen sæd. Gidder ikke bry meg, jeg holder ham ikke fanget, og det vet han selv. Han svarer også på slike kommentarer og forsvarer meg, selv om det på en måte ikke er nødvendig

 

Har opplevd at kompisene til mannen som er single, har vært single i årevis. Hadde de kommet med en kommentar som dette på annet enn spøk (og i den kompisgjengen spøkes det MYE), så hadde jeg tenkt at det kommer av sjalusi - de er misunnelige på mannen for at han har stabilt fast forhold, og de enda flyr single i alder av 30-40 år.

[Anonym bruker]

Her må mannen høre om det passer. Ikke om han får lov, men rett å slett om vi skal noe annet, eller om jeg skal noe. Han husker aldri på sånne ting selv, og dobbeltbooker seg ofte. Idag klarte han tilogmed å trippelbooke seg, for han glemmer det han sier ja til. Så jeg holder oversikten for han.

 

 

 

 

 

Jeg tror mange single menn tror at mannen må be om lov, for det er vel kanskje det de er redd skal skje med dem om dem hadde fått en dame.

[Anonym bruker]

Mannen min spør om det er greit, fordi jeg selvfølgelig har noe jeg skulle ha sagt angående om jeg skal sitte igjen alene hjemme med ansvaret for våre felles barn. Det er ikke noe han bare kan bestemme alene, da ville det jo blitt han som bestemte over meg. Her tar vi avgjørelser sammen, og jeg har aldri forlangt at han skal spørre, det har han funnet ut helt av seg selv og synes det er en selvfølge. Og det går jo begge veier.

 

Jeg sier jo ja om det ikke er noe i veien for det, men med nyfødt baby f.eks. har det hendt at jeg har sagt at det hadde vært fint om han heller ble hjemme og tok seg av babyen fordi jeg trengte å sove litt. Da har han gjort det, uten at jeg har trengt å kreve det.

 

Synes det hadde blitt helt feil (for oss i allefall) å ha det på noen annen måte enn dette. Andre, inklusive mannens kompiser, får mene hva de vil om det.

[Anonym bruker]

Vi spør den andre om det passer, det gjør vi begge to. Ikke noe vi har avtalt, men det sier seg selv når det vi har fire barn i hus og vi jobber turnus begge to. Da kan vi ikke bare dra ut med venner når vi har lyst, selv om det er en fredag eller lørdagskveld er det ofte noen har planer så da må vi sjekke om det passer, evt må vi skaffe barnevakt for slike ting.

 

Jeg er veldig glad for at vi har det slik, jeg har en mann som setter familien sin først og jeg må ikke mase eller blir sittende hjemme med unger ofte alene.