Er jeg urimelig? (langt)

[Clue]

Det kan være vanskelig å se sin egen rolle i dette. Når han nå har hatt all tid til seg selv og studiene, samt all tid for seg selv på ferie, så ser han nok ikke hva som trengs i en familie med 4 små barn.

 

Så igjen, ta med deg den minste og dra bort for noen uker. Gjør han/du det slutt, sørg for at han får 50/50 samvær med ungene. Sånn at du også overlever (og han ser realiteten). Kanskje han skjønner litt når han også må delta, og ikke bare ha fri fra familiepliktene.

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!

[Gjest peacock]

Forresten HI, det høres overhodet ikke ut som om dere er klar til å gå fra hverandre enda. Kanskje konfliktene dere har ikke er mulige å løse, men dere skylder barna å gjøre et forsøk.

 

Kontakt familievernkontoret eller en parterapeut, la pappaen forsøke seg som alenepappa noen dager for de tre eldste - hva som helst som må til for at han forstår situasjonen din! Om han finner ut at han ikke vil fortsette eller om du finner ut av det kan dere gå fra hverandre uten vonde følelser, eller i hvert med med følelsen av at dere forsøkte alt dere kunne. Det er veldig viktig i for å kunne samarbeide om barna senere (les: for eksempel felles regler, samarbeid som ikke bare er til for å motarbeide hverandre). Om dere har fire barn må dere virkelig kunne samarbeide og prate sammen om det skal fungere.

 

Men som sagt; det høres ut som om du har en frustrert mann og at dere er havnet i en vond sirkel. Vi kjenner jo heller ikke til din rolle her; hadde det vært meg som var i dine sko og var totalt utslitt konstant og ikke fik hjelp hadde jeg nok ikke vært blid heller, nei.... Søk hjelp ASAP!

[Anonym bruker]

Pakk sakene dine og ta bilen (om dere har) og reis alene på ferie et sted. Bare legg igjen en lapp om at du blir borte en uke og har slått av telefonen de første tre dagene. Da får han føle på hvor slitsomt edt er med ungene og du får litt fri. Kansje han forstår alvoret.

Når du kommer hjem etter å ha fått sovet ut og kansje opplevd noe annet noen dager, kan dere ta en skikklig prat om hvordan dere skal organisere dere fremover.

[lykkeligmams<3]

Har du spurt han hva han har brukt tiden på skolen til siden han strøk på 3 eksamner? Det skal ganske mye til om man leser hele dagen altså... Synes du skal gi han et ultimatum, akkurat nå fungerer du som hushjelp/barnevakt og ikke annet, og i tillegg gir han deg den kalde skulder når du er syk og må be om hjelp. Kjære HI, tror nesten du ville hatt det bedre alene med barna dine ut ifra hva du skriver her. Det synes jeg du skal fortelle han. Jeg er enig med #12; synes du skal prøve å planlegge en weekendtur med en venninne eller noe, så kan han prøve seg som alenepappa. Ikke ordne vasketøy, rengjøring og oppvask før du drar, men be han om å gjøre det mens du er borte. Men altså, er du sikker på han har rent mel i posen i forhold til studieprogresjonen vs innsatsen? Jeg ville nok mistenke at han bruker ganske mye av tiden på skolen til annet enn å lese. I så fall må dere nok redusere mengden timer han kan bruke på lesingen, da kanskje han blir litt mer effektiv? Det burde rekke med en vanlig arbeidsdag = 8 timer totalt på skolen, resten kan han lese hjemme etter at ungene er lagt for kvelden.

Jeg er veldig enig med denne! For ogh stryke på såpass amnge eksamener blir det samme som og ikke lest til dem...

Så om han ikke juger kan jeg godt tenke meg at han rømmer hjemmet, det er ikke normalt. for en tulling. Og er man en forelder så får man bare lære og "multi-tasking" for man kan ikke bare dra på den måten. jeg vet med meg selv at jeg hadde reagert veldig sterkt og begynt og lure. det er bare tullete og dra fra deg her dag for og drive med lesing, hvorfor ikke få litt fred på sove rommet? Du er veldig snill og for hannes del er han nok midt i perlen av liuvet sitt, med full frihet og null barne håndtering.

[Anonym bruker]

Til å være en 4-barnsfar er han nokså umoden.

Kjenner jeg får vondt i magen ved å lese om hans opførsel mot deg.

Men det er jo ikke bare mot deg han er slik, mot deres barn også. Hvor mye tid med sin far får de når han bare prioriterer seg og sitt.. du får jo ingen tid med han og ser han lite, tenker de ser han mindre.

 

Og stryke på så mange eksamener tilsier at han ikke har brukt så imponerende tid på studiene sine som han vil ha deg til å tro, ellers så må han ha en form for lærevanske, samme hvor krevende studiene er.

 

Kjenner flere som synes studiene er lettere når de har barn, for da må de være mer strukturert, bruke ledig tid til studiene og har et annet fokus.

Men de jeg har snakket med har ikke brukt hver ledige tid til studiene, de har og tatt seg av barn og hjem og mann samtidig..

Din mann bruker all ledig tid på studiene..og stryker på så mange?? Det henger ikke på grep..

 

Du tjener bedre på å være uten han. Du er praktisk talt singel allerede slik han har tedd seg mot deg det siste året.

 

Hva er verst..

At barna er skilsmissebarn eller

At mamma og pappa er sammen, men mamma er ulykkelig og pappa enser hverken mamma eller dem??

 

Når du er alene så slipper du i de minste å oppleve det å bli sviktet, oversett og overkjørt, og barna slipper å være vitner til det... Bare det vil tilsi at du har store muligheter for å bli lettere til sinns og har sjanse til å oppleve lykke.

[Anonym bruker]

Hei!

 

I dag stod han opp med ungene, tok til og med minsten..Når jeg stod opp hadde han hengt opp klesvasken jeg satt på i går og tatt ut søpla. Han til og med sa seg frivillig til å trille minsten etter han hadde spist.

 

Det er tydelig at han har dårlig samvittighet for i går..Men ser likevel behovet for en skikkelig "oppvask". Ved flere lignende krangler har han prøvd å bote på situasjonen enten ved å gjøre noen tiltak bare for dagen etter eller gjøre noe ved første anledning. Det er ikke noe varig fra hans side og dermed går det ikke i lengden.

 

Kommer nok til å ta bilen og minstemann for noen dager. Trenger å komme meg bort for og bare tenke på meg selv en liten stund.

 

Er enig i at vi ikke er klar for å gå hver våres vei..Er også enig i at vi trenger hjelp til å finne ut av situasjonen da den er en del mer komplisert enn hva jeg skriver her.

 

Ble ordentlig lei meg og såret i går når han turet fram som om han hadde all rett til å være sur. Tror også han er frustrert,men jeg har gitt alt av hva jeg kan for han og hans studier (hele 5 år). I løpe av den tida har han hatt god grunn for dårlig studieprogresjon i to semester...

 

hi