Er jeg urimelig? (langt)

[Anonym bruker]

I dag ble samboeren min virkelig sur på meg og har gitt meg "silent treatment" hele dagen..

 

Saken er at jeg er hjemme i" permisjon" med minstemann av fire unger. De to siste ukene har jeg vært hjemme alene med alle fire mens han har jobbet på sommerjobb. Ungene er mellom 3 mnd -5 år. Dette har vært tøft for meg da jeg har lite jern og hb, samt at jeg har måtte planlegge og forberede til dåp helt alene (den var forrige helg). Formen min har vært såpass dårlig at hvis jeg springer for raskt i trapper f.eks kan jeg rett og slett svime av.

 

Samboeren min er student, og jeg har stått på hode og ræva for at han skal kunne jobber bare med studiene sine det siste året. Dette har innebært at jeg har gjort alt med ungene, med unntak av levering i bhg. Jeg har også gjort alt av kles-og husvask. Jeg har heller ikke kunne dratt ut verken i helger eller på kvelden for en spasertur en gang pga at han jobber best på skolen. Det er også han som får permisjonspenger da jeg ikke hadde nok opptjent tid før sistemann ble født..men har nok penger til å klare meg gjennom permisjonen.

 

Vi var på ferie for 3-4 uker siden da prioriterte han bare seg selv og jeg måtte igjen ta meg av alt med barn og klesvask den tiden vi var borte. Jeg satt også da alene på kveldene og tok meg av opp til 4 hylende unger alene. Så jeg var veldig sliten da jeg kom hjem og han begynte i jobb, og jeg ble værende hjemme med 4 unger og all forberedelsene til dåpen i tillegg til helsa mi (dette er forøvrig ikke første gangen noe lignende har skjedd)

 

Samboeren min strøyk på 3 av 7 eksamener dette skoleåret, og han stresser med å ta opp disse fagene så derfor får jeg heller ikke nå gjort noe bare for meg selv utenom leggetiden til ungene. Så han leser på kveldene og av og til på fredager om han får fri fra jobb hos sjefen sin. I dag fikk han tidligere fri fra sjefen. Han kom hjem til kl 13.00 når han egentlig er ferdig 16.00. Han pakket skolesakene sine å dro rett på skolen. Jeg prøvde frustrert å si at jeg ikke klarte å være hjemme med alle ungene da jeg våknet en gang i timen denne natta og var helt utslitt etter ett år med ekstra arbeid,sykdom mm. Dette ingnorerte han og dro på skolen. Jeg prøvde for hans skyld å klare å være hjemme,men måtte til slutt ringe å si at jeg nå måtte legge meg da jeg ikke klarte å være oppe lengre og at dette ikke hadde noe med at han hadde "fri" fra jobben (dette har ikke skjedd før).

 

Etter dette har han ikke snakket med meg. Jeg kjenner at jeg er både sint og lei meg for dette. Synes dette er et bilde på at han ikke prioriterer meg når jeg virkelig har gjort alt i min makt for han. Selv når jeg ikke burde ha gjort noenting pga formen min (syk i og etter svangerskapet pga svangerskapsforgiftning). Er så sint at jeg ønsker ikke å dele seng med han i natt og lurer på om jeg er urimelig om jeg legger sengklærne hans på gulvet utenfor rommet når jeg går å legger meg.. Han snakker jo ikke med meg,og han har vist at jeg helt tydelig ligger sist når det kommer til prioritering. Han har faktisk fått meg til å føle at han har tapt på dette, og ikke at jeg faktisk trengte dette.

 

Veldig lei meg og skuffet altså...Får meg til å revurdere hele forholdet:(

 

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Må bare legge til at han brukte ferien vår på hobbyen sin.. Vi hadde også 10 års jubileeum.. Det eneste jeg fikk var gratulerer og skal vi satse på 10 år til..

 

Han har heller ingen unnskyldning for å stryke på 3 av 7 eksamner da han ikke har bidratt på hjemmebane heller..

 

Er bare skuffet altså..

[LillaGorilla♥♥]

Mannen din er en dust, og du er absolutt ikke urimelig.

Hadde vel passa best om det var DU som nektet å snakke med ham.

[Anonym bruker]

Han høres veldig egoistisk ut! Og veldig umoden til å være en mann med 4 barn. Syns du skal ta deg en skikkelig prat med han, det der er ikke holdbart.

 

(Reagerer forøvrig mest på at han har "sengeklær" jeg da. Men legg dem utenfor døren du )

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg fatter ikke hvordan du holder ut...

[Anonym bruker]

Oi. Jeg ville skrevet om hovedinnlegget direkte til ham, og sendt det til ham... En sånn egoist hAdde ikke holdt lenge her i huset. Stakkars deg, håper du kan få ro og hvile snart!

[Anonym bruker]

Hehe.. Det hete kanskje ikke "sengeklær" på bokmål, men det er noe vi sier på min dialekt Hva kaller man det egentlig?

 

Hi

[LillaGorilla♥♥]

Sengetøy?

 

Uansett, dette skal du ikke finne deg i!

 

Enig med hun over her, du kan jo sende dette her til ham på mail. Legg gjerne ved svarene fra oss andre, hehe.

 

Jeg kan si så mye som at han der hadde blitt singel rimelig kjapt om han ikke skjerpa seg, hvis det var meg han var sammen med..

Endret 20. juli 2012 av Lilleva ❤ lillejenta si ❤

[Anonym bruker]

Er ganske frustert nå altså og kjenner at jeg har mest lyst å grine.. Hvis vi ikke finner ut av dette snart kommer jeg til å ta med meg ungene til mor min for en tid. Kjenner at jeg må få avstand fra han om det er slik han tenker å være.. Synes jeg fortjener bedre altså.

 

Hi

[Anonym bruker]

Om du har planer om å fortsette slik må du bare innse at du er alene med 5 barn og ikke 4 ;-)

 

Hva er det han studerer som er såååå vanskelig da? Er der PC-er på skolen? Husker flere hos oss som liksom leste på kveldene men som bare satt og surfet på nettet.

[Clue]

Det er ikke bare du som har 4 barn, han har også det! Og hvordan kunne han overlate alt til deg på deres ferie? Er det ikke da man skal dele på det og kose seg sammen, ikke bruke tid på hobbyen sin?

Og det å ha så mye tid til studier, og enda stryke på 3 av 7???

 

Enig med hun som sier at det hadde passa bedre om det var du som ikke snakket til han!

[Clue]

Er ganske frustert nå altså og kjenner at jeg har mest lyst å grine.. Hvis vi ikke finner ut av dette snart kommer jeg til å ta med meg ungene til mor min for en tid. Kjenner at jeg må få avstand fra han om det er slik han tenker å være.. Synes jeg fortjener bedre altså. Hi

Er ganske frustert nå altså og kjenner at jeg har mest lyst å grine.. Hvis vi ikke finner ut av dette snart kommer jeg til å ta med meg ungene til mor min for en tid. Kjenner at jeg må få avstand fra han om det er slik han tenker å være.. Synes jeg fortjener bedre altså. Hi

 

Ikke ta med deg ungene til din mor. Dra alene et eller annet sted, så kan han kjenne på det å ha alle ungene alene. Tar du dem med dem, får han bare fri til å kose seg. La han heller ha dem, så kan han våkne opp til realiteten.

[Anonym bruker]

Hehe.. Det hete kanskje ikke "sengeklær" på bokmål, men det er noe vi sier på min dialekt Hva kaller man det egentlig? Hi

 

Ha ha jeg trodde det var et nytt ord for pysj, men ser jo nå at det var sengetøy det var snakk om Skal han ha sengeklær får han hente det selv, spør du meg. Han har da godt av en natt på sofa uten SENGEKLæR

[Anonym bruker]

Kanskje jeg bare skal ta med meg minstemann til mor (ammer han enda og han har akkurat begynt med middag bare..)

 

Hun ene på 2 har akkurat sluttet med bleie og der er det mer enn nok å henge fingrene sine i

 

Tror også han trenger å kjenne på hvordan det er å være alene med ungene, klesvasken,matlaging og husvask/rydding.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hihi,sengeklær

 

Ammetåke altså..Heter jo sengetøy på bokmål! Husket ikke det i farta når jeg skreiv

[Anonym bruker]

# 15 er hi forresten

[Anonym bruker]

Han høres veldig egoistisk ut! Og veldig umoden til å være en mann med 4 barn. Syns du skal ta deg en skikkelig prat med han, det der er ikke holdbart. (Reagerer forøvrig mest på at han har "sengeklær" jeg da. Men legg dem utenfor døren du )

 

 

:kremt: Jeg tror ikke hun mener faktiske klær som man kler på seg, men dyne og pute og slikt... Tror det heter sengeklær enkelte steder. Der jeg kommer fra er "sengeklær" dyne- og putetrekk.

[Gjest peacock]

Har du spurt han hva han har brukt tiden på skolen til siden han strøk på 3 eksamner? Det skal ganske mye til om man leser hele dagen altså...

 

Synes du skal gi han et ultimatum, akkurat nå fungerer du som hushjelp/barnevakt og ikke annet, og i tillegg gir han deg den kalde skulder når du er syk og må be om hjelp. Kjære HI, tror nesten du ville hatt det bedre alene med barna dine ut ifra hva du skriver her. Det synes jeg du skal fortelle han.

 

Jeg er enig med #12; synes du skal prøve å planlegge en weekendtur med en venninne eller noe, så kan han prøve seg som alenepappa. Ikke ordne vasketøy, rengjøring og oppvask før du drar, men be han om å gjøre det mens du er borte.

 

Men altså, er du sikker på han har rent mel i posen i forhold til studieprogresjonen vs innsatsen? Jeg ville nok mistenke at han bruker ganske mye av tiden på skolen til annet enn å lese. I så fall må dere nok redusere mengden timer han kan bruke på lesingen, da kanskje han blir litt mer effektiv? Det burde rekke med en vanlig arbeidsdag = 8 timer totalt på skolen, resten kan han lese hjemme etter at ungene er lagt for kvelden.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke være helt sikker,men tror ikke han lyver. Iaf ikke mye. Det er et ganske krevende studie han tar. Han går marine igeniør, og det studie er visst klassifisert til å være et av landets mest krevende studier.

 

Men må også legge til at vi kjenner ei 3barnsmor (som har barna fulltid og ingen slekt i nærheten) som går legestudie og har klart dette helt fint med 3 små barn i huset. Så jeg vet ikke.

 

Kanskje han ikke lærer så fort..(?)

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg sier også sengeklær...

 

Først: du er overhodet IKKE urimelig!!!

Den eneste som er urimelig her - og det til gangs - er mannen din!!!!!

 

Jeg tenkte også tanken til en over her... at det er ikke fire barn du har, du har fem - hvorav den største er totalt egoist.

Hvis han faktisk har jobbet så mye med skolen som du sier (siden du har gjort alt på hjemmebane siste året) er det veldig merkelig at han stryker på 3 av 7 eksamener. Hvorfor? Det kan da ikke være fordi han ikke får jobbet nok med skolestoffet!?!

Det er ingenting i det du skriver som tilsier det, men man kan jo begynne å lure på om han faktisk er på skolen når han sier at han er det... eller som en annen skrev, kanskje han bare spiller eller surfer på nettet i steden for å studere. Hvis partneren ofrer seg så mye som det du har gjort tross svangerskap og sykdom, så plikter han faktisk å gjøre absolutt alt han kan for studiene sine - og det kan han ikke ha gjort... eller så er han på et studie som han overhodet ikke er egnet til. Stryker man så tyder det omtrent på at man ikke kan noe av det man blir spurt om....

 

Når alt det er sagt... han oppfører seg som en stor, stor egoist, og svært urimelig. Han har 50 % av ansvaret for barna, på samme måte som deg. Han plikter å gjøre sin del av felles oppgaver i hjemmet!!! Han plikter å avlaste deg innimellom!!!

Og det at han valgte å bruke ferien på sin hobby og igjen overlate alt til deg, det tar nesten kaka.

 

Hvis jeg hadde vært i et forhold som det du beskriver så måtte det totalomvending fra hans side asap hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert å fortsette forholdet. Slik det er nå har du bare et ekstra, egoistisk barn som sliter deg ut enda mer enn du ville vært om du ikke hadde hatt det slik. Hvis du bodde for deg selv ville du fått noe av tiden for deg selv til å hente deg inn igjen - når barna var en dag eller helg eller et visst antall prosenter hos faren. Nå gjør du alt for ham og får ingenting tilbake, ikke en gang litt avlastning i ferien.

 

Jeg ville satt hardt mot hardt, bedt om at dere lager en plan for hvordan ting skal være fremover. Du bør også vurdere om du skal ta med minstemann på 3 mnd hjem til dine foreldre og overlate til han å ta seg av de tre største mens du er hjemme og samler litt krefter. Og så må dere ha en tydelig plan om arbeidsfordeling når du kommer tilbake.

 

Tror definitivt jeg hadde kastet ut sengeklærne også om jeg hadde vært deg!!!!

 

Lykke til....

[Anonym bruker]

ikke det at poenget ikke er det samme,men oppdaget nå da jeg skulle legge meg at han hadde vært å henta ut sengetøyet sitt på egenhånd.

 

kjenner at jeg bare blir lei meg. Tydelig at forholdet vårt er veldig dårlig....

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke være helt sikker,men tror ikke han lyver. Iaf ikke mye. Det er et ganske krevende studie han tar. Han går marine igeniør, og det studie er visst klassifisert til å være et av landets mest krevende studier. Men må også legge til at vi kjenner ei 3barnsmor (som har barna fulltid og ingen slekt i nærheten) som går legestudie og har klart dette helt fint med 3 små barn i huset. Så jeg vet ikke. Kanskje han ikke lærer så fort..(?) Hi

 

Men slik at du vet det så sier man det om mange studier. Det sa det om mitt også når jeg begynte, og muligens var det det, men som alenemor gikk jeg ut med et snitt på B (A var best) og jeg var eneste jenten i klassen. Vi var vel 25 stykk i klassen når vi startet, etter 3 år var vi 3 som hadde nok studeiepoeng til å få papirene på det.

[Anonym bruker]

kjente jeg ble så sint på han for hvordan han har oppført seg den siste tiden/året at jeg gikk å konfronterte han... Vet ikke helt hva som skjedde,men lurer på om vi kanskje gjorde det slutt.

 

Får prøve å snakke med han i morgen. Vil jo ikke at barna skal bli skilsmissebarn..men klarer ikke leve slik lengre heller. Kjenner at det begynner å bli for mye for meg nå, med han og hans oppførsel.

 

Blir veldig lei meg av å tenke på de små barna mine oppi dette

 

hi

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Er ikke rart du har det tungt med 90 kg død vekt på skulderne! Dra til familien din med minste. Si ifra til barna og si de all få id med pappa alene, og dra før han står

Opp legg en lapp igjen til han idioten av en mann du har

[Anonym bruker]

I nattens mulm og mørke kan man si mye rart som kanskje ikke alltid er like gjennomtenkt.

 

Forhåpentligvis forstår han litt av det du har tatt opp når han får sovet på det.

 

Få hjelp av familievernkontoret slik at du og han får snakket ordentlig og konstruktivt sammen. Hvis han sliter så mye med studiene at han synes det er greit å ikke bidra med noe hjemme, så må han jo være forferdelig frustrert også. Uansett ikke noe argument for at du skal gjøre alt til og med når du er syk.

 

Men få hjelp, så kan det hende det kommer noe godt ut av dette På tiårsdagen deres sa han jo at han ønsket ti år til, så da er det gjerne en vilje til å gjøre noe for det også fra hans side.

 

Prøv å sove nå og så tar du tak i ting igjen i morgen.