Hvorfor er du overvektig?

[Mrs. Bouquet]

Kraftig beinbygning så klart. Hva skulle det ellers være?

 

Lavt stoffskifte selvsagt

[Anonym bruker]

Jeg trives med litt mer flesk på kroppen enn litt for lite. Jeg har vært både undervektig og overvektig, så jeg vil heller være der vekten min er stabil og jeg trives. Så om det er undervektig eller overvektig er for meg akkurat det samme, men min trivselsvekt er litt over gjennomsnittet men jeg syns ikke selv jeg er overvektig. Det gjør heller ikke min mann, han som gav meg beskjed om å feite meg opp når jeg var undervektig. Amming gjorde at kiloene rant av uten at jeg hadde noe kontroll over det, og jeg brukte flere år på å legge såpass på meg at jeg trivdes med min egen kropp.

 

Jeg var overvektig i min barndom, frem til jeg gikk på videregående. Da gikk jeg ned endel kilo, men stoppet på samme vekt som jeg har nå så det er nok min trivselsvekt. Men selv om jeg etter bmi standar var overvektig så var ikke kiloene ett hinder for meg, og jeg var ikke så overvektig ut at jeg så feit ut. Jeg har alltid hatt ett normalt sundt kosthold, er oppvokst med to landslagsutøvere i huset og kosthold er noe de var opptatt av men kostholdet som vi har hatt hjemme var godt nok for deres kostholdplan. Jeg trente også sammen med de, og jeg hadde ingen problemer med å holde tritt med de selv med mine kilo for mange.

Og jeg vet jeg har overrasket veldig mange ved at mine ekstra kilo ikke har vært ett hinder for å være i så god fysisk form som jeg var (nå er jeg ikke i like god form, men er ikke en sofagris av den grunn) Og det gav meg veldig god selvtilitt når jeg var i ungdomsåra, når jeg ble mer klar over at jeg var overvektig men bestemte meg for at jeg heller ville være den jeg var i den kroppen jeg hadde.

[Anonym bruker]

Er ikke overvektig nå, men har såvidt vært det (2-3 kilo for mye)

Da var det bulimi+medisiner som startet helvete.

 

Nå er jeg anorektisk, og undervektig.

Likte mye bedre hvordan jeg var når jeg var større - ikke mtp kroppen, men med tanke på å kunne kose seg med mat.

[♥ Løvemamma ♥]

Her er det sukker og for lite bevegelse som er syndern, er endelig på tur ned i vekt nå og angrer som en hund på at jeg ga f i kostholdet under graviditeten, da kom det snikende 30 kg ekstra av de er 20 borte igjen heldigvis.

[Nissefisen]

Det startet for 9år siden. Jeg var 15 år og fikk en sykdom. Måtte egynne på medisin og la på meg 40kg på 6mnd.

Klarte å gå ned 20kg, men har ett ønske om æ gå ned 10 til.

 

For å klare det må jeg på avvenning med sjokoladen og påvenning med treningsmotivasjon

 

Noe jeg ikke har i dag..

[Anonym bruker]

Er alt for glad i søtsaker, er lat. Men er sakte men sikkert på vei ned nå. Fikk meg ett slag i tryne når jeg skylle regne ut bmi min. viste at den var høy men at var så høy

[Anonym bruker]

Bedagelig anlagt, glad i mat og snop og har nok et ganske feil forhold til mat generelt etter diverse i oppveksten. Hadde sikkert vært mye grums å hente opp hvis man skulle begynne med det.

For at jeg skulle klare å spise sunnere så må den sunne maten være like billig, enkel og god å spise. Jeg kan klart bevege meg mer, men syns det er dyrt (riktige klær/sko) treningsstudio er dyrt. Folk glor og jeg har ikke tid.

 

Må bare si ang hvor mye folk (barn, kvinner, menn) veier nå i forhold til mange år siden så syns jeg ikke det er viktig. Er så lei av at det alltid skal dras opp, uten å ta med hvor mange cm høyere man er i gjennomsnitt, hvor mye mer organisert trening det er i gjennomsnitt. Dessuten så er lages det så mye mer mat/drikke osv osv så at vi skal veie like mye som på 80-tallet da det var nedgangstider og folk levde på kneip og håpå er liksom ikke noe å sammenligne med syns jeg.

Men at det er et overvektsproblem i verden, det er det ikke noe tvil om.

[Anonym bruker]

Stoffskiftelidelse som aldri stabiliserer seg. Hopper fra lavt til høyt og umulig å fikse. Gått sånn i 10 år, utrolig slitsomt.

Lagt på meg 20 kilo, fra 55 til 75 kilo, og det med et temmelig sunt kosthold, selv om jeg til tider spiser litt lite.

[Frøken Ubesluttsom]

Syns nå det er for mye fokus på disse ekstra kiloene jeg da. Man kan faktisk være "overvektig" men likevel være i bedre form og ha bedre helse enn en som er "normalvektig". Noen har bare litt kraftigere kroppsbyggning, og noen har bedre forbrenning enn andre. Jeg er overvektig, men jeg er i god form, trener hver dag og spiser normal variert mat. Hva jeg kan "skylde på" veit jeg ikke, men å gå ned i vekt er mye vanskeligere enn som så. Så lenge helsa er god, så ser jeg ikke noe problem med de ekstra kiloene mine....

[Vicky 83]

Vet ikke om jeg er overvektig akkurat nå, ligger og vipper mellom overvektig og normalvektig. Grunnen er en depresjon som jeg hadde og trøstespising som følge av det. I tillegg tror jeg at jeg har en familiær svakhet som gjør at det er vanskelig å gå ned i vekt. Selv om jeg spiser sunt og lite, og er mye i aktivitet står vekten nesten helt i ro.

[Anonym bruker]

Jeg elsker å spise, masse! Og gnafse i meg søtsaker på kvelden, bakevarer på dagen. Jeg tenker mye på mat. mmmmmm!

 

Er ikke bra dette,men er bare 12 kilo for mye, men sannheten er som over.

[Soveposen]

Først og fremst er det vel latskap, også er jeg vel litt for glad i god mat Har 5 kg for mye.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Først og fremst er det vel latskap, også er jeg vel litt for glad i god mat Har 5 kg for mye.

 

Akkurat som meg, det

Har lagt på meg 5 kg som jeg gjerne skulle hatt av meg igjen. Men er for glad i potetgull og god mat.. Dårlig kombinasjon

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Spiseforstyrrelse (tvangs overspising med bulimiske tendenser)

Veide 125 kg da jeg enderlig søkte hjelp for det.

Nå om dagen veier jeg 88 kg, og fortsetter kampen mot kiloene

[Soveposen]

Spiseforstyrrelse (tvangs overspising med bulimiske tendenser)

Veide 125 kg da jeg enderlig søkte hjelp for det.

Nå om dagen veier jeg 88 kg, og fortsetter kampen mot kiloene

 

Flink du er!!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Spiseforstyrrelse (tvangs overspising med bulimiske tendenser) Veide 125 kg da jeg enderlig søkte hjelp for det. Nå om dagen veier jeg 88 kg, og fortsetter kampen mot kiloene

Flink du er!!

 

Jo takk Alt ble litt lettere når man kom over det psykiske ved spisingen. Trim derimot, er ikke like lett å plukke inn i dagens gjøremål, da jeg er alene med to unger 4 dager i uka, og har null sjans for avlastning Men, gjør mitt beste ut av det jeg har muligheten til.

[Anonym bruker]

Da jeg var overvektig skyltes det at jeg ikke reduserte matinntaket da jeg hadde en mye mer stillesittende periode enn jeg var vant til. Nå trener jeg mer igjen og kan heldig vis spise omtrent det jeg har lyst på.

[SmellyCat]

Spiser for mye, og trener for lite. Jobber med saken...

[ltcg]

Altfor glad i godt,mat er jeg ikke gla i og brekker meg hver gang jeg skal spise noe.pga 40\50kg overvekt med smerter i bena og ryggen er det vanskelig og gå fort og langt men går par turer om dagen i det tembo jeg klarer.

[Anonym bruker]

Inspirert av nyhetene i kveld, hvor det kommer frem at norske kvinner veier i gjennomsnitt 7 kg mer nå enn for x antall år siden. Hva er din grunn:

 

Flott at du måtte ha med at du er tynn selv foresten hehe......

 

Ja jeg er overvektig, grunnen er litt blandet, jeg sliter med kroppen og smerter noe som gjør trening vanskelig da vanlige ting som å vaske opp, vaske gulv, gå en tur er ganske så smertefullt å komme seg gjennom. (ja jeg går på aap fordi jeg ikke klarer å jobbe pga smertene så det er et faktisk problem.)

Fra den tid jeg var frisk og trente og var veldig flink med kostholdet vet jeg at jeg går veldig sakte nedover men dessverre går jeg oppover veldig lett.

Så her er kampen nesten mer å ikke gå videre oppover i vekt en å klare å komme ned.

Deprimert pga smertene, det faktum at jeg ikke strekker til og det faktum at jeg er ensom og alene i det livet jeg lever så er mat som trøst litt for lett.

Jeg skulle helst ned 10-15 kg men jeg er faktisk ganske stolt at jeg ihvertfall har holdt samme vekta dette året som har gått og ikke rast opp i vekt.

Greit butikken er veldig langt unna og jeg ikke har bil ellers ville jeg nok gitt etter for lysten til ¨å døtte i meg sjokolade og annet usunt oftere.

Og vært mye større en jeg i dag er.

[L-8]

Litt kan jeg skylde på lavt stoffskifte og insulinresistens. Resten får jeg skylde på for store porsjoner, og håpløst kosthold i tenårene. Er ikke per definisjon overvektig lenger, men har vært det i mange år og har fortsatt noen kilo igjen å gå. Retter en stor takk til legene på Balderklinikken som har hjulpet meg med å miste vekt, og samtidig slippe medisinering Et for meg sunt kosthold kombinert med tung styrketrening og noe kardio har økt livskvaliteten betraktelig

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært helt normalvektig og slank.....

 

MEN så måtte jeg ha medisiner, som har som den ekle bivirkningen at vekten øker samme hva du gjør. Og de kiloene må slankes bort slik alle andre typer kiloer må...... Jeg hadde da en BMI på ca 30 etter endt medisinsk behandling, mot den vanlige BMI på ca 21-22.

 

Jeg har sluttet på medisinen for over 6 måneder siden, og har siden da gått ned over 10 kg ved å tenke over kosten. Men har fortsatt 10 kg igjen......

 

 

Så for meg har det ikke med kosthold eller noe å gjøre, men sykdom og medisiner.

[Anonym bruker]

Har slitt med depresjoner siden jeg var 15 (pga av en voldtekt), det førte til at jeg overspiste noe helt sinnsykt for å gjøre meg selv "stygg" sånn at det ikke skulle skje igjen.

 

Høres vel veldig dumt ut, men sånn skjedde det.

 

Er nå på bedringens vei, og har bare 15 kg igjen å gå ned! :-)

[IreneUtålmodig]

Fikk lavt stoffskifte når jeg var 7 år og gikk fort opp i vekt, fikk ikke behandling før jeg var 18 år + depresjoner pga mobbing/sosial angst. Har endelig funnet en livsstil jeg er fornøyd med og gått ned 13 kg sålangt