bobbelfru Skrevet 11. juli 2012 #26 Skrevet 11. juli 2012 Jeg liker alle barn. Men jeg setter ikke alltid like stor pris på oppførslen. Det finnes jo barn jeg liker noe mindre enn andre men alle barn har noe godt i seg. Kommer jeg i kontakt med et av barna jeg ikke liker 100% setter jeg meg ned og leter etter det gode og det fine i det.
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2012 #27 Skrevet 11. juli 2012 Nei. Har et barn i familien jeg ikke orker i mer enn et par timer av gangen. Krever alles oppmerksomhet hele tiden, bråkete, frekk, og til tider usympatisk. akkurat sånn er det hos oss også! unngår ofte besøk fra dem fordi det rett og slett blir for slitsomt! :S
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 11. juli 2012 #28 Skrevet 11. juli 2012 Så klart alle barn har noe godt i seg og at foreldrene har stor skyld i oppførselen om de feiler med oppdragelsen, men det er ikke dermed sagt det ikke finnes uspiselige barn for det..
LillaGorilla♥♥ Skrevet 11. juli 2012 #29 Skrevet 11. juli 2012 Nei, men jeg later som jeg liker dem. Egentlig blir jeg mer irritert på foreldrene til frekke og uoppdragne barn enn på ungene, jeg er jo såpass oppegående at jeg skjønner at det sjeldent er barns feil at de er som de er.
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2012 #30 Skrevet 11. juli 2012 Nei, jeg liker ikke en gang alle jeg er glad i bestandig.
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2012 #31 Skrevet 11. juli 2012 Ja, jeg liker vel alle barn på en eller annen måte. Hmm. Trodde ikke så mange ikke likte andres barn..! Bare så dere vet det, barna merker det, uansett hva dere tror..
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2012 #32 Skrevet 11. juli 2012 Ja, jeg liker vel alle barn på en eller annen måte. Hmm. Trodde ikke så mange ikke likte andres barn..! Bare så dere vet det, barna merker det, uansett hva dere tror.. Nei, barna merker det sjelden og skulle de få en mistanke så gjør vel ikke det noe så lenge de blir behandlet skikklig. Alle trenger ikke like alle.
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2012 #33 Skrevet 11. juli 2012 Ikke alle, men nærsagt alle. Jeg likte få barn utenom egne/familiært før jeg jobbet i barnehage. Da lærte jeg meg å sette pris på alle de små, selv de med adferdsproblemer. Slike som pedagoger og assistenter styrer med.. Jeg var selv assistent for slike barn, så jo man kan bli veldig glad i disse også! Men man må lære de å kjenne, og venners barn er man aldri sammen med 30 timer i uka, så disse barna blir likevel fremmede på et vis. Foreldrene er også der som regel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå