15-åringen er gravid :(

[Anonym bruker]

Har du hatt oppfølging av barnevernet siden du selv fikk barn når du var ung?

Jeg tror det er vanlig nå, at det blir sendt melding til barnevernet fra legen om at en under den seksuelle lavalder er gravid.

[Magia]

Vel, ingen vet hva de går til når de skal få sitt første barn. Man kan lese seg opp, høre erfaringer og historier, men man vil aldri kunne forestille seg helt og holdent hvordan det blir når barnet blir født. Jeg vil tro en 15 åring som får barn vokser med oppgaven, slik som alle andre, og at det ikke kommer til å bli rosenrødt, slik som for alle andre. Allikevel går det som regel bra. Modenhet har ikke nødvendigvis en alder og det finnes gode og dårlige mødre i alle aldre.

 

Lykke til til deg HI og datteren din!

[Anonym bruker]

Tragisk. Få henne til å ta abort slik at hun kan bidra med noe her i samfunnet og ikke bare bli en belastning sammen med ungen...

[Anonym bruker]

Jeg ble selv gravid som 15-åring. Jeg valgte under sterk tvil å ta abort. Det var tøft og vondt og vanskelig.

Men jeg har aldri angret. Aldri. Jeg var likevel ung da jeg ble mamma, 20 år, og da skjønte jeg fullt ut at jeg hadde gjort det rette. Jeg hadde aldri kunnet ta meg av et barn da jeg var 15 år.

 

Be datteren din tenke seg nøye om. NøYE. Hun kan få barn senere, med en mann hun elsker og er gift med. Når hun er voksen og har livserfaring.

Nå er hun bare et barn som får barn og det er ikke riktig ovenfor verken henne eller barnet.

[Anonym bruker]

Har du hatt oppfølging av barnevernet siden du selv fikk barn når du var ung? Jeg tror det er vanlig nå, at det blir sendt melding til barnevernet fra legen om at en under den seksuelle lavalder er gravid.

 

Vi har aldri hatt barneværnet inne i bildet, selv om jeg fikk barn tidlig. Jeg fikk time til lege for å prate, men tror det er vanlig idag at barnevernet blir innkoblet når det er snakk om situasjoner som dette.

 

Dere som mener at jeg skal presse datteren min til abort- det gjør jeg ikke. Jeg vil ikke "ødelegge" mer for henne nå! Selvfølgelig kan det hende det er det beste for henne, men mange kan faktisk få depresjoner pga og andre problemer pga det. Hun har noen harde uker i møte, men vi skal nok snakke mye om dette før de 12 ukene er over. Kan jo hende hun ombestemmer seg, men det valget skal hun fullt og helt få ta alene. Nå er det min jobb å råde og veilede henne, men jeg kan faktisk ikke fotfulge henne for å finne ut av hva hun gjør til enhver tid. Man kan prate så mye man vil med barna om alt mulig rart, men hva de velger å gjøre er opp til dem.

 

Jeg kan sikkert høres ut som en forferdelig mor, men hadde hun hatt en annen personlighet enn det hun har- kunne jeg sikkert vurdert noe annet.

Ingen vet hvordan de reagerer før de står i situasjonen selv. Det er ingenting annet å gjøre, enn å gjøre sitt beste.

Og for å si det slik- viser det seg at hun er udugelig (noe jeg tror hun ikke blir), så må jeg faktisk legge en del av skylden på meg selv. Nå som jeg velger å støtte henne, sier jeg også JA til å ta ansvar for de problemene som kan oppstå i ettertid!

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med barnefaren? Hvor gammel er han? Vil han ta sin del av ansvaret?

[eeeden]

Tragisk

Hvem er du som dømmer?...

[pnhc]

Tragisk. Få henne til å ta abort slik at hun kan bidra med noe her i samfunnet og ikke bare bli en belastning sammen med ungen...

 

 

ÆRLIG TALT? Så utrolig stygt og krenkende! Skam deg for å ha slike holdninger til andre mennesker.

[Anonym bruker]

Anbefaler virkelig å kontakte Amathea, de er dyktige i slike situasjoner. Kan kanskje være godt med en proff samtalepartner som også kan alt om hva slags støtteordninger hun kan få med tanke på barnepass, videre skolegang osv.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg synes du virker som en kjempegod mamma, både utifra dine tanker, og utifra hvordan din egen datter har vist tillit til deg.

 

Da jeg ble gravid (på slutten av videregående) var min mor ikke like støttende, og jeg synes det var grusomt. Drøssevis av andre tenåringer greide jo å ta vare på et barn, så hvorfor skulle ikke jeg det?

 

Jeg trodde hun var så sint på meg fordi hun ikke trodde at jeg kom til å klare det. I etterkant tror jeg hun bare syntes synd i meg, men det skjønte jeg ikke da.

 

Så midt eneste råd: Vis at du har tro på din datter.

[Anonym bruker]

Til dere som mener at jeg burde presse henne til abort, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg var selv ung da jeg fikk henne, så hvorfor skal ikke hun klare det når jeg klarte det?

Min jobb er nå å hjelpe, støtte og veilede det jeg kan, så får det endelige valget være opp til henne. Siden hun er den personen hun er, så vet jeg han hun kommer til å klare det. Selvfølgelig kommer hun til å gå glipp av mye, men det er prisen hun må betale for å sette ett nytt liv til verden. Idag har vi snakket mye, og hun har fått tenkt seg en del om. Hun ønsker ikke å ta abort, og da skal jeg ikke presse henne heller. Det endelige valget er såklart opp til henne, det er hennes kropp og jeg hadde ikke tilgitt min mor om hun hadde tvinget meg til abort.

 

Om det er noe som blir til å gå fryktelig galt senere, må jeg faktisk ta ansvar. Når jeg støtter henne nå- sier jeg også ja til å hjelpe om noe ikke går helt som det skal. Mitt ansvar er jo å ta vare på henne, og hun skal få hjelp av meg- slik jeg får hjelp av mine foreldre.

Alle trenger avlastning og hjelp- uansett om man er 15 eller 40 når man får barn.

 

alle kan prate så mye de vil med barna om sex og graviditet- og jeg har hatt denne samtalen med henne ofte! Dette har jeg gjort bevisst siden jeg var ung, og ikke ønsker at hun skal havne i samme situasjon. Nå har det seg også slik at jeg ikke kan fotfølge henne for å følge med hva hun holder på med. Jeg kan gi råd og veiledning, men i enden er det hun selv som må velge hva hun ønsker å gjøre. Nå har hun desverre lært på den brutale måten hvordan livet er.

 

Barnefaren er like gammel som jenta, men han vet ikke noe enda. Hun skal fortelle det til han imorgen, så skal jeg snakke med foreldrene. Jeg tror faktisk ikke at han kan bidra så mye, men det er jo opp til han. Vi skal hvertfall klare dette uansett om han ønsker å hjelpe eller ikke! Dette skal vi stå sammen om

 

Vi har til legen idag, og de blir å ta kontakt med barneværnet. Dette er normal rutine til de som blir gravid i ung alder, men det er kun for å se hvordan forholdene er og hvordan hun har det hjemme.

Til deg som lurte har vi aldri hatt noen kontakt med barneværnet pga jeg fikk barn i ung alder. Men mye har forandret seg på 15 år, og det er jo egentlig bare bra!

 

Takk for råd og gode ord alle dere! Er godt å se at jeg ikke blir dømt nedenom og hjem!

 

HI

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Stå på! Du virker som en kjempe kjekk og oppegående mamma som bare vil det beste for datteren din : ) Vi kan bare beskytte barna så langt og stole på at de vil ta kloke beslutninger når den tid kommer... Er selv min skrekk situasjon den du er i nå, siden jeg har to jenter selv, de er små enda. Men hvis en av dem hadde blitt gravid som 15 åring hadde jeg gjort det samme som deg. Støtt datteren din. Det er hun som må ta valget. Selv hadde jeg aldri klart å tatt abort og var glad for at jeg ikke ble gravid før jeg var 20. Hadde ikke vært sammen med barnefar lenge, men i dag er vi gift : ) Lykke til videre : )