Dere som har født; Var det vondt?

[lille+desembergull<3]

Var ei stund jeg følte meg som ei ku på slakterbenken når de måtte ta henne med vakuum å dra henne ut. Tror ihvertfall jeg hørtes ut som ei ku MEN var glemt 3 timer etterpå, og er hallveis i svangerskap 2 med ei datter på 10 mnd Gruer meg ikke til neste fødsel ! Vondt, men fort glemt ! Som regel

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Første fødsel var vond, men jeg klarte meg helt fint uten noen form for smertestillende- det gikk sakte, men sikkert fremover og jeg kunne takle smerten på en kontrollert måte.

 

Andre fødsel som ble en skikkelig styrtfødsel på under to timer fra første tegn var helt forferdelig vond sammenlignet med første fødsel... Jeg tenkte at dette kan jeg ikke klare å holde ut i flere timer, jeg ropte etter epidural og alskens som kunne legge en demper på de sinnsyke smertene, ikke så tøff i maska da lenger nei og alle prinsipper om å klare seg uten smertestillende forsvant som dugg for sola gitt Men siden det gikk så fort, så var det bare såvidt jeg rakk å komme meg inn på en fødestue og opp i senga, ble ikke tid til noe smertestillende i det hele tatt.

 

Så nå kan jeg si at ja, fødsel kan gjøre fryktelig vondt eller det kan gjøre helt OK vondt- det vet man aldri på forhånd. Lykke til

[Lettie]

Det var vondt, men hadde følt meg snytt med KS altså, sånn når jeg tenker tilbake på det.. Jeg var utslitt og redd før fødsel, fødselen var lang og jordmor sur, men så gikk det jo fint allikevel! :-)

[Theaen]

Vondt var det ja. Men ikke vær redd, det er en smerte man kan utholde fordi det ikke er forbundet med skader eller redsel for liv/helse.

 

Ved keisersnitt kan du ha smerter i ukesvis etterpå, tror ikke nødvendigvis det er en "quick fix" altså!

 

Epidural kan gi veldig god smertelindring, kan hende det er en god løsning for deg? (Ingen erfaring selv da jeg ikke brukte det.)

 

Lykke til - uansett er det flott og stort å ha gjennomgått en fødsel. Premien etterpå er verdens største gave.

 

Jeg trodde jeg skulle dø før jeg fikk smertestillende. Var også redd. Så det du skriver stemmer ikke helt. Men etter jeg fikk smertestillende, så ble fødselen en drøm.

[magica fra tryll]

Kjære HI. Tror nok jeg ville gått for vaginal fødsel med epidural, om du er redd for smertenel. Jeg har opplevd helt utrolig virkning av epidural mot smerter, og enda hatt en fantastsk fødsel. Blir neppe noe problem for deg, siden du venter tvillinger. Og så er du jo allerede bedøvet i tilfelle ks. Lykke til!!

[studVest]

Da samboeren til pappa fødte tvillinger (to gutter på 3,5 kg hver!), fikk hun automatisk epidural siden livmoren var så utstrekt at rieforsterkende var helt nødvendig for å i det hele tatt føde (og drypp er visst IKKE godt, derfor smertestillende). Så du skal i alle fall slippe å mase om epidural som andre gjerne må gjøre

 

Jeg fødte uten smertestillende, men syntes på et tidspunkt der at dette ikke var noe gøy, ville helst hjem igjen og glemme hele greia! Hihi. Nå skal det sies at første jm ikke tilbød meg klystér, og jeg ville heller ikke spørre. Det var forferdelig ubehagelig å gå rundt og ikke få tømt seg ordentlig !

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det var så veldig vondt. Kanskje mest vondt i det øyeblikket da jeg venta på at siste rie skulle komme slik at ungen kunne komme ut. Hadde en kjempefin fødsel, og etter bare to måneder var ønske om baby nummer to stort! Sitter her og venter, kun få uker til termin Det finnes flere ulemper enn fordeler med keisersnitt dersom det ikke skulle være noen spesielle grunner til å ta ks.

Bare for å være teit, regner med at du troller: Tenk om livmora di sprekker! Leste at det var mer utbrett nå, enn før.

[LykkeligSomMamma]

Jeg tok keisersnitt og kan overhode ikke anbefale det som en vei utenom smertene ved vanlig fødsel. Du kjenner ikke noe der og da, men jeg kan love deg at du kjenner mer enn du ønsker i etterkant. I fire uker etterpå måtte jeg ha hjelp til stell av barnet for det var vanskelig å komme meg opp av senga for du kan ikke gjøre vridninger når du er sløyet som et KS innebærer (de går gjennom fire lag, hud, fett, muskler og livmor). Å gå på do ettrpå var et kapittel for seg. I tillegg kan det hende du er like heldig som meg og får infeksjon i såret som medførte to mnd med sårstell etterpåmed åpning av såret for å få ut puss, antibiotikakurer og turer til Riksen annenhver dag for å få dette ordnet. Anbefaler heller vanlig fødsel men at du får en god samtale med jordmor for å lage fødselsplan. Slik jeg ser det er keisersnitt ingen lett vei ut.

[Iiiiik]

Klart det er vondt, men jeg synes ikke det var så vondt som jeg hadde forestilt meg. Første endte forresten med KS underveis og det var mye mer plagsomt med de smertene i ettertid.

 

Andre var vondt, da ba jeg om smertestillende i utdrivningsfasen for å komme meg gjennom det. Tredje var så fort gjort at jeg allerede en time etterpå sa at jeg ønsket meg nummer fire.

[Anonym bruker]

Hvis du plages med bekkenet bør du i allefall føde vaginalt. Så bekkenet havner på plass... Så slipper du å sutre om det i åresvis etterpå...

What?!!

[Anonym bruker]

Temmelig vondt, men man kommer gjennom det - og dessuten har epidural for de fleste (tror jeg) en ganske god effekt! Selv syns jeg ikke det å trykke ungene ut er ille - syns riene på forhånd var verst.

[*Yuna*]

Ja veldig. Men ks er ikke noe behagelig opplevelse det heller.

[ღTyrkiskPepperღ]

Det var vondt ja, rier er jævlig vondt, men når jeg fikk presse på press riene så var det godt, hadde ingen smerter da helt til hodet kom ut da var det jævlig igjen. Men med engang babyen var ute var all smerten glemt.

[Tira]

Hei. Ser du venter tvillinger og det har jeg ingen erfaring med. Derimot har jeg vært i aktiv fødsel (dvs hatt rier i timesvis opp til 7 cm) OG tatt ett keisersnitt (for desverre endte det i hastesnitt pga langvarig fall i fosterlyd).

 

Jeg er gravid igjen nå og frykten min nå er at det skal bli ett nytt ks for det er ikke spesielt kult. Jeg fikk det de kaller "planlagt" hastesnitt ettersom gutten hadde første langvarige fall i forsterlyd noen timer før de vurderte situasjonen dit hen at han måtte ut med en gang. Jeg var noen timer før informert om at det kunne bli hasteks og at jeg da ville få spinalbedøvelse.

 

Trist å måtte være uten babyen mens man blir sydd. Motbydelig å ligge på overvåkninga å ikke kjenne eller kunne bevege sine egne bein. Dritkjipt å føle det som om man er blitt revet i to på midten i ett par uker etterpå og å ikke kunne løfte, bøye seg, bevege seg normalt. Så kommer bekymringer for om man i det hele tatt kan bli gravid igjen, og i mitt nye svangerskap har jeg hatt en god del plagsomme tanker rundt risikoen for livmorruptur under ny fødsel (siden sjansen for det er noe økt etter ks) og jeg er redd for at de har "kortere lunte" for nytt ks under dette fødselsforsøket. I tillegg for mitt vedkommende føltes det (helt fullstendig mot all logikk) som ett skikkelig nederlag, men det har jeg lært meg å bare drite i, for må man så må man.

 

Jeg så at ei over her mente du burde føde naturlig pga bekkenløsningen din, men min ble bra igjen da lillegutt flyttet ut av magen selv om det ble ks (ikke hans feil at hans dumme ku av en mor måtte ut å gå på glattisen 1 uke etter ks og dermed slå opp igjen bekkenløsningen OG rive opp ks-såret)...

 

Jeg kan si at riene jeg hadde ikke var på langt nær så vonde som jeg har blitt fortalt av andre fødende. Har hatt verre menssmerter, men igjen, dette er sikkert veldig individuelt og jeg kom meg aldri til mer enn 7 cm åpning før det ble snitt så om det hadde blitt veldig mye verre for meg etter det vet jeg jo ikke.

 

Uansett: Lykke til med fødels/ks (hva du nå enn lander på) og lykke til med babyene dine:)

[Gjest Miryks]

Vondt ja, but I live for the pain!

 

 

...hvertfall det smerten førte til.

[LØVEN1]

Fødte for snart 4 år siden, nå skal jeg føde igjen snart og gruer meg som en hund. Smerten var noe av det jævligste jeg har kjent men jeg kom meg jo i gjennom det uten større skader og fikk en flott gutt. Likevel ønsker jeg å føde vaginalt igjen, å ta ks innebærer å kutte magemusklene på tvers, og det frister absolutt ikke.

Når det er sagt synes jeg det er en holdning blant helsepersonalet om at man skal føde så naturlig som mulig. Dersom barnet ditt er stort i forhold til ditt bekken kan ks være en fornuftig løsning. Da er ulempene ved dette verdt det.

 

Hvorfor vil du "kreve ks"?

[LØVEN1]

FØdte for snart 4 år siden, nå skal jeg fØde igjen snart og gruer meg som en hund. Smerten var noe av det jævligste jeg har kjent men jeg kom meg jo i gjennom det uten stØrre skader og fikk en flott gutt. Likevel Ønsker jeg å fØde vaginalt igjen, å ta ks innebærer å kutte magemusklene på tvers, og det frister absolutt ikke. Når det er sagt synes jeg det er en holdning blant helsepersonalet om at man skal fØde så naturlig som mulig. Dersom barnet ditt er stort i forhold til ditt bekken kan ks være en fornuftig lØsning. Da er ulempene ved dette verdt det. Hvorfor vil du "kreve ks"?

 

Leste i tråden at du venter tvillinger. Det er vanlig med ks når man venter 2 barn da den siste tvillingene ofte ikke "kommer ned" i bekkenet. Ønsker deg masse lykke til, klem