Uføretrygdede med hjemmeværende koner

[Anonym bruker]

Da tråden "hjemmeværende" ble slettet starter jeg en ny tråd.

 

Er det virkelig slik i norge at en uføretrygdet mann får nok penger til å forsørge barn (ok) men også hjemmeværende koner som er fullstendig funksjonsfriske og burde bidratt til samfunnets utvikling og fellesskap?

 

Dersom det er tilfelle mener jeg det er noe fullstendig galt et sted!

[LillaGorilla♥♥]

Det kommer nå vel an på hva han har tjent før. Trygda er vel på ca 66% av tidligere inntekt? Har man da tjent 2 mill i året, feks, så går det sikkert fint det...

[Anonym bruker]

Da tråden "hjemmeværende" ble slettet starter jeg en ny tråd. Er det virkelig slik i norge at en uføretrygdet mann får nok penger til å forsørge barn (ok) men også hjemmeværende koner som er fullstendig funksjonsfriske og burde bidratt til samfunnets utvikling og fellesskap? Dersom det er tilfelle mener jeg det er noe fullstendig galt et sted!

 

Slutt å bry deg

[Anonym bruker]

Noen mener visst at det er så vanskelig og tøft å ha barn at man må være to voksne hjemme på dagtid for å holde styr på ungene.

Evneveike latsabber (ikke den uføretrygdede altså, men den funksjonsfriske som ikke er i jobb).

[Anonym bruker]

Det spørs vel hva du mener med å forsørge.

Hvis man sitter i nedbetalt bolig og ingen annen gjeld, så er en uføretrygd nok til å brødfø to personer. Man sulter ikke liksom!

[Anonym bruker]

Med litt Mary Kay salg på si, fra konas side, kan det visst funke har jeg hørt.

[Anonym bruker]

Tja, hvis man lever kjipt, og er fornøyd med det er det helt greit for meg. Det som IKKE er greit derimot, er å se seg selv som et godt eksempel, og anbefale alle "å bli hjemme i flere år begge to"...... Tror ikke mannen min eller jeg hadde fått uføretrygd, for å si det sånn.....så hvordan skulle vi forsørget barna da?-Hvis vi skulle vært hjemme begge to???

[Anonym bruker]

De lever neppe særlig fett, tror du vel??

 

Jeg leste ikke den opprinnelige tråden, men kjenner til et tilfelle der mannen er uføretrygdet og hans kone har måttet redusere arbeidet rett og slett fordi han trenger hennes hjelp hjemme fordi han fungerer dårlig pga sykdom.

Hun får ikke stønad for å pleie ham så lenge han ikke er døden nær.

[Anonym bruker]

Det er vel et tak på trygda, altså at du får 66% av tidligere lønn inntil 6G eller noe. Men om man har forsikring når man blir ufør kan man få både engangsutbetaling er og/eller løpende utbetalinger avhengig av forsikringen.

[Kamomille]

Det kommer nå vel an på hva han har tjent før. Trygda er vel på ca 66% av tidligere inntekt? Har man da tjent 2 mill i året, feks, så går det sikkert fint det...

 

ehhh.....man får uansett ikke mer enn 66% av 6G

[LillaGorilla♥♥]

Det kommer nå vel an på hva han har tjent før. Trygda er vel på ca 66% av tidligere inntekt? Har man da tjent 2 mill i året, feks, så går det sikkert fint det...

ehhh.....man får uansett ikke mer enn 66% av 6G

 

Neida, men det er nå atskillig mer enn om man fra før tjener 250 000.

Bor man da på landet og tar til takke med billige løsninger, så får man det sikkert til på et vis.

Ikke noe for meg å gå og tråkke mannen i ræva hele dagen, men dem om det.

[Anonym bruker]

jeg finner det underlig at man ønsker å ha det slik, at man vil sette slike eksempler for sine barn som igjen har stor sannsynlighet for selv å ta lett på det å bidra til samfunnet senere.

[Anonym bruker]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

[Anonym bruker]

Det kommer nå vel an på hva han har tjent før. Trygda er vel på ca 66% av tidligere inntekt? Har man da tjent 2 mill i året, feks, så går det sikkert fint det...

ehhh.....man får uansett ikke mer enn 66% av 6G

 

Neida, men det er nå atskillig mer enn om man fra før tjener 250 000.

Bor man da på landet og tar til takke med billige løsninger, så får man det sikkert til på et vis.

Ikke noe for meg å gå og tråkke mannen i ræva hele dagen, men dem om det.

 

Om man fra før tjente 250' sår man utbetalt 66% av 250', ikke 6G! Dah...

[SurreGuri]

Signerer andre her- supert at noen barn har en far som er hjemmeværende og kan ta seg av alt det praktiske med å følge opp husarbeid og skolebarn (for den som er hjemme gjør dette)

 

meeen å gå hjemme med fruen hele dagen skjønner jeg ikke, og at hun selv vil det skjønner jeg enda mindre, i ett samfunn hvor vi kvinner slåss for å komme oss ut av hjem og kjøkken. dessuten hadde jeg bankt opp mannen om jeg alltid hadde han på maten..hehehe

 

Dessuten, hva mener hun med at di skal lære barna selv? at de ikke skal gå i barnehage? dette er jo heller ikke sunt.. greit å ha de hjemme ett år og to, men etter det så er di nesten "nødt" til å bli stimulert i en barnehage..

 

merkeligt opplegg ja.. i år 2012..

[Mamma med 2 små]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

 

Så lenge man elsker hverandre, respektere at begge to trenger litt tid for seg selv og så lenge man er verdens beste venner så går det helt fint. Går i hvertfall fint her. Hva andre gjør legger ikke jeg meg oppi, så da kan andre fint slutte å legge seg oppi hva vi gjør.

[Mamma med 2 små]

Signerer andre her- supert at noen barn har en far som er hjemmeværende og kan ta seg av alt det praktiske med å følge opp husarbeid og skolebarn (for den som er hjemme gjør dette)

 

meeen å gå hjemme med fruen hele dagen skjønner jeg ikke, og at hun selv vil det skjønner jeg enda mindre, i ett samfunn hvor vi kvinner slåss for å komme oss ut av hjem og kjøkken. dessuten hadde jeg bankt opp mannen om jeg alltid hadde han på maten..hehehe

 

Dessuten, hva mener hun med at di skal lære barna selv? at de ikke skal gå i barnehage? dette er jo heller ikke sunt.. greit å ha de hjemme ett år og to, men etter det så er di nesten "nødt" til å bli stimulert i en barnehage..

 

merkeligt opplegg ja.. i år 2012..

 

Åpen barnehage, mange venner og mange naboer er en fin ting.

[khm]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

 

Så lenge man elsker hverandre, respektere at begge to trenger litt tid for seg selv og så lenge man er verdens beste venner så går det helt fint. Går i hvertfall fint her. Hva andre gjør legger ikke jeg meg oppi, så da kan andre fint slutte å legge seg oppi hva vi gjør.

men du legger deg jo oppi hva andre gjør ved å si dine meninger, akkurat som andre da vil legge seg oppi hva du gjør og ha meninger om deg pga av det. Skal man skrive på et forum eller blogge må man også tåle kritikk for sin meninger, sånn det fungerer.

[SurreGuri]

Signerer andre her- supert at noen barn har en far som er hjemmeværende og kan ta seg av alt det praktiske med å følge opp husarbeid og skolebarn (for den som er hjemme gjør dette) meeen å gå hjemme med fruen hele dagen skjønner jeg ikke, og at hun selv vil det skjønner jeg enda mindre, i ett samfunn hvor vi kvinner slåss for å komme oss ut av hjem og kjøkken. dessuten hadde jeg bankt opp mannen om jeg alltid hadde han på maten..hehehe Dessuten, hva mener hun med at di skal lære barna selv? at de ikke skal gå i barnehage? dette er jo heller ikke sunt.. greit å ha de hjemme ett år og to, men etter det så er di nesten "nødt" til å bli stimulert i en barnehage.. merkeligt opplegg ja.. i år 2012..

åpen barnehage, mange venner og mange naboer er en fin ting.

 

 

Joda, viss ein er flink med det- så go ahead, men da er det faktisk veldig viktig at ein benytter seg av disse tilbudene så ofte som muligt, jeg har en søster som har 2 barn som har vært lite i barnehage av ulike grunner, og forskjellen på hennes barn og mitt barn og andre sine barn i familien min er stooooor.

[3 nøtter til Askepott]

hadde jeg skulle gjort det hadde jeg ikke villet bodd i norge hvertfall. har man ikke nedbetalt bolig må man bo i ett rottehull, spise kjip mat. aldri kunnet noe.

[Major HotLips Houlihan]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

 

Så lenge man elsker hverandre, respektere at begge to trenger litt tid for seg selv og så lenge man er verdens beste venner så går det helt fint. Går i hvertfall fint her. Hva andre gjør legger ikke jeg meg oppi, så da kan andre fint slutte å legge seg oppi hva vi gjør.

 

Du har jo laget en egen tråd om hva dere gjør og da ber du om andres mening om ditt liv. Tåler du ikke hva de har å si så ikke be om andres meninger. Du er såpass ofte her inne at du vet at du får ærlige svar.

[Anonym bruker]

Det går fint an å leve og forsørge sin familie med en god uføre pensjon. Er man ufør pga yrjesskade får man mer, og mange arbeidsgivere har også private pensjonsordninger på toppen.

Om man så har det gunstig på utguftsiden så er det null rulle å leve en familie på uførepensjon.

 

Om man ønsker å være hjemmeværende er jo det av behovet man selv har for å være med barna, og pga barnas behov for å være med en selv. Det er jo økonomisk ugunstig samme hvor man snur og vender på det.

 

Ens eget behov for å være med barna blir ikke tilfredstilt av å ha en mann som går hjemme. Barnas behov for kontakt med sin mor, blir heller ikke ivaretatt av å ha en far hjemme. Særlig ikke en kronisk syk far, som gjerne ikke er i stand til å ta seg av dem.

 

Dette er jo en diskusjon om det å velge å være hjemme, eller ikke å være hjemme. Ser ikke at den er så forskjellig om far er i arbeid eller ufør.

 

Ps.Vi jobber begge to, han jobber fullt og jeg jobber redusert.

[Magetaska]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

 

Så lenge man elsker hverandre, respektere at begge to trenger litt tid for seg selv og så lenge man er verdens beste venner så går det helt fint. Går i hvertfall fint her. Hva andre gjør legger ikke jeg meg oppi, så da kan andre fint slutte å legge seg oppi hva vi gjør.

Hvorfor i himmelens navn går dere hjemme begge to?

[Gjest Miryks]

At to ektefeller orker å gå oppå hverandre dag ut og dag inn forbauser meg mest. Høres ut som et mareritt!!!

 

Gah, jeg tenkte det samme :S

 

Jeg hadde ikke hatt noe mot å være hjemmeværende til ungene er eldre. Mamma var dagmamma frem til jeg var 7 år,(søstern min er 3 år yngre og begynte ikke i barnehage før hun var 4 år) og etter det gikk hun ut i arbeid. Jeg synes det var fantastisk å ha mamma og komme hjem til etter skolen.

[Anonym bruker]

Jeg VAR sammen med en som ikke gadd å jobbe. Han gjorde alt for å uføretrygde seg, men ble (og er fortsatt) på AAP.

Jeg jobbet frem til jeg ikke klarte mer, da jeg ble gravid.

Bekkenløsning og kvalme satte stopper for det og jeg måtte sykemeldes før jeg hadde opptjent grunnlag til sykepenger.

 

Jeg tryglet og ba eksen om å finne seg jobb, han fant en... Men holdt ut i 3dager (om det ikke var 5, litt usikker nå...).

Fant så ut at han skulle begynne på utdanning.

 

Jeg visste det aldri ville gå, for han fullfører ikke noe.

Jeg begynte selv å ta utdanning, og fullførte den.

 

Men, forholdet, økonomien, familielivet, selvrespekten min ++ var ikke til å redde i det livet der. Så jeg gikk.

 

Og, han.. Vel - han er fortsatt på samme stedet hvil, og utdanningen er like langt som da han startet for ett år siden. Ikke gjort NOE som helst.

økonomien hans er bunnlagt.

 

 

Jeg fikk meg ny samboer etterhvert, stablet meg på bena, fikk meg jobb.

Er nå gravid og venter barn med en som har jobbet 14år på samme sted. Og han vil ikke slutte heller, takk og lov.