Legen sa..

[Anonym bruker]

Herregud da, skjerp dere kjerringer! Trenger ikke fly på dama bare fordi hun er irritert på legen sin. Hun har nettopp født og er redd for barnet sitt,er det så rart? Fintfølende gjeng!

Ærlig talt! Denne dama er i ferd med å melde inn legen for noe hun mener han har gjort feil, men som er hans jobb. Da må hun nesten regne med å få tilbakemeldinger på det.

Hun har ikke fått ufine svar, men svar som ikke tilfredstiller henne.

[2 store = 2 små]

Hadde legen sagt at ungen din var stygg eller noe annet upassende ville jeg skjønt reaksjonen din. At legen vil sjekke barnet ditt er positivt. Leger som ikke finner sykdom før det bryter ut noe får jo også kritikk, så jammen ikke lett å tilfredsstille folket!

 

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg skjønner følelsene dine - men noen ganger må man legge følelsene til side.

Iallefall når det gjelder et barns helse, det er din leges plikt å sjekke opp.

 

Kan du ikke heller smile og være fornøyd når resultatene kommer tilbake som positive - og når alt er bare fryd og gammen? Da kan du også være evig takknemlig over at du har en lege som følger opp - istedenfor en som ikke er så særlig interessert i pasientene sine. For de fins det også nok av!

 

Og en liten ting til, du sier du bare vil ha seriøse svar.. ønsker du svar som: For en dust av en lege, rapporter han ++?

Som forelder må jeg ærlig talt si at min bekymring hadde vært større om legen ikke gjorde jobben sin - enn når han faktisk gjør den.

[ღTyrkiskPepperღ]

Synes det er flott at legen gjør jobben sin skikkelig. For hvis det skulle være slik at barnet har ett syndrom eller noe slikt så kan jeg love deg at det er bedre å få vite det når hun er så liten enn å få vite det i en alder av 4 år eller mer(tro me har vært der selv) da vil jo barnet ditt få hjelp, oppfølging osv fra nyfødt av, og det kan føre til at barnet ditt når lengre en e

Om det hadde blitt oppdaget i en senere alder.

Krysser fingrene for at alt er bra med den lille for unner ingen å gå igjennom det å få ett annerledes barn.

 

Legen gjør bare jobben sin her og det burde du bsre

Være takknemlig for!

[Anonym bruker]

Absolutt alle som har svart deg her er selv mor, eller skal snart bli det, og alle sammen forstår den vonde følelsen du fikk når legen sa dette til deg.

 

Men vi er alle enige om at en lege selvfølgelig må sjekke opp om det er noe som kan være tegn på sykdom. Selvfølgelig kan det godt hende denne legen tar feil i dette tilfellet, men han må jo sjekke det opp likevel, det forstår du jo.

 

Du kan ikke melde legen din for at han gjør jobben sin, la han gjøre den du og vær glad du har en grundig lege, en dag kan du virkelig komme til å trenge en slik lege. Du får prøve å se positivt på at nå er ihvertfall barnet ditt sjekket grundig opp og du vil vite om det er friske eller ikke.

[Iiiiik]

Det er klart du blir redd og gråter når noen mistenker at det er noe galt med barnet ditt. Føler du deg virkelig helt sikker på at legen er helt på jordet og at alt er bra? Da kan du takke nei til videre utredning, det har du rett til. Legen kan selvfølgelig på sin side da velge å melde bekymring til barneverntjenesten hvis han er veldig sikker på at dette må følges opp. Eller han kan velge å la det være og håpe at det fanges opp ved et senere tidspunkt hvis han allikevel skulle ha rett.

 

Et barn med flere dysmorfe trekk - altså flere ting som avviker fra normalen kan ha et syndrom eller det kan ha hatt en avvikende fosterutvikling. Altså kan det være slik at når barnet ser annerledes ut, så er det noe annet som er galt med det. Hvis jeg hadde vært deg og denne mistanken først var presentert, så ville jeg lurt på det inntil det var undersøkt. Altså er det vanskelig å forstå hvis du ville velge å avslå nøyere undersøkelser.

 

Dette handler jo primært ikke om dine følelser, men en lege som tar jobben sin på alvor og vil ha sjekket en mistanke. Det gjør selvfølgelig vondt for deg - man er sårbar etter en fødsel og det kan hende han sa det på feil måte, men som sagt - han gjør jobben sin slik den skal gjøres.

[Anonym bruker]

En klem til deg. Finn deg noen fornuftige å snakke med slik at du kan sortere. Hva er viktig? å bli sikker på at barnet ditt er helt friskt eller å ta en lege som antyder noe annet.

[Anonym bruker]

Som foreldre vil vi jo alle at barnet vårt skal være helt friskt, men hvis det var slik at en lege hadde sett på barnet mitt, og ser allerede ved nyfødt alder at barnet har dysmorfe trekk så ville jeg heller vite det da, enn 1 år senere....Han gjør jo bare jobben sin.

[Nyttårs barn]

Hei HI.

Håper alt er bra med babyen din!

Vil bare si at jeg kjenner flere som har fått vite svært sent at noe var galt med barnet sitt. En i min familien har en sønn med Tourettes syndrom, tror han var nærmere 10 før han fikk en riktig diagnose.

Kjenner og til et tilfelle der det i tenårsalderen ble avdekket at en person hadde en liten hjerneskade, som forlarte hvorfor denne personen gjorde det så dårlig på skolen.

Hvis det er noe i veien, noe det sikkert ikke er i deres tilfelle, så er det så mye bedre å finne det ut så tidlig som mulig!

[PaprikaPotetegull]

Tenkte jeg skulle skrive hvordan vi har hatt det siden sist. Det er ikke gøy å få høre noe sånt rett etter en fødsel. Vi svevde på en rosa sky, som brått tok slutt av det legen sa til oss. Lang panne har alle barna våre, og har arvet det fra meg. Og den er normal lang og ikke unormalt lang... Øret var litt skjevt, men har rettet på seg. Rett etter at legen fortalte oss at han var bekymret for henne, so gråt jeg i nesten 1 uke i strekk. Jeg ble kjempe lei meg. Etter 2 mnd dro vi til sykehuset for å skjekke henne. Og alt såg fint ut, som vi trodde, heldigvis:) Vi fikk til svar at hun er frisk som som en fisk, og ligner på sin mor;) Vi er selvfølgelig veldi glade for at alt har gått bra. Selv om vi trodde hun var frisk, så skaper det bekymring det han sa. Ble litt rotete skrevet det her, men håper dere skjønner meg. Ps:Har ikke drukket alkohol i svangerskapet!

[Anonym bruker]

Godt å høre at alt er bra med datteren din, HI!

 

Rett etter fødselen er man jo en eneste stor hormonbombe, man er utslitt og gruelig sliten... og da er det ikke så rart at du reagerte som du gjorde.

 

Selv om det var tøft for deg så er jeg likevel glad for å vite at legen faktisk var en av de årvåkne som tar sånne ting på alvor. Det er bedre med en kontroll for mye enn en for lite... selv om det for deg opplevdes ganske traumatisk.

 

Men du hadde jo rett i at det ikke feilte henne noe, og det at hun er frisk er jo det viktigste av alt. Kos deg videre med datteren din fremover!

 

- hilsen en annen langpanne

[Gjest yrild]

Jeg skjønner veldig godt at du ble lei deg og veldig bekymret. Har ikke vært gjennom det samme som deg, men hadde en dårlig duotest med minstejenta og legen var "bekymret". Der og da ble jeg også (inne i meg) sint på legen selv om jeg jo ikke hadde noen grunn til det. Det føltes som om han var skyldig og ødela min lykkefølelse og "skapte" uro rundt meg...

 

Etter at morkaketesten viste at alt var bra ble jeg faktisk takknemlig for at legen hadde tatt det så seriøst, for HVIS det hadde vært noe i veien så ville jeg jo gjerne ha visst det.

 

Sønnen vår hadde også museører og det var ingen leger som var noe bekymret for det :-)

 

Kos deg med lille du og prøv å ikke bekymre deg for mye :-) Ta imot alle testene, eller rådfør dere med en annen lege hvis du er så sikker på at alt er som det skal.

 

Klem til deg

[Gjest yrild]

Å sÅ godt Å høre at alt er fint! ...jeg sÅ ikke at denne trÅden var gammel ;-)

[bobbelfru]

Jeg skjønner at du ble lei deg, men tenk deg det omvente du er hos legen med et sykt barn og legene tar deg ikke på allvor.

 

Vi var selv inn og ut av sykehus i nesten 2 år før vi ble tatt på allvor.

den følelsen der er heller ikke god.