hva tror du på??

[Anonym bruker]

jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi aner,men kan ikke si at jeg tilhører en bestemt tro.. hva med dere?

 

Jeg tror og det er mer mellom himmel og jord en mann aner, jeg tilhører statskirka men ahr ikke døpt barna mine da jeg tror det er mulig det finnes en gud men hvem har rett til å bestemme hvordan man skal tro på han og hvilken relgion som gjør det rett.....

 

Jeg tror på gjenferd, har opplevd alt for mye til å ikke tro på det men hvem vet det kan jo bare være jeg som er gal da.

 

Jeg har svært vanskelig for å tro på engler og en del andre slike ting men jeg føler at jeg ikke har noen rett til å bestemme at de som gjør det tar feil heller. Så jeg er åpen på det at de kan ha rett.

 

Jeg tror ikke på skjebnen, det er vanskelig for meg å tro at alt det vonde jeg har opplevd i livet skulle være forutbestemt før jeg var født.

Blir som noen satt og sa hun skal bli utsatt for seksuelle overgrep, så skal hun..................

Jeg tror at en del dårlige ting skjer fordi man er så uheldig å være på feil sted til feil tid, bli født inn i feil familie også videre.(voldtekt,misbruk,blind vold,drap), at noen ting skjer uten at det kan forklarers (sykdom) og at noe dårlige ting skjer fordi man velger handlinger som fører til de. (narkomane og alkoholikkere, og da tenker jeg ikke på grunnen til at de valgte stoff eller flaska men at de faktisk tok valget å gjøre det. Utføre kriminelle handlinger som påvirker/hindrer deg resten av livet.)

 

Jeg tror på at noen er født med mer hell en andre, noen er født i rike familier andre fattige, noen går gjennom hele livet uten at noe dårlig skjer mens andre blir overlesset av det.

[Anonym bruker]

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

 

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag.

En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg.

Også vidre.

 

Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept.

Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

[Magia]

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag. En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg. Også vidre. Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept. Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

 

Men tror du ikke man lærer noe av alle disse opplevelsene? Man får verdifull innsikt som kanskje fører deg til et sted du aldri ville vært uten de grusomme opplevelsene - enten fysisk, mentalt, spirituelt eller sosialt.

 

Det er ingen som bagatelliserer din historie selv om de tror det skjer for en grunn. Virker som du følte deg truffet, eller at du selv har skyld i det som har skjedd deg.

[Anonym bruker]

Jeg tror

 

Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.

Jeg tror på stier hvor en kan gå vill.

Jeg tror på drømmer som en hører til.

 

I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.

La natten føre meg bestandig frem.

Et sted i mørket står en dør på klem.

 

Et sted på grensen mellom ånd og kropp,

et sted hvor selve tiden siet stopp

- der skulle vel mitt hjerte flamme opp -?

 

Hør ikke på meg. Alle mine ord

er farlige profeter, falske spor.

Jeg er en ganske annen enn du tror

 

Inger Hagerup

[Anonym bruker]

Jeg signerer Lykke. For meg er livet her på jorden en måte å erfare seg selv. Vi er evige sjeler som ønsker å oppleve ALT. Vi har mange liv til å gjøre dette på og for hvert liv velger vi oss en personlighet og betingelser sombidrar til at vi erfarer det vi har bestemt oss for. I bunn og grunn og er vi alle rent lys og pur kjærlighet, men vi må erfare dualitet for å forstå det. For å si det retorisk: Vet man hva lys er hvis man ikke har erfart mørke? Man velger gjerne å leve sine liv sammen med sine gode venner. Jeg vet at jeg og datteren min har levd flere liv sammen. Det samme gjelder min ex som også er far til mitt barn. Han er min største plageånd i livet mitt og er særdeles vanskelig å samarbeide med. Han hjelper meg til å utvikle evnen til å ikke la meg bli overkjørt. (dette har jeg selvfølgelig ikke sagt til han, da hadde han vel klikka i vinkel )

 

Samtidig er ikke alt planlagt på forhånd. Mye mennesklig lidelse kommer av våre personligheters frie vilje.

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

 

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag.

En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg.

Også vidre.

 

Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept.

Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

Jeg kan ikke forstå at noen mener at det er en mening med alt som skjer! Er det virkelig en mening at små barn, ja til og med babyer blir voldtatt. At de ble mishandlet, torturert, drept. Er det en mening med at mennesker blir født med alvorlige sykdommer, diagnoser osv. Nei den kan jeg ikke helt klare å se.

Hvis man ser det på en annen måte så kan andre på en måte lære av

De forferdelige tingene, kanskje de menneskene som har vært igjennom tortur, voldtekt osv blir sterkere av dette, men at det finnes en mening i at det skal skje den ser jeg ikke.

[Mrs. Bouquet]

enig #31

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag. En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg. Også vidre. Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept. Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

Jeg kan ikke forstå at noen mener at det er en mening med alt som skjer! Er det virkelig en mening at små barn, ja til og med babyer blir voldtatt. At de ble mishandlet, torturert, drept. Er det en mening med at mennesker blir født med alvorlige sykdommer, diagnoser osv. Nei den kan jeg ikke helt klare å se. Hvis man ser det på en annen måte så kan andre på en måte lære av De forferdelige tingene, kanskje de menneskene som har vært igjennom tortur, voldtekt osv blir sterkere av dette, men at det finnes en mening i at det skal skje den ser jeg ikke.

 

Jeg tror på det, men mest for min egen del, Altså det som angår meg, i mitt liv tror jeg at alt skjer for en grunn. Ikke at det nødvendigvis er en mening med det, men det er en grunn for at det som skjer skjer.

 

Sjøl om jeg opplevde det jeg frykta mest av alt å oppleve, en stor brann for fem år siden. Mista alt jeg eide og hadde og rakk så vidt ut før det var for seint. Det verste jeg har opplevd. Og der og da så jeg ingen grunn til at det sku skjedd. Men nå i ettertid tenker jeg at grunnen var at jeg sku vokse på det, at grunnen var at jeg sku flytte hit jeg bor nå som jeg trives tusen ganger bedre og har større plass, og et bedre liv rett og slett. Jeg har klart og komme meg videre, jeg har vokst, fått erfaringer jeg kanskje ikke ellers ville hatt. Har kommi meg videre. Det er en grunn for at jeg har kommet meg videre. Det er kanskje teit, men for meg er det å tro at alt skjer for en grunn lettere enn å tro på gode og onde makter, Gud og fri vilje og alt det der. Kanskje det er en måte for meg å ikke bli alt for følelsesmessig invilvert/påvirket, på. Veit ikke jeg.

Endret 22. juni 2012 av Scania

[Anonym bruker]

- Nissen

-Tannfeen

-Påskeharen

- Jesus

Og spøkelser såklart.

[Light of my life]

Jeg tror på at man skal behandle hverandre, andre levende vesner, og moder jord med respekt og kjærlighet. Da kommer man langt i dette livet og i neste

[Anonym bruker]

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag. En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg. Også vidre. Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept. Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

Men tror du ikke man lærer noe av alle disse opplevelsene? Man får verdifull innsikt som kanskje fører deg til et sted du aldri ville vært uten de grusomme opplevelsene - enten fysisk, mentalt, spirituelt eller sosialt. Det er ingen som bagatelliserer din historie selv om de tror det skjer for en grunn. Virker som du følte deg truffet, eller at du selv har skyld i det som har skjedd deg.

Jeg tror på julenissen og andre nisser. Ingen andre som gjør det altså......? Tror hverken på gud eller the big bang, men tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Tror at det er en mening med alt, sjøl om man ikke ser det der og da. Eller for å si det på engelsk: I belive that everything happens for a reason.

Den klarer jeg ikke å tro, det er sikkert fint å kunne det. men for å tro det måtte jeg tro det fantes en mening med at jeg ble psykisk og seksuelt misbrukt som barn, og at jeg ble voldtatt som voksen. Jeg måtte tro det fantes en mening med at jeg sliter med smerter så ille at jeg til tider ikke takler hverdagen idag. En mening med at den eneste kjærligheten jeg har følt er mine barns kjærlighet til meg. Også vidre. Og sett utenfor meg måtte jeg tro at det fantes en mening med krig, mennesker som sulter, som fryser ihjel, mennesker som opplever misbruk i nære relasjoner, mennesker som blir utsatt for blind vold eller drept. Mennesker som blir voldtatt, de som mister alt de har i brann eller på annen måte, de som opplever en oppvekst full av mobbing, barn født med store funksjonshemminger og må leve liv i smerte til de dør i tidlig alder, også vidre også vidre. Hvordan klarer man å gå rundt å tro at det er en mening med dette man bare ser den ikke her og nå?

Men tror du ikke man lærer noe av alle disse opplevelsene? Man får verdifull innsikt som kanskje fører deg til et sted du aldri ville vært uten de grusomme opplevelsene - enten fysisk, mentalt, spirituelt eller sosialt. Det er ingen som bagatelliserer din historie selv om de tror det skjer for en grunn. Virker som du følte deg truffet, eller at du selv har skyld i det som har skjedd deg.

 

Det hadde ikke noe med å føle seg truffet jeg var uenig og sa hvorfor jeg er uenig, og du mener jeg har selv skyld i det som har hendt meg.

Så jeg har selv skyld i at en voksen mann som var i slekt med meg og som jeg så opp til og stolte på misbrukte meg sexuelt før jeg en gang var gamel nok til å vite hva sex var? Jeg hadde selv skyld i at min mor fra drev psykisk mishandling av meg fram til jeg var stor nok til å komme meg unna?

 

Nei tro meg det finnes ingenting verdifult å lære av å ligge der som barn med ekstreme smerter mens en voksen mann voldtar deg.

Hva skulle det være man kunne lære av det som er verdifullt, at det er vondt? at det finnes grusomme mennesker i verden? at det virkelig ikke er noen man kan stole på?, at man ikke har noen verdi og jkan behandles og brukes av voksene som de selv vil?

For det er de tingene seksuelle overgrep på deg som barn lærer deg.

 

Man trenger ikke gå gjennom det for å ha den verdifulle kunskapen om at å misbruke barn er galt, de fleste mennesker forstår det helt uten å oppleve det.

[L-8]

Jeg er ateist og døper ikke mine barn. Selv ble jeg døpt, men meldte meg ut av statskirken for noen år siden.

 

Jeg tror på medmenneskelighet, nestekjærlighet, respekt og glede over jorden og de vi deler den med. Jeg tror på å leve livet til det fulle, å gjøre ting jeg har lyst til hver dag.

 

Også tror jeg at riktig kosthold kan løse så og si alt av sykdommer og plager - det er min "religion" ;-)

[Lettie]

Jeg er ateist og døper ikke mine barn. Selv ble jeg døpt, men meldte meg ut av statskirken for noen år siden.

 

Jeg tror på medmenneskelighet, nestekjærlighet, respekt og glede over jorden og de vi deler den med. Jeg tror på å leve livet til det fulle, å gjøre ting jeg har lyst til hver dag.

 

Også tror jeg at riktig kosthold kan løse så og si alt av sykdommer og plager - det er min "religion" ;-)

 

Hva mener du er riktig kosthold? Er interessert i dette selv :-) Spennende å høre andres tanker.

[Magia]

#36, jeg formulerte meg dårlig der. Jeg mente at det virket som du følte du på en eller annen måte skyld i det som har skjedd, dersom man sier at alt skjer for en grunn. Jeg mente ikke at du har det. Jeg har heller ikke svaret på akkurat hva grunnen til at du skulle oppleve noe så grusomt..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke på noen guder eller noen spesiell religion. Tror heller ikke noe spesielt på andre åndelige ting. (Healing, spøkelser, engler, osv) før jeg får håndfaste beviser på at noe slikt finnes.

Er døpt, men utmeldt av statskirka. Barna er ikke døpte. Skal heller ikke gifte meg i kirka (selvfølgelig!!) Synes det er blasfemisk å stå der og sverge til en gud man ikke tror på.

 

Jeg synes likevel jeg er et godt menneske, som lærer barna mine gode verdier, selv om jeg aldri har snakket om en gud til dem. Jenta mi kom hjem fra barnehagen i dag faktisk og sang "Kjære Gud". Hadde lært det av en gutt i barnehagen. Hun skal få synge det for meg, men _jeg_ lærer henne ikke religiøse sanger. Dersom barna spør hva som skjer når vi dør så svarer jeg at det er det ingen som vet. Vi får bare vente og se. Dette betyr IKKE at jeg er redd for å dø. Det virker som at de som har en kristen tro tror at vi andre må være redd for å dø fordi vi ikke tror på Gud. Hvorfor skulle vi det egentlig?

[L-8]

Jeg er ateist og døper ikke mine barn. Selv ble jeg døpt, men meldte meg ut av statskirken for noen år siden.

 

Jeg tror på medmenneskelighet, nestekjærlighet, respekt og glede over jorden og de vi deler den med. Jeg tror på å leve livet til det fulle, å gjøre ting jeg har lyst til hver dag.

 

Også tror jeg at riktig kosthold kan løse så og si alt av sykdommer og plager - det er min "religion" ;-)

 

Hva mener du er riktig kosthold? Er interessert i dette selv :-) Spennende å høre andres tanker.

 

Jeg tror ikke at én ting er rett for alle, genetisk sett er vi jo forskjellige, men sånn generelt sett har jeg litt trua på at vi er jegere eller sankere, at prosessert mat ikke hører til i et ideelt kosthold, og at sukker er roten til mye vondt.

[Loglady]

Som Kant tror jeg på en trancendental virkelighet bortenfor de sansene vi har fått utdelt. Jeg tror ikke mennesket, med sin hjerne og sitt sanseapparat, klarer å fange hele virkeligheten slik den faktisk er, og dette gjør meg åpen for mange muligheter.

Jeg tror naturvitenskapen har sine begrensninger, og at de teoriene vi kjenner og bruker per i dag ikke fanger alt.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke på noen form for mytisk gud eller ikkemateriell kraft med bevissthet og vilje. Jeg innser menneskets begrensninger og at det kan være mye vi ikke forstår om det som finnes både utenfor og innenfor individet. Det gir rom for spekulasjoner og det er underholdende, men gir ingen religiøs overbevisning for min del. Respekt for medmennesker er den viktigste maksimen jeg har.

 

Har et barn i barnehage med utvidet kristen formålsparagraf. I barnehagen forteller de eventyr om Jesus, hjemme fortelles eventyr om all verdens øvrige guder og andre fantastiske skikkelser. Akkurat nå har vi en debatt om hvilken gud som er tøffest og iom stadig tordenvær så ligger Tor med hammeren i tet.

[little old lady hoo]

Jeg tror vi er en samling av genetisk materiale av våre foreldre som har egenskaper og form etter det. Deretter blir vi formet av vårt miljø og våre foreldre, før vi som unge og voksne lærer oss selv å kjenne og forstår at vi med våre tanker kan styre vårt liv og deretter kan vi skape nye verdier i våre liv. Jeg tror vi blir formet av det samfunnet vi bygger. Våre verdier er produkter av styring og påvirkning. Altfor mange sier at jeg er meg, og altfor få skjønner at du er det du lager deg til. Dessverre mener jeg samfunnet vårt har blitt et "invalidiserende" ivaretakende samfunn, og vi begynner å se konsekvensene av dette i neste generasjon. Meningen med mennesket er overlevelse og vi skal derfor formere oss til vår ekspandering blir skadelig for oss og planeten. Denne sannheten min tror jeg gjelder for alt levende, fra mennesker og dyr til kreftceller og alger.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke kristen, men ja, jeg har døpt barna mine. Jeg har dog ikke giftet meg i kirken, for selvom jeg ikke er kristen ønsker jeg ikke å lyve i guds hus. Såpass respekt har jeg for kirken. Og til dere som nå vil si at jeg har lovet å oppdra barna mine i den kristne tro når jeg døpte de, så har jeg bevisst valgt å IKKE være den som svarte ja på det spørsmålet av samme grunn. Man lyver ikke i kirken

 

Jeg er ikke kristen men har døpt begge barna mine i kirken. Jeg har svart ja på prestens spørsmål om å oppdra barna i den kristne tro, men jeg mener ikke at jeg har løyet. Det handler jo om hvordan du tolker spørsmålet. Slik jeg ser det er grunnelementene i den kristne tro i samsvar med mine egne holdninger.. Jeg kan stå inne for de ti bud (eller, nesten da), og jeg kan stå inne for nestekjærlighetsprinsippet osv. Jeg vil forsøke å oppdra mine barn til å bli gode mennesker som tenker på andre (elsk din neste som deg selv), ikke øve vold (du skal ikke drepe), være ærlige (du skal ikke lyve) osv osv...

 

Du skjønner poenget?

[Mrs. Kaizer]

Jeg tror på Gud og at det venter noe bedre på oss etter livet her på jorden. Kan vel kalle meg kristen ,selv om jeg ikke er sånn ûberkristen. Føler meg ikke hjemme i kristne miljøer, føler det blir litt too much for meg. Går litt på møter på bedehus, men det er for ungenes skyld sånn at de kan få gå på søndagsskolen. Har en mann som er oppvokst i en kristen hjem, selv er jeg ikke det. Har derfor en svigerfamilie som er sånn skikkelig konsernativ kristen og det blir altfor salig og prektig for meg. Derfor har jeg så lyst av og til å bare slenge ut f.eks at jeg og deres kjære sønn/bror hadde sex som kaniner fra vi var 17 år (3 år før vi giftet oss.. Fy, skam:-)) og at vi på et tidspunkt når jeg var 18, måtte ta et par gravidtetstester.. Eller så håper jeg litt på at et av barnebarna til svigers blir homofil/lesbisk. Bare for at da må de ta et oppgjør med fordommene sine!

[Anonym bruker]

Det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi aner.

 

Tror på evig kjærlighet og at det ligger en dypere mening i at vi mennesker knytter bånd til hverandre, at vi søker etter kontakt med andre mennesker, at vi TRENGER kontakt med andre mennesker.

Vi er knyttet til hverandre, noen strerkere enn andre. Knyttet sammen med et bånd som adri kan brytes.

 

Tror på glede, lykke og ro og kjærlighet og kunnskap.

[Magia]

Jeg skjønner ikke helt de som kaller seg kristne, men som i realiteten har plukket ut noen små elementer av kristendommen som de tror på, som om det var en religiøs buffet der man kan plukke kun det man liker og la vær å forsyne seg av det som ikke passer en så godt. Som regel er det da de ti bud og nestekjærlighet som trekkes frem. Dette er ikke unikt for kristendommen, og hvis man da avviser det andre kristendommen står for, syns jeg ikke man skal kalle seg kristen.

 

I mitt hode kan man ikke kalle seg kristen hvis man ikke tror på Jesus (annet enn som en mulig historisk person). Eller hvis man ikke tror at Gud straffer deg for dine handlinger etter døden. Eller hvis man ikke holder hviledagen hellig. Eller hvis man ikke tror på onde krefter, engler og demoner. +++