Vurderer å godta 50/50 fordeling.

[Anonym bruker]

Pappaen til barnet ønsker helst full omsorg, men vil gå med på 50/50.

Jeg vil også ha full omsorg, har ikke lyst til å ha 50/50 da jeg mener dette ikke er det beste for barnet

Vi er like gode omsorgspersoner, men pappaen har utdannelse og god jobb, og mulighet til å kjøpe meg ut av huset. Jeg har relativt god lønn jeg også, men er kun vikar (prøver å finne fast jobb) og har kun mulighet til å kjøpe en bitteliten leilighet Pappaen har også vært der mest for barnet i disse årene, han har vær student og hatt veldig fleksible dager. Jeg har jobbet masse.

Føler at disse tingene vil gjøre det lettere for pappaen og få hovedomsorgen om jeg ikke går med på 50/50 fordeling. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre enda, godta 50/50 eller å risikere å bare bli helgemamma

[Anonym bruker]

Jeg ville unngått en slik deling for ALT i verden så om det var meg så ville jeg gått med på at far fikk hovedomsorgen for barnet.

[*bolla pinnsvin*]

Ut i fra det du skriver virker det å være det beste alternativet at far har hovedomsorg. Han har bedre tid, bedre bomuligheter og har vært barnets primæromsorgsperson.

[Anonym bruker]

Enig med #2 i deres tilfelle.

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver virker det å være det beste alternativet at far har hovedomsorg. Han har bedre tid, bedre bomuligheter og har vært barnets primæromsorgsperson.

 

Jeg skrev ikke noe om hvem som har mest tid da. Bedre bomuligheter har han da, men jeg må innrømme at jeg sliter med å kun se barnet annenhver helg og en kveld i uka.

[Anonym bruker]

hadde godtatt 50/50. min veninne mista netopp hovedomsrogen for barnet sitt, og det har far aldri stilt opp...så stoler ikke på rettsystemet

[*bolla pinnsvin*]

Ut i fra det du skriver virker det å være det beste alternativet at far har hovedomsorg. Han har bedre tid, bedre bomuligheter og har vært barnets primæromsorgsperson.

Jeg skrev ikke noe om hvem som har mest tid da. Bedre bomuligheter har han da, men jeg må innrømme at jeg sliter med å kun se barnet annenhver helg og en kveld i uka.

 

Jeg er skilt selv, så forstår dilemmaet ditt. Heldigvis er jeg i motsatt situasjon; det er jeg som har best tid og har vært hovedomsogsperson hele livet til barna og vi har landet på 40/60-deling. Bor rett i nærheten av hverandre og det funker fint.

 

Du må rett og slett stikke fingeren i jorda og finne ut hva som er best for barnet ditt, ikke for dere som voksne. Hvis du virkelig mener at 50/50 er det beste, så kjør på, men ikke velg det fordi du ikke klarer å se barnet ditt mindre. Barnas beste må være i fokus uansett hvor vanskelig det er.

[Anonym bruker]

Det er barnets beste dere skal tenke på - ikke dine behov.

La far ha hovedomsorgen. 50/50 er en elendig løsning.

[Gjest yrild]

Prøv å tenk på barnets beste... fy søren jeg misunner deg ikke!!

 

Jeg ville sagt at barnet skulle blitt hovedsakelig hos far hvis han har vært hoveomsorgspersonen og kan sitte med huset... men hva en dommer mener er noe annet. Tror uansett at rettsaker nesten aldri fører noe godt med seg!

[Anonym bruker]

Når far er den som har hatt barnet mest tidligere er det større sannsynlighet for at han får den daglige omsorgen.

[Anonym bruker]

Når far er den som har hatt barnet mest tidligere er det større sannsynlighet for at han får den daglige omsorgen.

 

Neppe. Mødre står veldig, veldig sterkt fortsatt og jeg vil tro det er ganske sannsynlig at mor vil få hovedomsorg ved en rettssak, samme hvor mye far har bidratt. Dessverre.

[Anonym bruker]

Når far er den som har hatt barnet mest tidligere er det større sannsynlighet for at han får den daglige omsorgen.

Neppe. Mødre står veldig, veldig sterkt fortsatt og jeg vil tro det er ganske sannsynlig at mor vil få hovedomsorg ved en rettssak, samme hvor mye far har bidratt. Dessverre.

 

Tull og tøys, far står like sterkt nå. I 2012 så begynte retten å dømme 50/50.

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn sammen, vi har 50/50, det fungerer meget bra for barna Hvem er vel vi til å bedømme at barnet skal være mest til? Et barn har like stor behov for mor og far, så lenge begge er oppegående foreldre.

Jeg kunne ikke drømt om å tatt dager i fra barna, å sagt: Nå får du bare se pappa annenhver helg, eller mamma.

Noe mer trist, kan jeg ikke tenke meg.

 

Jeg kjenner 5 splittede hjem, de har også 50/50, det fungerer bra for barna. Det som er så typisk for DIB, det er å høre alle negative sider av en sak.

Dere får prøve dere frem, kan dere ikke prøve 50/50, også gjør dere om ordningen hvis dette viser seg å ikke være bra for barnet

En meklingsattest er gyldig i 6 mnd, fin prøvetid.

[Anonym bruker]

Når far er den som har hatt barnet mest tidligere er det større sannsynlighet for at han får den daglige omsorgen.

Neppe. Mødre står veldig, veldig sterkt fortsatt og jeg vil tro det er ganske sannsynlig at mor vil få hovedomsorg ved en rettssak, samme hvor mye far har bidratt. Dessverre.

Tull og tøys, far står like sterkt nå. I 2012 så begynte retten å dømme 50/50.

 

Bare tull. De har åpnet for det, men det har ennå ikke skjedd, fordi samarbeidet må være veldig godt ved 50/50, noe man ved å trekke hverandre for retten viser at det ikke er.

 

Far står i teorien like sterkt, men ikke i praksis. En venn av meg var i omsorgstvist med mor i lignende situasjon som her. Han hadde en av de advokatene i Norge som hadde mest erfaring på slike saker og han levnet ikke kompisen min mye håp - og jammen fikk ikke mor hovedomsorgen.

 

Det er bare å innse: mor får fortsatt hovedomsorgen fordi hun er kvinne og far taper fordi han er mann. Lenger har vi ikke kommet i 2012.

[Anonym bruker]

Les den nyeste utgaven av bladet mamma, der uttaler ekspertene seg om 50/50 deling.

 

Jeg kjenner et tilfelle hvor det har gått veldig greit, foreldrene bor 500 meter fra hverandre så ungen beholder nettverket sitt, nabolaget sitt osv uansett hvem av foreldrene hun bor hos.

 

Kjenner også flere tilfeller hvor det ikke går så greit, der ungene gråter fordi de ikke vet hvor de bor, fordi de føler seg som gjest i begge hjemmene og rotløse.

 

En kollega av meg tok selv kontakt med barnevernet når hun fylte 16 år og fikk hjelp av dem til å flytte på hybel, hun orket ikke den rotløse tilværelsen lenger. Hun synes det var så utrolig deilig å få et eget hjem!

 

Jeg hadde unngått 50/50 så langt det lot seg gjøre, barna fortjener en fast base. Her er også mannen en like god omsorgsperson som meg, og jeg hadde heller latt han få hovedomsorgen enn å la barna flytte annenhver uke. Hva mer 70/30 da, trenger jo ikke ha barna bare annenhver helg, kan ha litt mer samvær enn det.

[Anonym bruker]

Les den nyeste utgaven av bladet mamma, der uttaler ekspertene seg om 50/50 deling. Jeg kjenner et tilfelle hvor det har gått veldig greit, foreldrene bor 500 meter fra hverandre så ungen beholder nettverket sitt, nabolaget sitt osv uansett hvem av foreldrene hun bor hos. Kjenner også flere tilfeller hvor det ikke går så greit, der ungene gråter fordi de ikke vet hvor de bor, fordi de føler seg som gjest i begge hjemmene og rotløse. En kollega av meg tok selv kontakt med barnevernet når hun fylte 16 år og fikk hjelp av dem til å flytte på hybel, hun orket ikke den rotløse tilværelsen lenger. Hun synes det var så utrolig deilig å få et eget hjem! Jeg hadde unngått 50/50 så langt det lot seg gjøre, barna fortjener en fast base. Her er også mannen en like god omsorgsperson som meg, og jeg hadde heller latt han få hovedomsorgen enn å la barna flytte annenhver uke. Hva mer 70/30 da, trenger jo ikke ha barna bare annenhver helg, kan ha litt mer samvær enn det.

 

Barn blir mer rotløse av å ha annenhver helg, og 1 dag i uka med mor eller far. Det blir for mye fram og tilbake å dele det opp slik at man kan ha litt samvær nå og da.

 

Det er vel bare å konstantere at noen barn med 50/50 synes det er jævlig, noen synes det er greit, og noen synes det er veldig bra.

 

Mitt råd til HI er at du må finne ut hva som fungerer best for ditt barn, ikke gå ut i fra at "nei, dette fugnerer ikke for det barnet osv"

Prøv dere frem, la samværet bli det som barnet trives mest med.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Prøv med 50/50 først, hvis dere ser at dette ikke fungerer kan dere jo ha en ordning om at barna er hos deg noe mindre. F.eks fra ons-søndag eller noe.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Jeg mener at man burde prøve med 50/50 først i hvertfall. Det er begge sine unger, og dersom begge er gode foreldre så er det vel urettferdig at en skal ha mer enn den andre? Og selvfølgelig se at det fungerer greit for barna Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg mener at man burde prøve med 50/50 først i hvertfall. Det er begge sine unger, og dersom begge er gode foreldre så er det vel urettferdig at en skal ha mer enn den andre? Og selvfølgelig se at det fungerer greit for barna Lykke til!

 

Her det vel ikke snakk om hva som er utrettferdig eller ikke for foreldrene!

 

Det som virkelig er urettferdig er å utsette små barn for to hjem! Enten det er 50/50 eller andre ordninger.

 

Hovedfokus for mor og far bør og må være barnas beste i den situasjonen foreldrene har satt dem i.

 

Virkelig kjærlighet er å sette sine egne ønsker og behov til side for at barna skal få det best mulig.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i tanken din når det gjelder 50/50 deling, og ser ditt dilemma.

 

Går ut i fra at ungene er for små til å selv kunne velge eller si noe om hva de ønsker. Men er de 4 år eller eldre håper jeg for all del de får si noe om det selv, men selvsagt uten å legge press på at de må "velge".

 

Jeg er ikke i situasjonen selv så vanskelig å si hva jeg ville ha gjort... men jeg TROR jeg ville latt far få hovedomsorgen... annenhver helg, 1-2 dager i uka hos deg. Annenhver bursdag, annenhver ferie, annenhver jul... Du kan jo evt gå rettens vei og håpe de satser på at du får hovedomsorg, men resultatet kan bli at far fortsatt får hovedomsorg og dere får et dårlig forhold dere imellom.

 

Men hvis du skal gå med på en slik deling uten rettsak, ville jeg prøvd å gjort noe private avtaler med far. Han bør også da legge goviljen til tenker jeg. Virker som far har grei økonomi, til tross for hovedomsorg for barn. Kanskje du kan slippe å betale bidrag en periode hvor du ikke har fast arbeid, og må jobbe hardt for å få råd til en plass å bo i nærheten av der far+barn bor slik at det blir kort reisevei mellom dere (det er jo gunstig for barna, hvis det er dem man skal tenke på...). Når du har blitt mer økonomisk stabil så kan selvsagt du også bidra mer i form av bidrag eller spieising av kostnader for utstyr osv, og ta dem med på flere ferier osv. Hvis du er grei mot han så er kanskje han grei mot deg.

[Charlotte83]

Huff, vanskelig dilemma.... kommer an på alderen til barnet hva jeg hadde valgt. Er barnet veldig lite hadde jeg garantert gått for skjevdeling. Så små barn trenger en base som er hjemme mener nå jeg. Skal man ha 50-50 bør man bo veldig nært hverandre, slik at de kan leke i samme borettslag og ha de samme vennene.... Selv om dere går for en skjevdeling, betyr ikke det at du bare kan se barnet ditt annenhver helg og en gang i uken. Meld deg frivillig til å følge til evt fritidsaktiviteter, ta med deg barnet på stranda, lekeplassen etc selv om ikke det er din dag og tilbring litt kvalitetstid med barnet ditt. Så kan du jo levere det hos sin far på kvelden så hun kan sove der... Det vitkigste er at mor og far samarbeider til det beste for barnet, som er den uskyldige partnen oppi det hele. Føler virkelig med deg som må ta et slikt vanskelig valg. Håper dere finner en løsning som funker til det beste for alle. Lykke til

[Anonym bruker]

Det er barnets beste dere skal tenke på - ikke dine behov. La far ha hovedomsorgen. 50/50 er en elendig løsning.

 

Enig i det. Har erfaring med det selv. Var helt grusomt for meg som barn. Hvordan ville du likt å pendle mellom to hjem?

[kaktusen]

Har vel ingenting og si om far har et større hjem! Er ikke d som skaper et lykkelig hjem.

En mamma er noe helt spessielt. Gå for 50/50. Er vel snart mere vanlig d enn noen annen deling...

Du skriver ingenting om hvor gamle barna dine er??

Uansett, så trenger de BåDE mammaen og pappaen sin! Så når de blir litt eldre kan de jo kanskje være med og bestemme litt mere hvem de skal være hos mest hvis ikke 50/50 funker.

[Miss 84]

Tenk hvordan det må være for barna å ikke skulle ha et fast hjem, men måtte flytte mellom to hjem, det gjør noe med de. Det kan tilsynelatende se ut til å fungere bra, men vil ha en del konsekvenser for barna på sikt.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg nok ofret meg for barnets beste å latt far være hovedomsorgsperson. (skjønner at dette må være helt forferdelig vanskelig). Da kan du jo kanskje også forhandle deg til noen andre goder, at du alltid får ha de i sommerferien og jul for eksempel + langhelger innimellom osv. Om du ikke ønsker å ofre hovedomsorgen, ville jeg nok ha kjempet for å få denne om jeg var deg. 50/50 fordeling ser jeg på utelukkende som en ordning som er laget for foreldre (med tanke på at det skal være en rettferdig fordeling for begge parter), men der barnets beste ikke er hovedgrunnen til fordelingen.

 

Om du leser noen artikler/bøker som omhandler denne problemstillingen, vil du kunne se mer hva de to ordningene vil gjøre med barnet. (utrygghet, tilknytning, identitet),

 

De fleste eksperter mener at 50/50 for barn under 3 år bør unngås. De er alt for små til å kunne tenke frem i tid og til å forberedes ordentlig på foreldrebytte. De vil derfor trenge en del tid ti å omstille seg hver gang. Det vil også være leeenge for et barn å være vekk fra den ene forelderen en hel uke, så en ordning der den som ikke har hovedosorgen kan være med barnet litt innimellom vil være en fordel. Jeg jobber i barnehage, og ser at mange av disse barna som har 50/50 deling fra tidlig alder ofte får problemer på mange områder.... eks at de blir litt urolige i starten av uka, noe som roer seg etter et par dager i det "nye" hjemmet... og sånn er det uke etter uke. Noen får også litt trang til å ha noe de har kontroll over, eks at de er supernøye med ting som at sokkene skal sittte helt perfekt på, at de "rydder" ting på en bestemt måte, gjør ting i bestemte rekkefølger osv... Altså utrygge barn som prøver å skape en viss forutsigbarhet for seg selv (foreldrene samarbeider ofte bra, men det er ikke mulig å få like situasjoner i begge hjemmene).

[Anonym bruker]

Vi har 50/50 deling og om barnet ditt ikke er så gammelt (mitt var to år når vi splittet opp) så kommer ikke barnet til å huske noe annet. Det har fungert kjempefint med oss, det eneste tingen vi fort fant ut at ikke fungerte var å levere barnet fra den ene til den andre forelderen.Når barnet var lite altså, nå er han 9 år og dette er null problem. Så det beste var at vi leverte mandag morgen på barnehagen, og så hentet den forelderen som skulle "ta over". Hvis barnehagen feks var stengt, så mellomlandet barnet feks hos en besteforelder eller tante. Hvis en av oss trengte "barnevakt" i vår uke brukte vi helst en tredjepart (besteforeldre e.l. ) istedenfor å sende barnet en natt til den andre foreldren. Vi har hele tiden hatt klær og utstyr hver for oss ( han har dobbelt av alt, men en trenger ikke kjøpe alt nytt, mye pent brukt og bra på finn.no ;-) Vi har aldri byttet noe barnebidrag og kun mottat litt ekstra barnetrygd den tiden jeg bodde alene. Vi samarbeider godt, og vi har nå begge nye samboere, og det fungerer greit. Sønnen vår har utrolig mange som er glad i han!! Ikke vær redd for å prøve 50/50 , det er ikke noe som er skrevet i sten, det prøves ut og fungerer det ikke må dere for barnets beste teste noe annet. Verre er det ikke !