Din egen oppvekst

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett fornøyd med oppveksten, men der er likefullt forbedringspotensiale:)

 

Foreldre som aldri har kranglet høylytt eller vært sinte på meg(uten god grunn) og vist på mange måter at de elsker meg, så de har mange bra sider .. MEN..

 

- De røykte inne og i bilen og jeg var bilsyk hver gang vi kjørte mer enn 5 minutter - Likevel fyrte de opp siggene i det de satte seg i bilen. Spesielt gøy var det på de veldig lange bilturene hver sommer..

- Aldri vært flinke til å skryte av meg (selv om jeg selv var veldig stolt over det jeg hadde gjort)

- Aldri sagt med ord at de var glade i meg (selv om jeg alltid visste at de var det)

- Aldri satt seg ned og pratet skikkelig med meg f.eks om kvelden for å høre hvordan ting egenlig var og hvordan det sto til.

 

Alt det skal endres her.

[Anonym bruker]

Det er veldig mye jeg ville endret på i min egen oppvekst og jeg er veldig nøye med at mine barn får en helt annen oppvekst enn det jeg hadde! Jeg husker veldig lite fra min barndom og mesteparten er negativt, men det kan også være at det har vært så mye negativt at fokuset har havnet på det.

 

Jeg er nøye på at mine barn ikke skal høre krangling, de skal få lov å ha sine egne meninger, de skal få lov å bli sint og vise den følelsen også, de skal få trøst når de har behov for det, de skal få kjærlighet og aldri føle at de ikke er elsket, jeg skal være med på det som betyr noe for dem som for eksempel avslutninger og treninger, jeg skal aldri ta de med på så mye flytting at de ikke føler at de har et hjem.

Jeg kunne nok helt sikkert ha fortsatt veldig mye lenger, men det er også en del jeg ikke har lyst til å skrive her.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skulle ønske jeg fikk vokse opp som andre normale barn. Dvs jeg vokste opp i en sekt. Jeg ble sett på som et avvik fordi jeg fikk aldri delta på de tingene andre barn fikk være med på. Derfor ble jeg helt naturlig ikke en del av samfunnet.

Jeg måtte holde meg med sekten, og innad der hadde jeg nesten ingen venner, og jeg fikk ikke være med venner som ikke var en del av sekten så jeg var mye alene som barn.

 

Jeg har prøvd å flere år å bli en del av samfunnet og finne glede i de tradisjoner og høytider alle mine venner og min samboers familie setter høyt, men det er ikke lett når du har fått inn med morsmelka at du synder vis du deltar på slike ting.

 

Jeg valgte å forlate denne religionen da jeg var 15, og får fortsatt dårlig samvittighet for at jeg feirer høytider denne sekten fordømmmer, enda det er 12 år siden jeg gikk ut. Skjønner egentlig ikke hvorfor, men når noe blir innprentet fra du er 0-15 år daglig, så er lettere å endre adferden, men det er verre med tankesettet.

[B-gjengen]

Har hatt en grei oppvekst,men jeg skal ikke få fire barn jeg ikke klarer å følge opp. Jeg skal ikke la jobben komme forann barna mine. Og om jeg noen gang får ei jente,skal jeg ikke kaste hu ut selvom hu er 17 år og gravid.

[ღTyrkiskPepperღ]

Har de beste foreldrene i verden og de beste søstrene. Er ingenting i min barndom jeg ville forandret på. Er evig takknemlig for den fine barndommen jeg har hatt:)

[Anonym bruker]

Har hatt en bra oppvekts, samtidig som det har vært litt forskjellig som ikk har vært helt bra..

Min far har alltid vært snill og tålmodig, men min mor har vært litt "humørsyk".. kunne eksplodere ut av det blå og var veldig sjefete..

i tillegg kranglet de en del så jeg var alltid redd for att de skulle skille seg.. men samtidig har jeg hatt en bra oppvekst...

De får passe barna mine, er ikke så gale liksom...

[rytme]

Jeg har en god mamma og en god pappa som har vært akkurat passe strenge og snille synes jeg. Har hatt en kjempegod oppvekst, og vil nok prøve å gjøre mye likt med mine barn når jeg får dem.

Det eneste jeg kan komme på at jeg vil endre er dette:

 

Min mor spesielt er veldig opptatt av hvordan naboer/slektninger osv oppfatter oss, og av og til føltes det som om hun var flau over meg. Jeg likte meg ikke godt i feminine jenteklær i 11-13 års alderen f.eks (sikkert pga pubertet osv) men hun ville alltid presse meg til å kle meg sånn og sånn som jeg ikke trivdes med... hun hadde litt for mange meninger om at "sånn skal det være" synes jeg.

 

så jeg vil prøve å være liiiitt mer åpen og tenke at barna kan få være seg selv.

 

men dette er jo bare småtteri i forhold til hvordan det kunne vært og hvordan mange her har hatt det.

 

Vi har et godt forhold i dag, selv om hun fortsatt maser, men nå har jeg lettere for å ignorere det fordi jeg har bedre selvtillit enn da jeg var 13

[Magia]

Dere som ikke er fornøyd med deres oppvekst; hvordan er forholdet til foreldrene deres nå? Får de passe barna deres? Eller prøver dere å ha minst mulig kontakt med dem?

 

For meg er det ikke aktuelt at mora mi skal passe sønnen min. Jeg er bare glad hun er så ego at hun ikke følger opp barnebarnet så veldig, så slipper jeg å skape den avstanden jeg ønsker. Litt kjedelig når vi trenger barnevakt og bare har ett besteforeldrepar som kjenner han godt nok og som vi stoler på, men ellers funker det helt fint.

[Anonym bruker]

Dere som ikke er fornøyd med deres oppvekst; hvordan er forholdet til foreldrene deres nå? Får de passe barna deres? Eller prøver dere å ha minst mulig kontakt med dem?

 

Jeg har valgt å bosette meg på en annen kant av landet, rett og slett for å "beskytte" meg selv fra mine foreldre. Ble også rådet av fagfolk til å distansere meg fra mine foreldre for mange år siden. Har så godt som ingen kontakt med mine foreldre, selv om jeg stadig lever med et håp om at vi kanskje kan få et noenlunde "normalt" forhold hvis de blir besteforeldre.

Jeg kunne nok ha latt mine foreldre (de er skilt) ha passet barna mine noen timer, min mor kunne kanskje også få dem på overnatting, men min far hadde kun fått dem med på sin yndlingsaktivitet, ikke noe annet. Barn kan lære mye av ham på dette området, men ellers vet han ikke hvordan han skal forholde seg til barn, og er heller ingen omsorgsperson lenger, tror jeg. :/

[iskaffe ♂ ♀]

Ja det meste!

 

Mine barn skal IKKE vokse opp med en narkoman og psykisk syk mor, en far som slår stemor og kjefter på alt å alle.

 

Jeg skal heller aldri skrive navn på maten i kjøleskapet, si at dem skulle vært en abort, gjøre dem arvløse, eller støte dem vekk om de skulle blitt foreldre som 18 åringer.......

 

Hadde bare noen sett hvordan JEG hadde det som liten....

[Anonym bruker]

På linken under kan dere lese om barndommen til en lege, morsom lesning:)

 

http://www.legebloggen.no/generelt/min-barndom-tvangssosialisering-2/

[*Miss Flua*]

Jeg skal ikke bruke mat og godteri som belønning og som eneste kos. Vil at mine barn skal få et normalt forhold til mat, noe jeg ikke har. Det har ført til at jeg er overvektig..

 

Skal heller aldri være full foran barna mine. Dårlige minner.

 

Ellers har jeg hatt en fin barndom til tross for mobbing osv. Mine foreldre sto så på for meg, slik at det ordnet seg til slutt:)

[Anonym bruker]

gud forby, unner ingen barn den oppveksten som jeg hadde, og jeg vil gå langt for å unngå at mitt barn får det på samme måte.

 

Ingenting i veien med foreldrene mine, de gjorde så godt de kunne, men familien forøvrig, var ett helvette, samt klassekamerater. Har ikke tenkt å ytdype det stort mer

[*Yuna*]

Gjør det meste annerledes ja. Jeg hadde tak over hodet, nok mat og klær, dro på fine ferier osv. Men kjærlighet savnet jeg.

 

Tror mine foreldre syntes at barn skal sees og ikke høres. Fikk aldri ha med venner hjem, ingen fikk spise hos oss, jeg kunne ikke bli henta hos noen, heller ikke låne tlf hjemme. Vi bodde langt unna vennene mine så jeg var veldig ensom når jeg ikke var på skolen. Fikn aldri møtt de ellers. Måtte også være på rommet store deler av tiden for jeg skulle ikke bråke i stua.

 

Ble ofte latterliggjort og jeg hadde aldri noen og snakke med eller få hjelp av.

[Anonym bruker]

Jeg skal (noe jeg allerede gjør) sørge for at hvert av mine tre barn får egentid med hver av sine foreldre. At de iblant får følelsen av å være prioriterte, og få opplevelser, samtaler og oppmerksomhet som ikke resten av søskenflokken får (akkurat da).

 

Det å bli sett som individ - ikke bare som en del av en søskenflokk!

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske de hadde ventet noen år med å få barn slik at de hadde vært litt mer modne. Min mor var ikke moden for å ha ansvaret for barn da hun var 22 selv om hun hadde hus, jobb og bil og var gift med min far på andre året. 3 år senere hadde vært bedre.