Din egen oppvekst

[Anonym bruker]

Når du ser tilbake på din egen oppvekst, er det ting du skulle lønske hadde vært på en annen måte eller at foreldrene dine hadde gjort på en annen måte?

[Anonym bruker]

Ja, ganske mye.. Jeg jobber veldig for at mitt barn skal få en helt annen oppvekst en det jeg hadde..

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Heldigvis NEI!

 

Har hatt en fin oppvekst, hvor mamma og pappa har vaert konsekvente og ansvarsfulle. Var en periode i livet mitt hvor de nektet meg aa flytte til mormor i Nord-Norge fordi de ville jeg skulle fullföre VGS först (var paa den tiden bare 16 aar) og jeg gikk inn i en depresjon... Men den dag i dag ser jeg grunnen til at de ikke ville la meg dra, og takket vaere dem og deres valg med det valgte jeg en annen vei i livet og traff mannen min!

 

Haaper sönnen min ogsaa vil föle den samme tryggheten jeg har fölt og föler!

[Anonym bruker]

Å involvere barn i pengeproblemer skal jeg helt klart ikke gjøre. Heller ikke Å hele tiden gÅ Å ymte pÅ at vi kanskje mÅ flytte (pga økonomi... dette ble snakket om i flere År men flyttet aldri, men var livredd for at vi mÅtte det). Jeg skal heller aldri lÅne penger fra mine barn.

 

Skal heller ikke snakke stygt om andre som barnet er glad i nÅr det er mulighet for at barnet kan høre meg.

[Anonym bruker]

Skal ihvertfall ikke være egoistisk mor som bare tenker på mannfolk og jeg skal ikke være en svak person.

 

Jeg skal stå for meg og barna mine.

Jeg skal vise de at det er lov å si sin egen mening uten å bli sendt på rommet og jeg skal vise de at det finnes gode og snille mennesker i Norge også, men har bare ikke møtt de ennå....

[Anonym bruker]

Nei- egentlig ikke. Håper jeg blir en like kjærlig mor for mine barn som mamma var for meg. Oppveksten var fin, jeg ble elsket og sett, og mamma og pappa har alltid stilt opp for oss søsknene..

[Anonym bruker]

Nei Er kjempe glad i barndommen min, og det har jeg mye å takke foreldrene mine og ikke minst søsknene mine for. Vi hadde det alltid kjempe moro sammen

 

Så ungene mine skal få søsken! Det har jeg satte utrolig pris på selv Er gravid med nummer 4 nå, så det er jo i boks

[Anonym bruker]

Skal ikke drikke og bråke og skape utrygg oppvekst for mine egne barn. De skal slippe å grue seg til å dra hjem.

Dessverre klarte jeg ikke å unngå at de kommer fra et splittet hjem. Men pokker skal jeg jobbe for glade og trygge barn, som har de tingene de trenger av nærhet og kjærlighet, og som vet at de er likeverdige.

Skal ikke være en mamma som setter seg selv først.

 

Utover alt dette, så ser jeg faktisk tilbake på barndommen som noe hyggelig, og har mange flotte minner. Men de tingene jeg har nevnt har vært med på å gi meg den dårlige selvtilliten jeg har i dag, og mindreverdighetsfølelsen er med på å hemme meg i alt jeg gjør og foretar meg. DET skal mine barn få slippe.

[Anonym bruker]

Med noen unntak hadde jeg en fin oppvekst. Men min far har gjort endel ting jeg sliter med å tilgi selv om jeg er 35 år. Han fortalte blant annet noe ydmykende om meg til mange slektninger og omgangsvenner da jeg var i tenårene

[Anonym bruker]

Som en annen her nevner så skal jeg ikke innvolvere barna for mye i økonomien.

Nå har jeg bra med penger så det er ikke noe problem her, men da jeg vokste opp hadde mamma og pappa lite med penger og de snakket veldig ofte om det. Jeg tok, som barn, et stort ansvar så jeg sluttet nesten å spise, jeg skudde aldri på varmeovnen på rommet mitt, jeg dusjet i kaldt vann osv. for jeg ville hjelpe mamma og pappa med å spare penger så de fikk bedre råd. Jeg følte meg skyldig for at de hadde lite penger.

 

Jeg skal lære barnet mitt om verdien av penger og det å være ansvarlig, men jeg vil ikke innvolvere henne i min økonomi, på godt og vondt.

[Magia]

Jeg bruker min egen barndom for å vite at jeg gjør rett. Er det motsatt av hvordan ting foregikk og jeg ble behandlet, er det stort sett riktig. Hehe

[Anonym bruker]

Jeg bruker min egen barndom for å vite at jeg gjør rett. Er det motsatt av hvordan ting foregikk og jeg ble behandlet, er det stort sett riktig. Hehe

 

Signerer denne.. Hver dag går jeg rundt og er livredd for å bli som min egen mor.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker større nærhet og åpenhet med mine barn. I større grad vise dem mine følelser, svakheter og sårbarhet.

 

Ellers er det ikke så mye jeg vil gjøre annerledes, er stort sett fornøyd!

[Tauriel]

Eneste jeg skulle ønske foreldrene mine kunne ha gjort annerledes er at pappas familie kunne ha brydd seg mer om meg... Først nå som jeg har fått unge bryr de seg om meg, eller mer om jentungen.

 

Men men, hadde ellers en het topp barndom

[Anonym bruker]

Her skal ingenting bli lik min egen barndom!

Jeg ble fortalt av egen mor at jeg var feit i en alder av 8 år, og ble satt på slanking fra da av, hun pratet høyt til alt og alle om vekta mi osv. Hun eksploderte for det minste, og om vi ikke gjorde ting på sekundet, så fikk vi ørefik, ris på rumpa, ble kløpi i armer og ben osv. En gang så hun det som god straff å kaste meg ned trappa fra 2 etasje :-/ Sliter fortsatt med ryggskader.

Min far overså meg totalt, fortalte meg gudene hvite hvor mange ganger at jeg var uønsket, at familien vår var fin, helt til jeg kom (yngst av 3 barn)

 

Mine unger skal ikke føle usikkerhet over egen kropp eller eksistens! De skal ikke føle seg redde for å ikke gjøre ting bra nok eller fort nok, de skal ikke oppleve en oppvekst med fysisk eller psykisk vold.

[SagflisiHåret]

Min mor sa en gang at jeg var blitt tjukk. Har aldri greid å glemme det og det har skapt komplekser. Skal aldri aldri si noe sånt på den måten til mine to små.

[Gjest yrild]

Min foreldre har gjort mye riktig, men det er selvfølgelig ting jeg gjerne ønsker å gjøre anderledes.

 

Det store såret fra barndommen er mine foreldres skilsmisse, så jeg vil jobbet beinhardt med forholdet vårt før jeg evt ville vurdert å skille meg og hvis det mot formodning skulle kommet til skilsmisse, ville jeg ha gjort alt i min makt for at vi kunne samarbeidet bra og bodd i nærheten av hverandre, sånn at ungene kunne fly ut og inn hos hvem de ville, når de ville.

[Gjest yrild]

og ja... mer struktur, orden og tydelige grenser.

[Anonym bruker]

Når du ser tilbake på din egen oppvekst, er det ting du skulle lønske hadde vært på en annen måte eller at foreldrene dine hadde gjort på en annen måte?

Det meste, jeg hadde ingen god barndom.

Men jeg har ihvertfall lært mye jeg ikke skal gjøre mot mine barn

[Anonym bruker]

Ja, jeg har ikke tenkt å misbruke og mishandle mine barn.

[Love my kidz]

Helt til vi var langt oppi ungdomsårene lå vi ofte våken om nettene og hørte på høylydt krangling. Mange ganger kranglet de på ettermiddagene også. Mens de nirøykte, stua var tykk av røyk.

 

Bortsett fra det... så hadde vi en kjærlig og omsorgsfull mor som kjempet for ungene sine mot mobbere og sykdom osv, og en far som deltok aktivt i skolekorpset vi var med i (ble dirigent etterhvert).

 

Alt i alt en veldig todelt oppvekst

[Anonym bruker]

Jeg har mange gode minner fra barndommen, og vet mine foreldre er glade i meg.... men....

Min mor har vært psykisk ustabil/syk det meste av barndommen, og egentlig bare blitt verre og verre. Veldig kontrollerende, totalt uforutsigbarhet ift regler og humør, ingen følelsesmessig trygghet hjemme. Min mor har mange ganger fortalt meg at ingen noensinne kan komme til å bli glad i meg - og det sliter jeg med fremdeles, selv om jeg VET det ikke er noe sannhet i det.

Min far var stort sett bare fraværende, og senere så har han drevet å fortalt stygge løgner om meg til resten av sin familie for å gjøre meg til det sorte fåret, selv om jeg alltid har oppført meg. Dessverre har de fleste i familien valgt å tro på ham.

Mine foreldre skilte seg da jeg var lita. Jeg ble brukt som sendebud mellom dem, de kranglet med meg som mellommann, de snakket stygt om den andre til meg. De ga meg enorme bekymringer, skyldfølelse fordi jeg var årsak til problemene deres noe som førte til at jeg følte meg lite verdt og alltid prøvde å gjøre alle til lags - men det ble aldri godt nok uansett hvor snill jeg var. Jeg ble dradd inn i økonomiske problemer på begge sider, og dette var også ting jeg måtte være mellommann ift siden de bare "pratet" gjennom meg. Det er hjerteskjærende for en 6-åring å måtte være megler mellom foreldre som skiller seg.....

 

Det er noen ting jeg vil ta med meg, det som var bra, men jeg vil gjøre alt som står i min makt for at mine barn skal ha en bedre barndom og dermed få en grunnleggende trygghet som jeg alltid har manglet i livet.

[Anonym bruker]

Dere som ikke er fornøyd med deres oppvekst; hvordan er forholdet til foreldrene deres nå? Får de passe barna deres? Eller prøver dere å ha minst mulig kontakt med dem?

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg har mange ting jeg vil gjøre annerledes til mine barn. Men jeg har lært mye av min oppvekst som den var, og det er erfaring jeg tar med meg videre når det nå er min tur til å oppdra noen, og til å leve sammen med en annen person.

Mine foreldre får absolutt passe junior, ingen av de som er uskikket til å passe mine barn.

[Anonym bruker]

Innser hvor utrolig heldig jeg har vært.... Min barnedom har vært helt fantastisk, og jeg er ubeskrivelig takknemlig for at jeg har fått akkurat de foreldrene, søsknene, besteforeldrene, søskenbarna, tantene og onklene jeg har. Jeg kunne virkelig ikke hatte det bedre!

De har alltid stilt opp for meg, og gitt meg kjærlighet,trygghet, omsorg og støtte. De lærte meg tidlig forskjellen på rett og galt, og ga alltid inntrykk av at vi barna betyr alt for dem. Jeg har vært heldig å vokst opp i to hjem fylt med masse humor,omsorg og glede!

Jeg ønsker å føre akkurat det samme videre til mine barn... og i tillg reise mye på ferier, slik vi alltid har gjort- det har gitt meg/oss utrolig mye.

 

Skulle ønske alle hadde hatt det like bra som meg, synd å lese om dere som ikke har hatt det noe bra =(