Hva er det verste du kan si til en som er gravid?

[Anonym bruker]

Var ei som sa til meg da jeg var 5 mnd på vei at jeg burde tatt abort. Meg og barnefaren var ikke sammen og hun var venninne med han. Hun syns så synd på han som skulle bli pappa og jeg burde faktisk ha tenkt på han da jeg valgte å beholde. Jævla drittkjerring. Hun mente jeg var ego og skikkelig tøs som valgte å ikke ta abort, alle kom visst til å snakke stygt om meg. Takk for den, liksom!

 

Fikk også de kommentarene om at jeg var DIIIGER, det MåTTE være tvillinger, om ikke trillinger! Var 5-6 mnd på vei..

[Mor Løvehjerte]

Da mamma gikk gravid med meg, var Grethe Roede sekretær på legekontoret til faren, som da altså var mammas lege under svangerskapet.

 

Etter nyttår hadde hun legetime og ble møtt av den unge Grethe Roede som titta på den voksende magen til mamma og utbrøt:

 

"Nææ, har du spist hele juleskinka alene, du?"

 

Mamma har vært på noen GR-kurs i ettertid, så hun bærer ikke nag, men hun ble nokså fornærma den gangen, som 20-åring.

 

[Gjest Shanti ♥]

Jeg har flere ganger fått høre "Var det planlagt?".. Det syns jeg er forferdelig frekt! Også et veldig personlig spørsmål, men har fått det servert av perifert bekjente og arbeidskolleger.. Nå er denne babyen i høyeste grad planlagt og ønsket, men om den ikke hadde vært det hadde ingen hatt noe med det, og hva skulle jeg svart da? "Nei, kondomen sprakk.." "Nei, jeg har ikke så god greie på dette med prevensjon"... Det er heller ikke greit å bli tafsa på magen, eller kommentarer om hvor stor/liten man er.

 

Nei, nå hørtes jeg sur ut

[Tigerpote]

"Vi venter med sex til etter at barnet er født".

[Anonym bruker]

At legen spør ei førstegangsmor på 20 som er godt gift: "er du sikker på at du skal beholde?" Det har han f... ikke noe med. Vil man ta abort, så sier man vel det selv??

[C.L.H85]

Å bli avfeid med at du er hormonell, bare fordi du ikke er enig i en sak... Kunne ikke uttale meg om ting i avisene uten Å bli fortalt at huet mitt var ødelagt av hormoner.. grrrr. Ellers er skrekkhistorier om revning, dødfødsler og andre grusomme ting som kan skje under fødsel et tema folk kan spare seg for.

 

At vilt fremmede folk kommenterer at jeg kjøper meg en latte; " Burde du drikke noe særlig kaffe da?" Dra hjem og vogg!!! Har ikke du noe med!

 

At folk kommenterte at jeg var blitt stor gikk ikke inn pÅ meg.. Var jo gravid og tross alt større pga baby, sÅ pÅ det som et kompliment og ikke som en pÅstand om at jeg i meg selv hadde blitt feit.Opplevde ikke at folk bare tok pÅ meg uten Å spørre først,men ser at det kan være ubehagelig.

[sykkelpumpe]

Har også fått "slengt etter meg" at jeg var svær, ikke gøy når man har komplekser for det, men svarte så kjekt jeg kunne: "Hva forventer du? Jeg bærer et lite menneske i magen!"

 

Værst synes jeg det er når noen tviler på om du har de plagene du har i forbindelse med svangerskap. Har hatt bekkenløsning i begge sv.skap og har møtt skepsis. Første gang fra en lege(!!!!) jeg var vel 7 mnd på vei, kom inn på krykker og visste at legeturen medførte sengeleie resten av dagen og tårer fordi det var så vondt, så klarer denne MANNEN å fortelle meg at det var for tidlig med bekkenløsning! Hadde jeg vært kjapp nok i replikken skulle jeg ha sagt. "Kanskje vi skal vri kniven rundt i ditt underliv hver gang du går?"

[Anonym bruker]

"du skal beholde det?"

 

"så heldig du er som har hatt et så LETT svangerskap" (bare fordi jeg ikke har hatt like mye plager som de)

 

"har det skjedd noe enda, merker du noe?" (hver dag i 14 dager)

[TPK]

Plagsomt med alle som maaaaaser "Har du ikke født enda?!" når man er på overtid. Til og med nærmeste familie! Tror de jeg glemmer å gi beskjed når det skjer noe??!

[Appelsindyret]

det at folk tar på magen er helt i orden!

 

Men når de begynner å prate om nyfødte som dør så så mange dager etter fødselen eller dødfødsler, krybbedød, alvorlige sykdommer og tilstaner osv har jeg lyst til å vri om nakken deres! Hvor unødvendig er ikke det?

[Ver@]

Jeg er gravid med tvillinger etter å ha brukt pergotime (legemiddel som hjelper til med å lage eggløsning). ALLE spør om vi har tvillinger i familien og det begynner å irritere meg veldig. Er ikke alle jeg har lyst til å fortelle at jeg måtte ty til hormonpreparat for å klare å bli gravid, og at tvillingene er et resultat av overstimulering.

Det er vel ikke det verste noen kan si, men likevel irriterende når det er hveeer gang noen får vite det.

 

Også var det kollegaen som med et hånflir og fryd i blikket sier: Du kommer til å sprekke noe voldsomt på magen!!! Da var jeg 12-13 uker på vei, og magen var vokst godt allerede. Det var ikke hyggelig!!

 

[Mami_]

Jeg synes hverken kommentarer om størrelse, eller fysisk berøring er så ille. Det jeg derimot har reagert på, er at jeg blir mer og mer usynlig som kollektivbruker, jo mer gravid jeg blir.

 

Jeg er nå i mine siste uker før ferie og permisjon, og pendler daglig til og fra jobb. Dvs jeg tar tog og t-bane to ganger hver dag, totalt fire kollektivturer. Jeg har kun opplevd to ganger at noen har tilbudt meg plass, eller vist hensyn.

 

Jeg har stor mage i en slank kropp, så det kan ikke herske tvil om at jeg er gravid. Folk sitter og stirrer ned, eller forbi meg, for å slippe å gi plass eller vise hensyn. På toget blir jeg skjøvet bakover i køen av store menn, så jeg havner alltid bakerst i køen. Jeg er sikker på at det er de samme menneskene som "klager" over av graviditet ikke er en sykdom, og at vi sykmelder oss for "lett".

 

Jeg er i ferd med å kaste inn håndkle pga kranglete bekken og ståplass daglig til og fra jobb i 55 minutter. På jobben blir det tilrettelagt, men i hverdagen som kollektivbruker er det ingen hensyn som tas.

 

Signerer denne! Jeg syntes det var koselig når folk tok på magen, og tok de ekstra 26 kg med et smil. Det jeg derimot stusset over er at ikke en eneste gang i løpet av svangerskapet var det noen som "tok hensyn" til at jeg var gravid og kanskje litt sliten i rygg osv. Vet at graviditet absolutt ikke er en sykdom, men litt medmenneskelig kan en da være. Husker vi var i bursdagsselskap til svigersøster to uker før termin, og da var det ganske fullt der og de hadde satt ut ekstra krakker og klappstoler. Gjett hvem som måtte sitte å krøke seg sammen på en liten krakk mens svigesøster og den late typen hennes halvveis Lå i sofaen... Etter jeg selv har vært gravid har jeg blitt mye mer obs på at det faktisk er litt tungt å gå gravid og prøver å hjelpe og tilby meg å gjøre det mer komfortabelt for gravide jeg kjenner:)