Hva er det verste du kan si til en som er gravid?

[Lettie]

Jeg synes bare det er koselig om noen tar meg på magen (ja, kanskje ikke fremmede da..)

 

Jeg krymper meg litt inni meg når andre mødre forteller førstegangsgravide om den ekstreme lykkefølselsen det er å se barnet for første gang, om morsfølelsen som veller over en og hvor ekstremt perfekt man kommer til å synes eget barn er.. Det er jo ikke sånn for alle! For meg tok det lang tid å få morsfølelse, og jeg så da like godt som alle andre hvilke skavanker babyen min hadde.. Jeg hadde store forventinger, men den derre lykkefølselsen lot vente på seg, gitt

[☆☆☆]

Det var alt annet enn gøy at alle skulle kommentere hvor liten magen var, som førstegangsgravid ble jeg etterhvert veldig usikker på grunn av dette. Babyen var helt gjennomsnittlig, og det var også normalt med fostervann, så det er mange som burde skaffe seg nye briller...

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Hei

 

Hva er det folk generelt absolutt ikke bør si til en som er gravid? Hva med å bli tatt på magen, er det ok?

 

Noen som vil dele en morsom historie om hvordan det var å møte verden som gravid?

 

På forhånd takk.

 

Journalist

Anita

 

Jeg fikk stor mage relativt fort med første mann, noe som jeg personlig ikke hadde noe imot Så godt at jeg var gravid allerede i uke 13/14. I uke 16 var jeg i et selskap, og da kommer en mann jeg ikke har snakket med før og spør hvor langt jeg er på vei. Svarte da som det var at jeg var 16 uker på vei med et smil Oi sa han, ja da hadde du vel ganske stor mage før du ble gravid og da vel? Takk skal du ha!! Jeg var flat som en pannekake..ble forferdelig lei meg. Så er det noe man absolutt ikke skal snakke om, er vekt! Kan og fortelle om da jeg var ca 33 uker på vei, var på besøk på barsel til ei venninne som akkurat hadde fått seg en skjønn jente. Da traff jeg på en lege i gangen som spurte om det var jeg som hadde ringt inn og var på overtid med tvillinger(!!). Hehe, måtte le litt da Det var ikke noe jegtok med nær av, var heller morsomt

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Syntes ikke kommentarer om

Utseende var ille, syntes det var moro å gå opp i vekt. Folk som tok på magen gjorde heller ikke noe. Det værste var en dame

På cafe satt på bordet ved siden av med en horde av løpske unger løp rundt da så hun på meg sukket og sa" du vet ikke hva du går til, men det ser ut som du har god råd så ansett en nanny nå med det samme, og krev at mannen er hjemme første 3 mnd"

 

Flott i grunn, jeg hadde kjærlighetssorg ikke noe bf og ikke penger til noen nanny jeg tydeligvis ikke ville overleve uten.. Fint å si til en vordende førstegangsmamma så for meg at det å få barn ikke var noe som gikk alene..

 

Så det var teit sagt! Lurt å heller ikke fortelle at

Man revnet eller fødte i 40 timer ol..

[Helhana]

Jeg fikk veldig stor mage, og det kom fort. At folk kommenterte størrelse osv. hadde ikke så mye å si i begynnelsen. Men da de gjenntatte ganger måtte fortelle dette ble jeg lei og irritert.

 

Særlig svigermor var veldig ivrig på å fortelle meg dette.

"Magen din er sååå stor, ser ut som det er minst to der inne!"

"Jeg har gått gravid flere ganger, og ALDRI har jeg vært så stor som deg.."

Takk for det!

 

Ble også lei av de som åpenbart løy om hvor lita og søt jeg var osv. Det var jeg neimen ikke

Endret 14. juni 2012 av Helhana

[*Miss Flua*]

Helt enig med de som skriver at det ikke er noe greit å si noe om størrelsen. Jeg fikk hele tida høre hvor vanvittig liten mage jeg hadde, og det såra faktisk. De som derimot ga positivt ladet komplimenter, som at magen var fin osv, det likte jeg

 

Med termin mot slutten av desember fikk jeg stadig vekk høre hvor utrolig dårlig planlagt det var. Jeg fikk noen kjerringer til å holde kjeft da jeg sa "jeg planla godt jeg, jeg hadde egentlig termin i august men så mista jeg".

 

Ellers kan nærmeste familie og samboer ta på magen. Men med alle andre ble jeg bare veldig satt ut. Ikke greit!

[Lettie]

Jeg opplevde ikke dette selv, men synes det er rart når noen kommenterer størrelsen på magen og dermed konkluderer med at den gravide får stor/liten baby. Liten baby betyr ikke alltid liten mage og motsatt! Det kan faktisk være et lite sjokk å tro at man venter en liten baby, men ut kommer en plugg på 4,5 kilo..

[Lettie]

En ting jeg ikke heller synes er greit, er kommentarer på at det som regel ikke går bra hvis man ikke har gravidsymptomer. Som om man ikke er nok stressa over det selv, liksom! Jeg skjønner at det ofte er ment som trøst til de som er kjempekvalme, men seriøst, symptomer har da ingenting å si!

[Lettie]

Det var overraskende mange som spurte om babyen var planlagt da jeg ble gravid denne gangen. Til og med fastlegen! Han ventet ikke på et svar, men allikevel, jeg ble litt satt ut. Er det virkelig viktig å vite om babyen er planlagt eller ikke...?

[eaglebeagle]

Jeg synes hverken kommentarer om størrelse, eller fysisk berøring er så ille. Det jeg derimot har reagert på, er at jeg blir mer og mer usynlig som kollektivbruker, jo mer gravid jeg blir.

 

Jeg er nå i mine siste uker før ferie og permisjon, og pendler daglig til og fra jobb. Dvs jeg tar tog og t-bane to ganger hver dag, totalt fire kollektivturer. Jeg har kun opplevd to ganger at noen har tilbudt meg plass, eller vist hensyn.

 

Jeg har stor mage i en slank kropp, så det kan ikke herske tvil om at jeg er gravid. Folk sitter og stirrer ned, eller forbi meg, for å slippe å gi plass eller vise hensyn. På toget blir jeg skjøvet bakover i køen av store menn, så jeg havner alltid bakerst i køen. Jeg er sikker på at det er de samme menneskene som "klager" over av graviditet ikke er en sykdom, og at vi sykmelder oss for "lett".

 

Jeg er i ferd med å kaste inn håndkle pga kranglete bekken og ståplass daglig til og fra jobb i 55 minutter. På jobben blir det tilrettelagt, men i hverdagen som kollektivbruker er det ingen hensyn som tas.

[Gjest Heartbroken]

Jeg har ikke opplevd særlig med ubetenksomme kommentarer, selv om det ble hyppig kommentert at jeg ble ganske uplanlagt gravid 14 år etter siste mann

 

En dame sa, trøstende, at det går helt sikkert bra, dere er jo oppegående mennesker. Det hadde vært noe annet om dere hadde vært alkoholikere (!!!) eller noe sånt... Hehe, jeg skjønner enda ikke helt hva hun ville frem til med det

 

Og jeg hater at fremmede tar meg på magen! Jeg er tykk fra før, og har komplekser for magen min, i tillegg til at jeg er kjempekvalm og knapt tåler å stryke over magen selv.

[Lettie]

Jeg synes kommentarer på kjønn av typen: "ble du skuffa?", "ønska du deg egentlig jente/gutt (motsatt av hva man venter)?" osv er unødvendige og i verste fall sårende. Jeg ønsket meg gutt først (og fikk gutt), men det var påfallende mange som tok det som en selvfølge at jeg ønsket meg jente ... (??!!) Til og med da jeg fikk barselsgaver etter fødselen var noen som sa at de hadde leita etter ordentlig tøft guttetøy så jeg skulle få gleden av å kle opp en gutt også, for det var jo så mye gøyere med jente...

 

En annen ting er kommentar på "bare babyen er velskapt". Skjønner jo at det menes godt, og alle ønsker seg jo velskapte barn, men hva da om barnet ikke er "velskapt"? Kjenner ei som opplevde det etter selv å ha sagt det hele svangerskapet: "samme hvilket kjønn, bare babyen er velskapt". Gutten (som nå er voksen) har en kromosonfeil.. Men han er høyt elsket

Endret 14. juni 2012 av Lettie

[Tauriel]

Verste komentaren jeg fikk var fra legen (hun som skulle ta keisersnittet). "Det er ikke bare å operere på noen som er så feit som du"

 

Dette var da dagen før termin og jeg hadde MYE vann i kroppen... Ha slitt i litt over et halvt år med å få normal mat inntak pga den kommentaren

 

å ta på magen er heller ikke greit, jeg hater at folk tar på meg... Og med mye hormoner så blir det bare ekkelt. Spør venner om det så er det greit, men ikke ellers.

 

Jeg var såppas stor at flere mente at jeg måtte jo få tvillinger! Den dag i dag grøsser jeg når jeg ser ei tvilling vogn, fikk helt noia med tanken på å være alene med 2. Men for ordenskyld, tvillinger er jo helskjønne og da

 

---

 

På jobben var det bare morsomt da de fant ut at jeg var gravid, var vel ca 5-6 uker på vei da de fikk vite det. De satt bare og smålo litt, så hørte jeg: åja derfor du har vært så dårlig i det siste. Resten fikk vite det på julebordet, og der var det hakaslepp og gratulasjoner

[Maysan81<3+gutta<3]

Jeg er lei av at folk til stadighet tror vi utomatisk skal fortsette å produsere barn, til vi få ett av motsatt kjønn...

De tror ikke det går an å være fornøyd med to av samme kjønn!

 

Trust me, det blir IKKE flere!

[stinen ♀ ♂ ♂]

 

En dame sa, trøstende, at det går helt sikkert bra, dere er jo oppegående mennesker. Det hadde vært noe annet om dere hadde vært alkoholikere (!!!) eller noe sånt... Hehe, jeg skjønner enda ikke helt hva hun ville frem til med det

 

 

hahahaha... Er det virkelig mulig??

[Lilje Sille ♀♀♂]

Uff det er jo direkte ufint... Jeg bruker alltid å gi plass til gravide og eldre for min egen del, husker jo hvordan det var å ha konstante plager så... Synd ikke alle er like høflige og reiser seg på buss/bane lenger!

[Kosemosepose]

Blir rasende når samboer under en diskusjon sier at "nå hører jeg at du må ta deg ei brødskive"!

 

Sist graviditet, med 20 mnd forskjell på de to eldste, fikk jeg stadig høre hvor utroooolig slitsomt det ville bli med to tette, og AT jeg orket! Grrr...

[Anonym bruker]

Det verste noen kan gjøre ovenfor meg er å påpeke at jeg er hormonell. Jeg vet det, og det irriterer meg og jeg får ikke gjort noe med det. Hjelper ikke at andre påpeker det. det får meg bare til å eksplodere:(

 

Ser det går igjen (har ikke lest ALLE svarene da) at folk hater at folk sier "så stor du er". For meg er dette motsatt! Elsker at folk kommenterer at magen vokser. det er jo ikke meg, men babyen i magen. Nå er jeg veldig liten da, og hver gang jeg er hos legen små-ler hun når hun ser "den lille søte magen"!! Nei huff!! Er man gravid så hører stor mage med Jeg elsker ihvertfall at folk kommenterer å så stor du har blitt. For selv om de sier deg, så er det jo baby i magen, og ikke meg

 

Det aller aller verste jeg fikk høre når jeg gikk med nr en var hvor mye jeg hadde og glede meg til. Alle mødre måtte påpeke dette hele tiden, og da også HVA jeg hadde å glede meg til. Ble ganske lei. Prøver å unngå å si det samme til gravide nå, siden jeg vet hvor plagsomt det er. Alle gleder seg vel uansett vil jeg tro?

[Anonym bruker]

Det verste folk sa til meg når jeg var gravid var "Er du gravid?! Du kommer til å ødelegge hele ungdomstiden din. Og tenk hvor kjedelig det er å slutte på skolen når alle andre er godt i gang med utdannelse og etablering?"

(Jeg var 17 år da jeg ble mamma - men er da godt i gang med utdannelse, ett år etter "alle andre")

 

"Er du i uke 37?! Du er jo så liten. Du må huske å spise riktig, sånn at ikke babyen blir underernært å må ligge i kuvøse bare fordi du ikke orker å spise!! Men husk at det er mye du IKKE kan spise, da. F.eks skinke (bra peiling, ja)"

 

"Husk at de har hemoroidekrem på apoteket. Reseptfritt. Jeg bare snakker av erfaring, altså..."

 

"Vi tenkte at du ikke ville være med på kino/restaurant/fjelltur/konsert etc, siden du er gravid"

 

"Babyen trenger kjøtt, altså. Så du må spise kjøtt nå mens du har en "god grunn" (Jeg er vegetarianer)

 

... Generelt la folk seg mye opp i hva jeg måtte, og ikke måtte, spise, hvordan det kom til å gå fremover (der de kun fokuserte på det negative) og alle plager og sykdommer som kan komme når man er gravid. (Man blir jo automatisk sååå sliten)

[Anonym bruker]

Noe som såret meg veldig da jeg var gravid med første mann var at min svigermor alltid(!) kommenterte vekten min. Jeg er tynn, og la på meg 20 kg. Allikevel hørte jeg vær gang jeg så henne: du er så tynn, spiser du nok? får babyen nok næring? hva sier legen-vokser babyen nok? om og om igjen. Hun spurte også alle rundt meg hvordan og hvor mye jeg spiste. Selv om min samboer sa at ja hun spiser som en hest(osv) så hjalp ikke det i det hele.

 

Kjennte det kokte av sinne når hun kommenterte det, og ble utrolig lei.

 

Nå med andre mann har jeg bare fått den kommentaren 2 ganger i begynnelsen, for nå er jeg svær som en flodhest! hehe

Legen og jm er bekymret for vektøkningen, men hun synes det er suuupert Forøvrig litt deilig å slippe vektgnålet denne gang;-)

[Anonym bruker]

og barnløse venner som skal gi tips om råd om hvordan du skal gjøre sånn og sånn! Da er helvete løs inni meg vertfall.

 

 

45#

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Jeg synes folk kan spare seg å ta på magen og kommentarer om

- Vekt

- Utseende mitt som gravid

- Forferdelige fødselshistorier

- Hvor grusomt/slitsomt det er å ha barn

- Overdreven (og for mange urealistisk) lykke ved å ha barn

 

Jeg fikk servert den ene etter den andre grusomme fødselshistorien, mens min egen fødsel gikk over all forventning. Jeg fikk også servert forventninger om ekstrem lykkerus og hvor fantatisk alt var, og skulle heller ønske jeg kunne fått flere kommentarer på at det er i orden og helt normalt å være sliten og ikke 100% i lykkerus den første tiden der man venter på morsfølelsen komme sigende og man går oppe 3 timer om natta med hylende og gulpende baby som man knapt kjenner, mens folk smiler til det utmattede ansiktet dagen etter og sier "ja, er ikke barselstiden den mest fantastiske tid på jord? Du må virkelig nyte denne tiden..."

[Lettie]

Etter fødsel er det heller ikke spesielt hyggelig å få høre at babyen er "prikk lik sin farfar/morfar/gamle onkel Alfred".

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Jeg irriterer meg over svigermor som alltid sier at du glemmer at det vondt å føde så fort du får barnet på magen. Jeg glemmer aldri smerten, men jeg lå ikke og tenkte på det etterpå for da var det jo over.

 

De som allerede spør 3 uker før termin, "går du enda?". Du blir ganske lei det når du i tillegg får spm helt til uke 42.

 

Negative eller overraskede kommentarer om vekt er heller ikke greit.

 

Synes generelt det var irriterende med folk som forteller istedenfor og spør. Du har ikke bekkenløsning. Neivel liksom..

Du er ikke kvalm nå lenger!!!?!

[Voilà]

"Har du termin i desember?!" Stakkars unge, som blir født så sent på året."