Hva tenker dere om de som velger å ta sitt eget liv?

[Virginia.]

Tenker at det er en utrolig feig og egoistisk handling.Ødelegger livet for mange rundt. Ingen har et enkelt liv hele tiden,men ingen får mere enn de klarer å bære. Viktig å tenke at det finnes alltid noen som har det værre enn en selv. Det er det mest selvsentrerte og egoistiske jeg vet om.

 

For et sneversynt svar..! "Ingen får mer enn de klarer å bære". Jeg har ikke ord.

 

Takk og lov at dette ikke er den generelle holdningen eller det normale kunnskapsnivået om dette...

[Anonym bruker]

Det finnes mennesker som har opplevd så til de grader forferdelige ting.Sett familien bli drept foran øynene sine,vokst opp uten foreldre eller familie,sett sine barn bli voldtatt og drept,blitt torturet selv i mange år.Opplevd en fysisk og psykisk smerte jeg ikke en gang kan forestille meg.

Så har man da folki feks her i norge,som ble født med sølvskje i munnen i forhold til disse menneskene.De har hatt alle de samme mulighetene som resten av oss. Så velger enkelte altså å ta livet sitt fordi de blir litt mobbet på jobben,skylder penger eller ikke liker den de er. Synes det er helt vanvittig feigt.

[Mrs Smith]

Himmel ! Sneversynt ja!

 

[Anonym bruker]

Ingen som går gjennom livet uten noen form for motstand eller problemer.Bare enkelte av oss som overhodet ikke takler det,eller ikke har lært å takle slikt.Synes forferdelig synd på de etterlatte.

Det vil alltid være de sterkeste som overlever,sånn er livet.

[Virginia.]

Jeg mistet mannen min i selvmord for noen år siden.

I tiden etterpå gikk jeg hos en psykolog som jobbet med etterlatte og er spesialist på selvmord, vedkommende hadde laang erfaring og visste naturlig nok mye om dette.

 

Det er forsket på personer som har overlevd forsøk, av typen henging eller de som skøyt seg selv, da gjorde de de for virkelig å dø, ikke 'bare et rop om hjelp' ... Det som gikk igjen var at disse personene fikk et tunnellsyn i dagene før selv forsøket.

De hadde skylapper og greide ikke å se eller tenke på sine nærmeste, de var bare dypt konsentret om det de skulle gjøre, og gjerne også 'glad og lettet' for at de endelig skulle slippe. Hvis de tenkte på sine nærmeste, så var det tanker

som dette er det beste for alle.

 

Jeg har faktisk aldri sett på selvmord som en egoistisk handling, bare en siste

utvei for et menneske som er dypt dypt nede...

 

Det er sant. De fleste er sikre på at de også er bedre for andre at de er døde, fremfor at andre skal måtte leve med smerten ved å leve med dem og se deres sorg og mislykkethet.

 

Martha Tikkanen skrev: "Hvordan skulle jeg kunne gjøre deg så vondt at jeg lot deg forstå hvor vondt det var".

[Anonym bruker]

Selvmord er ynkelig, feigt og egoistisk!!

[Mrs Smith]

Det finnes mennesker som har opplevd så til de grader forferdelige ting.Sett familien bli drept foran øynene sine,vokst opp uten foreldre eller familie,sett sine barn bli voldtatt og drept,blitt torturet selv i mange år.Opplevd en fysisk og psykisk smerte jeg ikke en gang kan forestille meg.

Så har man da folki feks her i norge,som ble født med sølvskje i munnen i forhold til disse menneskene.De har hatt alle de samme mulighetene som resten av oss. Så velger enkelte altså å ta livet sitt fordi de blir litt mobbet på jobben,skylder penger eller ikke liker den

de er. Synes det er helt vanvittig feigt.

 

Du har ikke vært så langt nede og vet ikke hvordan det er, hvorfor så dømmende ? Tror du mennesker som tar livet sitt greier å sette ting i perspektiv ? disse menneskene er så langt nede at de tenker det er til det beste for alle ..forresten jeg som skrev om mannen min lenger opp...

[Virginia.]

Det finnes mennesker som har opplevd så til de grader forferdelige ting.Sett familien bli drept foran øynene sine,vokst opp uten foreldre eller familie,sett sine barn bli voldtatt og drept,blitt torturet selv i mange år.Opplevd en fysisk og psykisk smerte jeg ikke en gang kan forestille meg.

Så har man da folki feks her i norge,som ble født med sølvskje i munnen i forhold til disse menneskene.De har hatt alle de samme mulighetene som resten av oss. Så velger enkelte altså å ta livet sitt fordi de blir litt mobbet på jobben,skylder penger eller ikke liker den de er. Synes det er helt vanvittig feigt.

 

Ingen som går gjennom livet uten noen form for motstand eller problemer.Bare enkelte av oss som overhodet ikke takler det,eller ikke har lært å takle slikt.Synes forferdelig synd på de etterlatte.

Det vil alltid være de sterkeste som overlever,sånn er livet.

 

Dette svarer vitner vel enten om et svært lavt kunnskapsnivå og/ eller mangelfullt utviklede sjelsevner.

[Virginia.]

Det finnes mennesker som har opplevd så til de grader forferdelige ting.Sett familien bli drept foran øynene sine,vokst opp uten foreldre eller familie,sett sine barn bli voldtatt og drept,blitt torturet selv i mange år.Opplevd en fysisk og psykisk smerte jeg ikke en gang kan forestille meg.

Så har man da folki feks her i norge,som ble født med sølvskje i munnen i forhold til disse menneskene.De har hatt alle de samme mulighetene som resten av oss. Så velger enkelte altså å ta livet sitt fordi de blir litt mobbet på jobben,skylder penger eller ikke liker den de er. Synes det er helt vanvittig feigt.

 

Ingen som går gjennom livet uten noen form for motstand eller problemer.Bare enkelte av oss som overhodet ikke takler det,eller ikke har lært å takle slikt.Synes forferdelig synd på de etterlatte.

Det vil alltid være de sterkeste som overlever,sånn er livet.

 

Dette svarer vitner vel enten om et svært lavt kunnskapsnivå og/ eller mangelfullt utviklede sjelsevner.

 

Ser at du i tillegg har svart anonymt enda en gang for å støtte deg selv siden jeg svarte på det siste innlegget men fikk opp begge fra deg.. Betryggende å vite at det ikke er mange av dere ihvertfall.

Endret 11. juni 2012 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Jeg er veldig lei for det som skjedde med mannen din.Det unner jeg ingen å oppleve;( men.. jeg tenker at et menneske har hatt mange valg på veien dit.Man våkner ikke bare opp en dag og tar livet sitt.Det har vel vært en prosess hvor man blir gradvis``dårligere``. Da har man i utgangspunktet hatt flere muligheter til å prøve å få det bedre..?? mulig jeg tar feil..

Hvis jeg ikke fant noe glede over laaang tid,bare lå i senga,sluttet å vaske meg,sluttet å rydde, sluttet å være sosial eller sluttet å bry meg om meg selv og andre. - Da hadde jeg hatt en ansvar for selv for å gjøre noe med det.Hvis jeg vurderte selvmord så hadde jeg allerede gitt opp og det er i mine øyne feigt.

Jeg hadde blitt utrolig sint hvis mannen min gjorde noe slikt.

[Anonym bruker]

Tenk at denne tråden skulle dukke opp i dag, av alle dager.... I dag har jeg vert hos mamma, vi samles alltid 11 juni. Det er i dag 15 år siden min bror tok livet av seg, bare 14 år gammel....

 

Synes det er kvalmt og latterlig hvor mye dere tar dere friheten til å mene og synse om alt mulig rart....

 

Tenk om dere kunne snakket med broren min, før han døde. Fortalt han hvor egoistisk han var, at han måtte bare prøve å få det bedre osv osv.... Dere kan godt si at dere ikke snakket om barn/ungdom, men det er mange av de som tar livet av seg, det er ikke noe som kommer fram i media. Og enda flere prøver... Mødre, fedre, sønner, døtre.... De faller så langt ned som ingen som ikke selv har vert der noen sinne kan forestille seg! "man får aldri mere enn man kan bære..."??????? LATTERLIG, hadde det vert tilfelle hadde da ikke folk tatt livet av seg, eller?? De gjør det jo fordi de har mer enn de kan klare og makte å bære!

 

Det er egentlig bare kvalmt, noen ting bør man faktisk droppe å mene så jævla mye om!

[Virginia.]

Tenk at denne tråden skulle dukke opp i dag, av alle dager.... I dag har jeg vert hos mamma, vi samles alltid 11 juni. Det er i dag 15 år siden min bror tok livet av seg, bare 14 år gammel....

 

Synes det er kvalmt og latterlig hvor mye dere tar dere friheten til å mene og synse om alt mulig rart....

 

Tenk om dere kunne snakket med broren min, før han døde. Fortalt han hvor egoistisk han var, at han måtte bare prøve å få det bedre osv osv.... Dere kan godt si at dere ikke snakket om barn/ungdom, men det er mange av de som tar livet av seg, det er ikke noe som kommer fram i media. Og enda flere prøver... Mødre, fedre, sønner, døtre.... De faller så langt ned som ingen som ikke selv har vert der noen sinne kan forestille seg! "man får aldri mere enn man kan bære..."??????? LATTERLIG, hadde det vert tilfelle hadde da ikke folk tatt livet av seg, eller?? De gjør det jo fordi de har mer enn de kan klare og makte å bære!

 

Det er egentlig bare kvalmt, noen ting bør man faktisk droppe å mene så jævla mye om!

 

Noen vet tydeligvis dessverre ikke bedre.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig lei for det som skjedde med mannen din.Det unner jeg ingen å oppleve;( men.. jeg tenker at et menneske har hatt mange valg på veien dit.Man våkner ikke bare opp en dag og tar livet sitt.Det har vel vært en prosess hvor man blir gradvis``dårligere``. Da har man i utgangspunktet hatt flere muligheter til å prøve å få det bedre..?? mulig jeg tar feil..

Hvis jeg ikke fant noe glede over laaang tid,bare lå i senga,sluttet å vaske meg,sluttet å rydde, sluttet å være sosial eller sluttet å bry meg om meg selv og andre. - Da hadde jeg hatt en ansvar for selv for å gjøre noe med det.Hvis jeg vurderte selvmord så hadde jeg allerede gitt opp og det er i mine øyne feigt.

Jeg hadde blitt utrolig sint hvis mannen min gjorde noe slikt.

 

Du må nok dessverre se dine begrensninger på dette området. Det fungerer ikke slik. Du beskriver kun de fysiske elementene ved en depresjon, og ser ikke det kognitive og følelsesmessige som skjer- noe som gjør at en del av sykdommen nettopp er at det ikke finnes noe som heter "å ta seg sammen" eller "tenke positivt". Min venninne med toppkarakterer som sa dette da hun holdt foredrag om depresjon på videregående i faget psykologi fikk sin første strykkarakter noensinne- og beskjed om at hun viste svært manglende innsikt i emnet.

 

I tillegg er det kun en del av dem som tar sitt eget liv som er deprimerte, årsaksforklaringene er langt mer komplekse enn som så.

I enkelte land er det også forventet at man tar livet av seg når man har tapt sin "ære". Felles for nesten alle selvmord er at det ikke ligger et snev av egoisme bak en slik handling.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de må ha hatt det vondt inni seg.

[Netti***]

Kjenner dessverre mange som har tatt livet sitt. Har aldri tenkt på disse som egoister. Ingen av dem var det heller...

 

Men syns synd på de, tenk å føle at alt er så håpløst og at alle får det mye bedre etter at de er død. 3 av de etterlot seg noen ord og alle 3 var av samme mening, livet til de nær seg ville bli mye enklere og bedre uten dem.

 

Ser det er mange uvitende her. Også de som tror man kan gjennomskue disse før selvdrapet. Men de som virkelig ønsker å ta livet sitt har for det meste aldri luftet det for andre pluss at de får det veldig bra på slutten. Fordi de vet at de ikke skal være en byrde for andre noe stort lengre. Derfor hører man ofte etter et selvdrap, at det hadde aldri andre trodd fordi han/hun hadde det så bra nå, smilte og lo...

 

 

[Anonym bruker]

Tenker at det er en utrolig feig og egoistisk handling.Ødelegger livet for mange rundt. Ingen har et enkelt liv hele tiden,men ingen får mere enn de klarer å bære. Viktig å tenke at det finnes alltid noen som har det værre enn en selv. Det er det mest selvsentrerte og egoistiske jeg vet om.

 

Selvmord er jo nettopp det at man har fått mer en man kan bære!

[holahopp]

lest mange av svarene og hi spurte faktisk hva man tenker. Dette er individuelt. Noen har opplevd forferdelige ting og ser ting annerledes. Bare fordi vi har forskjellig syn på dette betyr ikke det at man er sneversynte eller mindre intelligente.

For noen kan det være egostisk ja for all den smerten de hadde får nå de etterlatte. Men at man må ha vært så langt nede eller kjent noen for å forstå det skjønner jeg godt men det var ikke det hi spurte om...

[Gjest Sekretøsa]

lest mange av svarene og hi spurte faktisk hva man tenker. Dette er individuelt. Noen har opplevd forferdelige ting og ser ting annerledes. Bare fordi vi har forskjellig syn på dette betyr ikke det at man er sneversynte eller mindre intelligente.

For noen kan det være egostisk ja for all den smerten de hadde får nå de etterlatte. Men at man må ha vært så langt nede eller kjent noen for å forstå det skjønner jeg godt men det var ikke det hi spurte om...

 

 

Satt og tenkte på akkurat det samme. JEG synes det er egoistisk, og det var det HI lurte på. Jeg kan godt legge ut i det vide og det brede om hvorfor jeg synes det, men det har jeg ikke noe behov for. Hun spurte hva VI mente, og jeg svarte. Det står jeg for idag, og det kommer jeg til å stå for lenge. Og komme med påstander om at de som mener det ikke har opplevd vonde ting her i livet, det blir JEG provosert av!

[Anonym bruker]

De fleste tar selvmord av to grunner: enten for å slippe å ha det uutholdelig vondt, fysisk eller psykisk, eller fordi de mener at verden blir et bedre sted hvis de forsvinner. Begge deler grunner seg på at man følelsesmessig og psykisk er så knekt, at man ikke er i stand til å se de lyse punktene. Tenk deg ei jente i 8. klasse, som aldri har hatt venner, Som har strenge foreldre som ikke gidder å prate om følelser og som slår innimellom. På skolen blir man mobbet av samtlige, man blir aldri invitert til bursdager, ingen kommer i din egen bursdag. Når man våger seg ut på skoleavslutning eller diskotek, blir man ledd høyt av på grunn av væremåten, klærne, og ja, alt ved deg. Jeg har vært denne jenta, og tenkt på selvmord flere ganger. Har aldri vært tøff nok til å realisere det, men tenkte at hvis jeg er så klønete, fæl, rar og stygg som de andre sier, så hadde verden kanskje blitt tjent på at jeg forsvant? Det er mange år siden nå, jeg har blitt tøffere og sterkere, fått barn, men sliter fortsatt med utilpasshet, mobbing, avvisning og slike problemer. Har heldigvis blitt så hardhudet nå at jeg sluttet å bry meg om sånt.

[mrsrogaland.]

Det er individuelt. Om du er etterlatt og hvordan og hvorfor du ble etterlatt. Jeg har selv hadd en mor som har prøvd å tatt livet sitt 4 ganger. Hun har tatt skade av det, men overlevd. Jeg har aldri vært sint. Bare lei meg. Fordi det er rett og slett en tragedie. At et menneske har det så vondt og ser alt så svart at det føles som det ikke er noen annen utvei. Det er en tragedie. Jeg syntes syntes det er leit at noen velger å avslutte livet før tiden.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Er selv "overlevende" etter selvmordsforsøk, desverre/heldigvis overlevde jeg det.

 

Det er en selvsentrert handlign, helt klart, kan ikke si jeg tenkte noe som helst på de etterlatte når jeg gjorde det. Det handlet bare om å komme ut av helvetet jeg levde.

Jo, som dere sier, får man seg hjelp, så har man lys tid i møte, men det er på sikt, og når man står i det verste, så klarer man ikke å se "på sikt" eller "lysere tider". Eneste man ønsker er en hurtig løsning på det hele, når man når så langt har man gitt opp kampen for sitt eget liv. Og er kampen gitt opp/tapt, så spiller det plutserlig ingen rolle hverken hvem eller hva, bare man slipper mer smerte.

 

Til tider skulle jeg ønske jeg hadde klart det, for det er en evig kamp å stå imot depresjoner, angst osv osv. Hadde vært uenderlig godt å slippe. Men nå som jeg har egen familie, samboer og ungene, så er jeg glad for at jeg får oppleve dette, og kampen er noe lettere, for jeg har dem ved min side.

 

Så jo, jeg vil nok si at man er både egoistisk og selvsentrert når man tar sitt liv, men til tider er det bedre for alle parter, enn å leve videre etter at man har gitt opp kampen.

[ØnskerBIM87]

Jeg mener at hvis man er på et så mørkt sted og virkelig ikke har det gått så skal man ikke måtte leve for å glede andre.

Det er lov å tenke på seg selv og noen mennesker klarer bare ikke livet for de får f.eks for mye dritt mot seg.

 

Tror mange har selv vært i en situasjon hvor du bare ønsker å bli ferdig, bli borte og aldri komme tilbake igjen, men de færreste gjør faktisk noe med det.

 

Trist at folk velger den utveien, men jeg tror at noen ganger så er lyset i tunnelen for langt borte..

[Anonym bruker]

Her var det mange svar, både fine og noen litt mindre sympatiske.

Jeg startet tråden fordi jeg ville vite de forskjellige følelsene og opplevelsene rundt dette, basert på erfaring eller mangel på erfaring. Jeg startet denne tråden når jeg gjorde fordi jeg vet ikke selv hva jeg skal føle rundt det.

 

Jeg fikk vite for 2 dager siden at en 14 år gammel jente i England, som er min datters søskenbarn har hengt seg. Faren hennes fant henne etter noe de antok var 30 minutter. Han fikk henne til å puste igjenn, men hun ble lagt i kunstig koma. Nå sier de at det ikke er noe håp for henne. 14 år!! Du må føle en absolutt håpløshet rundt noe om du tar en slik avgjørelse i så ung alder. Hun har ikke hatt noen form for psykiske problemer. Det har vært litt "tull" rundt henne, som jeg tenker det er rundt de fleste 14 år gamle jenter.

Jeg får så vondt i meg for hele familien. Hun har så mange rundt seg som aldri vil komme seg helt etter dette.

Jeg skjønne godt hva hun som skrev helt i starten om at "når livet kunne blitt bedre". Kanskje i den alderen at man ikke ser hvor stort et problem egentli er. Jeg husker selv kjærlighetssorgen jeg følte, kranglene jeg hadde. jeg trodde jo alltid at det ikke var noen vei tilbake etter det. Jeg tok jo feil.

 

Denne familien har hatt det så tøfft! De er 4 søsken i alderen 24 til 30. Hun på 24 mistet først en kjæreste i bilulykke, så like etter hennes første datter var født tok barnefar livet av seg. Det er nå litt over 5 år siden han gjorde det. I august i fjor døde den eldste datteren..5 år gammel..av kreft. Nå bare 10 mnd senere tar tantebarnet hennes livet av seg.

Noen nevner at man får så mye man takler. Ja hun takler mye mere enn man skulle tro.

Men alt dette har ikke skjedd henne for at hun takler det..

Hun "takler" det fordi det har skjedd henne.

 

Nå datt jeg litt ut her, men det jeg skulle frem til var om han som tok livet av seg for 5 år siden. Han gjorde det som straff.

De hadde kranglet og hun tok med seg datteren ut en tur. Da hun kom tilbake hang han i gangen slik at hun skulle finne han med en gang. Da var det for sent.

Han hadde først ring henne for å høre når hun var hjemme.

Kanskje han trodde han ville bli reddet.

Var det sykdom eller egoisme som var drivkraften her?

 

HI

[Mrs Smith]

Hi, det er umulig å svare på uten å kjenne personen. Muligens hadde han planlagt selvmord, men ikke tidspunkt, var syk og i aggresjon, så gjorde han det akkurat da.

en tragedie uansett..

 

Hi, det er umulig å svare på uten å kjenne personen. Muligens hadde han planlagt selvmord, men ikke tidspunkt, var syk og i aggresjon, så gjorde han det akkurat da.

en tragedie uansett..

 

Og stakkars stakkars denne familien som opplever så mye vondt.

Endret 12. juni 2012 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg syntes det var en egoistisk handling. Så opplevde vi det nært innpå familien, og jeg syntes bare det var trist. Trist og leit at noen har det så vondt at de finner det å ta sitt eget liv som den beste løsningen. Hvor vondt de må ha det klarer jeg ikke så sette meg inn i.