mannen min er rasende på meg

[Anonym bruker]

fordi jeg er så sliten for tiden. dvs, konsekvensene av det. mellomste barnet vårt er helt vanvittig krevende, og en dag jeg ikke orket mer, ropte jeg til ham at han får finne seg en annen mamma og ikke kan bo her mer. Andre dager kan jeg si til dem (1,3 og 6 år) at de suger alt ut av meg, jeg blir gal, orker dem ikke mer. Det er ikke så mye krangel og hyl som skal til før det bikker. Jeg gråt og sa at han kanskje burde bry seg mer om hvorfor det har blitt sånn, men han sier at da får han heller være hjemme og jeg jobbe-han vil aldri høre meg si noe sånt mer, og hva jeg føler kommer langt unna ift barna.

griner sånn, så ble surrete skrevet...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han godt jeg. Greit at du er sliten og ungene kranglete, men de bør ikke få høre at de skal finne seg ny mor og at du blir gal av dem mens du hyler og skriker... Stakkars barn!

Klart man kan bli frustert iblandt, men dette høres ikke bra ut.

 

 

På tide at du (og mannen) tar noen tak hjemme og med forholdet deres. Hvorfor er du så sliten? Sjekket deg hos lege? Hvor deltakende er mannen med ungene?

[☆☆☆]

Det er kanskje løsningen; at han er hjemme og du på jobb. Kanskje du får mer overskudd av å komme deg på jobb om dagene?

[Anonym bruker]

Så flott at mannen din setter foten ned når du oppfører deg som ei drittkjærring! Det du driver med er faktisk barnemishandling!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er tildels enig med mannen din, slikt sier man ikke til barna sine!

Men det høres ut som du sliter, og da trenger du hjelp. Kontakt fastlegen din og fortell hvordan ståa er, så kan han henvise deg videre. Og så må du få mannen din til å hjelpe deg, så du slipper slite deg ut.

 

Og har du ikke ungene i barnehage? Hvis du er så sliten at du "klikker" på ungene, kan du gjerne ha godt av en pause innimellom.

 

Lykke til, håper det ordner seg- du må ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

Slik detblir fremstilt, forstår jeg mannen din.

 

Han har rett til å bli rasende på slik oppførsel fra deg! Men, du bør kanskje oppsøke hjelp?

[Anonym bruker]

Ikke så rart at han er rasende på deg. Det høres ut som om han har 4 barn.

[Anonym bruker]

Kva er du da. I permisjon el ?

[Vossafår]

Hva i alle dager, hadde min mann snakket sånn til barna våre så hadde jeg blitt rasende på han jeg også.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her skjønner jeg mannen din godt! Sånn snakker man ikke til barna sine. Om du er sliten får du heller skrike til mannen din (når barna ikke er i nærheten) og ikke barna.

[Anonym bruker]

Synest mannen din er ein dritt. Slik jeg leser detta er jobben nok for han og sitte på reva resten av dagen.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at mannen din er rasende på deg. Uansett hvor sliten du er og hvor krevende barnet ditt er, rettferdigjør det ikke at du sier til barnet ditt at han får finne seg en ny mamma. Hva i all verden er det du vil med en slik kommentar til barnet ditt? skremme han? Tror du at han plutselig kommer til å slutte å være krevende når du sier slikt? Du har valgt å sette han inn i denne verden, det er ditt ansvar at han får en trygg og god oppvekst. Du må søke hjelp snarest, prøv helsestasjonen. Dette synes jeg var virkelig trist å lese. Stakkars barn!

[Anonym bruker]

Mangen som har tolket HI sitt innlegg feil.

[Anonym bruker]

dere er så slemme! veldig unødvendig å svare et menneske på den måten!!

 

kjære hi; hvordan har situasjonen blitt sånn den er? hvorfor har det gått så langt at du har blitt utslitt? eller som noen andre her nevner, ta deg en tur til legen for en prat og kanskje du mangler noe, som gjør at du blir fort sliten.

 

krev at mannen din må sbakke med deg og høre på hvorfor du er så sliten. situasjonen blir ikke noe bedre hvis ikke dere snakker sammen.

 

og ja, kanskje har han rett. ta deg noen dager fri. reis på ferie/langhelg eller noe noen dager. bare for å komme deg unna litt.

[Anonym bruker]

Mangen som har tolket HI sitt innlegg feil.

 

Da får du forklare på hvilken planet det er greit å snakke slik til barna sine?

 

Man har selv ansvar for egen situasjon og liv, barna er uskyldige deltagere i det livet vi velger å gi dem!

[Anonym bruker]

tror virkelig ikke hi trenger å høre at hun er en drittkjærring og en dårlig mamma.

 

tror ikke hun blir mindre sliten og lei seg over situasjonen av slike kommentarer fra dere.

 

føler med deg hi. du har det sikkert vondt. det er ikke lett å være så sliten at man sier ting man ikke mener. og så er det forferdelig vondt etterpå. vondt og i tillegg bli møtt med sinne når en har den værste dårligste samvittigheten langt inn i hjerterota.

 

du må snakke med noen for å få hjelp til å komme ut av dette. mannen din må snakke med deg. denne situasjonen blir ikke bedre av at han er sint på deg.

 

føler med deg. klem :-)

[87mom]

Jeg skjønner GODT at mannen din er rasende på deg!! Der er barna deres! Dine barn! Du ga de liv! Tenk tilbake på de tre fantastiske øyeblikkene når du lå der rett etter fødsel og kikka ned på de skjøre, uskyldige små barna! Ville du ropt til de da? å sakt at de får finne seg en ny mamma og ett nytt sted og bo??! Du trenger hjelp, du er utslitt - det er ingen skam, MEN det skal ALDRI gå utover barna! Enkelt og greit! Blir du irritert så tell til ti, tjue hvis du må.. eller gå bort når du skjønner at det bygger seg opp, og du kommer til å si ting du ikke mener. . ( for jeg tror jo ikke du mener det du skriker til barna dine! ) men tenk virkelig igjennom hva barnet ditt føler akkurat der og da. Når den beste i verden i dems øyne, skriker til dem at de må flytte!!?

[Anonym bruker]

huff, dette er virkelig noe av det verste du kan si til et barn. Barna dine er så små at du virkelig kan skremme dem med de utsagnene. Håper du du i etterkant av disse episodene har snakket med barna dine, sagt unskyld og at du ikke mente det du sa.

 

Får fryktelig vondt av barna dine. Dersom dette blir et mønster hos dere så kan det virkelig ødelegge ungene. Veldig bra at mannen din ser at det ikke kan fortsette slik.

 

Dersom du ikke selv klarer å komme å gjøre noe med oppførselen din så håper jeg at du skaffer deg hjelp.

 

Jeg skjønner at du nok er veldig sliten, men ikke la det gå ut over barna dine. 3 åringer er krevende og det er krevende og ha flere barn. Hvis du føler du ikke takler barneoppdragelsen så finnes det også her hjelp å få. Få ut fingeren og skaff hjelp for ungenes del: Lykke til.

[Gjest Ziva]

Du bør virkelig få deg litt hjelp! Uansett hvor sliten, lei og frustrert man er hyler/sier man da for F##### ikke slikt til små barn.

 

Sett dere ned og finn en løsning uansett hva det er som gjør deg sliten så må dette løses. Ta også kontakt med lege og få deg en helsesjekk.

 

Jeg bærer fremdeles nag til min mor for hennes oppførsel og språkbruk til meg under min oppvekst.

[Gjest @---;-]

Hei

 

Ser du får mye tyn her i dag. Jeg er enig i mye av de svara du har fått, men jeg kjenner meg og igjen i situasjonen du er i.

 

Jeg er selv i en situasjon med to små barn, mann som jobber 50 timers uke så sant han ikke er på reise ifm jobben og er sjøl i full jobb. Jeg er så sliten at jeg ser dobbelt til tider og har en tålmodighet som er tiltide fraværende. En ting at dette er noe som går utover eget ve og vell, men det går og desverre utover de vi er mest glad i her verden, våre små gull.

 

Så det eneste jeg kan anbefale deg er å ta ego kvelder/helger. Få deg time til kropspleie, besøk en vennine. Ta deg en helg på pikerommet uten mann og barn. Lås deg inne på bade med div spa produkter og bruk hele noen timer på å shine kroppe. Ta deg en kveld elene på en kaffebar/uteservering med en god bok. Sett av enkelt og greit tid til kun deg, der du kobler ut familie, hjem og rot.

 

Du kan og gjerne skaffe deg barnevakt og invitere mannen på date. Det og gjør hverdagen litt enklere :-)

 

Dette er noe som alle treng, men som vi fort glemmer.

 

Lykke til :-)

[Gjest MMJ]

HI! Slikt må du ikke si til dine små skatter. Jeg har en mistanke om at du er helt utslitt, det må du være for å si noe sånn.

 

Nå må du ta vare på deg selv, reis bort litt hvis du har anledning, få hjelp av venner og familie til å passe dine små mens du kommer deg til hektene igjen.

 

De ordene dine kan brenne seg fast i et barns sinn. Ta deg sammen, vis dem at du elsker dem og ta deg en PAUSE!!! Dette må du bare få til, for slikt sier man ikke til barna sine

 

Hilsen ei som er laaaaaangt i fra perfekt mor selv!

[Anonym bruker]

For å si det sånn; min mor sa til meg at hun angret på at hun hadde fått meg, og skulle ønske jeg aldri hadde blitt født. Jeg kuttet kontakten med henne for over 1 år siden fordi hun har hatt sånne raseriutbrudd som har såret meg. Jeg sliter med spenningshodepine fordi jeg ble stresset av å bo hjemme, jeg følte meg aldri trygg eller ønsket.

 

Jeg ville gjort noe med den situasjonen så fort så mulig før du mister barna dine for godt!

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Du er utslitt og da kan det være lett for noen at det renner over. Dette er ikke heldig for verken deg eller barna dine at du blir så sint.

Jeg forstår også mannen din, han blir også frustrert på deg, på samme måte som du blir det ovenfor barna dine.

Men jeg vet hva du er ute etter, du er ute etter forståelse. En forståelse for at du er sliten. jeg var selv ufattelig sliten en periode og var mye sur. Jeg lot det heller gå ut over mannen enn barna jeg da, men jeg kjente irritasjon ovenfor barna også dessverre. Mannen min foreslo at jeg skulle kontakte lege. Det tok litt tid før jeg motet meg opp, men så gjorde jeg det. Fikk tatt blodprøver og snakket med legen min. Fant ut at jeg trolig hadde mild/moderat depresjon. Har nok hatt dypere depresjon tidligere, så skulle tatt grep mye tidligere. Fikk resept på cipraplex. Jeg er egentlig motstander av medisin og venter i det lengste med å ta en paracet, men jeg måtte faktisk tenke på hva som var best for forholdet og barna. Det var en lettelse å faktisk få en slags "diagnose". Mannen ble også utrolig lettet og glad. Jeg merket fort forskjell på humøret når jeg begyne på antidepressiva (den mildeste varianten). Jeg føler meg som mitt gamle jeg. Har ikke hatt noen andre bivirkninger.

 

Mannen har også foreslått at han skal gå hjemme og jeg bør jobbe hvis det blir flere barn. Jeg er ganske enig egentlig. Jeg fikk det mye bedre når jeg gikk ut i jobb igjen. Jeg trengte annen stimuli og for meg er det ikke bra å gå for mye hjemme og trø. Det ble for intenst å være med barna 24 timer i døgnet. For noen er det herlig å være så mye hjemme, mens for andre passer det ikke.

 

Jeg har ihvertfall blitt en bedre mor og kjæreste nå. Vi har fått et bedre forhold etter at jeg tok turen til fastlegen. Så det var verdt det. Mannen min prøvde å være forståelselsfull, men det var vanskelig for han også. På samme måte som det kan være vanskelig for oss voksne noen gang å være forståelselsfull ovenfor barna. Men det var mannen som fikk meg til å ta steget å gjøre noe med situasjonen, selv om jeg ofte var frustrert på manglende forståelse. Men det nytter ikke å sitte å synes synd på seg selv og vente på at andre skal gjøre noe med det, man må ta grep selv.

 

Når det er sagt, så sier jeg igjen: Jeg forstår deg fullt ut. Du er sliten, du trenger hvile, du trenger å gjøre noe for deg selv. Vis mannen din at du tar grep og er villig til å gjøre endring. Da vil han kanskje også vise mer forståelse. Forklar at du trenger mer rom, du trenger litt tid for deg selv. Kanskje for å trene, gå en tur, dra på cafe eller hva det måtte være. Hodet trenger avkobling.

 

Lykke til!

[Berta_78]

Jeg er dessverre blant dem som ikke forstår deg. Jeg har selv en mann som jobber bestandig, og når jeg kommer hjem fra min 100% jobb, gjør jeg ALT med barna og huset. Før jeg setter meg til med jobb igjen når barna er sovende og huset er strøkent og klærne er fikset i elleve-tiden. Jeg liker livet mitt veldig godt selv om det er slitsomt og jeg bare kan glemme me-time. Du hater åpenbart livet ditt. Det er sikkert lite tolerant av meg å dømme deg når vi har så ulikt utgangspunkt, men det er fryktelig vanskelig å bry seg om hva som ligger bak - faktum er at det er helt hårreisende å lese det du skriver, og at hjertet mitt blør for de små barna dine. Fortelle en treåring at mamma ikke vil ha ham??? Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg krevet at du ble lagt inn eller at du flyttet ut. Jeg et veldig lei meg for at jeg ikke skriver noe mer trøstende, og jeg håper du finner løsninger. Btw - spa og venninnetid er ikke tilstrekkelig for en som svikter så totalt i det mest grunnleggende.

[Berta_78]

Jeg er dessverre blant dem som ikke forstår deg. Jeg har selv en mann som jobber bestandig, og når jeg kommer hjem fra min 100% jobb, gjør jeg ALT med barna og huset. Før jeg setter meg til med jobb igjen når barna er sovende og huset er strøkent og klærne er fikset i elleve-tiden. Jeg liker livet mitt veldig godt selv om det er slitsomt og jeg bare kan glemme me-time. Du hater åpenbart livet ditt. Det er sikkert lite tolerant av meg å dømme deg når vi har så ulikt utgangspunkt, men det er fryktelig vanskelig å bry seg om hva som ligger bak - faktum er at det er helt hårreisende å lese det du skriver, og at hjertet mitt blør for de små barna dine. Fortelle en treåring at mamma ikke vil ha ham??? Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg krevet at du ble lagt inn eller at du flyttet ut. Jeg et veldig lei meg for at jeg ikke skriver noe mer trøstende, og jeg håper du finner løsninger. Btw - spa og venninnetid er ikke tilstrekkelig for en som svikter så totalt i det mest grunnleggende.

 

Forresten - jeg har vært hjemme i to runder også, og mannen jobbet nøyaktig like mye, så ikke si at jeg ikke skjønner fordi jeg er i jobb.