Holder på å gi slipp på barnet mitt

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

Jeg har snakket med min far og han skal hjelpe meg imorgen ang dette med advokat. Jeg må rett og slett snakke med fagfolk som kan fortelle meg hvordan dette foregår og hva jeg kan forvente dersom det blir rettsak. Helsestasjonen har vært i streik, så jeg vet ikke hvordan de ligger an, men jeg tar meg i hvert fall en tlf til de imorgen.

 

Jeg har hatt alt av permisjon, bf har vel hatt ferie 4-5 uker siden h*n ble født, ellers har han vanlig arbstid fra 8-16. Dvs han er hjemme mellom 1630-1700, og småen legger seg 2 timer senere.

 

Tyrkisk pepper: I dette tilfelle har barnet det best hos meg ettersom jeg står for 99% av ansvaret her hjemme når han har fri, og jeg har hatt barnet hele permisjonen. Vi har ikke blitt enig om at det blir vanlig samvær nei, det er 50-50 jeg ikke syns er aktuelt. Bf SKAL være på lik linje med meg, men jeg syns virkelig ikke at 50-50 er ideelt for et så lite barn.

 

Hvordan er det forresten med støtnadene fra nav? Grunnen for at jeg lurer, er for at jeg må begynne å tenke på jobb ved siden av studiene. Går jeg som enslig mor ved 60-40, 70-30, 80-20 siden jeg kun har foreldreansvar?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg vil bare poengtere en ting, og det er at han får foreldreansvar om han ønsker det. Jeg fikk beskjed om at jeg like gjerne kunne gi far det her (han skrev det fra seg) fordi retten kom til å gi han det uansett.

 

Men noe hovedomsorg får han ikke.

[Anonym bruker]

Sier det igjen! Hvorfor er det slik at alle mener at moren automatisk skal ha barnet? Er ikke far god nok til å ha barnet alene? Ja han har truet det med rettsak hvis det ikke blir 50-50 % men herregud han kan da være en fantastisk far for det om. Det er vel like vondt for han å kun få se barnet sitt annenhver helg og en dag i uken, som det vil være for deg...

Er det noen som har sagt at mor automatisk skal ha hovedomsorgen?

 

En mor har like stor rett til å kjempe for hovedomsorgen som det en far har.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

Jeg har snakket med min far og han skal hjelpe meg imorgen ang dette med advokat. Jeg må rett og slett snakke med fagfolk som kan fortelle meg hvordan dette foregår og hva jeg kan forvente dersom det blir rettsak. Helsestasjonen har vært i streik, så jeg vet ikke hvordan de ligger an, men jeg tar meg i hvert fall en tlf til de imorgen.

 

Jeg har hatt alt av permisjon, bf har vel hatt ferie 4-5 uker siden h*n ble født, ellers har han vanlig arbstid fra 8-16. Dvs han er hjemme mellom 1630-1700, og småen legger seg 2 timer senere.

 

Tyrkisk pepper: I dette tilfelle har barnet det best hos meg ettersom jeg står for 99% av ansvaret her hjemme når han har fri, og jeg har hatt barnet hele permisjonen. Vi har ikke blitt enig om at det blir vanlig samvær nei, det er 50-50 jeg ikke syns er aktuelt. Bf SKAL være på lik linje med meg, men jeg syns virkelig ikke at 50-50 er ideelt for et så lite barn.

 

Hvordan er det forresten med støtnadene fra nav? Grunnen for at jeg lurer, er for at jeg må begynne å tenke på jobb ved siden av studiene. Går jeg som enslig mor ved 60-40, 70-30, 80-20 siden jeg kun har foreldreansvar?

 

Bra!!!

[Anonym bruker]

Jeg fikk fri rettshjelp når jeg var i retten, og jeg hadde en jobb! Du skal tjene ganske mye før du ikke får det.

Barnefaren skrev en blekke på 10 sider om hvor dårlig mor jeg var, og det med uttalelser fra søstra, en kollega og moren. Alt gikk på hvor uskikket jeg var, at jeg hadde reist på fest og lot barnet være hjemme med han, at jeg jobbet mye på kvelden (ja, for han var jo da hjemme med ungen) osv osv osv.

Var i retten 3 ganger, og gjett hvem som vant.... Og det etter at jeg flyttet langt bort! (Eller, en time unna)

 

Ja, det er mye styr med advokater, møter og besøk av sakkyndig, men det er verdt det! Jeg har vært der du er, og vet akkurat hvordan du har det. Ikke gi opp!

 

Fortalte han dette i retten, det som han hadde skrevet ned? Fortalte du noe i retten om hvordan han oppførte seg?

Det siste jeg vil under mekling og en evt rettsak er å snakke stygt om bf. Jeg vet at han kommer til å gjøre det om vi ikke blir enig, for det har han jo allerede fortalt meg. Men jeg syns det er viktig å snakke om barnet og ikke "hun/han har gjort det, det og det".

Jeg vil ikke bli tatt for å være umoden og useriøs, og det er det jeg tror kommer til å skje om det blir sånn.