Hvordan takle kjønnsskuffelse?

[Anonym bruker]

Tja, jeg tror nok det er ganske vanlig å tenke slik. Selv ble jeg også litt skuffet da det viste seg å være "feil" kjønn på ul med nr to.

Men det gikk ganske raskt over, og var helt glemt da babyen omsider kom. Da kunne det ikke vært noe annet.

 

Så : Du kommer til å bli minst like glad i den nye babyen som du er i første, selv om du gjerne skulle hatt ei lita jente.

Om du vil vite kjønnet elle rikke på UL, er jo opp til deg. For min del syntes jeg det var greit, for da var jeg feridg med alle tankene før fødsel.

 

Jeg henger meg på denne. Greit å få vite kjønnet, slik at du kan gjøre deg ferdig med tankene først som sist. Jeg fikk en gutt første gang, og må innrømme at det hadde vært perfekt med en gutt til. Både i fht det praktiske med klær og leker, men mest i fht sannsynligheten for at barna vil dele interesser og leke bra sammen. Og jeg elsker å være guttemamma, kan liksom ikke forestille meg at det er like kult å være jentemamma altså! Hehe

 

For ikke å snakke om at det vil være enklere på ferier, hvis begge barna vil det samme, istedenfor å måtte dele familien opp i to grupper hele tida. Leker/interesser er jo særdeles kjønnsbestemt i disse dager, så det er jo svært vanlig at gutter har helt andre interesser enn jenter. Min søster og hennes mann har 1 gutt og 1 jente. De var i disneyworld og måtte dele seg i 2 grupper 50 % av tida fordi jenta ville i prinsesseslottet/kjære snøhvit-karusell osv mens gutten ville i sjørøverskuta/kjøre gocart osv.

 

Men egentlig så gir jeg blaffen i kjønnet; vil bare så gjerne få lov til å bli gravid igjen, og håper så inderlig på et friskt barn til. Mer enn det tør jeg nesten ikke å håpe på... <3

[Anonym bruker]

Mitt første barn var jente, og da jeg ventet nummer 2 ønsket jeg meg jente. Tror det har noe med at jeg bare har brødre selv og ønsket så for datteren min at hun skulle få en søster. Vi dro på 3D ul og fikk vite at det ble en gutt. Jeg skal innrømme at jeg ikke ble direkte glad akkurat, men ikke direkte misfornøyd heller. Ettersom tiden gikk så ble jeg mer og mer forsont med tanken på en gutt, og vet du hva? Da jeg fødte sønnen min og fikk han opp på brystet var jeg stolt som en hane. Husker at jeg ble så inderlig glad for en gutt, og da jeg så andre på barsel som hadde fått jenter så syntes jeg synd på dem

 

Poenget er at det er naturlig å ha ønsker eller følelser rundt dette med kjønn, (selv om det ikke er så godtatt å snakke om det) men at du med stor sannsynlighet vil takle en "skuffelse" bra.

[2skjønnasser]

Jeg har 3 jenter og forguder de. Ønsket meg veldig ei jente til. Var på ultralyd å så selv utstyret til gutten uten at legen trengte si noe. Kjente jeg var skuffet i flere uker etterpå. Jeg som hadde sett på klær til lillejenta, funnet bilstol, vogn osv. Ville ikke innom noe babybutikk. Samtidig som alle kommenterte, endelig kom gutten, da klarte du det til slutt. Hadde lyst å bjeffe tilbake at jeg aldri hadde bestilt noen gutt, at jeg faktisk prØvde få ei jente til.

 

Alle rundt meg har virket så glade for gutt og pappaen er kjempe lykkelig. Så har ikke snakket om dette med noen. Men kjenner jeg blir veldig provosert når så mange tror man får et fjerde barn fordi man desperat Ønsker det motsatte kjØnn.

 

Er veldig glad jeg var på ultralyd og fikk se det selv lenge fØr han kommer. Nå er jeg kommet over både sjokket og sorgen. Gleder meg vanvittig til han kommer ut og jeg får prØvd meg som guttemamma. å jeg har begynt å handle inn babyutstyr. Ser det er mye finere ting til jenter men det får bare være. Har jo tross alt 3 skjØnne prinsesser fra fØr.

 

Takk for at du tok opp tema HI. Godt å få tankene litt ut.Du må være litt rar!