Hvordan takle kjønnsskuffelse?

[Anonym bruker]

Det er jo kun her på anonymforumet man kan poste anonyme innlegg, men please ikke halshogg meg av dette innlegget. Dette er vanskelig for meg, så har du bare dritt å si så finn på noe annet å gjøre.

 

Spørsmålet er hvordan takle skuffelse over kjønn til baby?

Jeg ønsker meg veldig motsatt kjønn enn det jeg har fra før. Ikke misforstå, første barnet er en drøm og jeg tror jeg aldri vil elske noen høyere. Men ønsket er likevel motsatt denne gangen. Jeg trenger ingen kommentarer som stakkars første barnet, for barnet var svært ønsket og min hjertesten.

 

Er redd for å vite kjønn denne gangen. Redd skuffelsen blir for stor. Skammer meg fryktelig. Hva skal jeg gjøre?

[Berta_78]

Vent til barnet blir født :-) Så skal du se at du blir lykkeligst i verden for at du fikk akkurat DET barnet også.. Ikke tenk så fælt!

[Anonym bruker]

La være å få vite kjønn, si fra på ultralyden at du ikke ønsker å vite det så sier de ingenting heller. Dropp 3D ul.

 

Jeg ønsket meg jente da jeg gikk gravid andre gangen (hadde gutt fra før), og jeg visste ikke hva jeg ventet. Da jeg fikk ungen på brystet etter fødselen var jeg så lykkelig og kjønnet var helt uten betydning likevel. Det var en gutt, verdens nydeligste lille gutt og jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde ønsket meg jente.

 

Guttene mine ble verdens beste venner og har utrolig mye glede av hverandre, nå er de 11 og 8.5 år og har mange av de samme interessene. Nå i ettertid er jeg så utrolig glad for at de var av samme kjønn.

[anonym91]

tenker og at du ikkje kommer til og føle det når barnet kommer ut..

men alle tenker vell det er perfekt med en gut og ei jente ?

vi venter jente nr 2 og eg kjempe glad for det, men har vell et håp om at nr 3 kan bli gutt

men så lenge babyen er frisk er det det som teller

[Anonym bruker]

Det er nok noe man bare må gi seg selv tid til å komme over.

Her håpet jeg virkerlig på jente, siden vi hadde en storebror, men det kommer en lillebror. Tror det tok to uker å komme over det hele, for jeg ønsket meg ei lita tulle, samtidig som jeg ble så "sikker" på at det var jente, gjorde nok meg selv en bjørnetjeneste med å lese på hva som kunne tyde på jente i magen, motsatt kjønn osv osv.

Men om det er det samme kjønn, så gi deg selv tid til å "godta" det, omstill hjernen din ved å finne posetive ting ved det, det går seg til.

Vi gleder oss stort til lillebror kommer snart, og jeg har startet å finne så mye mer posetive ting ved at det er samme kjønnet.

[Anonym bruker]

Føler at dette er siste sjanse for å få det til. Har kun tenkt på 2 barn. Vet jeg kommer til å elske barnet, men likevel føler jeg at jeg kommer til å miste sjansen på en annen drøm.

[Himmel og hav]

Prøv å fokuser mer på personligheten til det barnet som kommer enn på hvilket kjønn det har. Ofte så ønsker vi oss et bestemt kjønn fordi vedkommende skal ligne litt på oss selv eller andre vi er glade i, eller ha noen særlige jentetrekk eller guttetrekk.

 

Jeg vet med meg selv at jeg ønsket meg veldig ei jente for å ha noen som lignet på meg, hadde noen av mine anlegg og interesser. Jeg fikk gutter. Etterhvert som de har vokst opp har det vist seg at ihvertfall en av de ligner mye på mamma'n sin, og det var, skjønner jeg nå, DET barnet jeg ønsket meg, og kjønnet er uvesentlig.

 

Jeg tror også at den eventuelle skuffelsen vil gå over når barnet er her. Så vent heller med å bearbeide det problemet om det skulle vise seg å dukke opp

[Anonym bruker]

Tja, jeg tror nok det er ganske vanlig å tenke slik. Selv ble jeg også litt skuffet da det viste seg å være "feil" kjønn på ul med nr to.

Men det gikk ganske raskt over, og var helt glemt da babyen omsider kom. Da kunne det ikke vært noe annet.

 

Så : Du kommer til å bli minst like glad i den nye babyen som du er i første, selv om du gjerne skulle hatt ei lita jente.

Om du vil vite kjønnet elle rikke på UL, er jo opp til deg. For min del syntes jeg det var greit, for da var jeg feridg med alle tankene før fødsel.

[Anonymor]

Jeg må bare få skyte inn at det er bra du belyser dette/ spør om dette. For dette er ganske tabu-belagt. Da jeg ventet min første fødte kjente jeg at jeg ønsket meg en jente. Oppriktig ønsket meg en jente. - Men da folk spurte meg svarte jeg alltid: Nei, det spiller ingen rolle hvilket kjønn det er , så lenge det er friskt.

 

Men da hun kom ut betydde kjønnet INGENTING. Jeg var ferdig med 24 timers smertehelvette og der kom en vakker sprelsk levende baby ut!

 

En jente!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tenker litt motsatt av de andre her som anbefaler deg å ikke vite kjønn på UL. Det må da være mye bedre å ha tid til å forberede seg og evt omstille seg? Og om barnets kjønn opptar deg mye så vil det være mye bedre å "bli ferdig med det" rundt uke 20 enn å pine seg gjennom mye tanker rundt håp og "frykt" i 20 uker til fram til fødselen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som du. Ønsket med så forferdelig ei jente etter at fØrstemann var gutt, og skulle bare ha to barn.

 

For meg var det veldig viktig å få vite kjØnn fØr fØdsel for å innstille seg på eventuell skuffelse. De kunne ikke se kjØnn på ordinær ul og jeg bestilte derfor privat.

 

FØr jeg dro på ul fokuserte jeg på fordelene ved å få to gutter, og de er det mange av:)

 

Men det var altså ei jente og jeg var utrolig lykkelig!

 

Har likevel tenkt at dersom det hadde blitt en gutt til ville jeg ha blitt glad for det også. Da ville jeg ha tenkt på at det kanskje hadde vært best for storebror siden de var tett i alder, og at det var praktisk å kunne arve mer av leker og klær.

 

Til sist vil jeg komme med verdens sanneste klisjè:

KjØnn spiller ingen rolle så lenge barnet er friskt og velskapt!

[2skjønnasser]

Jeg har to gutter, venter nr 3, men vet ikke kjønn denne gangen heller. Guttene mine er veldig ulike, men leker godt sammen, de leker med de samme lekene,har de samme interessene. Ville aldri byttet de ut for noe i verden, finner ikke noe finere enn dem!

En vil ha det barnet en får - sånn er det bare. Når du der barnet kommer du til å glemme alle de dumme tankene om å ha en av hver (noen tror nok at når de har fått en av hver, ja da er alt fullkomment liksom).

Prøv å tenk at kjønn ikke betyr noe, sikkert lett å si. Det er mange som sier til meg at "nå kommer sikkert jenta"og sånne ting.Stakkars gutt tenker jeg da, hvis jeg får en gutt til da.

Til daglig jobber jeg med funksjonshemmede....jobber med mennesker som er 10-12 mnd hele livet, det setter ting i perspektiv!

[holahopp]

Jeg tenkte helt likt. Visste kjønn og kjente jeg ble litt skuffet. Men ble på en måte ikke skuffet over kjønn, men xen min gjorde meg og en annen gravid nesten samtidig og da fikk jeg vite hva "de" skulle ha og jeg ville ikke ha lik siden da ble det så konkurranse tenkte jeg. Men jo da det viste seg at vi fikk likt kjønn og det er jo det kjønnet jeg alltid har hatt lyst på, men siden den andre ble født før min så stakk det litt ekstra...

 

Men nå er jeg kjempeglad det går nok sikkert bra når det kommer

[Anonym bruker]

Jeg ville også bedt om å få vite kjønn på UL hvis jeg hadde vært deg.

 

Jeg har to gutter. Vi har ikke visst kjønn før fødsel noen av gangene. Første gang var kjønn helt uinteressant for meg. Jeg trodde det skulle bli en jente, men var likevel overlykkelig for å få en gutt første gang - alt fokus var egentlig på at barnet levde, fødselen var ganske dramatisk og ting var kjipt. Andre gang må jeg ærlig innrømme at jeg hadde veldig lyst på en jente, og jeg møtte MYE press fra folk rundt meg på at "det er sikkert en jente", "ja, du vil vel ha jente?", "Nå kommer jenta!", folk som kjøpte rosa babyklær(!!!) etc etc. Veldig slitsomt. Jeg må innrømme at jeg følte et stikk av skuffelse da legen sa at det var en gutt (planlagt ks), men det forsvant raskt.

 

MEN jeg vet at hvis vi får en #3, er det definitivt siste gang, og da vil jeg bli skuffet hvis jeg får en gutt til. En liten stund. Det vil ikke vare lenge, det vet jeg, men jeg vil da i tilfelle gjøre meg ferdig med den skuffelsen i svangerskapet, og ikke være skuffet når barnet er født (for jeg regner med at skuffelsen kanskje vil sitte dypere når det er tredje og absolutt siste enn den gjorde med #2). Jeg synes ikke barnet fortjener at jeg skal være skuffet fordi det er en gutt de første timene av barnets liv, barnet fortjener å bli møtt med max glede og undring! Dessuten, jeg er allerede nå bekymret for en massiv dose mas fra omverdenen mtp erfaringene etter å ha bare EN gutt (hvordan er det vel med TO gutter??), jeg orker ikke de spekulasjonene i ni mnd. Da er det bedre å si at "ja, det er gutt nummer tre!" etter 20 uker, og - igjen - se at dette var ikke det enkelte medlemmer av slekta hadde ønsket seg - men suck it up, de bør være glade for det de får!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Dessuten, jeg er allerede nå bekymret for en massiv dose mas fra omverdenen mtp erfaringene etter å ha bare EN gutt (hvordan er det vel med TO gutter??), jeg orker ikke de spekulasjonene i ni mnd. Da er det bedre å si at "ja, det er gutt nummer tre!" etter 20 uker, og - igjen - se at dette var ikke det enkelte medlemmer av slekta hadde ønsket seg - men suck it up, de bør være glade for det de får!

 

Uff ja, den der kjenner jeg så utrolig igjen! Folk kan si hva de vil om at kjønn ikke betyr noe, men da har de aldri prøvd å være gravide med 2-3 gutter (eller jenter?) fra før, for jeg skal love at det eneste man blir spurt om nesten og som blir kommentert opp og ned i mente er nettopp kjønn. Da vi ventet gutt nr 3 var det også helt hårreisende hva en del klarte å lire av seg, som "åja, enda en...? Jaja, det går vel det også", eller mannens sin ene bestemor: "Jaja, dere er jo enda unge og har god tid til å prøve på en jente også". Det var til å bli helt sprø av! Men, det ble mindre mas etter at folk fikk vite at det var gutt nr 3.

 

Pussig nok ble det mye mindre mas med nr 4 (kanskje de ikke turde å si noe?). Og enda mer pussig... Da det viste seg å være jente var det slett ikke noen "gratulerer, så gøy!" slik som alle kommentarene på forhånd skulle indikert at reaksjonen ville bli ("ja, nå hadde det vel vært kjekt med en jente, hva?"). Neida, da var det kun historier om alle de hadde hørt om som fikk vite feil kjønn på UL... Gha! Folk er ikke lett å gjøre til lags i hvertfall

[Anonym bruker]

Bra det er flere som tenker sånn.

Ja det er veldig tabu belagt, men jeg kjenner flere som var "skuffet" første dagen på ul. Men jeg elsker jo gutten min.

Men jeg ønsker jo at neste skal være jente og ja man blir alltid glad for den babyen du får i armene selv om det måtte være en gutt til.

Men jeg lurer da på om er det derfor mange prøver seg på nr. 3 og 4?

Fordi de absolutt skal få den jenta.

Vil man etter nr.2 som også evt er en gutt og når han da er 8-9mnd, da begynne å få den lengselen etter en jente og liksom føle en "sorg" (misforstå meg rett) i hjerte?

Jeg er enda ikke gravid, men ønsker meg en til veldig snart. Vi har ivf og bare ett egg igjen på frys. Men allerede nå "psyker" jeg meg opp for at det blir en gutt neste gang også.

Tenker tom bare på guttenavn også.

Håper jeg ikke blir halshugd for noe av dette. Men kunne ønske det ikke var så veldig tabu som det er, det å ønske seg et spes. kjønn.

[<3tregutter<3]

Forstår deg veldig godt, for jeg har vært der selv.

Man skal ta følelsene sine på alvor, og ikke være flau over det. Samtidig så kan jeg også forsikre deg om at den dagen du står med barnet ditt i armene så betyr alt dette ingen verdens ting:-)

Vi fikk - etter å ha fått to gutter fra før - vite på ordinær ul at tredje var ei jente! Gjett om jeg var glad:-)

Denne jenta "hadde" jeg i 1,5 måned, til jeg dro på 3D-ultralyd. Kom ut derfra med en lillebror til i magen, lettere forvirra........

Skal innrømme at jeg var veldig lei meg en liten halvtime der...

Ikke fordi jeg skulle få en gutt, men fordi jeg liksom "mista" ei jente.

Forguder alle de tre gutta mine, men fremdeles er det litt sårt å tenke på at jeg aldri skal oppleve å få ei lita tulle.

Har et svært godt forhold til min egen mor, og hadde gleda meg til å ha ei jente selv!

Men - dette er overhode ikke noe jeg bruker mange kalorier til å tenke over, og jeg koser meg max med mine tre flotte karer:-)

For ikke å snakke om hvor mye glede DE har av HVERANDRE!

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så viktig for mange å få jente?

Har begge kjønn, og kan helt ærlig ikke skjønne hvorfor det ene skal være så mye mer stas enn det andre?

 

Forventer mange at døtre liksom skal være mer lik seg selv eller noe? Lengter man etter en liten "Mini-me "? For det er virkelig ikke alltid sånn...

 

Kritiserer ikke her altså, jeg bare lurer.

[Vossafår]

I et av mine svangerskap var helt overbevist om at det var gutt i magen. Da ultralyden viste jente så fikk jeg helt sjokk.. Det var rart leeeeenge! Men nå er jeg vanvittig glad for at det ble nettopp det

[☆☆☆]

Har aldri hørt om at skuffelsen sitter i over tid, det er derfor ikke noe som må takles. Man venter bare på at det går over...

[Anonym bruker]

Jeg har 3 jenter og forguder de. Ønsket meg veldig ei jente til. Var på ultralyd å så selv utstyret til gutten uten at legen trengte si noe. Kjente jeg var skuffet i flere uker etterpå. Jeg som hadde sett på klær til lillejenta, funnet bilstol, vogn osv. Ville ikke innom noe babybutikk. Samtidig som alle kommenterte, endelig kom gutten, da klarte du det til slutt. Hadde lyst å bjeffe tilbake at jeg aldri hadde bestilt noen gutt, at jeg faktisk prØvde få ei jente til.

 

Alle rundt meg har virket så glade for gutt og pappaen er kjempe lykkelig. Så har ikke snakket om dette med noen. Men kjenner jeg blir veldig provosert når så mange tror man får et fjerde barn fordi man desperat Ønsker det motsatte kjØnn.

 

Er veldig glad jeg var på ultralyd og fikk se det selv lenge fØr han kommer. Nå er jeg kommet over både sjokket og sorgen. Gleder meg vanvittig til han kommer ut og jeg får prØvd meg som guttemamma. å jeg har begynt å handle inn babyutstyr. Ser det er mye finere ting til jenter men det får bare være. Har jo tross alt 3 skjØnne prinsesser fra fØr.

 

Takk for at du tok opp tema HI. Godt å få tankene litt ut.

[Rivjernet]

Det er jo kun her på anonymforumet man kan poste anonyme innlegg, men please ikke halshogg meg av dette innlegget. Dette er vanskelig for meg, så har du bare dritt å si så finn på noe annet å gjøre.

 

Spørsmålet er hvordan takle skuffelse over kjønn til baby?

Jeg ønsker meg veldig motsatt kjønn enn det jeg har fra før. Ikke misforstå, første barnet er en drøm og jeg tror jeg aldri vil elske noen høyere. Men ønsket er likevel motsatt denne gangen. Jeg trenger ingen kommentarer som stakkars første barnet, for barnet var svært ønsket og min hjertesten.

 

Er redd for å vite kjønn denne gangen. Redd skuffelsen blir for stor. Skammer meg fryktelig. Hva skal jeg gjøre?

Skjerp deg! Vær heller glad for at barna dine er friske. Det er så umodent å bli skuffet over hvilket kjønn barnet har!

[Rivjernet]

Jeg har 3 jenter og forguder de. Ønsket meg veldig ei jente til. Var på ultralyd å så selv utstyret til gutten uten at legen trengte si noe. Kjente jeg var skuffet i flere uker etterpå. Jeg som hadde sett på klær til lillejenta, funnet bilstol, vogn osv. Ville ikke innom noe babybutikk. Samtidig som alle kommenterte, endelig kom gutten, da klarte du det til slutt. Hadde lyst å bjeffe tilbake at jeg aldri hadde bestilt noen gutt, at jeg faktisk prØvde få ei jente til.

 

Alle rundt meg har virket så glade for gutt og pappaen er kjempe lykkelig. Så har ikke snakket om dette med noen. Men kjenner jeg blir veldig provosert når så mange tror man får et fjerde barn fordi man desperat Ønsker det motsatte kjØnn.

 

Er veldig glad jeg var på ultralyd og fikk se det selv lenge fØr han kommer. Nå er jeg kommet over både sjokket og sorgen. Gleder meg vanvittig til han kommer ut og jeg får prØvd meg som guttemamma. å jeg har begynt å handle inn babyutstyr. Ser det er mye finere ting til jenter men det får bare være. Har jo tross alt 3 skjØnne prinsesser fra fØr.

 

Takk for at du tok opp tema HI. Godt å få tankene litt ut.

Sjokk? Sorg? Er du ikke riktig klok?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 jenter og forguder de. Ønsket meg veldig ei jente til. Var på ultralyd å så selv utstyret til gutten uten at legen trengte si noe. Kjente jeg var skuffet i flere uker etterpå. Jeg som hadde sett på klær til lillejenta, funnet bilstol, vogn osv. Ville ikke innom noe babybutikk. Samtidig som alle kommenterte, endelig kom gutten, da klarte du det til slutt. Hadde lyst å bjeffe tilbake at jeg aldri hadde bestilt noen gutt, at jeg faktisk prØvde få ei jente til.

 

Alle rundt meg har virket så glade for gutt og pappaen er kjempe lykkelig. Så har ikke snakket om dette med noen. Men kjenner jeg blir veldig provosert når så mange tror man får et fjerde barn fordi man desperat Ønsker det motsatte kjØnn.

 

Er veldig glad jeg var på ultralyd og fikk se det selv lenge fØr han kommer. Nå er jeg kommet over både sjokket og sorgen. Gleder meg vanvittig til han kommer ut og jeg får prØvd meg som guttemamma. å jeg har begynt å handle inn babyutstyr. Ser det er mye finere ting til jenter men det får bare være. Har jo tross alt 3 skjØnne prinsesser fra fØr.

 

Takk for at du tok opp tema HI. Godt å få tankene litt ut.

 

Har hatt det på samme måte. Hadde gutter fra før, og da jeg ble gravid på ny så forventet alle at jeg ville ha jente. Hvilket IKKE var tilfelle, ville ikke ha noe jente i rosa dolleri, ville bare ha en gutt til! Fikk helt krampe bare av å gå forbi jenteavdelingen på HM.

 

heldigvis gikk det over, og elsker selvsagt jenta mi like høyt som gutta. Synes fremdeles det er litt trist å tenke på at jeg aldri skal få kose på en liten guttebebis igjen, men er mest takknemlig for de fine barna jeg har

[81-Mamma<3<3]

Med nr to ønsket jeg meg samme kjønn jeg. Har selv to søstre, og hadde såååå lyst at jenta mi skulle få ei søster! Ukene før ultralyd kjente jeg babyen sparke i magen, og morsinnstingtet slo skikkelig til! visste at ble det en gutt ville jeg bli glad for det å! Jeg kom til å elske babyen min uansett! Men ble jente.

Vi ønsker nr 3 på sikt, og jeg vil gjerne ha ei jente til... Synes det er såååå kjekt med samme kjønn