Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #1 Skrevet 5. juni 2012 Tenker i forhold til lån, jobb (måtte du byttet jobb?), økonomi, oppfølging av barn osv.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #2 Skrevet 5. juni 2012 Ja jeg ville klart meg, men jeg måtte ha byttet jobb. For lang reisevei om jeg skulle vært alene om alt.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #3 Skrevet 5. juni 2012 ja ville kunne klart meg,. mannen har livsforsikring, for å sikkre emg og barna bra fremtid om han skulle død. jeg har og livsforsikring for samme grunn. livsforsirkingen er så høy at den dekker gjelda vår.
Gjest Hercule Poirot Skrevet 5. juni 2012 #4 Skrevet 5. juni 2012 Ja, jeg ville klart meg økonomisk og praktisk, men psykisk hadde vært bøygen.
maimora Skrevet 5. juni 2012 #5 Skrevet 5. juni 2012 Vi har forsikret oss sånn at om den ene skulle gå bort, har vi mulighet til å sitte med gården alene, men sånn praktisk vet jeg ikke om jeg hadde klart alt, og hadde nok måtte kuttet ut noe av dyrene. Antageligvis også jobb, i og med at jeg jobber døgnturnus.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #6 Skrevet 5. juni 2012 Jepp. Har forsikringer som innebærer at jeg sitter igjen med gjeldsfritt hus om han skulle dø, pluss at jeg har full jobb og ok lønn. Vi hadde klart oss kjempefint. Hadde ikke sovet godt om natta ellers.
Gjest Sekretøsa Skrevet 5. juni 2012 #7 Skrevet 5. juni 2012 Ja, huset ville jo blitt betalt ned om han døde. Nå er ikke det økonomiske det viktigste om jeg skulle mistet mannen, heller det psykiske. Det hadde nok blitt noen lange tøffe år. Men man må jo bare klare seg, sålenge man har barn å ta vare på
Gjest Kira med en av hver Skrevet 5. juni 2012 #9 Skrevet 5. juni 2012 Ja, jeg ville klart meg økonomisk og praktisk, men psykisk hadde vært bøygen. Signerer denne!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #10 Skrevet 5. juni 2012 Jepp. Ved den enes død sitter den etterlatte greit i det. Ved uførhet sånn ca som i dag. Om v flytter fra hverandre vil vi begge klare oss, men nok slit litt økonomisk.... Vi står helt lik. Jobber like stor stilling, har ca samme inntekt, så alt blir "likt" om noe skulle skje mellom oss, eller me en av oss.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #11 Skrevet 5. juni 2012 Jeg ville klart meg økonomisk, men som flere sier, det psykiske hadde blitt vanskelig. Jeg hadde også måttet bytte jobb ettersom jeg har en jobb som ikke er 8-16 sånn at jeg ikke har mulighet for å hente i barnehagen hver dag.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #12 Skrevet 5. juni 2012 Økonomisk hadde jeg klart meg, vi har selvfØlgelig sØrget for forsikringer så det går greit. Hadde klart å fØlge opp ungene også, men det hadde nok blitt en komplisert kabal siden jeg har fire barn og det ofte kræsjer med aktiviteter, bursdager, vennebesØk osv. Men vi er flinke til å tilby oss å ta med små venner i bilen vår når vi kjØrer, så vi kan be om at våre kan sitte på når vi har behov for hjelp. Hadde nok fått det til. Men psykisk hadde det blitt tØft, vi har jo et Ønske om å bli gamle sammen, og jeg hadde sett svart på å bli alene..
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #13 Skrevet 5. juni 2012 Ja, økonomisk hadde det nok gått veldig greit. Men ettersom vi ikke har familie i nærheten, så ville jeg nok endret på mange ting om noe sånt skulle skje.
Mandalas Skrevet 5. juni 2012 #14 Skrevet 5. juni 2012 Pga forsikringen så hadde jeg nok klart meg økonomisk, men vi hadde fått det trangt! Psykisk og med all oppfølging av barna hadde jeg slitt med.
Gjest Heartbroken Skrevet 5. juni 2012 #15 Skrevet 5. juni 2012 Økonomisk hadde jeg klart meg fint, og rent praktisk er jeg mye alene nå også, så jeg vet at jeg kan Men spesielt etter dette siste, vonde året har jeg blitt svært avhengig av han, og hadde nok slitt med å miste min trygge havn. Men jeg hadde klart det også. Jeg har nemlig oppdaget at jeg klarer alt!
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #16 Skrevet 5. juni 2012 Tja, jeg ville nok måttet bytte jobb, ettersom vi driver et firma sammen som jeg ikke ville klare alene. Livsforsikring får han ikke pga dårlig helse, men det hadde nok gått greit likevel.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #17 Skrevet 5. juni 2012 Tja, jeg ville nok måttet bytte jobb, ettersom vi driver et firma sammen som jeg ikke ville klare alene. Livsforsikring får han ikke pga dårlig helse, men det hadde nok gått greit likevel. Dere kan jo ha en gjeldsforsikring da, er vel det de fleste har? Så om han faller fra blir gjelden betalt ned.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #18 Skrevet 5. juni 2012 Det hadde godt bra med hus, bil og jobb. Har utbetalt 38000 i mnd da får jeg 15000 igjen og leve for.
anonym91 Skrevet 5. juni 2012 #19 Skrevet 5. juni 2012 forsikringa hadde dekka lånet. så økonomien ville ikkje hvert problem.. jobben er og grei siden eg jobber 7 til 3.. men psykisk hadde hvert tøft for meg og barna.. men skulle klart og levert di i barnehage /skole og følgt di opp aleina.. men hadde sikkert blitt tøft..
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #20 Skrevet 5. juni 2012 Tja, jeg ville nok måttet bytte jobb, ettersom vi driver et firma sammen som jeg ikke ville klare alene. Livsforsikring får han ikke pga dårlig helse, men det hadde nok gått greit likevel. Dere kan jo ha en gjeldsforsikring da, er vel det de fleste har? Så om han faller fra blir gjelden betalt ned. Vi har ikke gjeld, vi leier leilighet.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 5. juni 2012 #21 Skrevet 5. juni 2012 Økonomisk ja, praktisk- stort sett. Måtte tatt lappen og sannsynligvis bytta jobb. Men som en nevner her, så hadde jeg nok fått problemer psykisk, men jeg hadde overlevd det også.
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2012 #22 Skrevet 5. juni 2012 Nå jobber jeg turnus, så måtte nok ha fått en jobb med dagvakter. Ellers hadde jeg nok klart meg økonomisk og med barna.. Det hadde jo vært helt jævlig, og utrolig hardt å klare hverdagen med barna uten han.. Hadde klart oppfølging og, men hadde vært utrolig trist. Hadde jo og merket at jeg hadde mistet lønnen hans, og vi måtte nok ha fått ett annet budsjett.
Hybelkanina Skrevet 5. juni 2012 #23 Skrevet 5. juni 2012 Vi har gode forsikringer, så rent økonomisk ville jeg faktisk hatt det romsligere enn vi har det nå. Jeg måtte nok jobbet mindre enn jeg gjør nå for å følge opp ungene alene.
2_små_og_flere_grå Skrevet 5. juni 2012 #24 Skrevet 5. juni 2012 Jeg har opplevd at forloveden min døde og ble sittende igjen med lille babyen vår alene.. Vi klarte oss fint i forhold til bolig, økonomi og alt sånt, men fy søren.. det er og vil nok alltid være, den største psykiske utfordringen jeg noensinne har opplevd. Nå har jeg funnet ny mann, som jeg har vært sammen med ett par år, og ville nok klart oss i forhold til alle de tingene som nevnt, i denne situasjonen også.. men å miste noen så nære for en andre gang, det tørr jeg ikke tenke på engang
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå