Hvorfor velge 50/50 for små barn?

[Anonym bruker]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor? For at mor/far skal kunne jobbe hver sin uke? Fordi det er det beste for et lite barn?

[Anonym bruker]

Det er mer bekvemt for mor og far. Basta.

[khm]

Off, den her diskusjon igjen. Kan ikke bare folk få gjøre det dem selv vil uten at alle skal rakke ned på en situasjon man prøver gjøre det beste utav. Er man ikke i den situasjon skjønner jeg ikke lysten med å presse sine meninger over det.

[Anonym bruker]

"Kan ikke bare folk få gjøre det dem selv vil uten at alle skal rakke ned på en situasjon man prøver gjøre det beste utav."

 

Et slikt argument for å kvele en debatt kan man bruke i enhver diskusjon og det ER interessant å diskutere hvorfor noen velger dårlige løsninger, som 50/50 for små barn, fremovervendte bilstoler, kosthold med mye sukker osv.

 

Jeg syns heller det er litt rart at dere som velger dette alltid må gå i strupen med en gang. Kanskje fordi angrep er det beste forsvar når man vet at man har valgt feil?

[Von Hertelhofen]

Dette er blitt diskutert ihjel her på forumet en gang for mye allerede!

[Anonym bruker]

Amen.

 

Røyking inne og 50/50 ved samlivsbrudd. Ring barnevernet!

[Anonym bruker]

Off, den her diskusjon igjen. Kan ikke bare folk få gjøre det dem selv vil uten at alle skal rakke ned på en situasjon man prøver gjøre det beste utav. Er man ikke i den situasjon skjønner jeg ikke lysten med å presse sine meninger over det.

 

 

Hva mener du med "er man ikke i den situasjonen skjønner jeg ikke at man skal presse sine meninger over det"?

Jeg VAR i den situasjonen, kunne valgt 50% deling for mitt lille barn slik at jeg kunne jobbe like mye som faren når han ville det, men jeg valgte å finne andre løsninger slik at barnet mitt kunne bo fast hos meg. FVK anbefalte heller ikke en slik deling.. Ikke meningen å halshugge noen her, men kan virkelig ikke skjønne at folk velger å la ett-to åringer bli kasteballer mellom to hjem. ønsker bare å høre argumentene til folk her inne, hvorfor de velger en slik løsning. Regner med at en slik avgjørelse er godt gjennomtenkt når det skal være til det beste for barnet.

HI

[Gjest Sekretøsa]

Fordi noen har ikke så mye valg. For min del ble det sånn fordi far sa at enten fikk han 50/50 ellers skulle han "rævkjøre" meg i retten som han så pent uttrykte. Akkruat på det tidspunktet var ikke det noe jeg hadde krefter til, siden han hadde psyket meg ned i 5 år og det at jeg i det hele tatt klarte å flytte var en stor påkjenning i seg selv.

Selvsagt skulle jeg valgt anderledes når jeg ser tilbake på det nå, men gjort er desverre gjort.

[Anonym bruker]

Det morsomste på forum, syns jeg er når folk sier: "herregud hvorfor skal du diskutere DET her?" "Sjekk google" osv. Da trenger man jo ikke FORUM. Og man trenger jo faktisk ikke svare på det man ikke vil. De trådene jeg ikke vil lese, holder jeg meg bare unna jeg

[Anonym bruker]

Kanskje far har et stort ønske om å se barnet sitt like mye som mor?

[Anonym bruker]

Dette er blitt diskutert ihjel her på forumet en gang for mye allerede!

 

Signerer. Det er ikke lenge siden forrige gang vi hadde AKKURAT samme diskusjonen her inne. Dere blir ikke enige. Noen velger 50-50, andre gjør det ikke. Må alle som har 50-50 forklare seg her inne annehver uke?

 

Søk på 50-50 her inne så får du side opp og side ned med meninger fra begge sidene. Flere som har 50-50 og som forklarer hvorfor i ulike tråder, så der får du svar på det du lurer på. God lesing!

[Anonym bruker]

Kanskje far har et stort ønske om å se barnet sitt like mye som mor?

 

SPOT ON!

 

Det handler om fars ønsker og mors ønsker. Og så kommer barnet i 3.rekke.

[3 nøtter til Askepott]

Det beste for barna er at mor og far bor sammen. Dermed Basta

[Gjest Heartbroken]

Det beste for barna er at mor og far bor sammen. Dermed Basta

 

Alltid? Uansett situasjon?

[Anonym bruker]

Kanskje far har et stort ønske om å se barnet sitt like mye som mor?

 

SPOT ON!

 

Det handler om fars ønsker og mors ønsker. Og så kommer barnet i 3.rekke.

 

Nettopp.. enig i denne. Og såklart er det best at far og mor bor sammen, men av og til er ikke det mulig. Et barn bør ha et fast bosted enten det er hos mor eller hos far, så kan den andre forelderen da komme på besøk flere ettermiddager i uken? Synes folk ser hindringene, ikke løsningene.Har forøvrig ikke sett diskusjonene nettopp her inne om 50% deling, så om dere andre ikke vil delta i debatten kan dere bare la være da.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Fordi det er det beste for foreldrene. Ingen av dem ønsker å sette sine behov til side, derfor kommer barnets behov i siste rekke.

[3 nøtter til Askepott]

Det beste for barna er at mor og far bor sammen. Dermed Basta

 

Alltid? Uansett situasjon?

ikke nødvendigvis alltid, ikke der det er vold\misbruk. Men i de fleste tilfellene er det ikke det

[Anonym bruker]

SPOT ON!

 

Det handler om fars ønsker og mors ønsker. Og så kommer barnet i 3.rekke.

 

Så du mener da altså at far ikke trenger å se ungen, og ungen ikke trenger å se sin far? Ja jøss, så klart, vi dropper far totalt de første årene, vil han se ungen, så får han komme hjem til mor, men kun på hennes premisser så klart.

 

Nei, uansett hva dere sier, ungen trenger foreldrene sine like mye, kanskje ikke det første året, men det er fortsatt viktig at far er jevnt i bildet fra fødselen av. Eller skal han ikke han stort av samvær fra starten av, så når tiden hans enderlig kommer, så er ungen utrygg, for han har jo ikke vært der.

 

Jeg er selv sammen med barnefaren, og håper for all del dette aldri kommer på bane her, men skulle vi ende opp med brudd, så blir det 50/50 her, fordi vi mener det vil være det beste for ungene sin del, så ungene får se oss begge gjevnt og like mye, så de knytter forholdet til oss begge.

[Gjest Heartbroken]

Det beste for barna er at mor og far bor sammen. Dermed Basta

 

Alltid? Uansett situasjon?

ikke nødvendigvis alltid, ikke der det er vold\misbruk. Men i de fleste tilfellene er det ikke det

 

Skal man sjekke med deg om det er grunn nok til å bryte da? Noen ganger er det litt vanskelig å definere psykisk mishandling f.eks.

 

Siden du har fasiten, må du jo ta på deg veilederrollen her, syns jeg...

[Anonym bruker]

SPOT ON!

 

Det handler om fars ønsker og mors ønsker. Og så kommer barnet i 3.rekke.

 

Så du mener da altså at far ikke trenger å se ungen, og ungen ikke trenger å se sin far? Ja jøss, så klart, vi dropper far totalt de første årene, vil han se ungen, så får han komme hjem til mor, men kun på hennes premisser så klart.

 

Nei, uansett hva dere sier, ungen trenger foreldrene sine like mye, kanskje ikke det første året, men det er fortsatt viktig at far er jevnt i bildet fra fødselen av. Eller skal han ikke han stort av samvær fra starten av, så når tiden hans enderlig kommer, så er ungen utrygg, for han har jo ikke vært der.

 

Jeg er selv sammen med barnefaren, og håper for all del dette aldri kommer på bane her, men skulle vi ende opp med brudd, så blir det 50/50 her, fordi vi mener det vil være det beste for ungene sin del, så ungene får se oss begge gjevnt og like mye, så de knytter forholdet til oss begge.

 

Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener det ikke og jeg skriver det ikke. Det jeg skriver er at en slik deling handler om hva foreldrene ønsker og mindre hva som er best for barnet.

Jeg sier ingenting om hvem barnet skal bo hos, mor eller far, men at alle barn, og særlig små barn, bør ha et fast hjem.

 

Du begrunner at du ville hatt 50/50-deling med at det er best for barna, men tror du virkelig på det eller er den virkelig grunnen at du og far mener at det er det beste for dere? Jeg vil tro det siste, særlig med tanke på ditt forrige innlegg og dette innlegget hvor du kun fokuserer på foreldrenes ønsker og tap, og mindre på barnets ønsker og tap.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Må si jeg ikke helt forstår hvordan foreldrene "kan vite" at 50/50 er det beste for ungen dems. Er så mange som argumenterer med det. Her vil samboeren ha 50/50 deling om vi skulle ende opp med å gå fra hverandre. Håper ALDRI vi kommer til den problemstillingen, for jeg kan ikke si meg helt enig i den. Så klart, om ungene er eldre og selv kan ytre sine meninger så følger vi helt klart dems ønske, men slik som nå, så tror jeg nok heller 50/50 vil forvirre mer enn knytte båndene for å si det slik. Krysser det som krysses kan for at dette aldri blir et spm her i huset!

[khm]

Gikk da fort å "gæli" at det man skrev var ett angrep med engang, definer ordet angrep for meg er du snill?

Tråden begynte med små barn og da visste jeg ikke hva HI mente med små barn. Kan gjerne være enig i at 1-2 åringer trenger ikke dra frem og tilbake annenhver uke, men når de blir større tar man dem med i beslutnings prosessen. Man kan gjerne diskutere frem å tilbake og henvise til linker som styrker både for og imot, men man må se sitt eget barn ann. å si bastant hva som er best for hvert barn er kanskje å dra den litt langt.

Det med at barna har det best med mor å far BASTA, er jo virkelig å ta på seg en rolle som overformynder som vet best i alle situasjoner. Verden er dessverre ikke så svart å hvit som du skal ha det til!

[Anonym bruker]

Du begrunner at du ville hatt 50/50-deling med at det er best for barna, men tror du virkelig på det eller er den virkelig grunnen at du og far mener at det er det beste for dere? Jeg vil tro det siste, særlig med tanke på ditt forrige innlegg og dette innlegget hvor du kun fokuserer på foreldrenes ønsker og tap, og mindre på barnets ønsker og tap.

 

Mitt forige innlegg? Dette var mitt første innlegg her for å si det slik.. Tror du bør lære deg å se hvem du skriver til.

 

Så hva mener du er rett da? 60/40, 70/30? Hvem av foreldrene er best kvalifisert for å ha ungen mest, hvem fortjener minst? Og ungen, om den er pappadalt, men siden h*n bor fast der, blir mammadalt, eller motsatt, skal fordelingen byttes da eller skal man bare overse at ungen hyler på mamma/pappa? Tror nok det er mange faktorer dere ikke tenker på her.

[khm]

"Kan ikke bare folk få gjøre det dem selv vil uten at alle skal rakke ned på en situasjon man prøver gjøre det beste utav."

 

Et slikt argument for å kvele en debatt kan man bruke i enhver diskusjon og det ER interessant å diskutere hvorfor noen velger dårlige løsninger, som 50/50 for små barn, fremovervendte bilstoler, kosthold med mye sukker osv.

 

Jeg syns heller det er litt rart at dere som velger dette alltid må gå i strupen med en gang. Kanskje fordi angrep er det beste forsvar når man vet at man har valgt feil?

Ifølge deg dårlige løsninger, men det betyr ikke at du har rett vettu! Og litt artig at du sammenligner 50/50 med fremover vendte bilseter. Så du mener det er livstruende? skjønner ikke helt her jeg.

[Gjest Heartbroken]

Du begrunner at du ville hatt 50/50-deling med at det er best for barna, men tror du virkelig på det eller er den virkelig grunnen at du og far mener at det er det beste for dere? Jeg vil tro det siste, særlig med tanke på ditt forrige innlegg og dette innlegget hvor du kun fokuserer på foreldrenes ønsker og tap, og mindre på barnets ønsker og tap.

 

Mitt forige innlegg? Dette var mitt første innlegg her for å si det slik.. Tror du bør lære deg å se hvem du skriver til.

 

Så hva mener du er rett da? 60/40, 70/30? Hvem av foreldrene er best kvalifisert for å ha ungen mest, hvem fortjener minst? Og ungen, om den er pappadalt, men siden h*n bor fast der, blir mammadalt, eller motsatt, skal fordelingen byttes da eller skal man bare overse at ungen hyler på mamma/pappa? Tror nok det er mange faktorer dere ikke tenker på her.

 

Hvordan kan man "lære seg å se hvem man skriver til" når alle anonyme ser like ut? Jeg oppfattet også at du var samme person som skrev og svarte på innlegget.

 

Det handler ikke om hvilke foreldre som "fortjener" å se barnet mest og minst (der er du igjen tilbake til å sette foreldrene først), men om at foreldrene bør være så voksne at de ser hva som er best for barnet. Det er slett ikke alltid at det å ha hovedsamvær hos mor er det beste, men det er som regel det beste for de fleste barn å ha ett hjem, en base, og så heller besøke og ha god kontakt med samværsforeldre.