Alle mødre- se hit!

[Anonym bruker]

#21# her.

Det er veldig tydelig at du blir utnyttet og at mamma spiller på din samvittighet. Du har veldig lenge hatt ansvar som ikke unger skal ha. Og det er omsorgssvikt.

 

Du er nødt til å snakke med noen, mot deg opp og fortell alt til helsesøster. Akkurat det samme som du har fortalt til oss. Det kan hjelpe deg å skrive det ned først.

 

Viss helsesøster synes dette høres normalt ut ( noe det IKKE er) tar du kontakt med barnevernet. Der kan du også være anonym først for å høre om de syns det er grunn til bekymring. ( og det er det utvilsomt).

 

Du er en veltalende, ansvarsfull, snill og oppegående jente! Du kommer å til å klare deg veldig godt på egenhånd. Men da er det søsteren din jeg/du er bekymret for! Snakk med noen for hennes skyld. Jeg håper inderlig du melder fra for både deg og søsteren din og din egen skyld!

 

Kan være lurt å gjøre det etter eksamen slik at du får konsentrert seg om de først. Lykke til igjen! Og en klem:)

[Anonym bruker]

Jeg syns du burde kontakte barnevern. Tenk litt lengre frem, du kommer å flytte om noen måneder, men din søster må leve med moren din i mange år til.

 

Du blir utnyttet og søsteren din forsømt, din mor virker veldig uansvarlig. Sett en stopper for det.

[Snartmamma87]

Hæregud, ring barnevernet!!!! Dette går jo bare ikke an??? Din søster er jo ikke ditt ansvar??? Hva slags mamma er det du har? Låner penger av sin 18 år gamle datter? Og forlater sin 9 år gamle datter for å plutselig reise til syden uten å spørre deg (kanskje hun spurte, men tok tydeligvis ikke eksamenslesing som grunn til ikke å reise). Huff, ring barnevernet, om ikke annet for å si varsku her, og at de blir klar over situasjonen. Kanskje de kan avlaste deg. Og ring faren og resten av slekta slik at de får høre hvilke hjemmeforhold det er snakk om! Dette GåR BARE IKKE AN!!!!

[Eeniemeenie]

Har jo svart deg flere ganger før jeg, men blir bare mer overbevist om at du bør kontakte barnevernet! Moren din trenger nok litt veiledning kan det virke som. Du er voksen, men ikke mamma. Du skal dermed ikke ha dårlig samvittighet for å flytte til høsten, eller ha dårlig samvittighet for å si nei til å passe søsteren din når du egentlig har eksamen. Forferdelig dårlig gjort av din mor..

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nå er du 18 år, du er myndig og du er å anse for en voksen å være.

Dersom din søster, som kun er 9 år, lider noen overlast i hjemmet så er det din plikt å melde ifra til barnevernet.

[Countess]

Hvor bor du da? Kanskje noe her kan hjelpe:-)

Bor i Bjerkvik, ikke store plassen

 

Åh, bare litt nermere Å jeg skulle hjulpet deg!!

Bor i Harstad men det jo litt langt :/

Ta kontakt med familien er mitt rÅd..det er ikke ditt og søsteren din sitt problem at hun er i konflikt med dem..

HÅper det ordner seg

[Gjest peacock]

Alternativt kontakt barnevernet. syns dette lukter neglisjering og uaktsomhet lang vei. iallefall ut fra hva du har skrevet.

 

Kontakt familien din, HI. Men vær klar over at om de hører om hvordan mammaen din oppfører seg kan dere risikere at hun blir meldt til barnevernet. Dette er ikke nødvendigvis negativt - det er ikke slik at søsteren din blir fjernet med én gang, men mammaen din vil som minimum få rådgivning om hvordan man er en god forelder. Du kan også melde selv - man kan ikke bare reise en uke fra en 9-åring om barnevakten ikke kan være der hele tiden (og om du har sagt nei fordi du har eksamen er det mammaen din sin jobb å finne en annen barnevakt, ikke din!).

 

Nei, slik oppførsel er hverken normal eller ok!! Lykke til med eksamen forresten :-)

[kaktusen]

Du gjør faktisk søsteren din en tjeneste ved og kontakte barnevernet. Skjønner at dette kan være kjipt nå. Men i lengden er d d beste du kan gjøre for alle.

[Anonym bruker]

Uff, tungt å stå i denne situasjonen. Vet rett og slett ikke om jeg klarer å melde min egen mor til barnevernet!? :/ Er bare redd for så mye, skjønner jo at d kan komme noe godt ut av det, men er faktisk redd for at ting skal bli verre.

 

Grunnen til at Mamma er i konflikt med familien tror jeg har mye med dette å gjøre. Det er fler som har pratet med henne om situasjonen, men hun velger å se en helt annen vei å tro at alle andre gjør feil. Jeg har prøvd å pratet med henne selv, men det er neimen ikke lett. Hun er ikke den som setter seg ned å tenker over ting, hun velger heller å se alle andre sine feil og mangler.

Hun er ikke en mor jeg føler jeg kan snakke med, og det synes jeg er trist. Jeg stoler rett og slett ikke på henne, og det er tungt å av å til sitte med mange tunge tanker alene!

 

Må vel og si at det er fler i familien som har kommet til meg å sagt at de er der om jeg har behov for å prate. Jeg har gjort det en gang, og da fikk jeg sanneli gjennomgå hjemme. Alt fra hvor råtten jeg var, hvordan jeg kunne finne på å klage til andre istedenfor til henne, at jeg bare skulle glemme å komme hjem om jeg ikke var fornøyd og at jeg hang henne ut forran familien osv. Da var jeg så sint og fortvilet at jeg prøvde å forklare henne hvorfor, men fikk fort tilbake at det er kun meg selv jeg ødelegger for med å være på den måten. Det er ingen som liker folk som sladrer, så etter det har jeg ikke turt.

(Grunnen til at hun fikk vite om det, var at søsteren til moren min spurte om hun kunne snakke med henne. Jeg godtok det, fordi jeg håpet ting skulle bli bedre hjemme med å få litt hjelp å syn fra en annen side).

 

Så vet rett og slett ikke hvor jeg har henne, er nok også derfor tingene kan være litt tung, og at jeg er redd for å gjøre noe galt.

 

HI

[soleia]

Får veldig vondt av deg. Mor di høyres rett og slett litt ustabil ut, og driv omsorgssvikt både mot deg og søster di. Dette er ikkje normal og ansvarleg oppførsel på nokon måte!

Det du iallefall må gjere er å ta kontakt med familien din, og fortelje om problema og spørje om hjelp. Det høyres jo ut som dei er fornuftige mennske som kan støtte deg. Du er ikkje ansvarleg for mor di sine konfliktar.

Midt i eksamenstida er ikkje dette noko du skulle trenge å bekymre deg for. Ein vaksen forelder ville derimot ha sytt for at skuleungdom hadde fått ro og tid til å lese fram mot eksamen.

Eg synes og det høyres ut som barnevernet burde inn i biletet her, anten det vert du som snakkar med dei eller andre nær deg.

[Anonym bruker]

Hvorfor låner du bort mere penger før hun betaler det hun allerede skylder?

Kanskje på tide å kreve inn pengene og flytte for deg selv?

[Anonym bruker]

Hvorfor låner du bort mere penger før hun betaler det hun allerede skylder?

Kanskje på tide å kreve inn pengene og flytte for deg selv?

Fordi hun har tilgang til kontoen min, og nekter meg å sperre den! Jeg blir til å sperre den til høsten uansett, for da bor jeg ikke hjemme lengre. Hun betaler tilbake, men så lenge jeg ikke lider noen nød med tanke på økonomi orker jeg ikke å ta tak i dette.

[Anonym bruker]

Hei HI; har ikke lest alle innlegg her. Men: Nei, jeg synes ikke du skal kontakte barnevernet. Jeg synes du skal snakke ordentlig med din mor! Evt vis henne hva du har skrevet her. Hvis det ikke hjelper; Ta kontakt med andre i familien. Du er heldigvis 18 år og voksen. Så vær en god søster nå. Og så lurer jeg på , siden du er på Barn i magen. Er du gravid eller prøver du å bli det?

[Gjest peacock]

Hvorfor låner du bort mere penger før hun betaler det hun allerede skylder?

Kanskje på tide å kreve inn pengene og flytte for deg selv?

Fordi hun har tilgang til kontoen min, og nekter meg å sperre den! Jeg blir til å sperre den til høsten uansett, for da bor jeg ikke hjemme lengre. Hun betaler tilbake, men så lenge jeg ikke lider noen nød med tanke på økonomi orker jeg ikke å ta tak i dette.

 

Har hun tilgang til kontoen din nå som du har fylt 18? Høres ut som om du bør ta kontakt med banken og åpne en ny konto til pengene dine som bare du har tilgang på! Synes det er tyveri å ta penger fra sitt eget barn, i hvert fall om det er såpass mye og hun ikke har tenkt å betale tilbake med det første... Nei du, HI, synes du skal kontakte familien din - det er vel noen voksne der som du kan stole på og som kan hjelpe deg å se ting litt uten ifra? Den eneste grunnen til at mammaen din ikke ønsker dette er fordi hun innerst inne vet at noe er helt galt.

[Anonym bruker]

Hei HI; har ikke lest alle innlegg her. Men: Nei, jeg synes ikke du skal kontakte barnevernet. Jeg synes du skal snakke ordentlig med din mor! Evt vis henne hva du har skrevet her. Hvis det ikke hjelper; Ta kontakt med andre i familien. Du er heldigvis 18 år og voksen. Så vær en god søster nå. Og så lurer jeg på , siden du er på Barn i magen. Er du gravid eller prøver du å bli det?

 

Har prøvd å prate med henne tidligere, men hun tar det ikke til seg. Det gjør desverre bare situasjonen verre. Ja, jeg er heldigvis 18, men det hjelper fint lite når jeg har en mor som skal ha kontroll over alt jeg gjør. Jeg skal flytte til høsten, og da skal jeg jobbe med meg selv for å bli sterkere og gi klarere beskjed. Da kan hun heldigvis ikke true meg med noe, jeg har ikke så mye å tape da.

 

Har vært gravid, men mistet. Derfor jeg er her inne.

[Anonym bruker]

hei, jeg vil bare dele noe med deg. foreldrene mine ble skilt når jeg var 11 år. søstrene mine var da 14 og 15 år gamle. min eldste søster flyttet til pappa og vi andre ble boende hos mamma(da vi overhode ikke kom overens med pappas nye flamme). hun fant seg ny type hver uke, og dro også til syden uten oss. vi stjal mat på butikken for å kunne spise..... og turte ikke fortelle faren våres eller noen om dette. når jeg ble 16 hadde jeg levd med grov omsorgssvikt såpass lenge at jeg slet på skolen og hadde begynt med alvorlig selvskading fordi jeg hadde så vondt inni meg. jeg følte meg ikke sett i det hele tatt, og følte jeg måtte være mer voksen enn jeg egentlig var klar for. og etter flere samtaler med helsesøster på skolen meldte hun en bekymringmelding til barnevernet. og da jeg kom inn dit til samtale fortalte jeg alt som det var. og jeg ville at de skulle hjelpe meg. det beste for meg var å få et nytt sted å bo og det fikk jeg og er utrolig takknemlig for det i dag men ja jeg synes det var fælt å "sladre" på mamma.. kalle henne en dårlig mor.. i dag er jeg 26, og lever et fint liv med sønnen min. har noe kontakt med moren min, men det er mest i familiesammenkomster og da prater vi om vær og vind. hun er som din mor en som ser alle andres problemer og ikke sine egne. den perioden hun måtte svare for seg til barnevernet mente hun det var jeg som var gal.. men det får hun bare mene, jeg tok ansvar for å få et bedre liv og det håper jeg du også velger å gjøre. ikke minst for søsteren din sin skyld. det er verdt det. og barnevernet kommer ikke å henter henne, de skal først se hva de kan hjelpe til med i hjemmet. kanskje et besøkshjem og avlastning er det som skal til.

[Anonym bruker]

Hvorfor låner du bort mere penger før hun betaler det hun allerede skylder?

Kanskje på tide å kreve inn pengene og flytte for deg selv?

Fordi hun har tilgang til kontoen min, og nekter meg å sperre den! Jeg blir til å sperre den til høsten uansett, for da bor jeg ikke hjemme lengre. Hun betaler tilbake, men så lenge jeg ikke lider noen nød med tanke på økonomi orker jeg ikke å ta tak i dette.

 

Har hun tilgang til kontoen din nå som du har fylt 18? Høres ut som om du bør ta kontakt med banken og åpne en ny konto til pengene dine som bare du har tilgang på! Synes det er tyveri å ta penger fra sitt eget barn, i hvert fall om det er såpass mye og hun ikke har tenkt å betale tilbake med det første... Nei du, HI, synes du skal kontakte familien din - det er vel noen voksne der som du kan stole på og som kan hjelpe deg å se ting litt uten ifra? Den eneste grunnen til at mammaen din ikke ønsker dette er fordi hun innerst inne vet at noe er helt galt.

 

Grunnen til at hun har tilgang til kontoen er fordi jeg reiste til England på språkreise i sommer. Da var det lettere at hun hadde tilgang, slik at hun kunne overføre eller hjelpe i tilfelle noe gikk galt. Jeg trodde dette skulle endre seg da jeg fyllte 18, men er ikke sikkert det går automatisk siden vi måtte signere noen papirer for å få dette til.

 

Ja, jeg stoler på de fleste i familien Men jeg er bare den personen som ofte sitter å holder tanker og problemer for meg selv. Vil ikke plage eller bekymre andre med det.

 

Har også tenkt på at det kan være det! Jeg synes hun er ekstrem med å rakke ned på andre, men er sikkert for å gjøre seg selv bedre? Ikke vet jeg, men er nok ikke uten grunn at hun skal forsvare seg når hun får høre noe negativt.

[Anonym bruker]

hei, jeg vil bare dele noe med deg. foreldrene mine ble skilt når jeg var 11 år. søstrene mine var da 14 og 15 år gamle. min eldste søster flyttet til pappa og vi andre ble boende hos mamma(da vi overhode ikke kom overens med pappas nye flamme). hun fant seg ny type hver uke, og dro også til syden uten oss. vi stjal mat på butikken for å kunne spise..... og turte ikke fortelle faren våres eller noen om dette. når jeg ble 16 hadde jeg levd med grov omsorgssvikt såpass lenge at jeg slet på skolen og hadde begynt med alvorlig selvskading fordi jeg hadde så vondt inni meg. jeg følte meg ikke sett i det hele tatt, og følte jeg måtte være mer voksen enn jeg egentlig var klar for. og etter flere samtaler med helsesøster på skolen meldte hun en bekymringmelding til barnevernet. og da jeg kom inn dit til samtale fortalte jeg alt som det var. og jeg ville at de skulle hjelpe meg. det beste for meg var å få et nytt sted å bo og det fikk jeg og er utrolig takknemlig for det i dag men ja jeg synes det var fælt å "sladre" på mamma.. kalle henne en dårlig mor.. i dag er jeg 26, og lever et fint liv med sønnen min. har noe kontakt med moren min, men det er mest i familiesammenkomster og da prater vi om vær og vind. hun er som din mor en som ser alle andres problemer og ikke sine egne. den perioden hun måtte svare for seg til barnevernet mente hun det var jeg som var gal.. men det får hun bare mene, jeg tok ansvar for å få et bedre liv og det håper jeg du også velger å gjøre. ikke minst for søsteren din sin skyld. det er verdt det. og barnevernet kommer ikke å henter henne, de skal først se hva de kan hjelpe til med i hjemmet. kanskje et besøkshjem og avlastning er det som skal til.

Takk for at du delte dette Må si du var tøff som turte å si det!

Jeg har alltid tenkt at det er "bare" 1 år til, det blir bedre osv, mn fikk bare litt nok nå.

Har det også for meg at barnevernet er noen "store stygge ulver" som tar barna i fra foreldrene. Er bare så mye å tenke på, og jeg tenker at hun kanskje begynner å ta seg bedre tid nå jeg flytter. Vet jo ikke hvilke planer hun har til høsten når jeg flytter, men hun må jo finne en god ordning for seg selv og søsteren min. Ellers så må hun faktisk ta kontakt med familien om hun trenger barnepass...

 

HI