Når andre har meninger om oppdragelsen...

[Magia]

Jeg har gjort det slik med min sønn på 2 år at når han begynte å krabbe omkring og utforske så rydda jeg bort eller satte det som var farlig i barnesikra skap/skuffer, også hadde jeg noen skap og skuffer åpne med ting og tang som det ikke gjorde noe at han utforska på egenhånd. Slik kunne han utforske fritt uten innblanding fra meg hele tida. Han fikk høre nok "nei" uansett. Det er ikke slike småting som lager et bortskjemt og uoppdragent barn, tenker jeg.

 

Når det gjelder denne (helt sikkert velmenende) damen, så hadde jeg nok vært litt forsiktig men streng. Jeg hadde gitt henne beskjed om at ting gjøres på min/vår måte, og slik er det. Men jeg hadde samtidig vært varsom med å avfeie henne helt. Kan jo virke som at hun egentlig ønsker seg barn, men som du sier så er det for sent eller noe (?).

 

Jeg husker når brødrene mine flytta ut og jeg var for ung (i min mors øyne) til å gjøre det samme. Jeg var klar som et egg til å flytte ut selv og ville for alt i verden ikke bli igjen alene hos mora mi. Når jeg da besøkte brødrene mine gikk jeg og hakka på alt de gjorde av "huslige" ting, ingenting de gjorde var riktig. Jeg tror jeg bare var så misunnelig at jeg måtte vise at jeg var minst like klar som dem for det der. Kan jo høres ut som noe av det samme med henne?

[❤lille stjerne❤]

her er det barnelegen som ofte har meninger og råd og vil være litt med på barneoppdragelsen.