Trist................

[Anonym bruker]

Nei, elskerinner er jeg ikke redd for har ikke prøvd og få tak i han, tenkte og se om han hadde noe og si når han kommer hjem, får orker ikke krangle i dag... Tusen takk #25

[Galskapens overhode]

når vi kom over uke 28, sa mannen min til meg at han hadde mer lyst til å hoppe foran en buss enn å få et barn til. Snakk om slag i trynet.

han sa også at han nesten håpet noe gikk galt under fødselen, men kunne jo ikke det for da ville jeg gå på en smell.

 

man kan vel trygt si han slet med tanken på å få et barn til. det var ikke planlagt, men vi valgte begge å beholde.

Forholdet holdt på å ryke. men gutten som kom var verdens snilleste mest kosete baby, man kan ikke unngå å elske ham. Og han er enig nå i at det har vært fantastisk å få oppleve å være forelder for dette sjarmtrollet.

 

men det er ikke greit å si slikt til partneren sin. det fins anerm måter å ytre sine tanker og frykt på.

[Anonym bruker]

Forskjellen her er jo at barnet deres ikke var planlagt,her er det mannen som ville sette igang. Jeg ble jo veldig gla,men ville vente litt til. Men han mente det var best og begynne med en gang. Hi