Dere som kritiserer Eskil Pedersen etter Utøya:

[Himmel og hav]

Mulig det ikke er sammenliknbart, men likevel:

 

Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole. Dersom det kom en skytedesperado inn på skolens område (som man VET har vært en realitet i andre land, ingen garanti for at det ikke kan skje her også), skulle jeg som lærer da ha sprunget for livet og overlatt elevene til seg selv? For det er jo en "menneskerett" å sørge for å berge sitt eget liv? Eller skulle jeg ha gjort alt jeg kunne for å få elevene mine i sikkerhet, selv om det inkluderte at jeg satte mitt eget liv på spill?

 

Sett at jeg valgte første situasjon, og flyktet for livet. Et par timer etterpå er halve skolens elever skutt og drept. Hvordan hadde dere som foreldre reagert hvis "lederskapet" hadde kommet seg i sikkerhet før barna deres?

 

Jeg mener ikke å kritisere Eskil Pedersen som person, for jeg har ingen rett til å dømme andre. Jeg sier bare at er man leder, og har tatt på seg et lederansvar, ja, så er man leder. Jeg forstår panikken som oppstod selvfølgelig, men hvis ikke LEDEREN prøvde å ta ansvar for barna der ute på øya, hvem var det da naturlig at skulle overta dette ansvaret?

 

Det blir jo en litt søkt sammenligning. Som lærer så ER du ansvarlig for elevenes sikkerhet mens de er på skolen. Det ligger i jobben din. Som leder av en politisk organisasjon så er man ansvarlig for det politiske. Han var ikke leiransvarlig, sikkerhetsansvarlig eller for den saks skyld en ungdom ville forvente at skulle lede dem til trygghet. Det er som å forvente at helsesøster eller regnskapsansvarlige skal samle skolen, kaste seg over desperadoen og si kloke ting til NRK en liten time senere.

 

Når jeg leser denne tråden så får jeg en følelse av at enkelte har sett altfor mye på amerikanske actionfilmer. "Overmanne gjerningsmannen"! Hva slags opplæring tror du en politisk leder har som skulle kvalifisere han til det? Og hvordan i svarte overmanner man en bevæpnet kar som skyter på alt som beveger seg? Hvis Jens hadde vært der, ville det da vært han som burde kaste seg foran kulene?

 

En politimann i sivil, sikkerhetsansvarlige om jeg ikke husker feil, prøvde å stanse ABB. Han ble skutt tvert.

 

Det som skjedde på Utøya er det bare én som skal klandres for, og det er han som skøt!.

Endret 2. juni 2012 av "Himmel og hav"

[Anonym bruker]

Mulig det ikke er sammenliknbart, men likevel:

 

Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole. Dersom det kom en skytedesperado inn på skolens område (som man VET har vært en realitet i andre land, ingen garanti for at det ikke kan skje her også), skulle jeg som lærer da ha sprunget for livet og overlatt elevene til seg selv? For det er jo en "menneskerett" å sørge for å berge sitt eget liv? Eller skulle jeg ha gjort alt jeg kunne for å få elevene mine i sikkerhet, selv om det inkluderte at jeg satte mitt eget liv på spill?

 

Sett at jeg valgte første situasjon, og flyktet for livet. Et par timer etterpå er halve skolens elever skutt og drept. Hvordan hadde dere som foreldre reagert hvis "lederskapet" hadde kommet seg i sikkerhet før barna deres?

 

Jeg mener ikke å kritisere Eskil Pedersen som person, for jeg har ingen rett til å dømme andre. Jeg sier bare at er man leder, og har tatt på seg et lederansvar, ja, så er man leder. Jeg forstår panikken som oppstod selvfølgelig, men hvis ikke LEDEREN prøvde å ta ansvar for barna der ute på øya, hvem var det da naturlig at skulle overta dette ansvaret?

 

Jeg var på en skole i USA når jeg var utvekslingselev, hvor det ble lockdown pga en mann med gevær i området.

 

"Lederen" i klassen vår sendte sin teacher assistent ut for å hente kaffe fordi hun var sikker på at dette bare var en øvelse, mens vi andre pratet som vanlig, riktignok fra under pultene våre.

 

De andre "lederene" på skole fulgte prosedyrene som de var fullstendig klare over og ble øvet med jevne mellomrom. Beskjed ble sendt over mikrofon om at alle skulle låse rommene, trekke for gardinene og sette seg under skrivepultene og være helt stille. Dette ble gjort. Men her hadde altså lederen sitt utpekte ansvar for sitt klasserom. Og blant annet pga at man visste slik kunne skje, så var det heller ikke lov til å sende elever ut av klasserom i tide og utide, men en sjelden gang fikk noen lov til å forlate rommet hvis toalettbesøk ikke kunne vente til friminuttet. Hva som hadde skjedd i friminuttet om dette hadde vært da, er jo en annen sak, da vet jeg ikke prosedyrene. Uansett så hadde alle fått beskjed over høyttalere om instrukser. Men altså denne situasjonen er jo ikke sammenliknbart med situasjonen Eskil Pedersen var i. Han var ikke i et klasserom han kunne låse. Til og med i klasserommet, så var det ikke meningen at læreren som var leder skulle gå ut av rommet for å hente de som var på do osv, men de skulle åpne døren for dem om de var sikre på at det var dem og bare dem som sto utenfor, ellers risikerte de både sitt eget og resten av klasserommets liv. Så hva skulle han ha gjort? Men forstår tankene til andre også, vet ikke helt hva jeg mener selv. Syntes bare ikke denne situasjonen var sammenliknbar.