Har dere lest om Hedda og Trine Lise?

[Anonym bruker]

http://www.abcnyhete...-reise-pa-ferie

 

Huff, fikk helt vondt jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at Trine Lise bør få seg en heltidsjobb og det å ha noen tusen på konto 14 dager før lønn er ikke å være fattig. Seriøst!

[Gråsonen]

Ble veldig lei meg.

[Anonym bruker]

Ja, det er veldig trist Men jeg skjønner likevel ikke at noen går under betegnelsen fattige?

 

Jeg er selv alenemor, jobbet kun deltid og fikk litt dagpenger, os osv rett før jeg gikk ut i perm nå. Men jeg er ikke fattig. Vi har alltid så vi klarer oss, både ifht mat, klær, gaver osv. Vi har ikke flust, men klarer å spare penger også.

 

Jeg skal da søkesøkesøke jobber etter permisjon. Vil helst ha 80%.

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra fattig familie i annet land, og synes folk syter litt. Nå har jeg veldig god økonomi siden jeg har 5-årig utdanning og fulltidsjobb med bra lønn. Men under hele oppveksten måtte jeg klare meg uten "goder". Internett? Ny bukse? Dyr middag? Tivoli? Visste ikke hva det var jeg, måtte ha på meg mora mi sine gamle klær som hun brukte da hun var jente. Når du bor midt i Oslo, så velger du å betale skyhøyt husleie for veldig liten plass. Flytter du et stykke utenfor Oslo så er leieprisene med en gang mye lavere. I tillegg til at det er mye hyggeligere å bo litt utenfor byen enn i sentrum. Når hun har butikkjobb, så kan hun få jobb også på det nye stedet, det er mange ledige jobber. Selv om det ikke er lett å få seg jobb. Hvis hun flytter innenfor Oslo kommune, så må hun heller ikke informere faren siden samværet ikke blir forstyrret. Så ja, det ER trist, men man er sin egen lykkes smed og må jobbe litt selv for å få det bra.

[Pengetreet]

Synes ikke hun i artikkelen klaget i det hele tatt jeg, hun virket tvert imot positiv og takknemlig over å bo i et land med gode velferdsgoder.

 

Men.. Dette handler om at barn som er fattige faller mer utenfor i Norge enn i land med mer utbredt fattigdom. Det betyr ikke at det er mer greit å være fattig i Hellas, men I Norge forventes det at skolebarn har moderne klær, sportsutstyr etc. Det er sårt for et barn å ikke kunne gå i bursdager eller delta på dans eller ridning, som venninnene. Resultatet er desverre ofte at disse barna utestenges sosialt.

[Koala *g07*]

Her ser man jo et synlig eksempel på sosial arv. Håper moren ser viktigheten av å få seg høyere stillingsprosent, kanskje en annen type jobb som gir noe mer innkomst. Det er fullt mulig å klare seg på den lønna, men nå sies det jo ikke mye om boutgifter ol her. Det er mange aspekter som det er viktig å se på i sin egen situasjon. Men ja samfunnet er ikke lagt opp til at man skal kunne klare seg ene og alene på ei inntekt..

[Anonym bruker]

Jeg klarer rett og slett ikke å få denne lille familien ut av hodet. Er det noen måte jeg kunne hjelp de på?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor hun ikke jobber heltid eller tar utdannelse slik at hun kan få bedre jobb med bedre lønn?

Jeg vet at det ikke alltid er like lett, jeg er selv alenemamma, men noen ganger må man satse selv om det innebærer å flytte fra familie og venner for en stund. Det er en investering i fremtiden og fremtiden varer lengre enn de 3 årene man bruker på å få seg en bachelor-grad

[Anonym bruker]

hun har dobbelt så mye i lønn som oss, vi er 2 voksne og 2 barn... vi klarer å sende ungen i barnebursdager. vi har 97' i året..

 

Dette er jo bare en midlertidig situasjon for oss, men det går faktisk helt greit. (har hatt det sånn noen år...)

 

Så desverre synes jeg ikke synd på henne i det hele tatt.

[Anonym bruker]

vi bodde forresten i oslo, men måtte flytte ut da vi fikk barn, siden vi ikke hadde råd til å betale så høy husleie. bor i dag ca 45 min utenfor oslo til 1/4 av prisen (dobbelt så stort også..)

måtte flytte fra alle i vår omgangskrets, men hvis de er virkelig venner så klarer man å bo ett lite stykke unna hverandre...

 

Hilsen #10

[Anonym bruker]

Her er det jo moren selv som har tatt valget om å være fattig!

For det første; så bor hun på sagene. Nå vet ikke jeg hvor mye hun betaler i måneden for å bo der, men det er jo ganske sentralt i Oslo, og hel sikkert relativt dyrt!

For de andre; så kunne hun tatt utdannelse! Dårlig unnskyldning å si at man ikke har råd eller tid. Det finnes støtteordninger som gjør at hun helt fin kunne ha tatt en utdannelse som alenemor. Her står det nok på viljen.

For det tredje; så kunne hun funnet en annen jobb! Det er ikke SÅ vanskelig å finne seg en annen butikkjobb i Oslo hvor man faktisk kunne ha jobba heltid!

 

Ja, jeg synes synd på barnet, men synes absolutt ikke synd på moren, dette har hun valgt selv!

[Anonym bruker]

Hvis hun får alle aleneforsørgerstønadene, så forstår jeg ikke helt hvordan de kan ha så dårlig råd? Jeg var aleneforsørger, eide egen leilighet og studerte, men jeg og barnet mitt klarte oss kjempebra på OS osv. Jeg sparte til og med alt studielånet i den perioden. Bursdager osv. trenger ikke koste mye, man får ofte ting på salg i lekebutikken, og sykkel og klær til barnet ønsket jeg til ham til jul og bursdag. Nå er vi en voksen og et barn til, men tjener ikke så mye mer enn det jeg fikk i den perioden (jeg er student, han har jobb med provisjon). Vi har såklart ikke GOD råd, men vi klarer oss helt fint, og barna mangler ingenting. Jeg forstår liksom ikke helt dette her.

[Connie86]

Syns ikke synd på hun nei og tror hun overdriver litt for å få sympati. Når en er alenemor og heltidsstudent og klarer seg, hvorfor kan ikke da hun klare seg som jobber, selv om det bare er deltid. Og hva med å skaffe seg heltidsjobb? Det er faktisk mulig å få gratis hjelp til barnepass gjennom kommunen. Til og med de rike lever på billigmat som first price osv.

Jeg jobber på sagene der hun bor og det er svindyrt og bo der, hadde hun flyttet litt lenger ut av byen så hadde hun fått noe billigere sted å bo. Til og med jeg som har fulltidsjobb ville aldri betalt det det koster å bo der, penger ut vinduet spør du meg.

[Anonym bruker]

http://www.abcnyhete...-reise-pa-ferie

 

Huff, fikk helt vondt jeg.

 

Ja det er trist, jeg har to barn og er syk så jeg kan ikke jobbe og avhengig av den støtte jeg får fra staten.

Mine barn må ofte bli hjemme fra bursdager både fordi jeg ikke har råd til å kjøpe gaver og fordi jeg ikke har råd til å ha bil og derfor ikke får barna til de bursdager som er langt unna. Og bor på landet så det er de fleste.

Ferier er ikke en sjanse, bor nær en fornøyelsespark og hadde gratisbillett for voksen i fjor men hadde allikevel ikke råd til reise dit og billetter til begge barna så den ble ikke brukt. Ikke har vi familie de kan reise på tur til å være hos noen dager heller.

 

Men allikevel ville jeg ikke si vi er fattige, vi har penger nok til mat og alt annet nødvendig og er overlykkelig for det faktum at jeg bor i Norge og får den hjelp jeg får. Ellers kunne jeg ikke beholdt barna mine for jeg kunne ikke klart å ta vare på de.

Men den dårlige samvittigheten jeg føler hver gang jeg må takke nei til en bursdags invitasjon er stor. For bursdager er så stort både for mine barn og det som har bursdag. vi hadde bursdag for største jenta mi sist mnd og jeg var ærlig talt kjempe redd for at at ingen barn skulle komme siden vi har måttet si nei til så mange bursdager og det da er lettere for voksene å velge bort akkurat den bursdagen. Heldigvis var det ikke slik.

[MamaLadyBug]

Dette blir jo bare spekulasjoner fra ende til annen. Å si at hun burde ha gjort ditt eller datt blir feil. Om en ser rundt seg sÅ er det ikke alltid slik at det er bare Å gjøre slik eller slik. Ingen er like og ordtaket om det er "lettere sagt enn gjort" passer godt.

 

Det sies ingenting om hvor høye utgifter hun har. Eller hva slags utgifter.

 

Hun forteller ogsÅ om sine ønsker for datteren i fremtiden. Høyere utdannelse og arbeid før hun fÅr barn. Hun forteller ogsÅ om sine egne planer/muligheter for Å klatre pÅ rangstigen i sin nÅværende jobb. Dette er ikke en ressurssvak dame uten evne til Å se hva som trengs Å gjøres. Dette er ei dame med evne til Å gjøre det beste med de kortene hun har fÅtt utdelt. Klart hun kunne ha sittet med en bedre hÅnd om hun hadde tatt andre valg tidligere, men gjort er gjort og spist er spist. Barnet hennes er lykkelig og vet foreløpig ikke om en annen hverdag.

 

Og du #13, jeg synes du mangler mer enn det personene i artikkelen gjør. Du mangler evne til Å se at alt ikke er slik som det er/var for deg. Selv om dere klarte dere fint sÅ betyr ikke det at alle andre klarer seg like fint pÅ samme inntekt.

[Anonym bruker]

http://www.abcnyhete...-reise-pa-ferie

 

Huff, fikk helt vondt jeg.

 

Ja det er trist, jeg har to barn og er syk så jeg kan ikke jobbe og avhengig av den støtte jeg får fra staten.

Mine barn må ofte bli hjemme fra bursdager både fordi jeg ikke har råd til å kjøpe gaver og fordi jeg ikke har råd til å ha bil og derfor ikke får barna til de bursdager som er langt unna. Og bor på landet så det er de fleste.

Ferier er ikke en sjanse, bor nær en fornøyelsespark og hadde gratisbillett for voksen i fjor men hadde allikevel ikke råd til reise dit og billetter til begge barna så den ble ikke brukt. Ikke har vi familie de kan reise på tur til å være hos noen dager heller.

 

Men allikevel ville jeg ikke si vi er fattige, vi har penger nok til mat og alt annet nødvendig og er overlykkelig for det faktum at jeg bor i Norge og får den hjelp jeg får. Ellers kunne jeg ikke beholdt barna mine for jeg kunne ikke klart å ta vare på de.

Men den dårlige samvittigheten jeg føler hver gang jeg må takke nei til en bursdags invitasjon er stor. For bursdager er så stort både for mine barn og det som har bursdag. vi hadde bursdag for største jenta mi sist mnd og jeg var ærlig talt kjempe redd for at at ingen barn skulle komme siden vi har måttet si nei til så mange bursdager og det da er lettere for voksene å velge bort akkurat den bursdagen. Heldigvis var det ikke slik.

 

Så trist:(

 

Ikke for å sette dere opp mot hverandre, men jeg syns langt mer synd på dere enn på Trine-Lise for Trine-Lise kan gjøre noe med økonomien sin. Du kan ikke det.

[Gjest Heartbroken]

http://www.abcnyhete...-reise-pa-ferie

 

Huff, fikk helt vondt jeg.

 

Ja det er trist, jeg har to barn og er syk så jeg kan ikke jobbe og avhengig av den støtte jeg får fra staten.

Mine barn må ofte bli hjemme fra bursdager både fordi jeg ikke har råd til å kjøpe gaver og fordi jeg ikke har råd til å ha bil og derfor ikke får barna til de bursdager som er langt unna. Og bor på landet så det er de fleste.

Ferier er ikke en sjanse, bor nær en fornøyelsespark og hadde gratisbillett for voksen i fjor men hadde allikevel ikke råd til reise dit og billetter til begge barna så den ble ikke brukt. Ikke har vi familie de kan reise på tur til å være hos noen dager heller.

 

Men allikevel ville jeg ikke si vi er fattige, vi har penger nok til mat og alt annet nødvendig og er overlykkelig for det faktum at jeg bor i Norge og får den hjelp jeg får. Ellers kunne jeg ikke beholdt barna mine for jeg kunne ikke klart å ta vare på de.

Men den dårlige samvittigheten jeg føler hver gang jeg må takke nei til en bursdags invitasjon er stor. For bursdager er så stort både for mine barn og det som har bursdag. vi hadde bursdag for største jenta mi sist mnd og jeg var ærlig talt kjempe redd for at at ingen barn skulle komme siden vi har måttet si nei til så mange bursdager og det da er lettere for voksene å velge bort akkurat den bursdagen. Heldigvis var det ikke slik.

 

Så godt å høre at du ser det positive i en tilværelse som ikke kan være enkel. Men det skjærer jo i hjertet å lese at barna dine går glipp av så mange bursdager...

 

Jeg har ikke vært i din situasjon, men hva med å svelge en stor bit av stoltheten og ringe til foreldrene til noen andre du vet skal i selskap og be om at barna dine får sitte på? Ev at bursdagsbarnets foreldre henter og bringer. Jeg vet at jeg som mor hadde satt stor pris på å få hjelpe til på en så enkel måte!

[Anonym bruker]

Det er da jeg ikke fatter at hun må bo i Oslo... Flytt til en mindre plass med betydelig lavere bokostnader. Når en jobber i butikk, og det bare deltid, så kan en ikke skylde på at en må bo i Oslo for jobbens skyld.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt råd til å bo på Manhattan. Er jeg fattig da...?

[Anonym bruker]

http://www.abcnyhete...-reise-pa-ferie

 

Huff, fikk helt vondt jeg.

 

Ja det er trist, jeg har to barn og er syk så jeg kan ikke jobbe og avhengig av den støtte jeg får fra staten.

Mine barn må ofte bli hjemme fra bursdager både fordi jeg ikke har råd til å kjøpe gaver og fordi jeg ikke har råd til å ha bil og derfor ikke får barna til de bursdager som er langt unna. Og bor på landet så det er de fleste.

Ferier er ikke en sjanse, bor nær en fornøyelsespark og hadde gratisbillett for voksen i fjor men hadde allikevel ikke råd til reise dit og billetter til begge barna så den ble ikke brukt. Ikke har vi familie de kan reise på tur til å være hos noen dager heller.

 

Men allikevel ville jeg ikke si vi er fattige, vi har penger nok til mat og alt annet nødvendig og er overlykkelig for det faktum at jeg bor i Norge og får den hjelp jeg får. Ellers kunne jeg ikke beholdt barna mine for jeg kunne ikke klart å ta vare på de.

Men den dårlige samvittigheten jeg føler hver gang jeg må takke nei til en bursdags invitasjon er stor. For bursdager er så stort både for mine barn og det som har bursdag. vi hadde bursdag for største jenta mi sist mnd og jeg var ærlig talt kjempe redd for at at ingen barn skulle komme siden vi har måttet si nei til så mange bursdager og det da er lettere for voksene å velge bort akkurat den bursdagen. Heldigvis var det ikke slik.

 

Så trist:(

 

Ikke for å sette dere opp mot hverandre, men jeg syns langt mer synd på dere enn på Trine-Lise for Trine-Lise kan gjøre noe med økonomien sin. Du kan ikke det.

 

takk, men ønsker ikke at noen skal gå rundt å syntes synd på oss, det finnes mange som har mindre og sliter mer en det vi gjør.

Jeg håper på at jeg en dag skal bli frisk nok til komme meg ut i en eller annen jobb igjen og jobber mot dette. Og Går ikke det så får vi innordne oss så godt vi kan allikevel. Vi går ihvertfall ikke sultene

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke hun har SÅ lite Å leve for.

Har selv vært alenemor og hadde mindre enn henne Å rutte med.

Hvis de eneste faste utgiftene hennes er husleie, strøm, barnehage, forsikringer og telefon, og hun tjener 220000, fÅr bostøtte, dbl barnetrygd, samt bidrag, sÅ bør hun vel ha igjen minst 5000 i mnd til andre ting?

Det blir jo ikke de store utskeielsene pÅ matfronten eller ferieturer, men det er absolutt overkommelig.

Men syns ikke hun i intervjuet virket som hun klagde eller var sytete, da...

 

Heldigvis kan jo livet snu seg til det bedre pÅ veldig kort tid, da :-) Jeg hadde mye mindre Å rutte med enn denne damen da jeg var alenemor, men nÅ har jeg samboer og trenger ikke bekymre meg for økonomien mer.

Kjøper alt jeg trenger, og bor i et koselig hus som vi eier selv. Da jeg var alene og leide leiligheter mÅtte jeg alltid ta det billigste jeg fant, og det var ofte trange, fuktige kjellerleiligheter.

Bil har vi ogsÅ nÅ - det hadde jeg ALDRI hatt rÅd til for noen År siden.

Da mÅtte jeg bruke sykkel (som var arvet) :-)

Internett og pc hadde jeg overhode ikke rÅd til heller.

Tenker hver dag pÅ hvor heldig jeg er, og hvor fint jeg har det nÅ :-)

[Anonym bruker]

Dette blir jo bare spekulasjoner fra ende til annen. Å si at hun burde ha gjort ditt eller datt blir feil. Om en ser rundt seg sÅ er det ikke alltid slik at det er bare Å gjøre slik eller slik. Ingen er like og ordtaket om det er "lettere sagt enn gjort" passer godt.

 

Det sies ingenting om hvor høye utgifter hun har. Eller hva slags utgifter.

 

Hun forteller ogsÅ om sine ønsker for datteren i fremtiden. Høyere utdannelse og arbeid før hun fÅr barn. Hun forteller ogsÅ om sine egne planer/muligheter for Å klatre pÅ rangstigen i sin nÅværende jobb. Dette er ikke en ressurssvak dame uten evne til Å se hva som trengs Å gjøres. Dette er ei dame med evne til Å gjøre det beste med de kortene hun har fÅtt utdelt. Klart hun kunne ha sittet med en bedre hÅnd om hun hadde tatt andre valg tidligere, men gjort er gjort og spist er spist. Barnet hennes er lykkelig og vet foreløpig ikke om en annen hverdag.

 

Og du #13, jeg synes du mangler mer enn det personene i artikkelen gjør. Du mangler evne til Å se at alt ikke er slik som det er/var for deg. Selv om dere klarte dere fint sÅ betyr ikke det at alle andre klarer seg like fint pÅ samme inntekt.

 

Jeg mangler ikke evnen til Å se at alle ikke har det likt som oss, jeg sier bare at jeg ikke helt forstÅr hvorfor de har sÅ dÅrlig rÅd. Jeg dømmer ikke, og jeg forstÅr at det kan være aspekter ved denne saken som ikke kommer frem i artikkelen, men jeg lurer fremdeles pÅ hvordan det kan stÅ sÅ ille til. Det er aspekter ved vÅrt liv ogsÅ, som gjør at vi absolutt kunne trengt for eksempel større plass, og som gjør at vi er i den situasjonen vi er i nÅr det gjelder økonomi, sÅ jeg vet veldig godt hvor hardt det kan være. Jeg bare undret meg litt, det er alt, og det mÅ jo være lov? #13

[Skylander]

Hmmmmm, da er jo jeg og fattig da som har nesten 190000 pr år i skattbar inntekt!!!! Hmmmm, men sønnen min får dra i bursdager, han får dra på ferie. Føler meg ikke fattig i allefall, men skulle gjerne hatt mer da det plager meg at jeg har gjeld på 180276 kr. som er vanskelig å få nedbetalt som bare øker.

[Anonym bruker]

220 000 i året er ikke en veldig lav inntekt.... men hun trenger nok en time hos en økonomisk rådgiver. og så bør hun begynne å søke på andre jobber.

 

jeg har i en periode tjent mye mindre enn det og vi reiste på ferier og dro i bursdager. men jeg røket og drakk ikke, fordi jeg heller ville prioritere å gjøre ting med barnet.