Dere som mener at det ligger biologisk til for kvinner

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Digger du virkelig våkenetter? Oppkast på genseren som lukter surt, flere ganger i døgnet? Såre blødende pupper? Null søvn? Skriking på grunn av kolikk? Skifte diarebleier? I tilfelle så har du nok ganske spesielle interesser....

 

Dette er jo en del av det å få barn, og det å ta vare på de man elsker. Og hvis man ikke vil det, så skjønner jeg ikke hvorfor man får barn.

 

Det er ikke snakk om hva man VIL, men hva man "fikser" og "liker". Siden debatten her går på at menn som ikke TRIVES med oppgavene bør få slippe. Det jeg ville poengtere, er at ingen ELSKER de tingene som er nevnt overfor. Likevel stiller de fleste kvinnene opp uten å mukke, mens mange menn må ha spesialbehandling siden det åh er så slitsomt og ekkelt med bæsj og skriking.

[Rivjernet]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Om man "fikser" eller ei er revnende likegyldig. Man har satt et levende vesen til verden og plikter å ta seg av det. Poenget her er egentlig ikke at folk er forskjellige, det er at det ut i fra det du sier er greit for en mann å ikke ta ansvaret for barnet sitt med begrunnelse i at man ikke er så fan av babytiden, mens det for oss kvinner er vår fordømte plikt å være der enten vi liker det eller ei.

 

Ja, folk er forskjellige, men hva hvis både mor og far er like? At ingen er baby-fan? Hva gjør man da? Jo, man stiller opp likevel, fordi det er det ansvarlige voksne mennesker gjør for barna sine, enten barna er syv måneder eller syv år.

 

Ifølge en av anonymene over burde man da ikke ha hatt barn. Når kvinnen heller ikke liker det.

Nei hvis ingen av foreldrene liker barn så burde man kanskje ikke lage dem? Det høres ganske logisk ut for meg.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Om man "fikser" eller ei er revnende likegyldig. Man har satt et levende vesen til verden og plikter å ta seg av det. Poenget her er egentlig ikke at folk er forskjellige, det er at det ut i fra det du sier er greit for en mann å ikke ta ansvaret for barnet sitt med begrunnelse i at man ikke er så fan av babytiden, mens det for oss kvinner er vår fordømte plikt å være der enten vi liker det eller ei.

 

Ja, folk er forskjellige, men hva hvis både mor og far er like? At ingen er baby-fan? Hva gjør man da? Jo, man stiller opp likevel, fordi det er det ansvarlige voksne mennesker gjør for barna sine, enten barna er syv måneder eller syv år.

 

Ifølge en av anonymene over burde man da ikke ha hatt barn. Når kvinnen heller ikke liker det.

Nei hvis ingen av foreldrene liker barn så burde man kanskje ikke lage dem? Det høres ganske logisk ut for meg.

 

Det at du ikke kysser bæsjebleiene og elsker å være våken hele natta betyr da ikke at du ikke liker barn.... Snakk om å være trangsynt gitt!

[kattemamma]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Det er stor forskjell på baby og barn. Selv har jeg syntes baby var utrolig kjedelig, mens nå som de er større er det veldig gøy. Bare fordi man ikke elsker våkenetter, amming, pludring og trilling, så betyr ikke det at man ikke skulle hatt barn. Den perioden er tross alt meget begrenset i tid, så ville vært veldig merkelig om man skulle måttet velge bort barn bare fordi man ikke digger det å ha baby.

 

Signerer denne jeg, som svar til anonym over. Trivdes ikke godt i mammapermisjon med nr 1 som jeg ønsket å dele med pappaen men ikke kunne da han ikke hadde permisjonsrettigheter. Men trives veldig godt som mamma til veslesnuppa vår på 2.5 og elsker å følge med på hennes utvikling og lære henne mer om verden. Samtidig som hun lærer meg å se på verden fra et barns perspektiv. Og venter nå nr to, og kan helt ærlig si at jeg ikke gleder meg til spedbarnsperioden, men denne gangen får vi heldigvis delt permisjonstiden så det blir bedre og vi gleder oss begge til å ha to barn vi kan følge gjennom oppveksten :-)

[Anonym bruker]

Ja, en del av det å få barn er våkenetter, oppkast, såre brystvorter, bleier, gulp, osv. At man ikke nødvendigvis elsker det bør da vel ikke bety at man ikke skulle hatt barn! Hva i all verden slags logikk er det? Man gjør det selvsagt, men å drømme om å få tilbake et liv uten de tingene, hvor ungene er litt større og man kan sove hele natta er da helt naturlig.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Det er stor forskjell på baby og barn. Selv har jeg syntes baby var utrolig kjedelig, mens nå som de er større er det veldig gøy. Bare fordi man ikke elsker våkenetter, amming, pludring og trilling, så betyr ikke det at man ikke skulle hatt barn. Den perioden er tross alt meget begrenset i tid, så ville vært veldig merkelig om man skulle måttet velge bort barn bare fordi man ikke digger det å ha baby.

 

Signerer denne jeg, som svar til anonym over. Trivdes ikke godt i mammapermisjon med nr 1 som jeg ønsket å dele med pappaen men ikke kunne da han ikke hadde permisjonsrettigheter. Men trives veldig godt som mamma til veslesnuppa vår på 2.5 og elsker å følge med på hennes utvikling og lære henne mer om verden. Samtidig som hun lærer meg å se på verden fra et barns perspektiv. Og venter nå nr to, og kan helt ærlig si at jeg ikke gleder meg til spedbarnsperioden, men denne gangen får vi heldigvis delt permisjonstiden så det blir bedre og vi gleder oss begge til å ha to barn vi kan følge gjennom oppveksten :-)

 

Forskjell på å grue seg litt eller glede seg lite og SLIPPE å gjøre kjedelige oppgaver da. Kanskje man burde velge seg menn som er voksne nok til å skjønne at som voksen er det en del ting som man ikke liker, som likevel må gjøres?

[☆☆☆]

Må innrømme at det ikke er veldig gøy å være hjemme med baby, jeg gleder meg til hun blir større. Babytiden må man bare gjennom. Ikke sånn at det er forferdelig, det er absolutt noen fine øyeblikk i løpet av dagen, men det blir for ensformig etterhvert...

[Rivjernet]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

Er jeg trangsynt? Jeg mener jeg kaller en spade for en spade...

 

Ene tråden etter den andre der man misliker amming, permisjon, babyer osv..

 

Jeg kysser ikke akkurat bæsjebleier jeg heller, ta det helt med ro. Men som mor til bla en 6-åring, så vet jeg at tiden går alt for fort. Trist å bruke den på å fokusere på alt det negative.

 

Om man "fikser" eller ei er revnende likegyldig. Man har satt et levende vesen til verden og plikter å ta seg av det. Poenget her er egentlig ikke at folk er forskjellige, det er at det ut i fra det du sier er greit for en mann å ikke ta ansvaret for barnet sitt med begrunnelse i at man ikke er så fan av babytiden, mens det for oss kvinner er vår fordømte plikt å være der enten vi liker det eller ei.

 

Ja, folk er forskjellige, men hva hvis både mor og far er like? At ingen er baby-fan? Hva gjør man da? Jo, man stiller opp likevel, fordi det er det ansvarlige voksne mennesker gjør for barna sine, enten barna er syv måneder eller syv år.

 

Ifølge en av anonymene over burde man da ikke ha hatt barn. Når kvinnen heller ikke liker det.

Nei hvis ingen av foreldrene liker barn så burde man kanskje ikke lage dem? Det høres ganske logisk ut for meg.

 

Det at du ikke kysser bæsjebleiene og elsker å være våken hele natta betyr da ikke at du ikke liker barn.... Snakk om å være trangsynt gitt!

[Gjest tilda med to små <3]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

 

Jeg synes det er rart at alt skal være så innmari lystbetont jeg. Hva med å bare bite tennene sammen fordi ungen trenger det?

 

Verken jeg eller pappaen er interessert i idrett, allikevel stiller vi opp på friidrettsbanen og heier og hjelper til. Ikke fordi det er så himla morsomt, men fordi barnet vårt synes det er det.

 

Samme med husarbeid, det er vel ingen av oss som elsker det og sparer det til lørdagskvelden når vi skal kose oss. Men vi gjør det da begge to, fordi familien vår trenger det.

 

Og det samme gjelder fedre og babyer ... de trenger ikke like det, synes det er morsomt, komfortabelt eller whatever, men som far har du tatt på deg et ansvar så da har du bare å stille opp. Uansett hvor gammelt barnet er eller hva det holder på med. Og de foreldrene som ikke tar det ansvaret (om det er mødre på fotballbanen eller fedre og møkkableier) så synes jeg ikke man er en nevneverdig god forelder. Og det har ikke med evner eller gener å gjøre, det har med å ta ansvar for de valgene man har tatt.

[Anonym bruker]

Må si jeg lurer på hvorfor mange her inne får barn da. Er det bare fordi det er "vanlig"? Eller ett "uhell"? Fordi hvis man ikke liker å være hjemme med baby, liker ikke å leke med barna, liker ikke å stille opp på idrett, liker egentlig ikke å lage mat osv osv. Hvorfor får man da barn?? Jeg lurer oppriktig jeg altså. Er det fordi da har man noen til å stille opp for seg når man er gammel da, eller??

[Rivjernet]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

 

Jeg synes det er rart at alt skal være så innmari lystbetont jeg. Hva med å bare bite tennene sammen fordi ungen trenger det?

 

Verken jeg eller pappaen er interessert i idrett, allikevel stiller vi opp på friidrettsbanen og heier og hjelper til. Ikke fordi det er så himla morsomt, men fordi barnet vårt synes det er det.

 

Samme med husarbeid, det er vel ingen av oss som elsker det og sparer det til lørdagskvelden når vi skal kose oss. Men vi gjør det da begge to, fordi familien vår trenger det.

 

Og det samme gjelder fedre og babyer ... de trenger ikke like det, synes det er morsomt, komfortabelt eller whatever, men som far har du tatt på deg et ansvar så da har du bare å stille opp. Uansett hvor gammelt barnet er eller hva det holder på med. Og de foreldrene som ikke tar det ansvaret (om det er mødre på fotballbanen eller fedre og møkkableier) så synes jeg ikke man er en nevneverdig god forelder. Og det har ikke med evner eller gener å gjøre, det har med å ta ansvar for de valgene man har tatt.

Amen!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Men, hva er det som er så galt med at man har forskjellige roller i hjemmet da? Om man trives med det.

 

Her i huset går jeg hjemme med barna pga at jeg går på aap og har søkt uføretrygd. Siden jeg går hjemme er det helt naturlig for meg at jeg tar meg av hus og barn mens han jobber.

 

Han gjør ting i huset han også som feks skifte lyspærer, tar det utvendige som må gjøres med huset.

 

Han henter i bhg og koser seg med ungene når han kommer hjem, er veldig flink til å finne på ting med de i helgene.

Han elsker jobben sin og har en ganske høy stilling som krever ganske mye av han og for han er det viktig å kunne ha en god økonomi som kan gjøre at vi lever ganske greit.Det er hans måte å ta vare på familien sin.

Hvorfor skal jeg da nekte han det bare pga at alt skal være likestilt i hjemmet?

 

Jeg har ikke noe behov for at han skal vaske gulv og stå opp med ungene om natta.

Hvorfor skal han ta permisjon som gjør at vi taper masse penger ?Det lønner seg ikke for oss økonomisk og vi vil heller bruke de eksta pengene han tjener på opplevelser for hele familien. Hvordan gjør det han til en dårlig far?

[Anonym bruker]

Men, hva er det som er så galt med at man har forskjellige roller i hjemmet da? Om man trives med det.

 

Her i huset går jeg hjemme med barna pga at jeg går på aap og har søkt uføretrygd. Siden jeg går hjemme er det helt naturlig for meg at jeg tar meg av hus og barn mens han jobber.

 

Han gjør ting i huset han også som feks skifte lyspærer, tar det utvendige som må gjøres med huset.

 

Han henter i bhg og koser seg med ungene når han kommer hjem, er veldig flink til å finne på ting med de i helgene.

Han elsker jobben sin og har en ganske høy stilling som krever ganske mye av han og for han er det viktig å kunne ha en god økonomi som kan gjøre at vi lever ganske greit.Det er hans måte å ta vare på familien sin.

Hvorfor skal jeg da nekte han det bare pga at alt skal være likestilt i hjemmet?

 

Jeg har ikke noe behov for at han skal vaske gulv og stå opp med ungene om natta.

Hvorfor skal han ta permisjon som gjør at vi taper masse penger ?Det lønner seg ikke for oss økonomisk og vi vil heller bruke de eksta pengene han tjener på opplevelser for hele familien. Hvordan gjør det han til en dårlig far?

 

Det gjør ikke ham til en dårlig far, men må si at han er svært heldig som jobber 8-10 timer i løpet av et døgn når du jobber 24. Siden han slipper all husarbeid KUN fordi han er utearbeidende.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Han slipper ikke alt husarbeid. Han må kjøre overalt pga at jeg ikke har lappen. Han tar seg av oppussing, betaler alle regninger , alt det utvendige ol. Han gjør like mye som meg, bare fordi han ikke vasker og lager mat så betyr ikke det at han ikke gjør husarbeid.

[Cimorene]

Husker at jeg leste i illustrert vitenskap (superseriøs kilde ) for et par år siden at menn ser ikke alle detaljene som kvinner, og de oppfatter færre fargenyanser enn hva vi kvinner gjør. Og det var rent biologisk betinget, hadde med staver og tapper i øyet og selve synssenteret i hjernen. Var visst en kvasi-forklaring på utvikling i steinalderen eller noe slikt tull. Men det fritar jo ikke menn i dag fra husarbeid eller å passe på barna sine.

 

Her hos oss er det mannen som er mest ryddig. Jeg fikk visst liker-å-ha-det-ryddig-genet, men ikke selve like-å-rydde-genet. Vi deler på alt av husarbeid. Er samme for oss hvem som støvsuger, bytter bleie, lager middag eller skrur opp lampa, skifter olje på bilen og klipper gresset, så lenge alt blir gjort og begge bidrar.

 

Og sånn litt på siden av de som ikke liker bæsjebleier og skrikenetter og dermed visstnok automatisk ikke liker babyer, så liker jeg sjokolade, men liker ikke at jeg blir tjukk ut av det

Endret 31. mai 2012 av Cimorene

[Tigerpote]

Jeg er ikke spesielt glad i husarbeid, men liker å ha det rent og pent rundt meg - da forhelliger målet middelet. Jeg gjør imidlertid mye heller husarbeid enn typiske manneting, som å fikse bilen, klippe plena, måke snø, male, snekkere osv. Dessuten liker jeg faktisk å pusle litt rundt en mann av og til Ikke hele tiden, men noen ganger kan han godt få legge bena på bordet mens jeg lager mat eller kanskje masserer føttene hans hehe...

 

Mannen må bidra i huset også, men jeg vil ikke ha en myk tøffel heller. Menn skal være menn, og kvinner skal være kvinner. Det ER forskjell på oss. Selv om det finnes ytterpunkter hos begge kjønn.

 

Angående småbarnstiden er jeg delt; den er søt og nusselig, men også veldig veldig slitsom innimellom.

[Squirrel79]

Skjønner jeg har trukket det lengste strået her. Jeg er veldig glad i å lage mat, og står gjerne på kjøkkenet både alene og sammen med mini og lager mat stort sett hver dag. Når det kommer til husarbeid er det noe jeg utsetter i det lengste. Det er der jeg er heldig. Jeg har en veldig effektiv og flink sambo som tar store deler av rydding og husarbeid, og han er superflink til å leke med sønnen også. Jeg rydder og vasker også, men tør påstå at der tar faktisk sambo en større del enn jeg gjør. Han elsker vel heller ikke oppgaven, men han liker å pusle med ting. Ute liker han å plante å holde hagen ved like.

 

Føler meg heldig, og føler at vi har et fint samspill hvor vi begge er fornøyde med det den andre gjør

[Anonym bruker]

Jeg er ikke spesielt glad i husarbeid, men liker å ha det rent og pent rundt meg - da forhelliger målet middelet. Jeg gjør imidlertid mye heller husarbeid enn typiske manneting, som å fikse bilen, klippe plena, måke snø, male, snekkere osv. Dessuten liker jeg faktisk å pusle litt rundt en mann av og til Ikke hele tiden, men noen ganger kan han godt få legge bena på bordet mens jeg lager mat eller kanskje masserer føttene hans hehe...

 

Mannen må bidra i huset også, men jeg vil ikke ha en myk tøffel heller. Menn skal være menn, og kvinner skal være kvinner. Det ER forskjell på oss. Selv om det finnes ytterpunkter hos begge kjønn.

 

Angående småbarnstiden er jeg delt; den er søt og nusselig, men også veldig veldig slitsom innimellom.

 

En mann trenger ikke å være tøffel bare fordi han vasker sitt eget skitt og tar vare på barnet sitt.

[Tigerpote]

Jeg er ikke spesielt glad i husarbeid, men liker å ha det rent og pent rundt meg - da forhelliger målet middelet. Jeg gjør imidlertid mye heller husarbeid enn typiske manneting, som å fikse bilen, klippe plena, måke snø, male, snekkere osv. Dessuten liker jeg faktisk å pusle litt rundt en mann av og til Ikke hele tiden, men noen ganger kan han godt få legge bena på bordet mens jeg lager mat eller kanskje masserer føttene hans hehe...

 

Mannen må bidra i huset også, men jeg vil ikke ha en myk tøffel heller. Menn skal være menn, og kvinner skal være kvinner. Det ER forskjell på oss. Selv om det finnes ytterpunkter hos begge kjønn.

 

Angående småbarnstiden er jeg delt; den er søt og nusselig, men også veldig veldig slitsom innimellom.

 

En mann trenger ikke å være tøffel bare fordi han vasker sitt eget skitt og tar vare på barnet sitt.

 

Nei, det er jeg enig i. Som jeg skrev så må han bidra. Men jeg vil gjerne ha en mann som kan bruke mer tid på de andre tingene jeg nevnte Når det gjelder barna synes jeg at det skal være likt, sånn i utgangspunktet.

[Gjest Miryks]

Sånn sett burde jeg vært født som mann. Jeg har aldri vært ryddig av meg. Og hadde det ikke vært for ungene, så ville nok jeg bodd til knærne i skitne klær og papptallerkener.

Såfremt jeg hadde vært alene. Gubben har støv på hjernen. Tro meg, den er nedstøva.

[Rivjernet]

Mannen min jobber utrolig mye. Han drar som regel på jobb kl 0700, kommer hjem og spiser middag og har litt familietid, så drar han på jobb igjen. I tilegg bor vi i et gammelt hus som vi holder på å pusse opp (sakte men sikkert:p)

 

Så selv om jeg også jobber 100% stilling føler jeg det blir feil å stå i døra og vente med moppen og støvfilla. Det viktigste for meg er at han prioriterer familieliv når han har fri, og siden jeg ikke er spesielt huslig av meg heller kan han bare vååge seg å kritisere hvordan vi har det. Vil han ha det bedre vasket så er han hjertelig velkommen til å vaske selv!

[Gjest yrild]

I tilfelle er min mann en halv kvinne og jeg en hel mann :-)

 

Tror det meste av dette er innlært!

[Anonym bruker]

Vi kan jo også snu litt på flisa. Ligger det biologisk til for menn å elske å skifte hjul på bilen, rygge med tilhenger, snekre en platting, løfte og bære stein og materialer eller dra på fisketur eller fotballtrening med barna?

 

Ikke sikkert han elsker alt dette, så hvorfor kan ikke vi kvinner overta noen av disse jobbene? Man kan argumentere med at menn fysisk sett er sterkere til å løfte stein, kan det være at vi er skrudd sammen slik at vi kvinner fysisk sett også har noe, som er mindre synlig på utsiden, som gjør at vi ønsker mer kontroll i heimen?

 

Igjen, som jeg har skrevet 100 ganger før. å skifte dekk tar 1 time i året. å vaske hus tar flere timer i uka. Er det rettferdig at menn skal slippe husvask og annet kjedelig herk fordi de drar på fotball og fisketur (les:kos) og skifter dekk 2 ganger i året?

 

Jeg skjønner ikke helt at du fikk det ut av det jeg skrev, men jeg formulerte meg kanskje litt dårlig. Selvfølgelig skal menn også bidra med husarbeid, men hva er så galt med å innse at det er noen forskjeller på oss kvinner og menn? At han skifter dekk en gang i året og drar på fotball og fisketur veier selvsagt ikke opp for alt husarbeidet, selvsagt skal han også bidra med husarbeid, dette var ment for å illustrere at man kan ha ulike roller i det teamarbeidet det er å få en familie til å fungere.

 

Det verste jeg vet med denne type debatt, er at det er noen som nekter å akseptere at noen tenker annerledes enn en selv. Og som har det veldig godt i det livet de har valgt, det er vel ikke noe galt i det?