Dere som mener at det ligger biologisk til for kvinner

[Anonym bruker]

å elske husarbeid, dassvask, bleieskift og nattevåk. Og at det er unaturlig for menn. Kan dere vær så snill begrunne deres standpunkt på ordentlig måte eller komme med link til forskning som underbygger dette? Og nei, argumentasjon a la "menn jaktet på mammuter i steinalderen mens kvinner var i hula og laget mat" holder ikke - vi er i 2012.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er slik, men derimot tror jeg veldig mange damer i starten av et forhold / samboerskap selv frivillig kjører seg fast i et slikt kjønnsrollemønster for å imponere sin kjære med husarbeid og kokekunnskaper.

Og dermed var det gjort.... Og når forelskelsen har lagt seg klager de over at han gjør for lite hjemme.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg mangler i hvertfall alle disse genene Eller jo, jeg liker å lage mat. Alt annet kan jeg styre min begeistring for.

[Anonym bruker]

Nei, kvinner flest elsker ikke husarbeid og mangel på søvn.

 

Det som derimot er interessant er hvorfor så mange kvinner i dag benekter kjønnsforskjeller. Hvorfor gjør de det? Biologien skal ikke undervurderes. Les litt evulosjonspsykologi.

[bobbelfru]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

[Himmel og hav]

Jeg kommer dessverre (?) fra en lang linje av kvinner, antagelig helt tilbake til steinalderen, som stakk av fra husarbeidet for å sanke mat i skogen. Jeg har derfor godt utviklede sankeevner ( benyttes gjerne i skogen men også på Meny), mens støvsugekapasiteten min er heller stusslig.

 

Jeg tror egentlig ikke at husarbeidsgenet henger sammen med "pupper og fitte"- genet. Så jeg kan bare støtte din skepsis

[Anonym bruker]

Tror kanskje ikke at det er noe genetisk, men jeg elsker husarbeid, å være småbarnsmamma og alt som hører med. Lage mat, ordne i huset. Alt. Så jeg kunne nok heller vært flinkere til å dele på oppgavene, men jeg LIKER å gjøre de.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det mange mener er kanskje at kvinner har et "omsorgsgen" i seg og at det gir seg utslag i å ville hjelpe, å legge til rette, å "bygge rede" og å rett og slett gi omsorg. Noa man også kan se på valg av yrker hos kvinner.

 

Jeg er tildels enig i det, men jeg tror at mange menn også har det OG at man kan læres opp gjennom oppdragelsen i hjemmet til å hjelpe og å gi omsorg, og at hjelp og omsorg kan gis på ulike måter selv om det vanligste for kvinner opp gjennom tidene har vært å gi hjelp og omsorg i eget hjem.

[Anonym bruker]

Jeg mangler det genet som sier at jeg elsker disse tingene, men jeg har det genet som sier at hvis ingen av oss vil, så er det jeg som ofrer meg. Det er ikke så farlig med meg, det er viktigere at alle andre har det bra og får gjøre det de vil.

 

Tror ikke jeg er alene...

[Anonym bruker]

Kanskje fordi det er kvinner som for "skylden" hvis huset ser ut som en svinesti, hvis barna ikke ser velstelte ut og oppfører seg pent osv.

Tror vi i sterkere grad assosierer kvinner med å være mor med stor M!

En mann blir mer annerkjent for sitt yrke og profesjonelle status selv i dag.

Vi er ikke kommet så langt som vi tror desverre.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

 

Haha, så det var greit så lenge det gjaldt menn. Da måtte kvinnen stille opp. Men hvis kvinnen ikke trives med det, så burde ikke det paret hatt barn. Priceless

[*bolla pinnsvin*]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Om man "fikser" eller ei er revnende likegyldig. Man har satt et levende vesen til verden og plikter å ta seg av det. Poenget her er egentlig ikke at folk er forskjellige, det er at det ut i fra det du sier er greit for en mann å ikke ta ansvaret for barnet sitt med begrunnelse i at man ikke er så fan av babytiden, mens det for oss kvinner er vår fordømte plikt å være der enten vi liker det eller ei.

 

Ja, folk er forskjellige, men hva hvis både mor og far er like? At ingen er baby-fan? Hva gjør man da? Jo, man stiller opp likevel, fordi det er det ansvarlige voksne mennesker gjør for barna sine, enten barna er syv måneder eller syv år.

[Gjest Lykkeliggift_]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Om man "fikser" eller ei er revnende likegyldig. Man har satt et levende vesen til verden og plikter å ta seg av det. Poenget her er egentlig ikke at folk er forskjellige, det er at det ut i fra det du sier er greit for en mann å ikke ta ansvaret for barnet sitt med begrunnelse i at man ikke er så fan av babytiden, mens det for oss kvinner er vår fordømte plikt å være der enten vi liker det eller ei.

 

Ja, folk er forskjellige, men hva hvis både mor og far er like? At ingen er baby-fan? Hva gjør man da? Jo, man stiller opp likevel, fordi det er det ansvarlige voksne mennesker gjør for barna sine, enten barna er syv måneder eller syv år.

 

Ifølge en av anonymene over burde man da ikke ha hatt barn. Når kvinnen heller ikke liker det.

[Anonym bruker]

Ingen har tenkt på at mange av fødselsdepresjoner nettopp forekommer fordi mor synes det er vanskelig/kjedelig/lite givende å være hjemme med baby? I tillegg til at alle VET at det er slitsomt? Det ser ut som svært mange menn prøver å unngå opgaver som er slitsomme, vanskelige, kjedelige eller lite behagelige. Som enkelte deler av husarbeid, bleieskift, mating med søl, nattevåk og babling med baby på gulvet. Og det ser ut som mange kvinner synes det er greit og lar dem slippe. For det er selvfølgelig kvinners plikt å gjøre alt det kjedelige og vanskelige, mens mannen kan komme når barnet er blitt større og leke sirkuspappa?

[kattemamma]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

 

Haha, så det var greit så lenge det gjaldt menn. Da måtte kvinnen stille opp. Men hvis kvinnen ikke trives med det, så burde ikke det paret hatt barn. Priceless

 

Hva er det du snakker om? Jeg har skrevet en eneste ting, og det er: "hvis ingen av dem trives med å være hjemme burde de ikke fått barn".

 

Hvordan klarer du å trekke så merkelige konklusjoner utfra den setningen?

[Anonym bruker]

å elske husarbeid, dassvask, bleieskift og nattevåk. Og at det er unaturlig for menn. Kan dere vær så snill begrunne deres standpunkt på ordentlig måte eller komme med link til forskning som underbygger dette? Og nei, argumentasjon a la "menn jaktet på mammuter i steinalderen mens kvinner var i hula og laget mat" holder ikke - vi er i 2012.

 

Jeg mener ikke at det ligger biologisk å elske husarbeid, dassvask, bleieskift og nattevåk, MEN...jeg tror vi kvinner og menn faktisk er litt forskjellige når det kommer til stykket i å utføre disse tingene. Jeg har absolutt ingen forskning på dette, men basert på hva jeg har erfart, hørt og lest gjennom livet, så er vi kvinner mer opptatt av hvordan det ser ut i hjemmet, og mer pertentlige og nøye med alt som har med babyen å gjøre.

 

Jeg har vært sammen med min mann i rundt 13 år nå, og han er ennå veldig lite opptatt av interiør. Han kan absolutt vaske dassen, skifte bleier og ta nattevåk, så jeg har kanskje vært heldig. Men samtidig ser jeg at han ikke legger merke til at kjøkkenbenken trenger å vaskes over, han ser ikke at støvet samler seg, eller at saker og ting trenger å pusses og vaskes. De små tingene er han blind for. Hvis han skal finne frem vaskebøtta, må det se ut som en svinesti før han finner ut at dette skal gjøres. Mens jeg går rundt og hisser meg opp hele tiden fordi det er litt støvete eller rotete.

 

En annen ting: Som kvinne er det vi som får komplimenter av andre kvinner om hvordan det ser ut hjemme. F.eks. svigermor, hun kommer alltid inn og kommenterer hvor fint eller hyggelig vi har fått det. Det er jo til meg hun sier dette. Hun har aldri sagt, "wow, jeg synes du er så flink som er småbarnsmor og i full jobb". Nei, det er hjemmet som legges merke til.

 

Fordi kvinner legger mer stolthet i å ha det ryddig, er det vi som ofte må trå til med husarbeidet når mannen er blind for dette. Men jeg har forstått en ting, at menn er generelt mindre stresset for dette, og det er vanskelig å endre en mann på dette området. Mange kapitulerer nok litt for å bevare husfreden og forholdet.

[Anonym bruker]

Vi kan jo også snu litt på flisa. Ligger det biologisk til for menn å elske å skifte hjul på bilen, rygge med tilhenger, snekre en platting, løfte og bære stein og materialer eller dra på fisketur eller fotballtrening med barna?

 

Ikke sikkert han elsker alt dette, så hvorfor kan ikke vi kvinner overta noen av disse jobbene? Man kan argumentere med at menn fysisk sett er sterkere til å løfte stein, kan det være at vi er skrudd sammen slik at vi kvinner fysisk sett også har noe, som er mindre synlig på utsiden, som gjør at vi ønsker mer kontroll i heimen?

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Det er stor forskjell på baby og barn. Selv har jeg syntes baby var utrolig kjedelig, mens nå som de er større er det veldig gøy. Bare fordi man ikke elsker våkenetter, amming, pludring og trilling, så betyr ikke det at man ikke skulle hatt barn. Den perioden er tross alt meget begrenset i tid, så ville vært veldig merkelig om man skulle måttet velge bort barn bare fordi man ikke digger det å ha baby.

[Gjest Lykkeliggift_]

Vi kan jo også snu litt på flisa. Ligger det biologisk til for menn å elske å skifte hjul på bilen, rygge med tilhenger, snekre en platting, løfte og bære stein og materialer eller dra på fisketur eller fotballtrening med barna?

 

Ikke sikkert han elsker alt dette, så hvorfor kan ikke vi kvinner overta noen av disse jobbene? Man kan argumentere med at menn fysisk sett er sterkere til å løfte stein, kan det være at vi er skrudd sammen slik at vi kvinner fysisk sett også har noe, som er mindre synlig på utsiden, som gjør at vi ønsker mer kontroll i heimen?

 

Igjen, som jeg har skrevet 100 ganger før. å skifte dekk tar 1 time i året. å vaske hus tar flere timer i uka. Er det rettferdig at menn skal slippe husvask og annet kjedelig herk fordi de drar på fotball og fisketur (les:kos) og skifter dekk 2 ganger i året?

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Digger du virkelig våkenetter? Oppkast på genseren som lukter surt, flere ganger i døgnet? Såre blødende pupper? Null søvn? Skriking på grunn av kolikk? Skifte diarebleier? I tilfelle så har du nok ganske spesielle interesser....

[Anonym bruker]

Om det er meg du sikter til nå, så mente jeg ikke alle menn. Men jeg mente at enkelte menn ikke fikser det å være hjemme med små barn.

Det betyr jo ikke det at de ikke klare alt det andre du nevner.

 

Selv om en mann ikke fikser å være hjemme alene med barnet, en hel dag når de er små, betyr da ikke det at han er ubrukelig som far og mann?

Han kan være superflink på andre omeråder? Han kan være flink med følge opp aktiviteter når barna blir eldre? Være med på trening, osv osv.

Jeg vet med meg selv at om min datter havner innen idretten blir det pappaen annsvar og følge opp. Jeg har ingen interesse overhode å stå på en fotball bane i timesvis.

 

Går det rett og slett ikke akseptere at folk er forskjellige?

 

Men kvinner har som regel ikke noe valg. INGEN synes vel det er koselig å være hjemme med liten baby med omgangssyke eller diare, ta våkenetter eller høre på skrikinga hele dagen som følge av kolikk. MEN! Det JEG ikke skjønner, er hvorfor folk her inne forsvarer menn som ikke trives med oppgaven, mens kvinner som er likedan bare må pent finne seg i det. For selv om ingen av foreldrene "fikser" å være hjemme med baby, er det som regel kvinnen som må kapitulere.

 

Hvis ingen av foreldrene trives med å værre hjemme burde de ikke fått barn. Enkelt og greit.

 

Haha, skulle ikke hatt barn vi da :-) Får høre om vi kan levere dem tilbake da. Er nok ikke så enkelt og greit, og tviler på at fleste får barn fordi mor eller far eller begge elsker å være hjemme og ta seg av småbarn.

 

Hvorfor får dere barn da? Og jeg lurer oppriktig på dette. Vet om såå mange som ikke liker å være sammen med barna sine, og da skjønner jeg ikke hva som er greia.. man Må jo ikke få barn...??

 

Digger du virkelig våkenetter? Oppkast på genseren som lukter surt, flere ganger i døgnet? Såre blødende pupper? Null søvn? Skriking på grunn av kolikk? Skifte diarebleier? I tilfelle så har du nok ganske spesielle interesser....

 

Dette er jo en del av det å få barn, og det å ta vare på de man elsker. Og hvis man ikke vil det, så skjønner jeg ikke hvorfor man får barn.