Er far en dårlig far om han ikke tar permisjon?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Er far faktisk en dårlig far selv om han ikke tar permisjon?

Leser folk skriver her inne at om far ikke tar perm så er han et dårlig farsemne og dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han osv..

 

Når jeg vokste opp tok ikke fedrene permisjon, men de fleste jeg er vokst opp med hadde da alikevell flott fedre som stilte opp for barna sine.

 

Det er ikke alle menn som er like komfortabel med disse små og noen menn har ikke noe brennende ønske om å gå hjemme med de små. Gjør det de til dårlige menn?

 

I så fall hvorfor?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke.

Han er kanskje politisk ukorrekt i disse overpolitiskkorrekte dager, men det gjør ham ikke til en dårlig far. Det FINNES faktisk andre måter å gjøre ting på enn hva det blir lagt opp til av de rødgrønne.

 

Pappa jobba natt og dag og var knapt nok hjemme da jeg var liten. Mange vil sikkert rynke på nesa og kalle ham en dårlig far. Men jeg VET at han jobba ræva av seg kun av en eneste grunn: for å kunne forsørge familien sin og gi oss de beste villkår.

[Gjest peacock]

Altså, det kommer vel an på omstendighetene. Om mannen er selvstendig og hele selskapet kollapser om han er borte i 12 uker synes jeg det er ok å droppe det.

 

Har han mulighet til å være hjemme med full lønn men velger å gå på jobb i stedet, harmonerer det dårlig med mine verdier, så for meg ville han vært for uengasjert til at jeg vil ha han som far til mine barn! Jeg vil gjerne ha en mann som er interessert i familien sin og prioriterer dem høyt.

[Anonym bruker]

Ja det mener jeg. Permisjonen er til for barnas beste. Dessverre er det altfor mye økonomi som spiller inn på denne permisjonen i dag. Jeg ser omtrent aldri ett eneste argument som har med fars tilknytning til barnet å gjøre. Foreldre fokuserer ofte på seg selv og kaller det "familiens beste".

 

Det var forøvring mange ting man gjorde i gamle dager som funket helt fint. Men verden går heldigvis fremover. Selv om noe fungerer "helt greit" så synes ikke jeg det er et argument for sette seg på rævva og opprettholde status quo.

 

Min pappa hadde ikke perm, var ikke med på fødselen en gang. Han er er strålende pappa på alle måter, og derfor synes jeg det er ekstra trist at jeg ikke fikk mer tid med ham som liten.

[Anonym bruker]

Er far faktisk en dårlig far selv om han ikke tar permisjon?

Leser folk skriver her inne at om far ikke tar perm så er han et dårlig farsemne og dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han osv..

 

Når jeg vokste opp tok ikke fedrene permisjon, men de fleste jeg er vokst opp med hadde da alikevell flott fedre som stilte opp for barna sine.

 

Det er ikke alle menn som er like komfortabel med disse små og noen menn har ikke noe brennende ønske om å gå hjemme med de små. Gjør det de til dårlige menn?

 

I så fall hvorfor?

 

Jeg har heller ingen brennende ønske om å skifte bæsjebleier, stå X antall ganger opp om natten, få blødende pupper på grunn av amming, bysse dagen lang og høre på skriking 24/7, og samtidig ikke ha mulighet til å dra på butikken, sitte på do eller dusje i fred. På samme måte har jeg ingen brennende ønske om å støvsuge, skifte på sengene, vaske do eller stekepanner. Men det er oppgaver som hører til det voksne liv. Hvis fedrene slutter å ta permisjon, blir det også enda skjevere fordeling i forhold til forfremmelser, ansettelser og andre goder i arbeidslivet mellom kvinner og menn.

[Anonym bruker]

Det var jo noe annet før i tiden, min pappa var heller ikke hjemme med oss da mamma var hjemmeværende, og hun har alltid hatt det meste av ansvaret for oss. I dagens samfunn der det er tilrettelagt for at menn skal ta permisjon, og det er mye mer akseptert av arbeidsgiverne enn før, syns jeg fedrene skal ta permisjon. Hvorfor ikke? Menn kan være like gode omsorgspersoner som kvinner, tror jeg. Det er selvfølgelig ikke alle menn som vil være hjemme, og ja, jeg syns de som faktisk vil tilbringe tid sammen med sine småbarn er bedre fedre enn de som ikke vil det. De er ikke nødvendigvis dårligere menn for det. Det er min personlige mening.

[Anonym bruker]

Ja.

[Gjest Lykkeliggift_]

Før i tiden kunne ikke fedre ta permisjon eller være med på fødsel fordi de ikke fikk lov til det. Så siden du mener at det er greit for en far i 2012 å si nei til permisjon, så kan han kanskje også droppe å støtte sin kjære under fødselen, siden det funket veldig fint på 70-tallet? Husk, at før i tiden var flesteparten av kvinner hjemmeværende, og behovet for permisjon for fedre ikke var tilstedet. I dag har heldigvis begge kjønn like muligheter til å jobbe, og da må det også skje forandringer på andre fronter - kvinner skal ikke være dobbelt- eller trippeltarbeidende.

[Anonym bruker]

Nei, han blir ikke nødvendigvis en dårlig far, akkurat som en mor som drar rett på jobb etter fødselen og ikke tar noe permisjon nødvendig vis blir en dårlig mor, men det kan tyde på at de ikke annser det å være sammen med barn som særlig interessant.

[*Yuna*]

Er far faktisk en dårlig far selv om han ikke tar permisjon?

Leser folk skriver her inne at om far ikke tar perm så er han et dårlig farsemne og dette burde du ha tenkt på før du fikk barn med han osv..

 

Når jeg vokste opp tok ikke fedrene permisjon, men de fleste jeg er vokst opp med hadde da alikevell flott fedre som stilte opp for barna sine.

 

Det er ikke alle menn som er like komfortabel med disse små og noen menn har ikke noe brennende ønske om å gå hjemme med de små. Gjør det de til dårlige menn?

 

I så fall hvorfor?

 

Jeg har heller ingen brennende ønske om å skifte bæsjebleier, stå X antall ganger opp om natten, få blødende pupper på grunn av amming, bysse dagen lang og høre på skriking 24/7, og samtidig ikke ha mulighet til å dra på butikken, sitte på do eller dusje i fred. På samme måte har jeg ingen brennende ønske om å støvsuge, skifte på sengene, vaske do eller stekepanner. Men det er oppgaver som hører til det voksne liv. Hvis fedrene slutter å ta permisjon, blir det også enda skjevere fordeling i forhold til forfremmelser, ansettelser og andre goder i arbeidslivet mellom kvinner og menn.

 

Signerer!!! Så ja hvis en man ikke gidder/vil ta noe permisjon så syns jeg det.

[TPK]

Ikke nødvendigvis. Det er mange grunner til at far ikke "kan" ta permisjon. Men hvis han bare velger den bort fordi han ikke prioriterer tid med barnet (sånn som i den andre tråden, hvor pengene var viktigere) vil jeg si ja, han er en dårlig far.

[Nikamo]

Når jeg vokste opp så hadde ikke fedrene samme mulighet til å ta permisjon heller, og de aller fleste kvinner var hjemmeværende husmødre... Så det sier seg selv at det ikke er sammenlignbart; det var jo ikke et reelt alternativ for far å velge å være hjemme!

Når fedrene har så mye lovfestet permisjon (faktisk mer enn mor, som kun har 9 uker som er forbeholdt henne), så mener jeg det skal tungtveiende grunner til for at far ikke skal ta permisjon.

Det er absolutt ikke alle mødre heller som har noe brennende ønske om å være hjemme, og som gjerne vil overlate store deler av permisjonen til far.

[Anonym bruker]

Det er jo noe underlig at far "ikke kan ta permisjon" fordi familien taper penger på det og det synes alle er helt greit.

 

Mens ett år senere hylles mora som velger å bli hjemmeværende eller jobbe redusert for å prioritere ungene og familien legger om livsstilen for å få endene til å møtes.

 

Er det bare jeg som synes dette er et stort paradoks i dagens samfunn?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Samboeren her opparbeidet seg premesjonsrett til begge svangerskapene, men tok aldri pappaperm, grunnen var enkel; vi har ikke råd til det!

Jeg kom meg ikke i jobb før noen av svangerskapene, ergo; jeg sitter uten inntekt, vi vil ikke leve på NAV, så han forsørger oss ene og alene frem til jeg kan få meg jobb, hva slags jobb jeg får gir jeg blaffen i akurat nå, bare jeg får meg jobb så fort begge ungene er i bhg (ca 1 år til)

Han er hvertfall ingen dårlig far, han er borte fra mandags morgen til torsdagskvelden, bruker fredag-søndag sammen med oss, når ungene legger seg for kvelden drar han og kapper ved så vi har til vinters, og ved som skal selges for ekstra inntekt. Han forguder barna sine, og hadde han hatt muligheten til å ta ut permisjon, så hadde han nok gjort det, men siden det er en risiko for at jeg ikke får meg jobb til hans perm, så har han stått over det...

Blir det en unge til, slik planen for fremtiden er, så er det når jeg har jobb, og vi begge har opparbeidet permisjon, og jeg vet han gleder seg stort til det allerede nå

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg har ikke lest de andre svarene dine, men jeg merker jeg blir litt provosert av at det er tilfelle at noen faktisk mener at man er en dårlig far om man ikke tar permisjon. Det er faktisk ikke alle fedre som har krav på permisjon. Hvis mor ikke har vært i jobb før graviditeten, altså er trygda eller gått på aap en stund, så har ikke far krav på permisjon. Han kan jo ta det alikevel, men får da ikke betalt for det og vil tape masse penger. Det er jo heller ikke til det beste for barnet på noen måte..... Så nei man er ikke en dårlig far selv om man ikke tar permisjon.

Endret 30. mai 2012 av Scania

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg tror at HI siktet til fedre som ikke VIL ta permisjon, når de har mulighet. Har man ikke krav på permisjon, så har man ikke det, man har ikke det reelle valget. Synes ikke noe om fedre som ikke VIL ta permisjon og foretrekker heller at dama trasker hjemme i et år og tar all nattevåk, husarbeid og bleier.

[Lettie]

Mannen min tok ikke permisjon, men han er en fantastisk far fordetom <3

[*bolla pinnsvin*]

Jeg blir helt gæren av at folk alltid skal svare ut fra feil premisser! Det sier seg selv at dersom far er selvstendig næringsdrivende og bedriften går dukken om han er borte 12 uker, så kan han ikke ta permisjon. Likeså dersom mor ikke har jobb og familien blir stående uten inntekt. Det er jo greit og fatter ikke hvorfor folk må svare indignert på tråden med slike ting som utgangspunkt.

 

Så min mening: har man gyldig grunn til å la være å ta permisjon, bl.a grunnene jeg nevner over, så er det greit nok. Har man ingen annen grunn enn at man ikke gidder å gå hjemme, så mener jeg man ikke er klar for farsrollen og de omvetninger i livet og prioriteringer det medfører.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg syns at en far er en dårlig far når han ikke ønsker å tilbringe tilbud tid sammen med barnet sitt.

Foreldre som ikke vil ha tid med barnet / barna sine syns jeg er dårlige foreldre for uansett hvor mye penger man har, hvor mye sunn mat man lager, hvor mange Reima-dresser man har og hvor mange pianotimer man får så er tid det aller viktigste. Tid med barna får man aldri igjen og barna fortjener all den tid vi kan gi dem.

 

Fedre som ikke får permisjon fordi de ikke selvstendig kan opparbeide seg retten syns jeg synd på og fedre som ikke vil ta permisjon syns jeg er dårlige fedre.

[Kyllingbein]

Jeg mener at han er en dårlig far dersom han ikke tar permisjon ja, tidene har jo forandret seg siste årene og jeg mener det er en viktig tid for likestilling.

 

Om det er pengene det står på kan han jo ta det utover 3? år eller noe sånt, så det er ikke noen unnskyldning det heller - selv om det ikke har samme fordelen som mer sammenhengende periode®.

[Gjest Heartbroken]

Om alternativet til at far ikke skal ta ut permisjon han har rett på er at barnet må begynne i barnehage når det er 8 mnd eller at mor må ta ulønnet perm fordi far ikke har et "brennende ønske" om å være hjemme sammen med barnet sitt, syns jeg det gjør han til en dårligere omsorgsperson, ja.

 

Samfunnet er annerledes lagt opp enn før, og det blir lagt til rette for at begge foreldrene skal være delaktige i barnets oppvekst.

 

Jeg hadde syns det var mer enn rart om far til mine barn ikke hadde ønsket å få fri fra jobben for å tilbringe tid sammen med barna sine. Da hadde han rett og slett ikke vært den mannen jeg trodde og jeg hadde blitt svært skuffet.

[Anonym bruker]

Min far kan enda ikke skifte bleie, og kunne faktisk ikke lage et varmt måltid før for et par år siden(han ble uføretrygdet, og følte han måtte lage middag til mamma ) Og han og mamma har 5 barnebarn, hvor eldste av dem er voksen

 

Han var en god far, og er en super bestefar. Men kan bare ikke babyer. Mange menn er sånn, også i dag. De klarer ikke å forholde seg til barn som ikke snakker eller klarer å gjøre noe "fornuftig". De mennene/fedrene kommer virkelig på banen litt senere, og da er de ekstremt gode

 

Min far var nok ikke så ekstremt mye tilstede for meg da jeg var baby, selv om han prøvde sitt når han var hjemme(han la meg da, men tabbet hele tiden, utfra det jeg hører. Han sovnet, og jeg var fortsatt våken ).

 

Han jobbet egentlig ræva av seg, og var ofte borte i dager av gangen. Da jeg ble noen år gammel og frem til skolestarten min, så har jeg så mange gode minner om hva min far gjorde sammen med meg, at jeg husker ham bedre enn mor fra de årene Mamma gjorde det daglige hjemme, og ga oss et godt hjem i hverdagen. Men pappa tok meg med i lastebilen på spennende reiser i hele Norge. Vi hadde niste, og vi sov i lastebilens senger(jeg øverst og pappa nederst). Utrolige minner og en veldig god tid

 

Nei, en mann er ikke en dårlig far om han ikke tar permisjonen. Eneste i dag som gjør den faren dårlig, er at man da vel mister den delen av permisjonen? Jeg er ikke sikker her.

 

At tidene har forandret seg, betyr ikke at biologi og alt det der har forandret seg med den forandringen "vi"(våre politikere) vil ha.

 

Babyer trenger mamma, siden det er hun som bærer dem frem og føder dem. Så kommer årene etter ettårsdagen, hvor far ofte blir den barnet vil ha. Dette er naturen, som våre politikere vil sabotere og endre. Sånn er det bare.

 

Jeg har veldig godt forhold til begge mine foreldre i dag, og har alltid hatt det.

 

Jeg er født i 1970. Mine barn har ikke det nære forholdet til sin far, for han stakk av, han. Og han har ikke giddet da ungene vokste til. Så da hjelper det ikke hva han gjorde med ungene da de var babyer, for det husker ikke ungene noe av annet enn fra bilder jeg tok. Det viktige er hverdagen i alle årene barna er barn

[Gjest Lykkeliggift_]

Tror du at kvinnenes biologi gjør at hun eeelsker å vaske, skifte bleier, ta våkenetter og bable dagen langt med babyen? Det er oppgaver som følger med når man får barn. Hvis en mann ikke gidder å være delaktig i sitt barns liv det første året, er han ikke klar for å bli far. Ditt syn på kvinner er utrolig dårlig, bare fordi de har to pupper så skal de degraderes til ammemaskiner? Politikere saboterer ikke naturen ved å ansvarliggjøre menn. Visste forresten ikke at det lå i mannens natur å være lat og drite i ungen sin før ungen begynner å gå og snakke. For en holdning.

 

Forresten, hva med kvinner som ikke klarer å forholde seg til babyer? Skal de drite i å amme, ta barna opp om natta +++? Eller Må de ta seg sammen? Hvorfor må da ikke menn ta seg sammen på samme måte`?

[LillaGorilla♥♥]

Peacock, Bolla Pinnsvin og anonym nr 5 sier akkurat det jeg tenker.

 

KAN man ikke ta permisjon er det en ting, GIDDER man ikke, er det noe helt annet.

Jeg finner det særdeles lite tiltrekkende og tilitvekkende med menn som ikke gidder eller orker å være hjemme med ungene sine.

[☆☆☆]

Ville ikke finne på å få barn med noen som ikke vil være hjemme med barna med lønn. Det er også merkverdig hvor mye lettere mor finner løsninger på de praktiske problemene ved permisjon (inntektstap, å være nøkkelpersoner på jobb, selvstendig næringsdrivende). Det er visst kun i de 12 pappaukene dette blir for vanskelig. Vondt i viljen hos de aller fleste...