Uff, ble rasende på 1-åringen i dag..

[Anonym bruker]

Han er inne i en skikkelig sutreperiode, eller hylevræleperiode...Kjeder seg kanskje hjemme m meg, vet ikke. Når han ikke får det som han vil hylgråter han, skikkelig fake gråt... Er også plutselig umulig å få til å sove, både på dag og kveld..Stønn. Ble så oppgitt i dag at jeg skrek faens drittunge høyt til han i dag...da stoppet han og så kjemperedd ut! Uff, fikk fryktelig dårlig samvittighet og har prøvd å være superblid resten av dagem- Men synes han har smilt så lite til meg i dag...Kan han ha blitt usikker på meg tror dere? Kanskje vi får dårlig tilknytning..uf og huff. Føler meg som verdens dårligste mamma i dag

[Anonym bruker]

Det var jo ikke så bra. Vet godt at man kan bli hinsides frustrert av grinete unger, men du er voksen og kan ikke tillate deg å reagere slik.

[Gjest Kira med en av hver]

Slapp helt av, noen ganger blir det bare slik at ungene strekker strikken litt for langt. Og da smeller det (verbalt altså!).

 

Det gjør deg ikke til en dårlig mor, men heller en mor som er litt sliten og lei. Det blir vi alle innimellom, så ville ikke tatt det så tungt. Og tror absolutt ikke sønnen din får varige men av dette

[Anonym bruker]

Har vel ikke noen støttende ord, men skjønner godt om 1-åringen blir usikker. Han er ikke vant til at du roper/hyler til han, så klart det blir en utrygghet når den nærmeste han kjenner ikke er den nære.

Håper egentlig at dette er en kødd, men vi har vel alle frustrerte og slitne perioder innimellom. Det blir til å gå over, så lenge det ikke skjer igjen. Husk at du skal være en støtte, ikke en som gjør han usikker!

[Mamma til tre gutter]

Ja slapp av, helt normalt at vi foreldre får litt nok inni mellom.. du er ingen dårlig mor og barnet har ikkje tatt noen skade eller får noe varige men... men neste gang kan du heller prøve å telle til 10... har blitt sint flere ganger eg og, sitter her og er høggravid med nr tre og har to over aktive gutter.. må innrømme at eg får ei bye i ny og ne der eg sier ting eg ikkje mener.. men sånt skjer inni mellom..

[Anonym bruker]

Normalt, kanskje, men ikke bra. Og jo, det er slikt som kan skremme et lite barn skikkelig. Sympati til deg, men du må prøve å ta deg sammen.

[Musemorbr /]

Så så, det går nok bra. Bare prøv å ikke gjenta det. Min vil heller ikke sove, og kan være litt av en utfordring. Selv er jeg vel oppe i 4 eller 5 høye AU-SATAN rop nå. Min biter nemlig. Hardt. Men så ler han om jeg roper av smerte, noe jeg 9 av 10 ganger klarer å ikke gjøre. Man skal igjennom noen faser. Men igjennom kommer man, med tiden.

[Anonym bruker]

Skrike faens drittunge til en ettåring??? Jeg ville blitt alvorlig redd dersom jeg ikke klarte å kontrollere meg bedre enn det. Og jeg har hatt kollikktvillinger.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du er ikke en dårlig mor. Barn tåler godt at mamma og pappa blir sint innimellom. Er ingen som går og smiler og er glade 24/7. Barn har bare godt av å se forskjellige reaksjoner/følser. Hvordan ellers skal de lære?

[Anonym bruker]

Her har vi den merkelige dib-mentaliteten igjen: Her om dagen var det en som fikk huden full fordi hun skrev (ikke sa til ungen!) jævla drittunge om dateren som hadde tatt med den nye mobilen hennes ut uten lov og mistet den. Mens en som skriker faens drittunge til en ettåring får bare sympati.

[Anonym bruker]

Til deg som startet tråden: Jeg kan garantere deg at det ikke er siste gang du blir sint på ungen. Det er menneskelig å bli sint. Slapp av! Synes flere av innleggene over her overdriver veldig. Man ødelegger ikke barna ved å bli sint en gang i blant. Det er mer rart om barnet aldri ser sinte foreldre.

 

Hilsen tobarnsmor.

[Anonym bruker]

Du er ikke en dårlig mor. Barn tåler godt at mamma og pappa blir sint innimellom. Er ingen som går og smiler og er glade 24/7. Barn har bare godt av å se forskjellige reaksjoner/følser. Hvordan ellers skal de lære?

 

Slike reaksjoner skal barn IKKE se! Forskjell på å smile og være glad hele tiden og å tillate seg å miste kontrollen slik.

[Anonym bruker]

Skrike faens drittunge til en ettåring??? Jeg ville blitt alvorlig redd dersom jeg ikke klarte å kontrollere meg bedre enn det. Og jeg har hatt kollikktvillinger.

 

Jeg har kolikktvillinger nå, og en veldig trassete toåring. Er så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, men klarer å kontrollere sinnet mitt! Har ALDRI ropt, prøver å bite i meg sinnet og frustrasjonen det kan medføre. Det å rope direkte blir HELT galt, en ett-åring kan ikke gjøre så mye skade at man vil rope faens drittunge, da tror jeg desverre du må gå litt inn i deg selv å se. Om du er stresset, utrygg i rollen som mor eller andre ting som plager deg, kan sønnen din merke dette på deg bedre enn du tror.

Husk- det går over bare IKKE gjenta det du gjorde idag, fortjener sønnen din en sliten og frustrert mot? Det er lov å spørre noen om å passe han, alle trenger det for å fungere. Det kan bli mye bedre for dere begge med litt avlastning.

Men må innrømme at jeg blir litt skremt, selv om vi alle har en utblåsning iblandt!

[Anonym bruker]

Blir helt sjokkert over at så mange synes dette er grei oppførsel. Selvfølgelig skremmer det vettet av et lite barn å se en voksen miste kontrollen slik. Det er faktisk på grensen til følelsesmessig mishandling. Jo, faktisk! Loven som forbyr vold mot barn forbyr også å skremme og liknende. Synes HI burde gå dypt i seg selv.

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg er enig med Mamma'n til Will og Ailo. Barn er nødt til å lære at handlinger har konsekvenser, og når de strekker strikken lenger og lenger vil den til slutt ryke med et smell.

Det er ikke sånn at vi voksne ikke skal ha lov til å bli sinte, og jeg tror barn har godt av å se at vi som foreldre også har et følelsesregister ut over smil og positiv forsterkning.

Når det er sagt er det ingen ideell reaksjon å skrike til barnet, men i kampens hete er det ikke alltid så lett å tenke først.

[Skylander]

Det er helt normalt å bli fryktelig sint å heve stemmen innimellom, men man bør passe på hva man sier når man blir sint da. Tror du kan føle deg trygg på at denne ene gangen ikke påvirker tilknyttningen. Barn tåler at vi voksne gjør feil innimellom. Men skjer det ofte og blir et dårlig mønster av det, så er det ikke bra.

Men jeg gjentar, pass på hva du sier!

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å bli fryktelig sint å heve stemmen innimellom, men man bør passe på hva man sier når man blir sint da. Tror du kan føle deg trygg på at denne ene gangen ikke påvirker tilknyttningen. Barn tåler at vi voksne gjør feil innimellom. Men skjer det ofte og blir et dårlig mønster av det, så er det ikke bra.

Men jeg gjentar, pass på hva du sier!

 

Det som er ille er at hun skrek til barnet, ikke hva hun sa. En ettåring har ingen ide om hva faens drittunge betyr, men han forstår at den trygge voksenpersonen plutselig ble skremmende. Man skriker ikke til et så lite barn, punktum. Spiller ingen rolle om man skriker faens drittunge eller banan.

[Anonym bruker]

Til deg som startet tråden: Jeg kan garantere deg at det ikke er siste gang du blir sint på ungen. Det er menneskelig å bli sint. Slapp av! Synes flere av innleggene over her overdriver veldig. Man ødelegger ikke barna ved å bli sint en gang i blant. Det er mer rart om barnet aldri ser sinte foreldre.

 

Hilsen tobarnsmor.

 

Jeg signerer dette! Syns det er nesten litt tragikomisk med alle pekefingrene som kommer her inne. Alt skal være så forbanna pedagogisk riktig, er nesten merkelig det ble folk av oss med tanke på at våre foreldre ikke leste bøker om oppdragelse osv. Sunn fornuft burde være tingen.

Jeg kan også bli sint foran ungene, og jeg nekter faktisk å tro at det finnes foreldre "der ute" som aldri kommer til å brøle til ungen sin en eller annen gang i løpet av livet.

 

Hilsen firebarnsmor

[Anonym bruker]

HI og dere som forsvarer henne burde lese dette:

 

http://www.reddbarna...like-typer-vold

 

Det å skremme et barn kan være vel så ille som å utsette det for fysisk vold.

[Anonym bruker]

Fra Barneloven, §30:

 

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

 

 

Er vel ikke tvil om at det å skrike ubehersket til et lite barn er "skremmande (...) framferd"?

[Anonym bruker]

Fra Barneloven, §30:

 

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

 

 

Er vel ikke tvil om at det å skrike ubehersket til et lite barn er "skremmande (...) framferd"?

[Skylander]

Det er helt normalt å bli fryktelig sint å heve stemmen innimellom, men man bør passe på hva man sier når man blir sint da. Tror du kan føle deg trygg på at denne ene gangen ikke påvirker tilknyttningen. Barn tåler at vi voksne gjør feil innimellom. Men skjer det ofte og blir et dårlig mønster av det, så er det ikke bra.

Men jeg gjentar, pass på hva du sier!

 

Det som er ille er at hun skrek til barnet, ikke hva hun sa. En ettåring har ingen ide om hva faens drittunge betyr, men han forstår at den trygge voksenpersonen plutselig ble skremmende. Man skriker ikke til et så lite barn, punktum. Spiller ingen rolle om man skriker faens drittunge eller banan.

Jeg har en tendens til å skrive utifra barn på alderen til min sønn som er 6 år. Jeg sa ikke at det er vanlig å skrike til en ettåring, men at det er vanlig å bli sint å heve stemmen innimellom. Dessuten, barn skjønner mere enn man tror. Samme hvor sint jeg kan bli, så har jeg aldri sagt noe styggt til gutten min. Jeg har kjeftet noen ganger og sagt hvorfor jeg er sint og at jeg er glad i han. Jeg synes det er viktig å understreke at man må passe på hva man sier. Men du har helt rett i at mann ikke skal skal skrike til et så lite barn.

[bønni]

Sånt skjer. Og med det sier jeg ikke at jeg synes det er en fin ting, men i blant sprekker man. Jeg har blitt kjempesliten og ropt til ungen min i tilspissede perioder, og hatt verdens verste samvittighet. Si unnskyld. Forklar at det ikke er riktig av deg å rope sånn. Kanskje de skjønner, kanskje ikke.

 

Og i etterkant må man gå i seg selv og bestemme seg for hvordan man skal takle sin egen frustrasjon neste gang det bygger seg opp en krise. Kan noen andre overta litt før begeret er fullt? Gå vekk fra situasjonen. Sett på tv med litt underholdning for ungen mens du roer deg?

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Uff og uff. Jeg blir virkelig lei meg og sjokkert når så mange sier at det er greit å skrike faens drittunge til en ettåring!

 

Selvfølgelig er det greit å sprekke innimellom!

 

Og ja: barn skal få se hele følelsesregistret vårt! (men herregud så mange som misbruker dette til å "bevise" at det er greit å skjelle ut barna våre!)

 

DET ER IKKE GREIT å SKRIKE FAENS DRITTUNGE TIL EN ETTåRING!!!

 

Neste gang du blir så sint, så får du slå i veggen/hamre i bordet og rope: jeg blir så sinna/rasende/frustrert eller noe likenende som passer for deg. Du bør aldri mer benytte en slik situasjon til å skjelle ut ungen din.

 

Sinnet er ditt og du får håndtere det for deg selv. Ikke la det gå ut over en ettåring!

[Anonym bruker]

Uff og uff. Jeg blir virkelig lei meg og sjokkert når så mange sier at det er greit å skrike faens drittunge til en ettåring!

 

Selvfølgelig er det greit å sprekke innimellom!

 

Og ja: barn skal få se hele følelsesregistret vårt! (men herregud så mange som misbruker dette til å "bevise" at det er greit å skjelle ut barna våre!)

 

DET ER IKKE GREIT å SKRIKE FAENS DRITTUNGE TIL EN ETTåRING!!!

 

Neste gang du blir så sint, så får du slå i veggen/hamre i bordet og rope: jeg blir så sinna/rasende/frustrert eller noe likenende som passer for deg. Du bør aldri mer benytte en slik situasjon til å skjelle ut ungen din.

 

Sinnet er ditt og du får håndtere det for deg selv. Ikke la det gå ut over en ettåring!

 

Tror du det er noe mindre skremmende for et lite barn å se mor slå i bordet eller veggen og skrike?