1 barn kontra 2; klaging fra venninne med 2.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så ofte man som dagens foreldre opplever det å faktisk HA to barn da Som regel er jo en eller begge i bhg eller på skole, så de 10-20 timene i uken man faktisk HAR to barn, bør vel gå bra?! Var nok litt annerledes før, når man var forelder på heltid!

På hvilken tid var normen å være forelder på heltid, og ikke ha noen til å passe barna?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så ofte man som dagens foreldre opplever det å faktisk HA to barn da Som regel er jo en eller begge i bhg eller på skole, så de 10-20 timene i uken man faktisk HAR to barn, bør vel gå bra?! Var nok litt annerledes før, når man var forelder på heltid!

Det er jo gjerne slik nå, som før, at når foreldre ikke har barna, så JOBBER de. Det er ikke ikke lik at dagens foreldre ligger og slapper av på sofaen hele dagen for å orke å hente barna i barnehagen.

[Anonym bruker]

Det finnes jo ikke noe fasitsvar på sånt.

Folk er forskjellige. Folk har ulike forutsetninger, ulik bakgrunn, ulikt stressnivå, ulike barn, ulik hverdag...

 

Noen som har barn på "deltid" blir mer slitne enn alenemødre. Og det er helt greit. Mens noen alenemødre blir mer slitne enn andre osm har barn på "deltid". Det er også helt greit.

[Anonym bruker]

jeg har for en periode nå annenhver uke et og to barn alene (mannen ukependler). et barn som er mitt eget og et barn som er mannens (barnet bor 50/50 hos oss og hos mor).

 

selv om barna har mye selskap i hverandre, og underholder hverandre må jeg si at jeg syns det er mye mer slitsomt i ukene da begge er her. har en som er morgenfugl deluxe og en som aldri er trøtt på kvelden, så blir lite tid til å gjøre mine egne ting. to som må ordnes på morgenen, leveres i barnehage/skole, to som vil ha full oppmerksomhet på ettermiddagen osv. er noen års aldersforskjell her, så de har forskjellige interresser.

 

hadde jeg hatt annenhver uke helt uten unger derimot, så hadde det nok vært nok av tid til å gjøre unna besøk, husarbeid, trening og alt det andre man gjerne skulle gjort (morgenfuglen er dessverre mitt eget barn, så hadde jo ikke gjort noe å sove lenger enn halvfem annenhver uke )

 

(før noen skyter meg for å stjele stebarnet fra mor, mannen ukependler for en periode og både barnet og mor ville gjerne opprettholde 50/50 i denne perioden.)

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke forsvare den megga av ei venninne som HI beskriver, selv om jeg har prøvd begge deler.

 

Jeg blei OGSÅ aleine under sv.skapet og var aleine i lang tid med nr 1, sÅ det er behørig prøvd ut. Slitsomt, fordi det var lite avlastning.

 

SÅ etablerte jeg meg pÅ ny, fikk 2 barn, men etter 5 År er vi gÅtt fra hverandre. Det var trist, og jeg var sykmeldt jeg ogsÅ (samlivsbrudd er alltid en livskrise, uansett hvem som gÅr) - og har vært aleine med alle 3 etterpÅ. Og gjett hva: de to yngste har ikke engang 50/50-ordning, fordi jeg og eksen ikke tror det er gunstig Å flytte mye.

 

SÅ jeg har hatt ungene aleine til hverdags, unntatt annen hver helg og en dag midt i uka. Og jeg ville ALDRI ha oppført meg mot ungene som den kjerringa, unnskyld sprÅket!

 

Kjenner jeg blir sÅ sint - sÅnne mennesker burde ikke ha hatt barn! JA; vi blir alle slitne, og jeg blir ogsÅ sint pÅ barna mine av og til, og koker over. Men jeg sprer ikke møkk om dem pÅ nett! Og jeg klarte faktisk midt i min egen skilsmisse Å huske pÅ at ungene ogsÅ var i sorg over skilsmissen! De hadde det ogsÅ vondt, og de reagerte ogsÅ med trass og sinne. Det er da fulstendig normalt!

 

 

Jeg syns venninna di skal fÅ vite at det hun bruker som unnskyldning er bare vÅs. Det er nettopp enklere Å ha 2 enn 1 fordi de faktisk innimellom underholder seg med hverandre, mens enebarn trenger mer voksenkontakt. Og det er rikelig med tid til Å samle seg de ukene da hun er aleine. Hun burde jo nettopp nyte tida ekstra nÅr de endelig kommer, og gjøre litt stas pÅ at man er sammen. Hvis faren er like grinete og kjeftete de ukene barna er hos ham, sÅ har de jo ikke hygge noe sted.

[Anonym bruker]

Først av alt, dette er ikke et syteinnlegg. Jeg syns aldeles ikke synd i meg selv og har det storveis:-)

 

Jeg har vært alene i 4 år, ble alene under graviditeten og har ett barn. Har ingen samværsordning så har barnet 24/7.

En venninne av meg er blitt alene; Dvs de deler 50/50. 2 barn. Jeg har aldri klaget over min situasjon da jeg som sagt ikke ser noen grunn til det. Min venninne derimot klager over alt! Hun er sliten, kjefter på barna, henger de ut på facebook( fans trassdrittunge) og skal bare møtes i sin friuke. Dette har pågått noen mnd så jeg prøvde si fra i helgen og da fikk jeg passet påskrevet. Jeg viste ikke hva jeg snakket om, jeg hadde bare ett barn og hadde vært alene hele tiden.

 

Hun har også vært sykemeldt siden bruddet. Ikke fordi det var fælt bruddet, hun som gikk. Hun er bare sliten av å være alenemor sier hun.

 

Skjønner jo alle er forskjellige men syns det går vel langt. Ville dere vært bekymret? Og er virkelig det å ha 2 barn kontra 1 så krevende at min livssituasjon nærmest ikke kvalifiserer til alenemortittelen?;-)

 

Sier hun virkelig at det ikke er bruddet som er skyld i sykmelding, bare at hun har et slitsomt liv som alenemor?

 

Da lurer jeg: skulle vi alle bare ha sluttet i jobben og tatt imot sykepenger istedet? Vi er visst mange som deler skjebne som alenemor, men betyr det at man bare kan la samfunnet finansiere livsopphold fordi vi har det slitsomt to uker pr mnd?

 

Venninna di er ikke god i hodet om hun sier slikt. Resten av tiden har hun jo til ren restitusjon. Kan umulig bli slitsomt.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så ofte man som dagens foreldre opplever det å faktisk HA to barn da Som regel er jo en eller begge i bhg eller på skole, så de 10-20 timene i uken man faktisk HAR to barn, bør vel gå bra?! Var nok litt annerledes før, når man var forelder på heltid!

På hvilken tid var normen å være forelder på heltid, og ikke ha noen til å passe barna?

 

Jeg tør å påstå at for noen tiår siden, så så foreldrene barna sine mer enn de gjorde nå. Ihvertfall de aller fleste jeg har pratet med fra den tiden gjorde det. Er jo bare ett par timer på morgenen og ett par timer på kvelden man faktisk HAR to barn nå, så det ER forskjell fra tidligere tider ja.