1 barn kontra 2; klaging fra venninne med 2.

[Anonym bruker]

Først av alt, dette er ikke et syteinnlegg. Jeg syns aldeles ikke synd i meg selv og har det storveis:-)

 

Jeg har vært alene i 4 år, ble alene under graviditeten og har ett barn. Har ingen samværsordning så har barnet 24/7.

En venninne av meg er blitt alene; Dvs de deler 50/50. 2 barn. Jeg har aldri klaget over min situasjon da jeg som sagt ikke ser noen grunn til det. Min venninne derimot klager over alt! Hun er sliten, kjefter på barna, henger de ut på facebook( fans trassdrittunge) og skal bare møtes i sin friuke. Dette har pågått noen mnd så jeg prøvde si fra i helgen og da fikk jeg passet påskrevet. Jeg viste ikke hva jeg snakket om, jeg hadde bare ett barn og hadde vært alene hele tiden.

 

Hun har også vært sykemeldt siden bruddet. Ikke fordi det var fælt bruddet, hun som gikk. Hun er bare sliten av å være alenemor sier hun.

 

Skjønner jo alle er forskjellige men syns det går vel langt. Ville dere vært bekymret? Og er virkelig det å ha 2 barn kontra 1 så krevende at min livssituasjon nærmest ikke kvalifiserer til alenemortittelen?;-)

[Anonym bruker]

Ja det er mye mer jobb med to enn en.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det er nok mer jobb med 2 barn selv om man "bare" har barna på deltid.

En annen ting er at jeg tror at vi som ble alene i graviditeten, selv om vi har barna 24/7, har det lettere på en annen måte og det er at vi vet at vi kun har oss selv å stole på, vi vet og vi har forsont oss med at vi må ta hele jobben, både oppturer og nedturer. Det er forutsigbart.

 

Selv om det var hun som gikk så kan hun fortsatt oppleve en sorg. Det unnskylder IKKE at hun henger ut barna sine, som er uskyldige i det hele, på Facebook og hun burde fått seg en gedigen smekk på fingrene for den!!

 

Kanskje 50/50-deling ikke er så bra, verken for henne og for barna, og kanskje barna burde bodd fast hos far? Det blir bare spekulering siden jeg ikke kjenner henne....

[pedagogine]

Jeg vi si at hun ikke kan klage mer enn sin eksmann i alle fall. De har jo barna like mye, og hun har en hel uke alene annenhver uke. Kan godt være hun er sliten, men jeg ville heller hatt to alene halvparten av tiden enn en alene hele tiden. Det er nå min mening, selv om opplevelsen av å være sliten er individuell:-)

[Anonym bruker]

Har samboer, to barn og ja, det er mer slitsomt med to i forhold til ett barn.

MEN, nå er du alene, med ett barn uten noen å dele ansvar med, og du har heller ikke 50/50 ordning, så du har alltid barnet og det synes jeg virkelig er større bragd enn det venninnen din makter. Hun har det nok slitsomt den uken hun er alene med to barn, men kan tross alt samle opp krefter og gjøre hva hun vil den andre uken.

Hos oss er det slik at mannen er mye borte, jeg er ofte alene med to barn og i tillegg gravid med nr 3, men med rutiner og god dialog med barna så er det stort sett ikke noe problem. Men skal sies at jeg tror overgangen fra en til to var nok verre enn det blir fra to til tre. Har en på 3 1/2 og en på 1 år og gravid i 5 mnd, så er snakk om små barn i tillegg..

 

Tror venninna di er ei selvopptatt drittkjærring, REGEL NR 1: Puliser ALDRI noe negativt om barna dine på fb eller lignende, det er det verste jeg ser!!!!!

[Anonym bruker]

Det er mer med to enn med en ja, men jeg synes alderen på barna spiller en viktig rolle her. å ha to på 1 og 3 vil jeg påstå er mye mer slitsomt enn en på 5 og en på 7, sånn generelt sett.

 

Når det er sagt, jeg si at det er milevid forskjell på å være alenemor (/far) 24/7 i forhold til 50/50. Ingen av delene er gunstig selvsagt, men jeg vil våge å påstå at det første er langt tyngre. Fri 50 % av tida? Det har ikke jeg for å si det sånn, heldigvis, men jeg synes det bør være tid nok til å hente seg inn, det er tid til å treffe venner, gjøre nødvendige innkjøp og ærend, mye av husarbeidet etc, slik at man ikke har så mye utenom barna når man har de.

 

Jeg har forresten prøvd alenemortilværelsen en periode, er det ikke lenger, men sier all ære til dere alenemødre, dere gjør en kjempejobb!

[ærlig talt]

Det er ingen konkurranse om hvem som har det verst, vel?!

Jeg er ikke alenemor, men jeg har to barn. To barn er mye mer tidkrevende og slitsomt. Samboeren min dro på ferie med eldstemann for noen uker siden og jeg var alene med 2 åringen en uke. Det var fredelig og faktisk ganske deilig. Da hadde jeg mulighet til å vie all min oppmerksomhet til ett barn!

Men.. Det er da ikke greit at venninna di henger ut unga på Facebook! Mulig hun er så sliten at hun ikke tenker helt klart for tida?

[Anonym bruker]

JA det er mye mer krevende å ha to enn et barn. For meg var det større omstilling fra ett til to, enn fra null til ett barn.

Det er nok også en veldig omstilling for henne og ungene, og kanskje de er ekstra umulige nå - de har jo tross alt fått livet snudd på hodet de også.

 

Og det å måtte forholde seg til at far gjerne oppdrar barna på en måte en uke, og hun på sin måte neste - det er nok ogås litt kaotisk. Det slipper du som er alene, og har bestemt alt med barnet ditt hele veien.

 

Det er jo ingen dans på roser å være helt alene om ansvaret heller, slik du er. Men i stedet for å ha en konkurranse om å ha det værst, kan dere heller backe hverandre.

[Anonym bruker]

Nå er mine så tette at jeg føler jeg ikke har hatt annet en to, men ja det er enklere å ha en i noen situasjoner. Når man er alene med to barn som jeg er så er det en del ting som blir et puzzlespill å få til å gå opp.

Det sagt jeg er alene med mine barn 100%.

Det er også fordeler ihvertfall om barna er i noenlunde samme alder slik som mine, de er flinke til å leke sammen og krever til tider mindre oppmerksomhet av meg da de har selskap i hverandre.

 

Når man har to barn annen hver uke og ingen barn annen hver uke syntes jeg der er merkelig å komme å si at man er så sliten av barna sine.

 

Jeg kan aldri sove lenge en morgen, jeg har aldri fri om jeg ikke har råd til barnevakt og klarer å skaffe en også videre.

Men denne dama har jo annen hver uke til å lade opp batteriene sine. Siden hun er sykemeldt kan hun jo slappe av 24 timer i døgnet i den uken.

Syntes ikke synd på henne men jeg syntes synd på barna hennes, her ser de mamma bare annen hver uke og så syntes hun at de bare er plagsomme, muligens burde hun bare ha annen hver helg og en dag i uka da.

[Anonym bruker]

Å henge ut barna sine hører ikke hjemme!! Huff...

NÅr det er sagt sÅ er 2 MYE mer travelt enn 1 barn, allefall om man har krevende barn i tillegg.

[Blt]

Jeg synes venninnen din høres fordelig egoistisk ut. Det er aldri greit å henge ut barna på fb (ufattelig at voksne mennesker kan gjøre noe sånt). Synes heller ikke hun har noe mer rett til å klage enn du har.

 

Det er nok mer slitsomt med to enn en 100%, men jeg tror faktisk det er mer slitsomt med en 24/7, enn det er med to 50/50! Men som nevnt over, opplevelsen av slitenhet er individuell, og mulig venninnen din har en lavere terskel enn du selv har. Jeg har også vært alene siden graviditeten, og føler ofte at andre som ikke er alene, virker med sliten enn meg selv.

[Anonym bruker]

Det er vel mangt en kan lure på uten å være preget av konkurranse? Rart noen kunne lese det gjennom linjene, da jeg konkurrerer verken med henne eller andre. Jeg lurte rett og slett, siden jeg har ett barn selv og ikke kan sette meg inn i situasjonen.

 

Har prøvd backe henne og passet barna mer enn en gang, også over natten. MEN jeg hater klaging og sliter med å være rundt henne nå. Barna er 1 og 4 år og aldeles ingen utagerende barn.

[Anonym bruker]

Det er mye mer arbeid med to barn.

 

Et eksempel:

Når det ene barnet er sykt, må være hjemme. Så må du putte det syke barnet i bilen fordi barn to må enten på skolen eller i barnehagen.

-Det er ikke gøy å vekke et sykt barn som har sovet dårlig, som har 39 i feber for å kle på han og ha han med inn i en kald bil om vinteren, bare fordi storesøster må rekke skolen. (ja bur 3 km fra skole/barnehage)

 

Og de skal ha ulik mat, klær, kjøres på ulike aktiviteter. De har ulike venner som de vil besøke osv.

 

Og tillegg som mine barn har minstemann astma, og eldste matallergi og atopisk eksem som tar mye tid.

 

Når Svigermor har ETT barn på overnatting, føler jeg at jeg kan gjøre ALT jeg vil med det ene barnet jeg nå skal passe på..

 

Men det er viktig å ikke sammenligne. Vi Er alle mødre, og mødre har lov å være trøtte og slitne. uansett om vi har ett barn 50% eller 4 barn 100%.

(kansje bare lære å velge med omhu hvem man klager til)

[Anonym bruker]

En er som ingen, to er som 10

[Anonym bruker]

Det er mye mer arbeid med to barn.

 

Et eksempel:

Når det ene barnet er sykt, må være hjemme. Så må du putte det syke barnet i bilen fordi barn to må enten på skolen eller i barnehagen.

-Det er ikke gøy å vekke et sykt barn som har sovet dårlig, som har 39 i feber for å kle på han og ha han med inn i en kald bil om vinteren, bare fordi storesøster må rekke skolen. (ja bur 3 km fra skole/barnehage)

 

Og de skal ha ulik mat, klær, kjøres på ulike aktiviteter. De har ulike venner som de vil besøke osv.

 

Og tillegg som mine barn har minstemann astma, og eldste matallergi og atopisk eksem som tar mye tid.

 

Når Svigermor har ETT barn på overnatting, føler jeg at jeg kan gjøre ALT jeg vil med det ene barnet jeg nå skal passe på..

 

Men det er viktig å ikke sammenligne. Vi Er alle mødre, og mødre har lov å være trøtte og slitne. uansett om vi har ett barn 50% eller 4 barn 100%.

(kansje bare lære å velge med omhu hvem man klager til)

 

Ja selvfølgelig er det lov å være sliten. Dette derimot handler om klaging og syting, hele tiden. ALT dreier seg om hvor sliten hun er og jeg tror nok enhver hadde reagert etter noen mnd med dette.

 

Eller tenker du at dette også er normalt? Jeg spør i bunn og grunn fordi jeg blir en smule bekymret. Både for barn og mor!

[Anonym bruker]

En er som ingen, to er som 10

 

Hva mener du?

 

Jeg hadde ett barn lenge før jeg fikk fler og jeg var jammen mamma likevel? Har nå to tette i tilleggtiø eldstemann og det er lettere enn å ha eldste som alenebarn. De har ekstremt mye selskap i hverandre.

[Anonym bruker]

Om hun syter så mye du sier, kan det handle om at hun tror du vil høre på henne og forstår henne.

Jeg har selv en venninne jeg klager ekstra mye til. (stakkars henne) Og selv har jeg en annen venninne som ringer til meg når hun må få t frustrasjon og klage litt..

 

??

[Anonym bruker]

Om hun syter så mye du sier, kan det handle om at hun tror du vil høre på henne og forstår henne.

Jeg har selv en venninne jeg klager ekstra mye til. (stakkars henne) Og selv har jeg en annen venninne som ringer til meg når hun må få t frustrasjon og klage litt..

 

??

 

Så dere snakker aldri om andre ting?

[Anonym bruker]

Med den holdningen og klagingen kan ikke ting bli annet enn slitsomt. Jeg har to barn og det er mye avlastning i at de har hverandre og leke med, enebarn kan ofte mase mye mer er min erfaring.

Men når hun i tillegg har fri annenhver uke og kan ordne og tilrettelegge ting da tviler jeg på at hun har det så mye mer slitsomt enn deg.

[Anonym bruker]

# 18 Var den til meg? #17

 

Selvsakt snakker jeg om andre ting til venninnene mine. Klarer du ikke å lese litt mellom linjene?

Det er noen venner du snakker mer med enn andre, og kansje mer om intime ting, eller vanskelige ting..

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Jeg er ikke enig i at to nødvendigvis er mye verre enn en, mine barn leker for eksempel fint sammen, bruker ikke bleier lenger og har språk slik at de kan formidle hva de vil. Slik situasjonen er idag er mine tre absolutt ikke som ti! Jeg tror venninna di har en litt tøff periode, et samlivsbrudd er ikke dans på roser selv om man selv velger det. Det er ikke greit å henge barna sine ut på facebook, og du er tøff dersom du sier det til henne.

[Anonym bruker]

Er alene med mitt barn ( på 3) forutenom annenhver helg, så jeg skal ikke klage. JA det er slitsomt å være mamma. Enten det er med to unger på deltid ( vil jeg tro iallefall) eller med et barn 24/7 uten noen form for avlast. Venninna din har nok kommet inn i en dårlig sirkel vil jeg tro med all kjeftinga på ungene osv. Er hun sliten nytter det vel lite om noen kommer og ber henne om å skjerpe seg mer eller mindre. Men er hun sykemeldt har hun faktisk to uker i mnd å hente seg inn på. TO uker fri, det er mye det! Siden hun er så sliten, funker vel ikke denne samværsordninga for dem kanskje? Kanskje faren burde ta over hovedomsorgen for en periode? Ikke vet jeg. Vet bare at det er slitsomt å være alene med barn uansett. å henge ut dritt om ungene sine er ikke pent gjort.. Blir kvalm av sånt. Cudos til dere alenemødre, keep up the good work

[Anonym bruker]

Å være alene med et barn er piece of cake. Å være alene med to unger var ikke enkelt. Vi fant sammen igjen. Var alene 24/7 når jeg var alene pga jobb og avsand.

[C.L.H85]

Må si jeg reagerer mest på at hun slenger dritt om ungene sine på facebook?? Makan! Har selv bare 1 foreløpig men kan se det blir litt mer jobb med 2... Men uansett vil jeg tro at jeg skulle da greid det uten å klage for mye om jeg plutselig ble alene. Kan jo hende at det er bruddet som faktisk spiller inn her også da?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så ofte man som dagens foreldre opplever det å faktisk HA to barn da Som regel er jo en eller begge i bhg eller på skole, så de 10-20 timene i uken man faktisk HAR to barn, bør vel gå bra?! Var nok litt annerledes før, når man var forelder på heltid!