Blodig urettferdig, eller bare jeg som reagerer??

[2 store = 2 små]

Jeg er enig i at det er urettferdig, men ville aldri kuttet kontakten grunnet det, da måtte forholdet vært dårlig i utgangspunktet.

 

Min søster har fått 300 000 en gang av min mor, jeg fikk ikke. Syntes det var urettferdig, men ikke nok til at det preger livet mitt. Det er bare penger. Selvfølgelig hadde det vært godt å få litt penger slengt etter seg noen ganger, men jeg har jobb og forsørger meg selv, så vi lider ingen hungersnød av den grunn.

 

Hvis du tror det er verdt det kan du jo si til dine foreldre hva du tenker om saken. Lengden på utdanningen synes jeg er uviktig, dere er jo begge utdannet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt til mine foreldre " Ja jeg skjønner jo at jeg ikke er like mye verdt i deres øyne som min bror er." Så hadde jeg ikke sagt mer men reist.

å lage krig av det er ikke nødvendig kommer ikke noe godt ut av det, men det må være lov å vise at man ser forskjellsbehandlingen og faktisk blir såret.

 

Jeg har vokst opp i en familie der vi er flere jenter og en gutt, min bror er den fantastiske gullungen som aldri kan gjøre noe galt i min mor øyne, hva min far egentlig tenker er det vel ingen som vet for han sier aldri noe, men siden han ikke sier sin kone imot må vi anta han er enig.

Min ene søster er første barnet og kommer som en god nummer to.

Jeg og min andre søster er ikke verdt stort ...

Der de fikk lappen og bil måtte vi andre to skaffe jobb for å få det til for det var ikke snakk om å hjelpe selv om de hadde bedre økonomi når det var vår tur, der jeg fikk låne under tvil en tusen lapp kunne min søster eller bror samtidig få flere tusen i gave.

Om jeg fikk en gave til 50kr fikk min bror en gavet til flere tusen også videre. Kunne sikkert skrevet side opp og side ned.

Det er ufattelig sårende med slik åpenlyst forskjellsbehandling for den personen som sitter der og føler at man ikke er verdt så mye som ens søsken. Det skaper også grobunn for splid søsken imellom.

 

For min del gikk det så langt at jeg sa til mine foreldre at de tydelig viser med sin væremåte at jeg og den ene søsteren min er så mye mindre verdt for dem en våre andre to søsken og at dette var så sårt at jeg ikke orket å late som lengre.

Og at de viste hvor jeg var om de trengte å få tak i meg, så bare sluttet jeg å ringe og komme på besøk.

Det tok et år før min mor tok kontakt men i ettertid har de vært mer flinke til å ikke gjøre store forskjeller. Selvsagt får man ikke alltid likt det er ikke naturlig men det er ikke lengre slike store skiller. Det tragiske er jo at nå er de som alltid har fått så mye mer sure på våre foreldre fordi de føler de har mistet sin plass når de ikke lengre får så mye mer en oss andre.

 

En ting har jeg ihvertfall lært mine barn skal ikke forkjells behandles, de får ikke alltid likt og slik vil det alltid være men det jevner seg ut til noenlunde likt over tid. Både når det gjelder gaver, klær utstyr, penger men også ikke minst hva de får av min tid.

[Anonym bruker]

Man gir likt til BARN og BARNEBARN!!! Fy søren, skjønner deg godt.

[*Yuna*]

Kjempedårlig gjort!!