Trist, skuffet og uviten

[Sofiann]

Hei til alle som er innom å leser andre sine tanker og følelser. Jeg har noen tanker selv og følelser jeg vil dele med dere, kanskje noen har det likens.

 

Fant ut her om dagen at jeg er kanskje 27 uker? noe der rundt, termin 23 august i allefall. Har en prinsesse som ligger å vokser hver dag og gleder seg til den dagen hun seg ordentlig dagslys.

 

Selv føler jeg meg skuffet over så lite oppfølging jeg har fått hittil, er førstegangsfødende så føler meg "glemt" og ikke tatt seriøst. Noen dager er jeg mer redd enn andre, for med lite erfaring og endringer i kroppen som skjer så blir man fort bekymret.

 

Det som jeg har fått med meg og gått gjennom:

 

1. Tok en blodprøve da jeg hadde gått 1 måned gravid, den var negativ rett etter jul. Men følte det var noe der, så krevde selv ultralyd hos turnuslegen jeg hadde. Hun trudde ikke på meg siden testen var negativ, men fikk for å berolige meg selv ned. Hun hadde diskutert med 4 andre leger som mente selv det ikke var noe der etter prøver. En uke etter var jeg alene på ultralyd i ca uke 8, der lå det et foster med et sterkt hjerte. Fikk meg til å gråte, trudde jeg selv skulle bli galen siden alle var i mot det. (Var ca 8 uker)

 

2. Fikk konstatert graviditet hos samme turnuslege, hun tok en kjapp svangerskapskontroll hvor hun veide meg. Tok blod og urinprøve.(Var ca 9 uker)

 

3. Fikk ny lege, blant annet min fastlege som selv var gravid og som jeg ikke hadde hatt selv før. Hun hadde selv termin 20 mai. Ja tenkte jeg, endelig en som forstod hva jeg kunne være plaget med. Hadde hatt vond rygg siden 3 måned, så nå hadde jeg fått bekkenløsning. Ble sykemelding 100prosent. (Var ca 4 måneder)

 

4. Var innom å tok en urinprøve som visste seg å ha sukker i, glukose. Så måtte ta en fastende blodprøve(glukosetest kr 80), men blodsukkeret var fint. Det var mistanke om svangerskapsbiabetes. (Var ca måned 5).

 

5. Fikk ny turnuslege(forje lege var gått ut i svangerskapspermisjon), denne turnuslegen var en gammel dansk stressende lege. Han skulle ta svangerskapskontroll nummer 2. Han spurte om jeg hadde veid meg selv, men nei.. det hadde jeg gjort sist på legekontoret. Han orket ikke veie meg og spurte hva jeg hadde veid sist, jeg sa sist veide jeg 69 kilo ca. Så spurte han meg om han bare skulle skrive ned 73 kilo nå på helsekortet, men jeg sa nei. Det blir ikke riktig mål, han tok ny urinprøve og blodprøve. Urinen hadde enda sukker i seg, men det overså han siden jeg hadde det sist og hadde ok blodsukker. Nå målte han magen min og hørte på hjertelyden, hjertelyden syntes jeg selv var det mest seriøste han gjorde. Ja da måtte jeg selv ta kontakt neste gang. (Var ca 5 måned)

 

På mitt helsekort er det notert ned to setninger, og den ene er ikke skrevet under. Det er ikke skrevet opp alle symptomer jeg er plaget med som:

 

- Vann i kroppen

- prikking i fingre

- hevelser i ben

- bekkenløsning med gangvansker

- tungpustet

- sukker i urin

 

Jeg føler at jeg ikke er tatt seriøst, og hva vet jeg hva som er riktig når jeg er her i denne situasjonen første gang 22 år gammel? Selv må jeg ha ordnet alle legebesøk, og ringt jordmor som jeg nesten ikke har vært borti. Jeg var hos jordmor en gang på ultralyden i uke 20. Vært borti 3 ulike leger, og jeg sitter med en følelse at det er noe legene har oversett. Er alt i orden, spesielt tanke på de symptomene jeg har.

 

Nå stenges fødeavdelingen i hele juli, trudde man skulle få omvisning på sykehuset.

 

Trur du jeg sitter med masse tanker og følelser?

Hva som er riktig? De som har litt mer erfaring vet vell kanskje litt mer, håper andre har hatt det bedre.

 

Har du hatt noe av det samme?

[Anonym bruker]

Opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid. Hadde en legekontroll og to jordmortimer, pluss vanlig ul, og det var det jeg fikk.

Hadde siste jordmortime i uke 28 og fikk neste time satt opp i uke 41. Legetimer fikk jeg heller ikke, med beskjed om å ringe legevakten dersom jeg opplevde plager.

 

Fikk verken innskriving eller omvisning på sykehuset.

 

Fra uke 28 var jeg helt overlatt til meg selv. Det var tøft, særlig når man er førstegangs og ikke vet hva som er normalt og unormalt å oppleve som gravid.

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en stor klem. Jeg er 24 år og har allerede to barn. Hvor bor du? Hvis du trenger noen å snakke med så er jeg her.

[jordbærsjokolade]

Jeg syntes du har fått god og helt vanlig oppfølging jeg. Symptomene du har er jo der fordi du er gravid og ikke uvanlige, bortsett fra sukker i urinen da.

 

Du føler deg sikkert usikker fordi du er ung og førstegangsfødene. Ta kontakt med jordmor igjen og forklar for henne at du føler deg usikker. Hun kan helt sikkert berolige deg:)

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut. Verden stopper ikke fordi om du har blitt gravid...

[TPK]

Det er dessverre liten automatikk i at man "får" lege- og jordmortimer. Man må bestille og ordne alt selv. Eneste de ordner er vel ordinær UL i uke 18-20.

 

Jeg var på første kontroll i uke 8, så var ikke neste før uke 24. Dette er normalen. Deretter er det hver 4. uke tom. uke 36, og så hver 14.dag mener jeg. I tillegg tar du selvfølgelig kontakt med lege eller jordmor hvis du føler deg dårlig eller urolig.

 

Du kan selv velge å gå til lege eller jordmor, så hvis du ikke kommer overens med legen kan du bare bestille neste time hos jordmor.

 

Ang. symptomene dine, så tror jeg ikke det er så vanlig at de skrives på helsekortet, kanskje med unntak av sukker i urinen. At du har tatt glukosetest og resultatet av denne bør derimot stå der. De 3 første symptomene dine henger nok sammen, og er veldig vanlig tror jeg.

 

Omvisning på sykehuset må du nok også ordne selv, evt. kan kanskje jordmoren hjelpe. Ta kontakt med jordmor og hør hva som er vanlig ved ditt sykehus.

[Anonym bruker]

Synes også det høres ut som relativt normal oppfølging og symptombilde, som #4 sier er det sukker i urinen som kunne vært noe, men du er jo utredet for svangerskapsdiabetes som er den mest "alvorlige" årsaken til sukker i urin. Ellers så er det vel normalt med en time hos jordmor, dette er jo forskjellig fra bydel til bydel, evt kommune til kommune. Hvis du er usikker og utrygg så får du si tydelig i fra om dette, såvidt jeg kan se så er den ingen medisinsk grunn slik det er i dag?

[Sofiann]

Opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid. Hadde en legekontroll og to jordmortimer, pluss vanlig ul, og det var det jeg fikk.

Hadde siste jordmortime i uke 28 og fikk neste time satt opp i uke 41. Legetimer fikk jeg heller ikke, med beskjed om å ringe legevakten dersom jeg opplevde plager.

 

Fikk verken innskriving eller omvisning på sykehuset.

 

Fra uke 28 var jeg helt overlatt til meg selv. Det var tøft, særlig når man er førstegangs og ikke vet hva som er normalt og unormalt å oppleve som gravid.

Det er Norge vi leve i, verdens rikeste land i følge radio. æ syns systemet er rett og slett dårlig for de stakkar som må oppleve det sånn

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er skuffet. Jeg var til kontroll en gang i mnd fra uke 20, og annenhver uke på slutten, og jeg trengte ikke å ta initiativet til annet enn den første timen selv. Hver gang ble jeg spurt om hvordan jeg hadde det, om det var noe spesielt jeg lurte på eller noe som plaget meg, og jeg ble spurt om ødemer, bekken, formen osv. Blodtrykk og vekt ble nøye sjekket hver gang, og alt ble skrevet ned. Helsekortet ble på 3 sider til slutt. Tenkte egentlig at det var litt overdrevet, men følte meg veldig tatt vare på.

 

Jeg fikk også kostholdsråd, og samtale om fødsel og amming når det nærmet seg, samt at jeg fikk lov til å ringe når som helst om det var noe jeg lurte på eller var bekymret for. Jeg fikk også to ekstra ultralyder kun fordi jeg var bekymret og stresset.

 

Fikk tilbud om omvisning, men det ble ikke noe av, siden jeg utsatte det og fødte 5 uker før tiden. Klarte meg fint uten da, de var flinke til å informere når jeg først var innlagt også.

[OssTre<3]

Vel, syns ikke du har fått direkte dårlig oppfølgning, det at du måtte bytte leger så mange ganger var jo bare veldig uheldig. At du må ordne med legetime og jordmor time selv er ikke noe du kan forvente at de skal ordne for det, dette måtte jeg selv fikse ved å ringe de. Omvisning på sykehus, kan du ikke bare ringe sykehuset og spørre om du kan komme og se da?

Har ikke hørt om noen som ble invitert opp på sykehuset før fødsel på omvisning (?) Jeg ringte selv til sykehuset og spurte om jeg fikk komme og se. Har du ikke fått ett telefonnummer du skal ringe dersom det skjer noe?

Bestill deg en jordmor time, skriv ned alle tingene som uroer/plager deg så skal hun kunne svare deg på alt og hjelpe deg så godt hun kan! Ellers ville jeg byttet jordmor.

Du skal ikke gå rundt og være usikker, men istede for å synse så må du ta det opp med de det gjelder og spørre Lykke til

[Sofiann]

Vil bare sende deg en stor klem. Jeg er 24 år og har allerede to barn. Hvor bor du? Hvis du trenger noen å snakke med så er jeg her.

 

Æ befinn meg oppe i troms fylke, Harstad. Tenke på de andre stakkaran og, spesielt dem som oppleve det med sin første. Ikke bare dem som blir rammet, men alle som føle seg glemt på en måte. Skulla klemt dem alle:)

[Anonym bruker]

Opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid. Hadde en legekontroll og to jordmortimer, pluss vanlig ul, og det var det jeg fikk.

Hadde siste jordmortime i uke 28 og fikk neste time satt opp i uke 41. Legetimer fikk jeg heller ikke, med beskjed om å ringe legevakten dersom jeg opplevde plager.

 

Fikk verken innskriving eller omvisning på sykehuset.

 

Fra uke 28 var jeg helt overlatt til meg selv. Det var tøft, særlig når man er førstegangs og ikke vet hva som er normalt og unormalt å oppleve som gravid.

Det er Norge vi leve i, verdens rikeste land i følge radio. æ syns systemet er rett og slett dårlig for de stakkar som må oppleve det sånn

 

Det var veldig guffent å gå alene uten å vite noe fra uke 28 og frem til fødsel.

 

Når jeg skriver "fikk" så mener jeg altså at når jeg ville bestille time så fikk jeg ikke.

Jordmor sa at hun hadde ikke tid til friske gravide og hos fastlegen fikk jeg beskjed om at legetime var unødvendig for, som kjent, "graviditet er ingen sykdom".

Er bare en jordmor her jeg bor og jordmor over fylkesgrensa fikk man ikke, pga. økonomi.

 

Jeg visste ikke om babyen lå rett vei, om alt var bra, om jeg var bra osv. Ingenting visste jeg da jeg gikk i fødsel, i uke 39. Kunne vært seteleie for alt jeg visste.....

 

#2

[Sofiann]

Skjønner godt at du er skuffet. Jeg var til kontroll en gang i mnd fra uke 20, og annenhver uke på slutten, og jeg trengte ikke å ta initiativet til annet enn den første timen selv. Hver gang ble jeg spurt om hvordan jeg hadde det, om det var noe spesielt jeg lurte på eller noe som plaget meg, og jeg ble spurt om ødemer, bekken, formen osv. Blodtrykk og vekt ble nøye sjekket hver gang, og alt ble skrevet ned. Helsekortet ble på 3 sider til slutt. Tenkte egentlig at det var litt overdrevet, men følte meg veldig tatt vare på.

 

Jeg fikk også kostholdsråd, og samtale om fødsel og amming når det nærmet seg, samt at jeg fikk lov til å ringe når som helst om det var noe jeg lurte på eller var bekymret for. Jeg fikk også to ekstra ultralyder kun fordi jeg var bekymret og stresset.

 

Fikk tilbud om omvisning, men det ble ikke noe av, siden jeg utsatte det og fødte 5 uker før tiden. Klarte meg fint uten da, de var flinke til å informere når jeg først var innlagt også.

 

Du har vært veldig heldig, og skulle ønske jeg gikk i dine fotspor der. Føler jeg ikke har fått helt klart svar hva som skjer, ikke bare med kroppen. Men det er greit også å vite hva som venter på deg fremover, jeg føler meg sånn egentlig bare uviten og urolig fordi jeg ikke vet så mye. Lurer på en god del også.

[Anonym bruker]

Opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid. Hadde en legekontroll og to jordmortimer, pluss vanlig ul, og det var det jeg fikk.

Hadde siste jordmortime i uke 28 og fikk neste time satt opp i uke 41. Legetimer fikk jeg heller ikke, med beskjed om å ringe legevakten dersom jeg opplevde plager.

 

Fikk verken innskriving eller omvisning på sykehuset.

 

Fra uke 28 var jeg helt overlatt til meg selv. Det var tøft, særlig når man er førstegangs og ikke vet hva som er normalt og unormalt å oppleve som gravid.

Det er Norge vi leve i, verdens rikeste land i følge radio. æ syns systemet er rett og slett dårlig for de stakkar som må oppleve det sånn

 

Det var veldig guffent å gå alene uten å vite noe fra uke 28 og frem til fødsel.

 

Når jeg skriver "fikk" så mener jeg altså at når jeg ville bestille time så fikk jeg ikke.

Jordmor sa at hun hadde ikke tid til friske gravide og hos fastlegen fikk jeg beskjed om at legetime var unødvendig for, som kjent, "graviditet er ingen sykdom".

Er bare en jordmor her jeg bor og jordmor over fylkesgrensa fikk man ikke, pga. økonomi.

 

Jeg visste ikke om babyen lå rett vei, om alt var bra, om jeg var bra osv. Ingenting visste jeg da jeg gikk i fødsel, i uke 39. Kunne vært seteleie for alt jeg visste.....

 

#2

 

Det er sikkert mange her inne som føler seg trygg og vet hva som skjer, men det er ikke alle som føler det samme. Jeg føler meg ingen ekspert på hva som skjer underveis, og nye ting oppstår hele tiden. Ikke alle som har studert doktor eller lege, syns man skal ta litt mer hensyn til det. Nå har jeg i tillegg mistet en gang før, selvfølgelig så blir man bekymret når man føler at man ikke får svar på det man lurer på. Jeg respekterer andre som føler at de trenger mer oppfølging og informasjon, de andre som vet og er mer sikre kan ta det selv med ro. Man vet aldri den dagen man føde, så er plutselig barnet dødt..

[Anonym bruker]

Jeg synes du skulle bestille en ny legetime for å få svar på HVORFOR du har mer sukker i urinen nå enn tidligere. Det å tro at svangerskapsdiabetes er utelukket pga en tidligere glukosetest trenger ikke bety at det ikke er noe. Ting kan endre seg, spesielt om man ikke vet hva man skal unngå ift kosten og hva man skal spise for å minske risikoen for diabetes.

Det er faktisk også lov å bestille time til en annen lege for å få en "second opinion".

 

Når det er sagt, de symptomene du har utenom sukker i urinen trenger ikke være symptom på noe alvorlig. Men grunnen til at jeg synes du bør få en time til legen igjen er at det er viktig at DU føler deg trygg!!

 

De fleste symptomene dine trenger ikke være annet enn "vanlige" svangerskapsproblemer. En akupunktør kan trolig hjelpe deg med vann i kroppen, tungpustethet og hevelse i bena. Noen har også veldig god effekt på bekkenløsning av akupunktur.

Noen gravide får problemer med såkalt carpal tunnel syndrom som er avklemming av nervene i håndleddet som går ut i hånden og fingrene. Er man disponert for dette kan problemet bli større om man i tillegg har mye væske i kroppen. En del har faktisk god effekt av å ta tilskudd av vitamin B6, så det går evt an å prøve. På apoteket får du kjøpt vitamin B6 (pyridoksin) 40 mg, og du kan et par-tre dager ta en morgen og kveld, deretter kun en tablett pr dag.

 

Er bekkenløsningen et stort problem for deg så er det uansett noe legen bør ta tak i og evt henvise deg til manuell terapeut eller fysioterapeut. En kiropraktor eller naprapat kan ofte også hjelpe godt på dette.

 

Jeg synes du skal ringe legekontoret og fortelle at du skal ha en legetime, det er viktig at du føler deg trygg! Kanskje du også skal si at det har bidratt til din utrygghet det at det har vært så mye frem og tilbake siden du ble gravid. Hvis du ikke blir tatt alvorlig så se om du får byttet lege.

 

Lykke til videre!

[Kosemosepose]

Huff... syns det er rart og skummelt at det er så forskjell på hvilken oppfølging man får...

 

Valgte selv å kun gå til privat gyn da jeg blr gravid, da hun tidligere jobbet på sykehuset og kjente mine fødselshistorier. Var innom sykehuset for ul i uke 12 da jeg hadde en blødning. Journalnotat be tydeligvis sendt til min fastlege, for uken etter ringte han meg en fredags kveld for å sjekke at alt var bra og om jeg ville ha timer hos han.

 

Nå skal det sies at min fastlege er uvanlig samvittighetsfull - ringer gjerne på kveldstid med prøvesvar for ungene osv - tror han jobber mye sent!

 

Men alle gravide burde få slik god oppfølging - spesielt de yngre, førstrgangsfødende som har masse spørsmål.

 

Klem til deg i nord - jeg syns du skal bestille time hos legen og be om at de setter deg opp til nye timer hver gang du har vært der - det tror jeg egentlig er det vanlige , å avtale neste time ved slutten av timen....

[LillaGorilla♥♥]

Hva med å ta en tur til privat jordmor og få full sjekk og samtale?

[Bee&Alie]

Jeg er nå i uke 32... har hatt noe av samme følelsen som deg i svangerskapet (grunnet en lege som var distre, frekk, lite informasjon osv). Fikk byttet lege, etter en gang jeg rett og slett kom gråtende ut av legekontoret (etter en helt forskrudd uttalelse fra han!!). Bestemte meg for å begynne å gå til jordmor.. Hun var nøye, fylte ut alt det legen ikke giddet på helsekortet, og ga meg informasjonsbrosjyrer (jeg skulle fått i starten!). Som feks ABC-klinikken, som jeg virkelig ville søke plass på! Vil gjerne føde i badekar! Men da var jeg i uke 26-27... og det var aaalt for seint for en førstegangsfødende å søke plass dit. Fortsatt småbitter på legen Har prøvd å kontakte div personer, som kan få ristet opp denne legen litt. Men tydeligvis er det kun fysisk misbruk som blir slått hardt ned på der. Men jenta skal ut, og det vil bli flott! Ingen skal få ødelegge mitt svangerskap

[Anonym bruker]

Hva med å ta en tur til privat jordmor og få full sjekk og samtale?

 

Det fins ikke privat jordmor i Harstad. Nærmeste private er i Tromsø

[Sofiann]

Jeg ringte uken før 17 mai til en jordmor og forklarte situasjonen, tok meg 2 uker før det var ledig time. Men det er verdt å vente på, hun mente jeg har vært meget uheldig på legene. Gleder meg og ser frem til denne dagen, kanskje får jeg svar på alle spørsmål som svirrer oppi hodet. Og kanskje hun fyller ut helsekortet ordentlig. Trudde det var viktig å få ned alle symptomer og sånt p.g.a. fødsel, hvis man sku tilfeldigvis være et annet sted når fødselen starter og man må føde en annen plass. Har heller ikke fått noe nummer hvor jeg skal ringe når det skjer, men trur jeg skal føde på Harstad sykehus. Og håper ikke jeg får en tidlig fødsel når fødeavdelingen er stengt, den er stengt hele juli.

[Anonym bruker]

Jeg ringte uken før 17 mai til en jordmor og forklarte situasjonen, tok meg 2 uker før det var ledig time. Men det er verdt å vente på, hun mente jeg har vært meget uheldig på legene. Gleder meg og ser frem til denne dagen, kanskje får jeg svar på alle spørsmål som svirrer oppi hodet. Og kanskje hun fyller ut helsekortet ordentlig. Trudde det var viktig å få ned alle symptomer og sånt p.g.a. fødsel, hvis man sku tilfeldigvis være et annet sted når fødselen starter og man må føde en annen plass. Har heller ikke fått noe nummer hvor jeg skal ringe når det skjer, men trur jeg skal føde på Harstad sykehus. Og håper ikke jeg får en tidlig fødsel når fødeavdelingen er stengt, den er stengt hele juli.

 

Mager trøst, men om du skulle måtte føde i Narvik så kan jeg si at jeg fødte der og var svært fornøyd med føden. De var veldig hyggelige, flinke og de var veldig gode på ammehjelp, uten å presse, stresse og mase.

 

Kan nesten ikke få rost dem nok

 

Så selv om det er lang vei å kjøre så skal du vite at du vil bli tatt godt vare på også i Narvik.

Lykke til

[Cimorene]

Uff, det hørtes ikke noe særlig ut. Er selv førstegangsmamma, og jeg fikk god oppfølging fra jordmor og lege. Var mest til jordmor pga jeg mente hun hadde best peiling på gravide og hun hadde bedre tid enn lege på timene. Jordmora mi var veldig lett å snakke med og kom med masse informasjon. Håper du også får en god jordmor nå. Når du er hos henne på første time, be om at hun setter opp dine videre timer allerede nå, så har du det klart. Jordmora mi skrev opp tlf.nr til føden på helsekortet mitt, så slapp vi å begynne å lete etter det senere. På helsekortet ble alt skrevet opp, men de bruker masse forkortelser og tegn som det ikke er lett å forstå for oss vanlige dødelige.

 

Jeg fikk anbefalt boka "Mamma for første gang" av Gro Nylander fra jordmora. Nylander er overlege i oslo et sted, mamma selv og skriver på en måte som er lett å forstå. Sjekk om du kan låne den på biblioteket. Det beroliget meg å få god informasjon som var faglig rett og lett forståelig.

 

Her er det ikke vanlig med omvisning på sykehuset, men det går jo alltids an å kontakte fødeavd og be om det selv. Hvis de har tid da, ikke alltid de har det altså.

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg og din lille.

[Anonym bruker]

Så leit at du ikke føler deg ivartatt HI, eller kanskje skal vi si det slik: så leit at tilbudet til gravide er så dårlig der du bor! Jeg synes det er viktig med kontinuitet og god kommunikasjonsflyt hos lege og jordmor. Det er vanskelig å vite hva man skal forvente når man skal bli mamma for første gang, da kan det være godt å ha lege eller jordmor som vet hva de gjør og som følger opp.

 

Jeg hadde litt økt risiko for svangerskapsdiabetes, noe som gjorde at det ble målt fastende blodsukker før hver kontroll. Dersom prøven ikke var bra hadde legen sendt meg videre for å ta glukosebelastning.

 

Vi som bor i distriktene trenger vel heller ikke søke fødeplass, vi har ikke akkurat flust å velge mellom Dersom noe skjer ringer du fødeavdelingen på ditt lokalsykehus - hit kan du også ringe dersom du lurer på noe, kjenner lite liv, etc. Dersom du ikke får noe info om fødeavdelingen fra din egen jordmor kan du jo ringe avdelingen og spørre om du kan få en omvisning. Alt pleier å falle på plass etterhvert Lykke til med svangerskapet da

[Tira]

Wow! Ut i fra hva de andre her skriver forstår jeg at jeg har vært utrolig heldig. I forrige svangerskap hadde jeg en veldig omsorgsfull JM. Eneste timen jeg måtte skaffe selv var den aller første. Og etter uke 20 ville hun ha meg inn hver 2-3 uke (nesten så det ble litt masete). Spurte alltid åssen det gikk, åssen jeg følte meg, veide, målte mage, hørte på hjertelyden til lillen o.s.v. Fikk brev i posten med invitasjon til innskriving og omvisning på fødeavdeling og vi følte oss generelt veldig godt ivaretatt.

 

Denne gangen her har vi flyttet til en annen kommune og her er historien en litt annen. Hadde en kontroll i uke 8 hos fastlege. UL i uke 17 (viste seg på UL å være uke 18, hehe) og skal ikke til JM før i uke 24. Jordmoren på sykehuset reagerte ganske sterkt på at jeg ikke har vært på noen kontroll siden uke 8 med tanke på at jeg har hypotyreose, men på en måte syns jeg det er digg å bare få være gravid i fred denne gangen. Hadde det vært slik oppfølging under mitt første svangerskap som i dette her derimot tror jeg at jeg ville blitt sinnsyk av engstelse. Gud hvor redd jeg var for alt mulig da. Tror det er veldig normalt, men da er det også godt å bli tatt ordentlig vare på og ikke bare kimset rundt slik det høres ut som du blir. Ville nok spurt om å få en time med jordmor og så forklart hvordan du føler det og spurt om du kan få komme litt oftere. Jeg skrev av og til ned ting jeg lurte på så jeg ikke skulle glemme noe når jeg førstes var der.

[Con]

Trist at du føler deg dårlig fulgt opp. Det er ikke så mye kontroller de første månedene i Tromsø heller, jeg var hos legen i uke 12, UL i uke 18, jordmor i uke 24, (ekstrakontroll i uke 28 hos legen for å sjekke for diabetes), jordmor i uke 32, 36, 38 og 40. Forskjellen her er jo at jeg har blitt tett fulgt opp de siste ukene. Jeg syns det var mer behagelig å gå til jordmor fordi hun har litt bedre tid, og man kan få snakket en del om bekymringer og fødsel. Legen tar bare en klinisk undersøkelse, og sjekker at alt er ok rent fysisk. Så det er bra at du kommer deg til jordmor nå, men det er egentlig kommunens oppgave å tilby deg gratis.

 

Omvisning på føden har de visst sluttet å tilby, i allefall på UNN Tromsø, så det gjelder sikkert i Harstad også. Jeg bare sendte inn et brev med ønsker og opplysninger rundt fødsel til de 4 uker før termin.