Min mann står ALDRI opp tidlig med ungene .......

[Anonym bruker]

Jeg må begynne med å spørre dere som "aldri hadde funnet dere i det", hvordan hadde dere tenkt å løse det?

 

Det er veldig tydelig at dere ikke har truffet på en mann som min, og sikkert HIs også.

Det går IKKE an å snakke om disse tingene. Det går ikke an å bli enige. Han lar bare være...

 

Siden august har min mann stått opp med ungene TO ganger, men kun etter at de har turnet i vår seng slik at jeg likevel var våken. Og når han har kommet seg på badet så roper han etter hjelp med klær eller bleie eller et eller annet.

 

Så hva gjør man? Legger seg ned og holder for ørene slik at man ikke hører ungene som roper? Nei, man gjør som hun øverst på denne siden skriver. Man motiverer seg (for å unngå å irritere seg grønn over den latsabben som ikke gidder) ved å tenke at man er priveligert som får alle de koselige stundene med ungene på morgenen. Alle (unntatt mamma) er blide og uthvilt og det blir ei koselig stemning rundt frokostbordet. Som jeg forøvrig gjør like mye til familiefrokost uten pappa til stede.

 

Men tipper de skjønner det etterhvert. At mamma står opp og er blid og koselig, mens pappa sover - og står han opp er han trøtt og sur...

Poeng til meg;)

 

Skjønner deg godt, HI, men har dessverre ingen råd å komme med. Er gift med en slik selv... (og nei, man vet i så måte ikke hvem man får barn med, for man tror jo alle er interessert i å stå opp med ungene sine etter de har kommet...)

[Gjest Visten]

Hvor gamle er barnet/a da? Dersom det er første barnet må det jo være mulig å forandre dette. Mannen min trodde visst at det var en slags automatikk i at jeg skulle være den som til enhver tid var sammen med babyen da vi fikk første, selv fortsatte han omtrent livet som før vi fikk barn. Det var jo ikke noe annet å gjøre enn å sette grenser, gjøre det klart at han hadde blitt far og at det fra nå av ville stilles krav til ham tilsvarende de krav det stiltes til meg.

 

Dersom man tar denne praten, er konsekvent og følger opp ord med handling, vil jo enten ting endre seg - og dersom de ikke gjør det bør man kanskje vurdere hva man vil ha i livet og hvordan man vil bli behandlet i forholdet sitt?

Endret 6. mai 2012 av Visten

[LillaGorilla♥♥]

En sånn oppførsel er så fjern for meg at jeg ikke greier å sette meg helt inn i det. Jeg vet bare det at det ikke hadde blitt mye til forhold i lengden, da jeg ikke greier ha respekt for menn som gir så til de grader faen i kona og familien sin sitt ve og vel som det der.

 

I min omgangskrets hører jeg kun om hvordan man deler på disse oppgavene, at hvert par tar annenhver dag, annenhver helg eller står opp sammen.

 

Her deler vi også på det, noe annet er uaktuelt. En ting var når jeg var i perm og mannen jobbet, men nå som begge jobber 100% er vi nødt til å dele på det for at begge to skal overleve. Denne helga har jeg stått opp begge dagene, men det var fordi han sto opp sist helg og 1.mai.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man finner seg i slikt, og unnskylder unnasluntring og "gi-faen-holdning" med at han er mann. Han er ikke mye til mann om han ikke gidder ta seg av ungene sine skikkelig.

[Namnam:D]

Pappaen til mine to barn var også slik. Stod aldri opp med barna, ordna dem sjeldent eller aldri om kvelden. Ikke var han spesielt flink til husarbeid heller. Gjor som han ville igrunn. Han var jo alltid mer sliten og trøtt enn meg må vite! Og det nytta overhodet ikke å prate med han. Da ble han sur, kjeftet og var fullstendig urimelig. Resultat: utslitt mor og et hanglende ekteskap, for dette pågikk over flere år. Han er idag min eksmann. Det var ikke bare dette som gjorde at jeg forlot han, det var siste dråpen i et meget fullt vannglass... Tror dere han noengang skjønte at han nurde gjort mer i heimen da vi var gift? Nope...idag, fem år etter, er han en god pappa for barna våre. Han MÅTTE skjerpe seg.

[Anonym bruker]

Klarer du å bli tent av denne mannen og ha sex med han? Eller forklarer du at du ikke får lyst på han og ikke klarer å ha sex når han ikke tenner deg siden han ikke tar forholdet deres alvorlig?

Lager du fortsatt mat til han, vasker du også klærne hans?

Vasker du huset eller klarer du å gå ukesvis i skitten slik at han blir nøt til å vaske sine egne klær og vasse i sin egen møkk. Skifter du også på hans side av sengen eller klarer du å bare skifte på din og ungenes.

[Anonym bruker]

Jeg må begynne med å spørre dere som "aldri hadde funnet dere i det", hvordan hadde dere tenkt å løse det?

 

Det er veldig tydelig at dere ikke har truffet på en mann som min, og sikkert HIs også.

Det går IKKE an å snakke om disse tingene. Det går ikke an å bli enige. Han lar bare være...

 

Siden august har min mann stått opp med ungene TO ganger, men kun etter at de har turnet i vår seng slik at jeg likevel var våken. Og når han har kommet seg på badet så roper han etter hjelp med klær eller bleie eller et eller annet.

 

Så hva gjør man? Legger seg ned og holder for ørene slik at man ikke hører ungene som roper? Nei, man gjør som hun øverst på denne siden skriver. Man motiverer seg (for å unngå å irritere seg grønn over den latsabben som ikke gidder) ved å tenke at man er priveligert som får alle de koselige stundene med ungene på morgenen. Alle (unntatt mamma) er blide og uthvilt og det blir ei koselig stemning rundt frokostbordet. Som jeg forøvrig gjør like mye til familiefrokost uten pappa til stede.

 

Men tipper de skjønner det etterhvert. At mamma står opp og er blid og koselig, mens pappa sover - og står han opp er han trøtt og sur...

Poeng til meg;)

 

Skjønner deg godt, HI, men har dessverre ingen råd å komme med. Er gift med en slik selv... (og nei, man vet i så måte ikke hvem man får barn med, for man tror jo alle er interessert i å stå opp med ungene sine etter de har kommet...)

 

Hvordan?

Første steg er å slutte å være dørmatte.

Andre steg er å si at fra nå av står vi opp hver vår dag i helgene, begge trenger å sove lenge en dag.

Tredje steg er å sørge for at klær/bleier osv er lagt fram kvelden før. Fjerde steg er å la vær å stå opp når det er mannen sin tur å stå opp.

Enkelt og greit:-)