Min mann står ALDRI opp tidlig med ungene .......

[Anonym bruker]

Her i huset er det ALLTID jeg som står opp uansett man eller søndag, og det er så slitsomt. Han kan sitte oppe til kl.01.30 og ta det som en selvfølge at jeg står opp. Ikke går det ann og snakke med han heller for da er han bare spydig og ekkel. Han mener at jeg må godta at han er B-menneske og jeg er A-menneske, men jeg er jo jammen meg ikke så A-menneske at jeg spretter ut sv senga 5.30

 

Jeg vet at jeg må tidlig opp så jeg legger meg mellom 21:00 og 23:00 - er også helt utslitt på denne tiden også. Slitsomt at det skal være slik.

[Gjest Ziva]

Da må jo løsningen bli at dere står opp tidlig en dag hver i helgen.

Eller ta deg "husmorferie" en helg uten mann og barn. Da får han kjenne på kroppen at det å stå opp tidlig hver morgen er slitsomt i lengden, alle trenger en hviledag i ny og ne.

[.....oceana......]

Stakkars deg. Dette hørtes slitsom ut. Er enig med Ziva over her, ta deg en velfortjent husmorferie vist han går med på det da ;-) Så får han kjenne sin egen medisin. Han hørtes sikkelig kynisk ut!!

[petite fleur]

Mannen min er også b-menneske, så da står jeg opp med barna og vekker ham 1-2 timer etter så han overtar. Til gjengjeld så legger han barna hver kveld, for på det tidspunktet er jeg halvdød. Funker for oss

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også. Det jeg syns er litt leit med denne ordningen er at barna i helgene ikke opplever en felles familie frokost.

Jeg unner pappaen å sitte oppe, det er slik han får egen tid. Våre barn står opp 7.30-8. Det er jo luksus i forhold tll deg.

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også. Det jeg syns er litt leit med denne ordningen er at barna i helgene ikke opplever en felles familie frokost.

Jeg unner pappaen å sitte oppe, det er slik han får egen tid. Våre barn står opp 7.30-8. Det er jo luksus i forhold tll deg.

 

Skjønner ikke hva det er med pappaer. Unger skal de ha men tidlig opp skal de ikke for det orker de ikke. Og bråker barna så skal de helst sitte til pynt som noen andre blomstrer.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror nok det der er ganske vanlig dessverre.... Her tar pappa sin tørn nå, for nå sover jr til 07 - 0730. Men da han i lange perioder sto opp kl 05 var det ikke snakk om å vurdere det engang.... Det jeg gjorde, var at jeg tok med ungen til mamma av og til, så hun kunne ta noen morgener... Har du mulighet til det?

[Anonym bruker]

Jeg står også alltid opp med ungene mens mannen sover, men for meg er det helt greit siden jeg våkner tidlig, mens han er et utpreget B-menneske. Han har tilbudt seg flere ganger å stå opp med ungene, men siden jeg vet at det kan trigge migrenen hans og ødelegge hele dagen for både han og oss så synes jeg det er best at han får sove.

Han er verdens snilleste, og har sendt meg avgårde på spahotel da han så at jeg var sliten da den minste sov urolig på natt.

Han står opp et par timer etter oss, og da lager han en stor og god frokost, og resten av dagen leker han med barna, og da kan jeg hvis jeg har behov for det finne på andre ting, men som regel koser vi oss sammen.

 

Jeg hadde ikke akseptert at han hadde vært sur, eller kalt meg ting hvis jeg hadde bedt han ta barna en morgen.

[Anonym bruker]

Alvorlig talt, hvor dumme er dere som godtar dette her da?

[Anonym bruker]

Hadde aldri godtatt en slik oppførsel og latt meg utnytte på den måten. Hvor dum går det an å bli?

[Anonym bruker]

KOMMUNIKASJON er det noe som heter.. Og det må gjøres når man er våken og opplagt, IKKE klokken 5 om morran... Snakk om dette på dagtid når dere har tid for dere selv... Forklar ditt synspunkt og hør hans synspunkt.. Om mannen har null forståelse for at også du har behov for å sove litt lenger en gang i blant så ville jeg seriøst vurdert hele mannen for det vitner om liten evnte til empati og forståelse....

 

Her i huset tar pappaen ungene både på natten og på morgenen, ungene er VåRT ansvar, eneste regelen vi har hatt er at den som er i permisjon har hovedansvar på natten og står opp med babyen om morgenen... Dvs at nå er det jeg som har ansvaret, fra mandag av når pappapermen begynner er det mannen sitt ansvar. Men vi stiller selvsagt opp for hverandre og hjelper til, og i helgene har vi alltid annenhver natt og får sove lenge hver sin morgen... Når permisjonen er over deler vi ansvaret 50/50 så godt det lar seg gjøre, men stiller likevel opp for hverandre når det trengs....

Vi snakker jevnlig om disse tingene og når det gjelder ungene har jeg en fantastisk mann som virkelig er sitt ansvar bevisst, han kjenner ungene like godt som meg og jeg hadde hatt null problem med å etterlate han alene med ungene om noe gjorde at jeg måtte være vekke en uke.. (f.eks innleggelse på sykehus)..

Det skal sies at han ikke er like god på husarbeid, han ser ikke hva som må gjøres, men vi har åpen kommunikasjon om dette og så lenge jeg tar sjefsrollen og dirigerer litt stiller han villig opp og gjør det husarbeidet som må gjøres...

[Anonym bruker]

Dere må snakke sammen. Ha en fast morgen i helga der han må stå opp med ungene. Da legger han seg nok litt tidligere neste gang han skal opp med ungene..

 

Ikke bry deg om spydighetene, det er kun noe han sier for at det har funket til nå.. Vær streng emd han, og spark han opp!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager godtar du dette da???

Han har da ikke noe mer rett til å sove ut i helgene enn du har...

 

Her er vi b mennesker begge 2, og vi har en sovedag hver i helgen.

Jeg får sove lørdag og han søndag.

 

Er jo ikke mer vanskelig enn det!

[Mrs. Bouquet]

I min omgangskrets er det ikke vanlig. Her byttes det på. En dag hver i helger og ferier. Eneste som ikke gjør det slik er der pappaen i huset liker å stå opp innen klokken 7 uansett fri fra jobb eller ei. Der kan mammaen sove.

 

Hos oss står mannen min opp 75 % av fridagene. Jeg får lov å sove frempå oftere fordi jeg driver å mater babyen om nettene.

[Anonym bruker]

Hadde jeg aldri funnet meg i. Men heldigvis gjorde jeg god research før jeg valgte far til mine barn. Det virker ikke som at alle her inne har gjort det....

[Anonym bruker]

Her er jeg ett skikkelig B-menneske, men vet dere; jeg står opp med mini uannsett, tror det kalles å tilpasse seg. Dette er fullt mulig, så vil tro det er mulig for din mann også. Mannen her i huset er mye flinkere å stå opp om morgenen enn meg og har også tatt sin del. Har heller ikke vært noe diskusjon da han finner det like naturlig som meg å stå opp når vår lille mener dagen har begynt.

 

Idag er jeg oppe med mini for jeg synes min mann fortjente å sove lenge idag, det kalles omtanke og er en super oppskrift for fine dager

 

Men altså slik er det her, hva med å sette deg ned å prate med mannebeinet da ? Fortell han hvordan det skal være fra og med idag Lykke til

[Anonym bruker]

Det handler jo uansett om å finne noe som passer for alle... Her i huset er det mannen som står opp med ungene faktisk, jeg sover dårlig om natten og han er alltid beskymret for om jeg får nok søvn <3 Uansett, jeg er oppe som regel 30 min- 1 time etter de. legging deler vi på, jeg legger mini på 6 mnd, og han legger de elste på 3 og 8 år....

Han plages ikke av å stå opp, og skulle han være sliten å ha behov for å sove ut, står jeg opp uten problemer. Men det handler som sagt å finne noe som fungerer for alle tenker jeg. Dersom begge ønsker å kunne sove litt må det faktisk byttes på, den luksusen å selv kunne velge om man er A eller B menneske er jo egentlig long gone

[marsve]

Det gjorde ikke min hell de første 9 mnd. Men så orka jeg ikke mer, og begynte å spørre på fredag om han ville sove lenge lørdag eller søndag morgen. Og etter det velger han dag å sove lenge og står opp tidlig andre dagen. Satt langt inne for'n i begynnelsen men, jeg fikk det da som jeg ville . I uka er alt ansvar mitt, for han jobber.

[Anonym bruker]

Begge mine barn var planlagt... Jeg og mannen var sammen i flere år før vi ble enige om å få barn... Vi hadde snakket om mål og oppdragelse... Vi hadde 50/50 fordeling av husarbeidet...

 

MEN... etter at barna kom har jeg fått en mann som ikke orker å stå opp med barna, som ikke tar sin del av husarbeidet fordi han er så sliten. Han leker med barna, tar de med på turer o.l, men han er mye mer sliten enn meg i hverdagen. Det er mange oppgaver som kommer med barn, som han tydeligvis ikke har klart å se for seg på forhånd... våkenetter, oppkast, foreldresamtaler...

 

Vi har hatt maange samtaler om dette, men det bedrer seg bare korte perioder av gangen. Jeg tror mange opplever dette, og det er jo ikke bare å pakke og dra, man elsker jo fyren. Så jeg velger å være i dette forholdet - uten at jeg føler meg tråkka på eller føler at han er en drittsekk. Ja jeg er lei i perioder, men målet mitt er å holde sammen. Jeg tror at mange damer klarer å se for seg de slitsomme sidene av det å ha barn lettere enn menn, derfor er det ikke alltid det hjelper at man har planlagt barna...

 

Bare noen tanker - og støtte til alle de her inne som får kritikk for at de lar seg tråkke på, at de godtar dette, eller i det hele tatt blir...

[Anonym bruker]

Her er det omvendt, det er mannen min som står opp med ungene hver eneste dag, sju dager i uken

 

Men jeg ligger jo ikke til midt på dagen da, står han opp med ungene 6.30 er jeg oppe senest kl 8.

 

Til gjengjeld er det jeg som legger ungene hver eneste dag, og dette fungerer supert for oss. Ingen er misfornøyde... Mannen er mer utålmodig om kvelden så jeg tar leggingen, jeg er mer utålmodig om morgenen så mannen står opp med dem.

 

Dere må jo finne noe som passer for dere, det er ikke meningen en skal gå å være misfornøyd hele tiden, man må gi og ta, forlange litt for seg selv og også gi litt for partneren. Sånn blir det balanse og alle kan trives.

[Venter I Spenning Fortsatt]

Eller du kan tenke: jeg er ufattelig heldig og priviligert! Jeg får være sammen med barnet mitt, og er den viktigste personen i barnet mitt sitt liv. Barnet mitt er avhengig av meg, og ønsker min oppmerksomhet og omsorg. Vi er friske og har det godt. Det går så fort, plutselig er denne tiden forbi. Ikke sikkert du med hell kan forandre mannen din, men kanskje du kan forandre hvordan du selv tenker om dette? Må forøvrig legge til at jeg mener spydigheter ikke hører hjemme i et forhold, og bør ikke ungene lære at 05.30 er natta?

[balubabaluba]

Jeg mener man bør gjøre like mye som foreldre.

 

Jeg står opp like mye som fruen, her fordeles alt av mating, stell, bading osv..

 

 

Hadde ikke hatt samvittighet til å latt fruen stått opp hver morgen.

[Anonym bruker]

Her i huset er det ALLTID jeg som står opp uansett man eller søndag, og det er så slitsomt. Han kan sitte oppe til kl.01.30 og ta det som en selvfølge at jeg står opp. Ikke går det ann og snakke med han heller for da er han bare spydig og ekkel. Han mener at jeg må godta at han er B-menneske og jeg er A-menneske, men jeg er jo jammen meg ikke så A-menneske at jeg spretter ut sv senga 5.30

 

Jeg vet at jeg må tidlig opp så jeg legger meg mellom 21:00 og 23:00 - er også helt utslitt på denne tiden også. Slitsomt at det skal være slik.

 

Flott at han tvinna deg rundt fingren.

 

Hallo det går virkelig og prate om det. Vil han ikkje kva valg har du. Leve slik eller flytt ut.

[Anonym bruker]

Etter at ungene ble store og ikke ble ammet lengre er det blitt slik hos oss at mannen står opp med de både lørdag og søndag. I hverdagen står vi begge opp 6.25 og vekker ungene etter at vi har stelt oss.

Han er A menneske og har selv sagt at han syns det er greit å stå opp med ungene siden han uansett ikke klarer å ligge lenge.

Yngste bruker å våkne 07.00

Noen få ganger har han bedt meg stå opp med de når han kjenner at han er ekstra sliten og da gjør jeg selvfølgelig det.

Jeg står også opp når han er syk.

 

Jeg bruker å ligge til 09.00 - 09.30 i helgene.

 

I dag våknet jeg 09.10 og eldste på 6 år sov fortsatt på gulvet nedenfor sengen min ( hun kom inn i natt) da vekket jeg henne og vi lå og snakket litt før vi sto opp.

Da hadde mannen og yngste på 4 år vært oppe siden 07.10.

 

 

Komminikasjon er en greit ting i et forhold og finne ut hva som fungerer for sin familie.

[Anonym bruker]

Til deg som sier HI må føle seg privilegert som står opp med barna hver dag og blir sliten, mens mannen koser seg i senga, er du seriøs? Virkelig? Jeg er en B-menneske selv, skulle jeg da få samboeren min som ikke er far til barna, til å stå opp med dem hver morgen? Han tar ihvertfall en dag i uka mens jeg sover ut (har kronisk sykdom som gjør at jeg er oppe flere ganger hver natt og er helt utslitt på morgenen). En mann som ER far til barna og driter i å ta sin del av ansvaret fordi han er full av unnskyldninger og lat? Så man skal ¨føle seg privilegert fordi man har en barnslig gubbe hjemme?