Mannen jeg vil ha bor fortsatt på gutterommet til mor.

[Anonym bruker]

Og han er over 30!! Vi har datet ett par måneder. Jeg er veldig, veldig forelska. Men jeg må si at det trekker veldig ned at han fortsatt bor sammen med moren sin. Han har bare hatt strøjobber, og slitt veldig i arbeidslivet.

Jeg flyttet selv hjemmefra for over 10 år siden, og har levd "voksenlivet" siden da, og har ett 10 års langt forhold bak meg, og to barn.

Han har aldri hatt noe forhold heller...

[LillaGorilla♥♥]

*Varselklokker*

 

*DingDingDing*

Endret 4. mai 2012 av Lilleva ❤ lillejenta si ❤

[*bolla pinnsvin*]

Dump han. Ferdig med det.

[Gjest Miryks]

*Ringer med Lilleva*

[Anonym bruker]

Flytter du sammen med han, må du nok innstille deg på å være reserve-mor for han. Ikke akkurat det man leter etter i et forhold...

[Anonym bruker]

Du er jo allerede mor til to?

[Anonym bruker]

Har du spurt han hvorfor han fortsatt bor hjemme da? Samboeren min bodde hos mammaen sin (som bor alene i et stort hus) når jeg møtte han. Da sparte han studielånet sitt. Han hadde dog bodd ute (jobbet i forsvaret i mange år) før det :-)

 

Pappaen min bodde hjemme hos sin mor som ellers skulle bodd alene når han treff mammaen min (da var de 28-29). Ble mann av han og :-)

[Influences]

Oj ja, Hvis han bor hjemme hos mor og aldri har hatt ett forhold, da tror jeg du har mye å sette fingrene i før han er vell oppdradd:P hehe... Han vet vel ikke hva matlaging og husarbeid er?

[Anonym bruker]

Lettere sagt enn gjort, å dumpe han altså, er jo så innmari forelska!

Men ja, dette gjør meg veldig, veldig skeptisk, men det er så mye annet som gjør at det klaffer!

 

HI

[ellen-propellen]

Jeg vet om menn som bor hjemme for å spare penger. Voksne menn har ofte foreldre som trenger hjelp til ting med hus også det blir en vinn-vinn situasjon. Men det er ikke dermed sagt at de er ubrukelige

[Anonym bruker]

Du finner det raskt ut ved å diskutere hverdagsliv med ham. Etterhvert drar du på besøk hos svigermor og sjekker ståa der. Hjelper han til hos mor..

Han tikke være helt ute å kjøre, men greit at varselslampene er på!

Alle bør få en sjanse:)

[Anonym bruker]

Om han ikke har en mor som har blandet seg i alt ting så er det jo ikke sikkert han har sett noe behov for å flytte ut. I andre kulturer er det normalt at man bor hjemme til man gifter seg uansett kjønn. Kan jo hende han er voksen og kan ta ansvar selv om han bor hjemme.

Har en kamerat som bodde hjemme til han var 29 år da han og kjæresten flyttet sammen. (Hun var forresten første kjæresten hans)

Han kan og vil ta sin del av alt han og er typen som ikke må mases på men gjør det med en gang.

 

Jeg har 3 exer jeg har bodd med alle bodde for seg selv i mange år før de møtte meg og flyttet sammen med meg og ikke en av de har vært flinke til å se hva som må gjøres eller gjøre ting med en gang. Så det har nok mer med hva slags person de er.

 

At han ikke har lange forhold bak seg betyr vel bare at han ikke har møtt den rette da, trenger ikke være noe negativt å ikke måtte forholde seg til exer og stebarn på hans side.

 

Men at han har slitt i arbeidslivet ville jeg nok tenkt mer på, funnet ut hva som gjøre det, sliter han psykisk, eller fysisk? Har han en diagnose som gjør arbeidslivet vanskelig, og hvordan vil det i såfall være for deg og barna og komme inn i den verden.

[☆☆☆]

Det utgjør stor forskjell om han alltid har bodd hjemme eller om han har flyttet hjem igjen av en eller annen grunn. Min mann bodde midlertidig hos foreldrene da vi ble sammen, men det var fordi han hadde flyttet tilbake etter å ha bodd et annet sted i landet i noen år, og ikke kommet seg til å finne noe eget enda (hadde bodd hjemme en god stund). Men han var ikke avhengig av mamma på noen måte, og visste godt hvordan husarbeid og innkjøp av dagligvarer foregår..

[Anonym bruker]

*ding ding ding* sier det hos meg. Løp for livet.

 

Problemer med å komme seg ut i arbeidslivet også. Vel. Ikke en vinner dette vel?

[Himmel og hav]

Om han bor hjemme hos mor, og fortsatt har det som da han var 15, så ville jeg ha blitt veeeeeeldig betenkt. Om mor vasker klærne, lager maten, roper han ned til middag, ber han om å ta de tykke hanskene og minner han på å ta med busspenger, så - nei.

 

Om han derimot bor hjemme hos sin mor for å hjelpe henne i hverdagen, spare penger til egen bolig, eller fordi økonomien er trang, så ser det litt annerledes ut. Jeg ville allikevel vært skeptisk når en mann på 30 kun har hatt noen strøjobber.

[Groosalugg]

Jeg ville blitt skeptisk både til at han bor hjemme hos mor, og at han har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet..

[Anonym bruker]

Mitt livs store kjærligehet (for ja, den finnes) er en sånn mann.... Jeg var sammen med han i 7 år, men han stod på stedet hvil og ville ikke videre med noen ting. Han var fornøyd med tingenes tilstand eller skal jeg si stillstand. å gå fra han er det vondeste jeg har gjort i mitt liv. Jeg ville ha barn og ville flytte. Ville ha forandringer. I dag 5 år etter angrer jeg fortsatt. Jeg burde ha ventet (han er fortsatt ikke klar forøvrig) og forsøkt å gjøre det beste ut av det. Jeg tenker på det valget jeg gjorde hver eneste dag og savner han noe sinnsykt selv om vi har kontakt flere ganger i uken. Jeg elsker samboeren min og begge ungene våre. Jeg ville ikke byttet ut barna mine for alt i verden. Jeg lærer at selv om man har hatt den største og beste kjærligheten i verden så kan nest best være veldig bra det og....

 

Det jeg prøver å si er at om du har sinnsykt sterke følelser for denne "gutten", så kan det være at du vil angre om du trekker deg unna, men du kan heller ikke regne med at han vil ta "voksen" ansvar i livet ditt. Om han gjør det er det heller en bonus. Man kan elske en slik mann så det gjør fysisk vondt pga personlighet og interesser, men det kan være utfordrende i lengden å få det til å gli i hverdagen....

[Anonym bruker]

Synes det høres greit ut jeg. Hvis min gutt vil bo hjemme mens han studerer og etterpå for å spare penger til egen bolig, så gjør det meg ingenting. Har et stort hus med masse plass, som jeg måtte spare lenge på for å få kjøpt mens jeg bodde i små, mørke hybler i sokkel hos andre folk i "foreldre-alder".. Det blir selvfølgelig forventet å ta stor del i husarbeid, matlaging og handling.

 

Det med arbeidslivet må du nesten snakke med han om - hva er grunnen? Har han prøvd i herdig nok, eller gidder han ikke? Har han vært uheldig med valg av sted, eller takler han ikke rutner? Og hva tenker han om framtiden?

[Anonym bruker]

Hadde dette vært i Italia og flere andre land, så hadde det ikke vært ett issue engang.. MEN; du må jo finne ut av om han er en mann som gjør ting selv, altså husarbeid, bidrar osv osv. Og ikke forventer å bli oppvartet. Syns ikke du skal la det ødelegge, hvis han er den rette for deg! Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje jeg ville vært mest bekymret ang det du sier med arbeidslivet. Spør og grav litt så du finner ut av hvorfor. Gode grunner kan jo være sykdom, vanskelig arbeidsmarked innenfor hans utdanning osv. Men jeg ville bekymret meg hvis det skyltes at han ikke klarer å gjøre skikkelig arbeid/ mangler litt sosiale antenner, manglende motivasjon i livet (enten det er til å skaffe seg utdanning eller få seg jobb), at mamman har latt han leve på henne (ja dette er virkelig varsellampe! du ønsker ikke en snylter).

 

Mannen min bodde hjemme til han var 25, men det var fordi han var student og sparte penger slik. Han bodde likevel for seg selv et par år før vi flyttet sammen. Han hadde heller ikke vært i noe alvorlig forhold før, og jeg skjønte jo etter hvert at det skyltes at han var litt tafatt forholdsmessig og skjønte ikke helt hva et forhold innebar, så jeg måtte lære han opp litt Og han er verdens beste mann. Jeg ville fisket litt om hvorfor han bor hjemme, og spurt litt hvordan de fordeler husarbeid osv og sørg for at han vet hva du tenker om det. Fisk litt om hans holdninger til fordeling av ansvar i hjemmet. Og se hvor mye han bidrar hjemme hos deg når han er på besøk.

 

De tre tingene du nevner, med at han bor hjemme,ikke har jobb og ikke har hatt kjæreste henger jo litt sammen. Han har kanksje ikke behøvd jobb når han bor hjemme hos a mor. Og treffer ikke andre når han ikke er "ute", og at andre heller ikke vil ha noen som er uten jobb og uten egen bolig. Hvis jobben ordner seg feks så kan det jo være at de andre tingene kommer naturlig etterpå. Han er jo godt voksen, men han er jo ikke Så gammel heller.

 

Synes alle fortjener en sjanse. Og det er mange grunner til at man kan ha varsellampene på, og det du sier er jo grunn nok til det, men du behøver ikke gi han opp riktig enda, kanskje er han en fantastisk mann!

[Anonym bruker]

Jeg er mest bekymret for det at han aldri har hatt en "ordentlig" jobb og sliter i arbeidslivet. For meg er jobb viktig, både for livskvalitet og for det økonomiske. Hvordan vil det bli å etablere seg økonomisk med ham?

 

At han bor hjemme hos mor er ikke problemet i seg selv for meg, men jeg ville vært bekymret for den ulike bakgrunnen dere har. Du har bodd for deg selv i ti år pluss, og har barn, og har antakelig levd et helt annet liv enn ham så langt. Tror du dere kan klare å kombinere disse to livene til et felles liv for dere, eller vil det føre til mange konflikter?

 

Lykke til med valget!

[Heihånåerdetjuligjen]

Ei jeg kjenner flyttet sammen med en mann som bodde hjemme til han var godt over 30.

 

Familien hans er hos dem nå HVER DAG! Og ikke bare faren til typen hennes, men søster og bror også:-/

Tror hun blir lei gitt!

 

De har ikke barn enda - men ser ikke for meg at dette blir en enklere problemstilling når den tid kommer.......Oh lord sier jeg bare!

 

Hadde tenkt meg om gitt.

[ellen-propellen]

Hvorfor trekker det ned at han bor hjemme?

[Gjest sug lut]

Oj, dater du Fleksnes? Og han er ikke engang lagerleder, men har kun hatt strøjobber? Han må ha verdens største pikk.

[Anonym bruker]

Sex på gutterommet under ManUtd-plakaten? Snasent.