Min venninnes sønn ødelegger for vårt vennskap...

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kan si iallefall en ting som er bra med ethvert barn, men denne gutten er rett og slett uspiselig! Ufordragelig! Min venninne har dessverre null kontroll på sønnen sin.

Han er 5,5 år og skal snart begynne på skolen, men han oppfører seg som en 32-3 åring. Seriøst.

Jeg hadde selv litt lyst å slå hode hans i veggen i dag, når han står og ler meg opp i ansiktet når jag ber han gjøre noe (som mammaen hadde bett han om først). Tenkte han kanskje hørte på meg som ikke er hans mamma. Ba han spise ett knekkebrød, eller så ble det ingen lek og han kunne dra hjem. Men han bare nekter. Til slutt sa jeg at "dette er mitt hus og her bestemmer JEG! Det er ikke du som bestemmer, det får du gjøre når du blir voksen. Spiser du ikke, reiser du hjem"! Da står han bare der å smiler og sier at jeg bestemmer visst! ååååååHHHHHHH...

Jeg stirret han lenge inn i ønene, før jeg snudde på hælen og ignorerte han.

Sånn her er han hver gang vi sees. Han insisterte også inn i det siste på at han skulle ha mammans mobil for å spille på. Hadde null respekt for mamman sin. Jeg prøvde å si at vi ikke tar hans ting, så da får ikke han ta våre, men han driter fullstendig i det.

 

Hvorfor kan ikke folk oppdra barna sine?

At min venninne er alene er ingen unnskyldning for å ikke oppdra ungen.

Herregud jeg var så glad da de reiste nå!

Jeg kan ofte blir irritert på min 4 åring, men hun er rene engelen i forhold.

Hun har oppdragelse.

Fysj og fy!!!

Men det er jo synd, for jeg vil jo treffe min venninne. Men jeg kvier meg for å ringe henne om jeg vet hun har sønnen hjemme. Klarer knappt se han lengre. Så feil at en uoppdragen liten pøbel skal ødelegge for vennskapet.

[Anonym bruker]

Hvorfor måtte han spise et knekkebrød?

 

Forøvrig kan det være at din venninne jobber mye hardere med oppdragelsen enn deg. Men med visse barn vises det ikke særlig godt hvor mye jobb man faktisk må legge ned i å prøve å oppdra dem.

[Gjest Filifjonka]

Jeg lurer på hvorfor du kommermed tomme trusler som du ikke har noen mulighet til å gjennomføre? Du sa at han måtte dra hjem om han ikke spiste det knekkebrødet, men det gjorde han ikke og han slapp jo å dra hjem.

 

Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.

 

Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor du kommermed tomme trusler som du ikke har noen mulighet til å gjennomføre? Du sa at han måtte dra hjem om han ikke spiste det knekkebrødet, men det gjorde han ikke og han slapp jo å dra hjem.

 

Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.

 

Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.

 

Ja men det er jo det han er.

Han er vant til mammaens tomme trussler og å styre hele familien. Han måtte dra (dessverre dro det litt ut på tiden) og han fikk ikke leke det vi hadde lovet.

Og det var ikke jeg som kom med trusselen, det var han mamma som gjorde det.

 

Han måtte spise ett knekkebrød, fordi han trengte mat.

Og fordi mammaen hadde bestemt det.

[Anonym bruker]

èn ting har jeg lært, og det er at det ikke nytter å tvinge barn til å spise! Inntak av føde er av de få tingene ungen har fullstendig kontroll på, og de vet det! Hva skal du gjøre hvis han nekter da?, dytte mat ned i halsen hans? Han vet at det ikke kommer til å skje.. så hva pokker er vitsen med å lage uhygge rundt måltidene. Velg dine kamper, er mitt råd, og velg bort alt som har med mat å gjøre.

 

En venninne av meg var hos legen med datteren sin som er veldig tynn og ikke vil spise. Er det noe spesielt hun liker, spurte legen. Hun spiser kun loff med syltetøy, sa venninnen min. Vel, da lager du loff med syltetøy da, svarte legen.. Legens poeng var vel å ikke lage noe stort nummer ut av det.

 

For øvrig ville jeg sluttet å prøve å oppdra venninnens sønn hvis jeg var deg!

[Gjest Filifjonka]

Greit nok det, men DU har jo ingen mulighet til å sende ham hjem. Hvis du først må true med sanksjoner så finn noen som DU har mulighet til å gjennomføre. Det hjeler ikke at mamma har sagt det først. Både du og han vet at hun ikke gjennomfører det hun truer med. Så når du først blander deg inn (og jeg sier ikke at det var galt av deg) så finn på noe som virker og som du kan gjennomføre.

 

Når det er sagt: Det virker temmelig idiotisk av denne mammaen å prøve å oppdra et barn med tomme trusler, spesielt når hun så tydelig feiler. Det kan godt hende at han trengte det knekkebrødet, det vet ikke jeg, men å true unger til å spise er bare dumt. Da blir maten et maktmiddel, og han bruker det for alt det er verdt. Når mine barn har nektet å spise for å straffe meg, har jeg trukket nokså likegyldig på skuldrene og sagt ja, vel, det er verst for deg. Og derfor er ikke mat et maktmiddel i vårt hus, mine barn spiser når de er sultne.

 

Og enda dummere enn å prøve å true i ungen mat, er å prøve å true i ham mat med det han VET er tomme trusler. "Vi drar hjem hvis du ikke spiser detknekkebrødet." Ja, da må hun faktisk ta ungen under armen og dra hjem umiddelbart. Ikke vente fem minutter en gang.

 

Han kommer til å få fullstendig sjokk den dagen han møter en voksen som gjennomfører de sanksjonene hun gir ham beskjed om.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke vitsen med å tvinge et barn til å spise. Barn spiser når de er sultne. Velger de å ikke spise når det blir servert mat, får de vente til neste måltid kommer på bordet.

 

Det er en tapt kamp å prøve å true med ting for å få barn til å spise. Skjønner ikke at du eller venninna di gidder på drive med det spillet der. Han har dere begge rundt lillefingeren.

[Gjest Filifjonka]

Skjønner ikke vitsen med å tvinge et barn til å spise. Barn spiser når de er sultne. Velger de å ikke spise når det blir servert mat, får de vente til neste måltid kommer på bordet.

 

 

 

Dette er et livsfarlig råd. Enkelte barn spiser faktisk ikke "når de blir sultne", for de kjenner ikke sult og metthetsfølelser som "normale" mennesker.

 

Akkurat i dette tilfellet er jeg helt enig med deg i at mora er på villspor, men sånn generelt skal man være forsiktig med å si barn spiser når de er sultne nok. Ikke alle barn gjør det.

[Anonym bruker]

Nei kanskje det er dumt å bruke mat og måltider på den måten. Jeg selv har aldri hatt problemer med mitt barn når det gjelder det.

 

Jeg prøver ikke å "oppdra venninnas barn"

Men dette og massevis av lignende situasjoner oppstår flere ganger hver gang vi er sammen (ellers også) og jeg har ikke blandet meg videre inn. Forsøkt holde med mammaen og gjenta det hun sier, men han bryr seg ikke.

Denne gangen ble det bare for mye for meg!

Nå satte jeg ned foten i MITT hus. Og jo, klart jeg kunne kastet han ut! Ville bare sagt til min venninne at synd, men dere får dra. Skulle ha gjort det med en gang. Men han fikk én konsekvens som vi sa han ville; han fikk ikke leke med mitt barn. Vi skulle egentlig gå sammen og hente henne i barnehagen, men det ble ikke noe av.

 

Nei meg har han ikke rundt lillefingeren! Men det er ikke alltid så lett å si ifra på skarpen til andres barn. Hadde jeg vært alene med han en stund, ville det blitt harde bud!

Og det er jo nettopp det, som du sier Filifjonka, han kommer til å få sjokk. Og jeg tenker på at han skal begynne på skolen til høsten. Stakkars lærerene og stakkars klassekameratene!

Jeg synes jo såklart synd på gutten, for det er jo mammaen (og sikkert pappaen og) som ødelegger han ved å sy puter under armene og curle ihjel han. Han VET han får som han vil i de fleste fall. Og det er ikke bra for barn.

Men selv om jeg synes synd på han, er han ikke desto mindre ufordragelig. Ikke hans skyld, men han er det likevel. Trist, men sant. Jeg vil ikke lengre at min datter skal leke med han, sånn som han oppfører seg. Jeg vil heller ikke ha han i mitt hus, da hanikke respekterer mine grenser i mitt hus.

 

Og for øvrig, han har ingen problem med mat. Han bare bruker det som et maktmiddel. Bare for å bråke.

[Eeniemeenie]

Han hørtes meg jaggu ut som en 32 åring ja! Sta, og spiser når han vil.. Hehe. Nei altså, synd og skam det der at han er bortskjemt. Men når han ikke er vant til å høre på de voksne, kan du vel ikke forvente at han hører på deg? Dette får din venninne ta tak i. Hadde syntes det hadde vært veldig trist om mine venner ikke tok kontakt mere fordi de ikke likte ungen min..

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer. Han er bare et barn.

[Anonym bruker]

Å bruke mat som et middel, som belønning og som straff er en uting!

 

Lurer litt pÅ hvem som er barnet her. Du, HI, kanskje??

[Anonym bruker]

Jeg synes at du er helt på jordet her. Klart han bestemmer selv om han er sulten eller ikke. Du kan da ikke tvinge han til å spise når han ikke er sulten! Det kan heller ikke moren hans.

 

Hvis de andre eksemplene du har er tilsvarende, så vil jeg si at det er du som ikke eier oppdragelse, ikke han. Man tvinger da virkelig ikke gjester til å spise!

[Anonym bruker]

Tipper du har liten erfaring med barn. Utenom engelen din på 4 år.

Hørtes ut som en helt vanlig gutt.

[Anonym bruker]

Å lage sÅ mye styr rundt en matsituasjon er direkte usunt. Rødt kort til mammaen og til deg!

Og enig med dem som skriver at man ikke skal straffe det Å ikke spise.

 

Dere har en god oppskrift pÅ det Å lage spiseforstyrrelse. Oppdragelse kan dere mindre om.....

[Gjest Lykke Fryd ♥]

"dette er mitt hus og her bestemmer JEG! Det er ikke du som bestemmer, det får du gjøre når du blir voksen. Spiser du ikke, reiser du hjem"!"

 

Om en venninne av meg hadde ville tvinge barnet mitt til å spise og i tillegg kommet med slike trusler så ja, da hadde vi dratt hjem. For aldri mer å komme tilbake.

 

Jeg er for at man skal kunne si fra til barn når de ikke oppfører seg og når de ikke hører på foreldrene, men ærlig talt! Ingen kan bestemme at andre skal spise og at du som voksen snakker slik til et barn, et barn som ikke engang er ditt eget, er langt over streken.

[Anonym bruker]

Du er helt ute å kjører når det gjelder barneoppdragelse.

 

Han er fem år, han trakk et smil når en som ikke er moren kommanderte han rundt og truet med konsekvenser. Det er en forsvarsmekanisme i gutten, det er ikke å være uspiselig. Guttungen var sikkert vettaskremt, og i en uhyre ukoselig setting, med ei sint dame.

 

Så hva om han vil spille på mobilen til mora, femåringer vil gjerne det hele tida. De må begrenses, men la mora få bestemme når hun tar kampen.

 

Forstår godt vennskapet blir ødelagt, og det er du som står for det, ikke gutten. Har en femåring selv, vel bikket seks nå nylig. Liker ikke å bli åressa i mat, liker å spille, liker ikke å få nei. Hyler og bærer seg! Ler som han hyler når hn springer fa meg, og hyler av gråt når jeg henter han inn, og han ikke får gjøre som han vil.

 

Det er SMÅ unger vi har med å gjøre her. Hadde aldri tolerert at noen av mine venninner hadde sett på meg og mitt barn med så lite respekt. Det er helt vanlig adferd dette her.

 

Om du akter å være like hjerterå mot egne barn, kommer nok du til å ha mest veldressert femåring. Venninna di får sannsynligvis mest harmoniske 15, 25' 35 etc. Åring. Blir ikke øykkelig av å kues.

[Gjest yrild]

Synes ungen høres helt normal ut. Han trenger kun helt normal grensesetting og hvis venninnen din ikke gir det og han oppfører seg slik at det plager deg så må du rett og slett si det til venninnen din.

[Anonym bruker]

Du høres ikke helt god ut altså HI. Han høres ut som en helt normal 5 åring, men du høres jo helt gal ut. Ro deg ned dame, det er jo bare et knekkebrød. Hvorfor skulle du ha i han det forresten?

Jeg har ei venninne som har ei datter på 5 år som går rundt å promper på gjestene, mens mora sitter å ler. Vi prøver å si at vi ikke syns det er noe greit, men hun bare ler av oss.

DET er en usmakelig unge.

[Junibaby10612]

Det høres helt dust ut å si til en unge at han må dra fordi han ikke spiser et knekkebrød. Er jo bare å si nei vel, men du får ikke mat før middag, kvelds eller det måltidet som kommer neste gang. Skjønner jo at ungen er vanskelig når både mora og venninna til mora kommer med helt merkelig utsagn.

[Kliko]

Hvis du hadde snakka til min unge på den måten, skal jeg love deg at du aldri hadde sett oss igjen.

 

Jeg sier alltid: " Du får irettesette mine barn når jeg ikke er til stede ( gjør for all del det), men når jeg er til stede gjør jeg det selv."

Endret 3. mai 2012 av Kliko

[Anonym bruker]

Men hallo! Det var ikke jeg som bestemte at han skulle spise det.

Men sååå mange ganger når de har vært her og han han bare trasser og jeg ser og hører at venninna mi er sliten, sitter jeg bare der, og føler meg skikkelig beklemt. Vet ikke hva jeg skal si, prøver forsiktig å støtte, men lar henne ta alt. Han vinner nesten alltid og klarer med det å lage masse uro og bråk.

Jeg mener absolutt ikke at barn skal være "veldresserte" eller ikke bråke, trasse ol. Men dette har pågått altfor lenge og min venninne har ingen kontroll.

 

For det andre, jeg var sint innabords, men det jeg viste til han var en streng mine og en bestemt stemme. Jeg ble ikke vippet av pinnen. Men for første gangen satte jeg foten ned, i mitt get hjem. Og det har jeg all rett til.

Det vil jeg gjøre med alle mine barns venner som ikke oppfører seg bra her.

Heng dere ikke opp i spisingen. Det var bare en av mange ting, og det var overhodet ingen tvang. Men man er ikke gal fordi man ikke har "spis når du vil og løp gjerne fra bordet og lag bråk mens vi andre spiser" holdning. Hos oss sitter alle ned ved bordet. Og jeg ser jo at det er det min venninne vil at sønnen skal gjøre.

 

Og nei han var ikke vettskremt, da jeg ikke var sint.

Og det var ikke et forsiktig eller usikkert smil han sendte meg (han gjør samme mot mammaen og mot alle!). Det var hånfliring. Si hva dere vil, men det synes ikke jeg er greit

 

Mulig han er normal, men jeg har aldri møtt en unge som han før. Og endel barn har jeg da møtt opp igjennom.

Barn har faser, men de går som regel over. Det gjør det ikke her fordi gutten ikke får noen grenser og han får nesten alt han peker på. Synes dere ikke det er galt? å ikke sette grenser?

 

Og når ble det uakseptabelt å bli sint på et barn -uavhengig av hvem det er sitt barn? Jeg kjørte kun på de reglene/trusslene mammaen hadde sagt og jeg forholdt meg rolig hele tiden. Bare streng. Hva gjør dere i forhold til barnehagen da? Får ikke de ansatte der bli sinte/strenge? HI

[appelsinhodet]

Det er skremmende at det er så mange som synes at dette er helt normal oppførsel. Hvordan går det med unger senere i livet om de ikke får tryggheten av klare grenser og konsekvente krav som stilles, så de kan utvikle seg?

 

[Anonym bruker]

Om mine barn ikke spiser før vi skal på tur for eksempel, så kan jeg godt finne på å si at vi ikke drar før de har spist litt. Trenger ikke være masse mat, men litt så han klarer seg og blodsukkeret ikke synker for lavt. For jeg orker ikke dra på tur med sultne barn. Da dropper vi heller turen og så får ikke barnet dra på tur. Dessverre ikke de andre heller.

Lei av det her hysteriet. Greit man skal ikke proppe masse mat i en person som ikke er sulten. Men jeg sender ikke mine barn i barnehagen eller på tur uten mat i magen. Litt klarer man alltid.

Man spiser fordi man trenger mat. Ungene skal heller ikke få bruke det som et maktmiddel.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Jeg må dessverre slenge meg på de som mener du og venninna di er helt ute og sykler..

 

Hvorfor true med at han må hjem, snakker du sånn til voksne også?

Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har truet mine venner med at de må reise hjem om de ikke spiser det jeg setter fram hihi