mrsrogaland. Skrevet 2. mai 2012 #26 Skrevet 2. mai 2012 Hysterisk førstegangsmor?? Ærlig talt. Det handler ikke om det. Jeg skjønner deg veldig godt HI, og hadde ikke akseptert det i det heletatt.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #27 Skrevet 2. mai 2012 Hysterisk førstegangsmor?? Ærlig talt. Det handler ikke om det. Jeg skjønner deg veldig godt HI, og hadde ikke akseptert det i det heletatt. Jo, det handler nok en god del om det
mrsrogaland. Skrevet 2. mai 2012 #28 Skrevet 2. mai 2012 svigermødre, venner, svigerfedre, kassedama, uansett hvem, så skal man respektere det mammaen til barnet sier. Som førstegangsmamma er du også mere sårbar, beskyttende og usikker, og alt vi prøver å gjøre er jo å gjøre det beste for barna våre. Ingen kjenner barnet vårt bedre enn det foreldrene gjør. Denne svigermoren har uten tvil tråkket over grensa, og det er viktig at vi mødre får føle oss som mødre, ikke bli trampet på tærne av andre. Svigermødre og mødre har hatt sin tid med barn, og nå er det vår tur, og da må vi få gjøre det på vår måte. Det er koselig at andre bryr seg og vil holde babyen. Jeg er veldig fornøyd med min svigermor, til tross for at det kan bli litt too much og mye meninger. Men finnes en grense. HI, du må lære deg å si klart i fra, og svigermoren din burde ta ti skritt tilbake. å susse på tissen til jenta di? Har ikke ord, forresten.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #29 Skrevet 2. mai 2012 Nå skal jeg være enda en av de irriterende bedreviterne som kaller deg typisk førstegangsmamma...;-) Kjenner meg igjen i mye av det du skriver fra da jeg selv fikk min første - som også var første barnebarn på svigerforeldrenes side. De ville så vel, og var intenst opptatt av barnebarnet sitt at jeg fikk helt noia! Husker også at svigermor faktisk fotfulgte henne innendørs da hun begynte å gå, i den grad at ungen ble frustrert og sint. Hun kom også med mange etter min mening bedrevitende kommentarer som jeg ble temmelig irritert over. Vel, etter hvert kom nr to, og det kom også flere barnebarn i familien - og skal si svigermor har justert seg noen hakk ned i intensitet, heldigvis til et ganske passelig nivå;-) I tillegg har jeg etter hvert lært å sette stor pris på all den avlastningen som er å få, samtidig som jeg har blitt mer avslappet i rollen som mor, og velger å svelge noen få kameler nå og da om svigermor for eksempel gjør ting på andre måter enn hva jeg ville ha gjort. Mitt råd er vel bare å prøve å slappe litt mer av - det går seg som regel til. Men samtidig skader det neppe å gi klar beskjed om hvor grensene går om du føler deg "tråkket" på - det ER en stor overgang å bli mamma, og du skal ha tid til å finne din plass og rolle. Her syns jeg samboeren din kan ta seg en prat med moren sin og forklare ståa! Tror gjerne din svigermor er hakket mer intens enn hva min var...
Cruella De Vil Skrevet 2. mai 2012 #30 Skrevet 2. mai 2012 (endret) Hehe, jeg ser at jeg nå har blitt en irriterende, bedrevitende flergangsmamma, men her kommer det altså... Jeg synes svigermoren din høres litt ivrig ut, men overhodet ikke unormal. Som andre har skrevet over her, er det nok lurt å sette litt grenser (men tenk nøye gjennom hva du egentlig vil sette grenser for før du gjør det), men ellers ville jeg bare vært glad for å ha en svigermor som er så engasjert. Jeg kjenner meg jo litt igjen fra mitt første barn, jeg er også en person som liker å ordne ting litt selv og var også litt tilbakeholden når jeg fikk mitt første barn. Nå som jeg har to barn, er det bare deilig med engasjerte besteforeldre. Klart de skal få lov å skifte bleier på barna mens vi er der, jeg hadde faktisk blitt veldig skuffet om de sluttet å tilby seg det, det er jo en fantastisk service! Og når man har hatt barn en stund, skal du se at det er deilig med en liten pause vet at de tar dem når de har spist osv. Så jeg ville roet meg litt ned hvis jeg var deg og ikke tenkt for mye på det, da hauser man seg gjerne opp. Jeg er overbevist om at du er lykkelig for engasjementet hennes når det har gått en stund! For øvrig synes jeg selv at besteforeldre bør får se barnebarna sine minst en gang i uken, så de kan få ordentlig kontakt med dem. Besteforeldre lever jo ikke evig, og for en fantastisk ting det er for barna å ha besteforeldre som er glad i og bryr seg om dem! Og ikke minst kan du tenke litt egoistisk og huske at hvis barna kjenner besteforeldrene sine godt, er det veldig lett å ha dem der på overnatting - jeg gleder meg til minstejenta er klar til å overnatte borte igjen så vi kan ha en kveld "fri" i ny og ne og barna kan kose seg med besteforeldrene. P.S Jeg er enig i at dette med å kysse datteren din på tissen var litt spesielt, men jeg ville ikke lagt for mye i det. Kan du ikke få mannen din til å ta det opp med henne, og si rett ut at han synes det var litt rart å gjøre? Jeg er sikker på at det ikke er noe "rart" bak dette, men jeg forstår godt at du ikke ønsker at hun skal gjøre dette, og det er det helt greit å si fra om. Endret 2. mai 2012 av minni75
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #31 Skrevet 2. mai 2012 Himmel og hav! Jeg føler med deg!! Den kommentaren om at bestemor skulle hatt noe godt i puppen gjorde meg regelrett kvalm.... Du har en forstyrret svigermor ja:)
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #32 Skrevet 2. mai 2012 Himmel og hav! Jeg føler med deg!! Den kommentaren om at bestemor skulle hatt noe godt i puppen gjorde meg regelrett kvalm.... Du har en forstyrret svigermor ja:) Forstyrret? Her deles det ut diagnoser på løpende bånd! Det var en sleivete og kansje litt usmakelig kommentar, men det er ikke så veldig vanskelig å forstå hvoran det var ment. Ikke forvent at folk veier alle sine ord på gullvekt, og ikke tolk alt i verste mening. Dama er kanskje litt over kanten, men virker langt i fra forstyrret.
mrsrogaland. Skrevet 2. mai 2012 #33 Skrevet 2. mai 2012 IVRIG er en ting.. Respektløs en annen.... Svigermor kan gjerne være førstnevnte, så lenge hun legger bort sistnevnte!
fruktkake Skrevet 2. mai 2012 Forfatter #34 Skrevet 2. mai 2012 Ja, jeg er sikkert en litt hysterisk førstegangsmamma som flere påpeker, og jeg burde si i fra. Jeg syns det er fint at hun er engasjert, men mener hun ikke trenger å ta steget så langt at hun blir irritert for at jeg skifter bleie på mitt eget barn når hun er i nærheten. Og ja, jeg syns også det er greit med besøk en gang i uka, men hun tittet stadig innom når hun er i nærheten, helt uanmeldt. Hadde hun ikke vært så intens når vi først er med henne, så hadde vi sikkert vært oftere på besøk også. Og når der gjelder sussingen på tissen, så var det ikke et suss nederst på magen..det var midt på tissen og ikke til å se feil av. Og hun gjorde det et oar ganger i løpet av skiftet.Jeg vet jeg burde sagt noe, men ble så paff at jeg ikke hadde ord. Tviler på at hun har pedofile fakter, for da hadde hun vel ikke gjort det mens jeg sto rett ved siden av for å ta fram skift til jenta mi.. Når der gjelder samboer, så har han sagt i fra at hun er litt intens og bør roe seg litt, men ser ikke helt den store forandringen likevel. Hun har tre gutter, og samboer er som de to andre litt mammadalte enda. Da vi flyttet sammen hadde han ikke gjort stort før av hverken rydding eller noe som helst..måtte minne han på å vaske hender etter dobesøk til og med, men han er heldigvis flink nå. Men hun skal ha styringen i livet hans også. Hun ringer stort sett hver dag, og når det for eksempel er høytider osv så ringer hun for å passe på at han har vasket dressen sin. Hun skjønner ikke at guttene hennes er voksne og klarer å ta vare på seg selv. Den minste er 20 år, og bor fortsatt hjemme. I fjor skulle hun til syden en uke, og meg og samboer ble bedt om å være barnevakt for han og bo der oppe den uken hun var vekk.. Jeg mener jo en 20-åring bør klare å ta vare på seg selv, men så fort at det ikke var tilfellet da vi kom opp dit. Han sov jo lenger enn oss, og sa han måtte a frokost når han våknet. Jeg sa at han kunne vel bare smøre seg noen brødskiver for vi hadde spist, men da sa han at han ikke visste hvor brødet lå henn.. Men, dette handler jo egentlig ikke om hvordan hun oppdrar sine barn..det skal ikke jeg legge meg borti. Jeg har valgt å være med samboeren min, selv om han kanskje var litt uselvstendig når vi møttes. Men jeg syns ikke det er greit at hun skal overta min jobb som mamma til vårt barn, for det må få være min jobb. Kan godt være hormoner som styrer mange av tankene mine, men jeg syns hun går over streken med intensiteten sin. Når vi er med henne, så er det virkelig ingen andre som får ha kontakt med barnet, ikke en gang den mellomste sønnen hennes. Når jeg hadde matet henne en gang, så sa jeg at lille jenta ville hilse litt på onkel, mens jeg var på vei til å gi han babyen, men da kommer bestemor med en gang og sier at hun kan ta henne. Jeg tenker at det kanskje hadde vært fint for barnet å bli kjent med noen andre enn bare bestemor når vi er med henne og familien hennes..men det syns tydeligvis ikke hun. Også vil jeg i det minste få lov å ha kontakt med mitt eget barn når vi er der...hun blir jo oppriktig irritert hvis meg elle samboer kommer bort for å snakke eller pludre litt med henne. Men ja, jeg bør kanskje si fra...selvfølgelig på en ordentlig måte. Hun kommer uansett til å ha en viktig plass i livet til jenta mi, så jeg vil ikke ha noen konflikter i familien..
Hannasbananas Skrevet 2. mai 2012 #35 Skrevet 2. mai 2012 Kjære HI! Her skal man ikke få si mye kritisk om svigermor før man blir kalt verdens kjipeste svigerdatter, hysterisk førstegangsfødende, og ikke minst den klassiske: "gled deg til du blir svigermor selv"! Jeg gir blanke i hvor takknemlig alle bedrevitere der ute mener at jeg skal være, jeg skjønner så ufattelig godt hvordan du har det, HI! Min svigermor var akkurat som din. Jeg ble fullstendig tilsidesatt som mamma, og det er lite som er vondere når man er nybakt og hudløs... I mitt tilfelle måtte sambo ta en ordentlig prat med moren sin, noe som hjalp ift intensiteten. Nå må jeg bare leve med at hun virker sur, irritert og stort sett skuffa over alt jeg gjør når vi er der. Det er jo ganske vanvittig at man ikke skal få lov til, en gang innimellom, å verken løfte, trøste, skifte, trille, noesomhelst selv, uten at svigermor skal bli regelrett irritert på en. Nei, vettu hva! Og å lyve? Og kysse på tissen?! Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til!
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 2. mai 2012 #36 Skrevet 2. mai 2012 (endret) Hvis dere treffer hun 1 gang i uken så synes jeg godt hun kan få holde babyen, pludre og bytte bleier når hun er der, MEN jeg hadde sagt klart i fra at å susse babyen på tissen er noe hun IKKE skal, sånt gjør man rett og slett ikke! Og si klart i fra at når du ammer babyen så vil du ha fred, og at babyen ikke må gynges frem og tilbake for da kommer alt opp igjen. Ungen tar ingen skade av å bli holdt ett par timer i uken av bestemoren, men er det andre familie medlemmer tilstedet så er det jo klart at de også må få lov til å holde babyen hvis de vil. En litt overivrig bestemor og kanskje en litt hysterisk førstegangsmor? Har nok vært det selv. Ville helst ha babyen for meg selv, hehe. Lykke til:) Endret 2. mai 2012 av ღTyrkiskPepperღ
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 2. mai 2012 #37 Skrevet 2. mai 2012 Tør jeg gjette hun ikke har døtre selv? Min svigermor har to sønner, og minner meg om din svigermor Når vi fikk guttungen vår, så var hun førstegangs bestemor, noe intens, men ikke så ille, men derimot, når vi fikk lillesøster, så var det en HELT annen sak. I starten fant jeg det hele slitsomt, og den svigermoren jeg hadde lært å elske, ble bare et mas å ha med å gjøre. Hun var konstant på pletten når vi dukket opp, eller hun kom på besøk, hkket før hun røsket til seg jentungen eller skubbet meg unna for å holde/stelle jenta. Satte meg ned og pratet med henne omdet da det hadde pågått i 3 uker, da var jeg lei, hun hadde da besøkt oss ikke bare hver dag, men gjerne 2-3 ganger pr dag, hvor hun satt i noen timer. Fortalte henne at det ble for mye, for intenst, forstår jo at hun synes det er stas med ei jente, siden hun alltid ønsket seg ei tulle selv, men dette er min og hennes sønns datter, hennes BARNEBARN, og det betydde at vi kom først, så hun. Ga klar beskjed om at når vi stelte ungen, så var det ikke aktuelt å komme for å ta over, når jenta får flaske, så må svigermor pent vente og gi jenta matro, etter det er det hvile på mors/fars fang i 15 minutter minst, så kan hun få holde ungen igjen. Med andre ord, jeg satte klare grenser for hva som var greit og ikke. Hun sutret litt over det i starten, men godtok det, og skulle hun glippe, så får hun klar tale med det samme. På torsdag sist uke fikk hun "belønning" for å være flink å roe seg ned og holde seg på normal avstand, hun fikk passe begge ungene mens vi var på butikk, hun var mer enn stolt Eneste jeg reagerer på er den nussingen, men det kan være så lite som at hun mente å nusse navelen og bommet, om du føler deg "tøff" nok for det, så spør henne hva hun mente med å nusse jenta på tissen. Om hun blir avvisende/unnvikende, ville jeg nok stilt meg skeptisk, når det kommer til slikt, så skal det være lett å følge magefølelsen sin på om det er noe som stemmer eller ikke her.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2012 #38 Skrevet 3. mai 2012 Ei sånn farmor ville jeg ha hatt til mine, men denne "farmoren" gir FAEN. Hun blir faktisk ikke nevnt som farmor engang, så elendig er hun.. Hun holdt nok avstand under graviditeten pga at du ikke skulle føle det påtrengende siden det er din kropp. Hun har vært gravid selv, og kanskje hun syntes det var ubehagelig selv? Kanskje hun ønsket hennes egen svigermor hadde vist engasjement under babystadiet? Osv osv.. som regel er det erfaring som gjør at vi ter oss på merkelige vis i andres øyne. Jeg syntes ikke det hørtes ille ut, bare en overengasjert farmor som elsker å være sammen med den lille babyen din. Jeg tenker bare du er fersk mamma jeg;)
*flux* Skrevet 3. mai 2012 #39 Skrevet 3. mai 2012 Min svigermor er litt som din men ikke så intens men mine foreldre er helt gale. Far har flere ganger slått bort hendene mine fra hans barnebarn, i går tok han ungen opp når han skulle sove, henger over puppen for han vil studere alle bevegelser. Ingen andre får bære han eller noe, må av og til minne han på hvem sin unge det faktisk er, og har sagt at han ikke får gjøre det mot mannen som er litt mer usikker enn meg. Han gleder seg til å ta ungen med på hytta Alene og til han skal være med far på det ene og det andre. Mamma var for to dager siden å kysset/blåste luft i lysken på ungen og fikk bleiesalve på haka- hun er nesten like tussete som far men bare nesten. Alt svigermor gjør drukner i forhold til mine gale foreldre. Jeg tenker at det er bra de engasjerer seg selv om jeg gjerne hadde sett at det gikk an å føre en normal samtale med de, det går nemlig ikke - far snakker bare med ungen når han er på besøk.. Helt merkelig Minnet han på her om dagen at en svigerdatter aldri ville akseptert slik oppførsel men jeg syns det er flott og litt forstyrrende å se hvor glade de er i ungen min
*flux* Skrevet 3. mai 2012 #40 Skrevet 3. mai 2012 Sa jeg at når ungen gråter og jeg forsøker å trøste tropper han ved siden i to minutter før han river han ut av armene mine og går på et annet rom og sier"ja kom til bestefar, mamma er slem med deg, ja det er bedre å være hos meg" osv Altså helt gal..
ellen-propellen Skrevet 3. mai 2012 #41 Skrevet 3. mai 2012 Du er utrolig heldig HI som har en svigermor som er interessert i barnet ditt. Benytt anledningen når hun er der til å høre andre ting ( ta en dusj,lag mat,sov litt osv) Alt vil virke mye verre om du skal sitte å stirre på svigermor og barnet ditt i evigheter.
nerdybirdy Skrevet 3. mai 2012 #42 Skrevet 3. mai 2012 (endret) Kan absolutt forstå at dette er slitsomt. Hva med å velge seg ut "hjertesaker"? Hva er viktig at hun slutter med, hva kan du godta? Dette med forstyrring mens du ammer mener jeg ikke er bra i det hele tatt, da dette ofte er vanskelig for en nybakt mor i utgangspunktet, og blir ikke bedre av at hun er så tett opp til deg og babyen. Kyssing på upassende steder er også noe du absolutt kan sette foten ned for, jeg ville synes det var upassede om hun bare hadde kysset babyen på munnen! Dette med holding og bleiebytting tror jeg kanskje jeg ville sagt var greit, om besøket begrenses til noen timer en gang i uka. Sett foten ned nå! Ta det fra en som har hatt akkurat samme erfaring som deg, om du venter blir det så ille at det går på forholdet løs.... Lykke til! Endret 3. mai 2012 av nerdybirdy
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2012 #43 Skrevet 3. mai 2012 Da jeg fikk mitt første barn, drømte jeg om å ha en slik svigermor! Datteren min sin farmor og farfar var døde, og mine foreldre bodde langt borte og var lite involverte. Så jeg savnet virkelig det å ha noen å dele utviklingen hennes med...... Nå har jeg en ny samboer som jeg har fått to barn med, og med på kjøpet har jeg fått en svigermor som minner om din, både når det gjelder å bry seg om sine egne barn og ikke minst barnebarn. Og jeg setter sånn pris på at barna mine blir så høyt verdsatt og elsket!!! Man vet jo heller ikke hvor lenge barna får ha besteforeldrene sine, så vi setter pris på hvert et besøk, bleieskift og dulling Det var ett par ting ved innlegget ditt, HI, som jeg reagerte på naturligvis, men jeg er sikker på at det kan forklares. Og det meste kan ordnes med en ordentlig prat Vi mennesker er forskjellige og har forskjellige grenser, og det er ikke alltid like lett å helt uten videre bare skjønne hvor grensene går!!! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2012 #44 Skrevet 3. mai 2012 Hysterisk førstegangsmor?? Ærlig talt. Det handler ikke om det. Jeg skjønner deg veldig godt HI, og hadde ikke akseptert det i det heletatt. Jo, det handler nok en god del om det Du kan ha ET eller TJUE barn, og ha rett til å ville holde baby etter mat, holde babyen din, og la din familie holde baby og ikke bare svigermonster. En ting er at hun er ivrig, en annen ting er hennes manglende sosiale antenner og høfflighet. Når HI sin familie vil holde babyen som de ser sjeldent, og svigermonster en gang i uken.. Er ikke svigermonster da egoistisk? Jo, det syntes jeg. Ærlig talt. Som ei skrev over her, du kan ikke lufte tankene dine og oppdra barna på sin måte uten at du er ei "hysterisk førstegangsmamma". Hun ER ei førstegangsmamma, og da skal hun jo selvfølgelig også få lov å amme sitt barn i fred og ro, blandt annet. Uavhengi av hvor mange barn hun har. Det som gjør meg litt kvalm er at om hun hadde flere barn, hadde dere ikke kommentert på samme måte. Du er vel ikke bedre du, for det om du har flere barn? Har du mere rett til å mene og føle det du føler? Du er jo bare ei teit flergangsmamma! (jeg mener ikke at du er ei teit flergangsmamma)... Men skjønner du nå hva som er provoserende med å høre en slik usaklig kommentar? "vent til du får flere barn, så får du se hvor godt det er med avlastning fra svigermor"? Hun har ET barn, så ta utgangspunkt i det. Og hun syntes ikke det er deilig å bli revet baby respektløs ut av armene og div andre ting, for hun er ikke flergangsmamma! Dere andre er jo bare sjalu fordi dere ikke har en ivrig svigermor, men se forskjellen på ivrig svigermor, og på en svigermor som kysser ungen din på tissen, røsker den ut av armene dine og ikke lar familien din holde babyen når de en sjelden gang er på besøk! Min svigermor er kjempeivrig. Ganske slitsom egentlig. Men jeg er veldig glad i henne og jeg bryr meg ikke om at hun er overivrig. og det er fordi hun ikke er respektløs i sin ivrige vÆremåte. Hun snakker ikke om at HUN skulle hadd melk i puppene.. Hun sier når baby er sulten at "tenker det er mamma du vil til nå ja". Hun gir alltid baby til meg når han skriker, fordi hun da skjønner at det er best for baby og meg. Hun kommer gjerne med forslag og blander seg inn, men hun respekterer valgene mine. Jeg vet at hun er og blir en fanastisk bestemor for min lille gutt, og derfor bryr seg meg ikke om at hun blander seg i alt og er litt for ivrig. Det setter jeg pris på, fordi hun bryr seg om mitt barn, og respekterer våre behov. Uansett hvor mange barn vi har, så er vi alle forskjellige, og må få lov til å føle det vi føler og oppdra barna våre slik vi selv ønsker..
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2012 #45 Skrevet 3. mai 2012 høres ut som det er slitsomt. kansje det hadde hjulpet å fått litt avstand fra henne en liten periode. hun bor nærme. da kan mannen din besøke henne med barnet hjemme så kan du slappe av litt. jeg forstår utrolig godt at svigermødre er slitsomme. har en slik svigermor selv. min er også mye verre. her har ting gått til baksnakking av oss til alt av venner vi har. og dritt på nette. ++++++ mye mer. jeg liker ikke min svigermor, har holdt på å prøvd å få ro i 5 år nå. her blir det bare verre. så fra en som har det slik med svigermor. prøv å ordne opp med din svigermor. prøv å slapp av litt rundt henne. ikke ta alt innpå deg. hun vil jo bare se barnet.
Anonym bruker Skrevet 3. mai 2012 #47 Skrevet 3. mai 2012 Hysterisk førstegangsmor, vil jeg si! Bare vent om noen år så vil du synes det er deilig med avlastning. Og barnet ditt vil sannsynligvis elske henne! Sett pris på det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå