Han dytta meg!

[Anonym bruker]

Altfor mange som vet hva jeg snakker om. Og i ettertid er det sikkert lett å si at det beste er å gå.

Men det er så mye mer enn det som skjedde i går.

 

I dag sto jeg og la sammen klær og kom til en genser han hadde på seg første gang jeg traff han. Så sjarmerende og flott. Og vi har gjort veldig mye fint og morsomt sammen. Vi planla jo et liv sammen, hadde det fantastisk flott. Joda, han kunne bli veldig sint, men det kunne jo jeg også. Og så angret vi etterpå og sa unnskyld for det dumme vi sa.

 

Gradvis etter bryllupet vårt forandret dette seg. Han ble mer samnenbitt, furtet vel lenge etter en krangel og var kommanderende i tonen. Ble gravid kort tid etter og da jeg var 4-5 mnd på vei kløp han meg første gangen i armen så jeg ble blå. Dyttet meg hardt mot veggen.

Jeg tenkte vel i ettertid at han sikkert var usikker og kanskje litt deprimert. Han skulle bli pappa og gledet seg til det, men det kunne jo være han gruet seg også? Da første barnet vårt var 2 uker kom han hjem fra fest kl 5 på morgenen (ikke vanlig). Han var møkk full og babyen gråt. Han ville trøste babyen, men jeg sa at ingen som er full skal håndtere babyen.

Han ble rasende, ristet meg som en filledukke (mens jeg hadde babyen på armen), jeg var livredd for å miste babyen. Han dyttet meg bak i sofaen og sa at INGEN truer med å ta fra han barnet. Det hadde jeg heller ikke gjort, og kommer aldri til å gjøre.

 

Det har liksom gradvis blitt verre - akkurat som man leser om, men tenker at det skjer ikke meg, jeg går første gang en mann legger hånd på meg.

 

Men så gjør man ikke det, og han blir tryggere på at du kommer ikke til å gå... Og det er jo ikke slik hele tiden. Vi har det supert innimellom. Men siste månedene har jeg blitt overbevist om at dette kommer til å ta slutt. Spørsmålet er bare når?

 

Samtidig er det fryktelig pinlig å skulle fortelle dette til noen. "Så gikk det til h...med det ekteskapet også... "

Og så både vil jeg og vil ikke at venner skal vite hvordan han er. De kommer ikke til å tro meg, han er utrolig god på å snakke for seg.

Etter han dyttet meg i går viste jeg han en sv blåflekkene. "Jeg kan ikke noe for at du ikke klarer å holde deg på beina. Jeg skulle bare på do og du skulle nekte meg det..." så det er hans "historie" av hva som skjedde..

Føler jeg må velge mellom pest og kolera, men egentlig er det jo et enkelt valg...

 

HI

[SurreGuri]

Huff og huff av meg.. Dette hørres bare heilt fælt ut.

Beklager og si det, men du er et praktisk eksemplar på hvordan vi damer er sammensatt- Vi skal tenke på alle- skåne alle- ta skylden for alle- redde alle- elske alle- stille opp for alle, vi skal være super sterke i alle tenkelige situasjoner, og i kampen på dette glemmer vi det viktigste av alt- OSS SELV

 

Hvis du ikke tar vare på deg selv, hvordan kan du ta vare på andre..

Les gjennom det du har skrevet her, virkeligt SE dine egne ord og kjenn på den følelsene som går igjennom kroppen, du vett allerede at du ikke kan bli, så hvorfor vente og kaste bort din dyrbare tid som du aldri får tilbake?

 

Du kan ikke leve på di gode stundene, når di vonde gjøre så mye med deg som et menneske.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du finner en vei ut av dette dillemaet som du nå befinner deg i- mest av alt håper jeg du drar, den veien forholdet ditt går nå, vil uansett aldri bli bra av seg selv..

[Anonym bruker]

Jeg ble også slått av eksen flere ganger, også når jeg var gravid. Jeg flyttet når babyen var 3 uker. Men dette har ingen innvirkning på samvær eller fars rett på barnet. Så lenge far aldri har skadet barnet så får han like mye samvær om han har skadet mor eller ikke.

 

Barnet mitt er hos far annenhver helg og jeg har aldri mistenkt at han har skadet barnet og barnet har aldri vist tegn på det heller. Barnet er 7 år. Far har er nå gift har et barn til, ryktene sier at han slår kona si og det er jo ikke helt bra. Liker ikke å sende barnet mitt dit da, men jeg har ikke fått inntrykk av at barnet mitt har vært vitne til dette.

 

Barnefar var ikke en person som slo hver dag eller flere ganger i uken. Han slo innimellom. Kunne gå uker i mellom. Det var derfor jeg ikke gikk etter først gang han slo. Fordi det tok så langt tid før han slo igjen. Men uansett, vi var sammen i 2 år og jeg var veldig redd for at jeg skulle slippe unna ved å gå fra han, og at barnet mitt skulle være den som måtte bli sendt på samvær. Har mange ganger tenkt at jeg skulle blitt hos han, da hadde jeg hvertfall hatt kontroll på barnet mitt. Nå vet jeg ikke hva som skjer der annenhver helg. Det er ingen hjelp å få i det offentlige heller, da jeg ikke har noen bevis på at far skader barnet, men jeg har heller aldri trodd eller beskyldt far for å slå barnet. Men det er jo ikkke sunt å være i et slikt miljø heller, psykisk.

[Anonym bruker]

Du må anmelde han! Du har jo lydopptak.

 

Dra på krisesenter, de kan hjelpe deg der. Du må ikke la barna vokse opp med en far som er voldelig mot mor..

[Anonym bruker]

Du må ikke la barna vokse opp med en far som kanhende gjør det slutt på mor.... For å sette det på spissen. KOM DEG VEKK FRA HAN!!!!

[ny vestfold]

Pakk det du trenger,dra på nærmeste krisesenter med barna,derreter annmelder du han for vold mot deg og barna.

Han utsetter barna for vold fysisk,psykisk,og latent vold.,latent vold er den verste formen for vold,jeg taler av erfaring,KOM deg bort.

Husk saken om Christoffer,tobias,alexandra.....barneloven er strengere i dag enn for noen år tilbake,idag er det straffbart og latterligjøre barna forran andre feks.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ok, en ting er hva du selv mener du vil holde ut, men situasjonene du beskriver går ikke bare på deg selv, for han UTSETTER BARNA DINE FOR FARE!!!!!!!!!!!!

 

Hvordan kan du som mamma tillate at noen utsetter barna dine for fare?!? Kom deg til helvete vekk fra ham, og tro meg, han kommer ALDRI til å ha noe han skulle ha sagt ang omsorgen for dem (mest sannsynlig vil han aldri få ham dem alene en gang fordi han har gjort ting som kunne skadet barna). Du er en mamma, beskytt barna dine! Det er din jobb og plikt og sørge for at de skal slippe å vokse opp med en voldelig pappa.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Først, nå har ikke jeg lest alle svarene, så godt mulig jeg gjentar noe som har blitt sagt.

 

Jeg har selv vert i samme situasjon - dog uten barn.

 

Det første du må gjøre er å ta bilde av merkene han har påført deg. Lagre de gjerne i en mappe med passord på, så han ikke får tak i de. Ta lydopptak av det han sier, at babyen blir redd osv.

 

Ring det lokale krisesenteret - de kan ofte komme å hente deg. Eventuelt ring politiet og be om transport til krisesenter.

 

Du må anmelde han. Noen fra Krisesenteret kan hjelpe deg med det.

 

Midt oppe i stormen føles det håpløst, men dersom dette har skjedd før, så bør du gå. Ingen barn bør oppleve slikt.

 

Skulle dette være et engangstilfelle - ring familievernkontor.

 

LYKKE TIL!