jeg Skal Ha barn JEG OG!!

[Gråsonen]

Nei, jeg valgte det bort faktisk. Jeg vet veldig godt at det å få barn ikke er en menneskerett, personlig ønsket jeg ikke å utsette kroppen min for belastningen hormonterapi gir (mtp på kreft f eks.)

Jeg godtok at jeg ikke kunne bli gravid på egenhånd og begynte å leve livet side om side med dette faktumet.

 

Men så en dag ble jeg gravid av meg selv, svangerskapet var langt og farefylt. Under fødselen holdt vi på å miste gutten vår. Ble gravid igjen av meg selv når gutten vår var 1 år, men den lille engelen sovnet stille inn i min mage 15 uker gammel.

 

Jeg ønsker meg inderlig et barn til men vet veien dit for meg ikke er like lett som for veldig mange andre kvinner, har derfor tatt valget om å ikke prøve aktivt og vi er i tenkeboksen for å bli fosterforeldre eller om det er mulig, kanskje adopsjon.

[Niccoline *savner_kulemage*]

Hvorfor så hissige svar fra folk som (tydeligvis) blir lett og kanskje uønsket/klarlagt gravide? Er det misunnelse fordi det er mer etterlengtet for de som sliter og sliter?

 

Tror dere at folk som er ufrivillig barnløs og sliter er mere glade i barna enn de som fikk barna lett og kanskje uplanlagt??

 

Alle blir vel like glad i barna sine fordet, og ingen bør misunne hverandre på hverken den ene eller andre måten..

 

Jeg er selv ufrivillig barnløs, og gråter alene når noen nære meg blir , gravide, er ikke sinna og bitter fordet.

 

En av mine aller nærmeste er av dem som blir alt for lett gravid, og jeg vet godt det ikke har vært lett på noen som helst måte heller for hun..

 

Hi, hvis du føler at du må gjøre absolutt alt for å bli gravid, gjør det!! Min kollega da til meg at det hun angret på var at hun ikke gjorde enda mere for å bli gravid da hun kunne.. Nå er hun over femti og tiden er ute.

 

Jeg håper spiren din snart kommer, og en sprell levende baby ligger i armene dine Stor klem..

 

[Niccoline *savner_kulemage*]

Skulle stå uplanlagt...

[Gråsonen]

For å være ærlig synes jeg fremstillngen om at jeg SKAL ha barn virker noe preget av et egosentrisk perspektiv. Måten hi fremstiller adopsjon på vitner også på et slags sinne som hun kanskje trenger å bearbeide.

Hvis du skal gå rundt med tanker om at jeg SKAL ha mitt eget barn av kjøtt og blod, og du aldri får det til da blir livet surt og vannskelig.

 

Men men, en får gjøre som en vil og ta de kampene man selv ønsker å kjempe.

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, men jeg vet hvordan du har det HI.

Jeg slet i over 10 år før det klaffet første gang, da til og med på naturmetoden.

De to siste kom via ett forsøk på eggdonor.

 

Lykke til, håper du snart får oppleve den lykken.

Klem

[Anonym bruker]

Håper du en dag opplever å få bli mamma, enten det er biologisk barn eller adoptert barn:) skulle det mot alle odds ikke gå din vei, så finnes det mange mange barn som trenger en mamma og pappa:) kan forstå det er sårt å ikke bli gravid, men det bør ikke gå utover oss andre som blir gravid fort.

Lykke til:)

 

Takk for det Det går da ikke ut over dere som blir gravid fort at ikke jeg blir det... hadde bare et behov for å skrive ut kamplysten min! For ikke på bannabein om jeg skal gi opp!

 

HI

Du skrev i hovedinnlegget at du var dritt lei av å se andre som blir gravid lett, det var det jeg mente med at du må ikke la din sorg over å ikke få barn gå utover de som får barn. Som sagt så forstår jeg det kan være sårt, men hjelper ikke å bli "dritt lei" de som får barn.

Bra du ikke gir opp, håper du en vakker dag ligger med en liten baby på brystet ditt.

 

jeg skrev jeg er dritt lei av å SE på alle som blir lett gravide... ikke at jeg er dritt lei avmenneskene, men situasjonen... DET er en vesentlig stor forskjell der... takk <3

[Anonym bruker]

Nei, jeg valgte det bort faktisk. Jeg vet veldig godt at det å få barn ikke er en menneskerett, personlig ønsket jeg ikke å utsette kroppen min for belastningen hormonterapi gir (mtp på kreft f eks.)

Jeg godtok at jeg ikke kunne bli gravid på egenhånd og begynte å leve livet side om side med dette faktumet.

 

Men så en dag ble jeg gravid av meg selv, svangerskapet var langt og farefylt. Under fødselen holdt vi på å miste gutten vår. Ble gravid igjen av meg selv når gutten vår var 1 år, men den lille engelen sovnet stille inn i min mage 15 uker gammel.

 

Jeg ønsker meg inderlig et barn til men vet veien dit for meg ikke er like lett som for veldig mange andre kvinner, har derfor tatt valget om å ikke prøve aktivt og vi er i tenkeboksen for å bli fosterforeldre eller om det er mulig, kanskje adopsjon.

 

så bra for deg at du har funnet fred med det.. det har ikke jeg, og det vet jeg at jeg aldri vil komme til å få... trist med aborten i uke 17 da... vi har tydeligvis veldig forskjellig historikk... hadde jeg hatt barn allerede hadde jeg vurdert adopsjon før inseminering og prøverør...

HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du ha all rett til å ønske dine egnefødte barn. Og til dere som spyr ut skit om at det ikke er en menneskerett å få barn. Klapp igjen! Eier dere ikke empati eller? Klarer ikke di tjukke huene deres å sette seg LITT inn i andres situasjoner?

 

Lykke til Hi, håper virkelig dere får barn. Flere barn trenger foreldre som ønsker barna velkomne.

[Anonym bruker]

Hvorfor så hissige svar fra folk som (tydeligvis) blir lett og kanskje uønsket/klarlagt gravide? Er det misunnelse fordi det er mer etterlengtet for de som sliter og sliter?

 

Tror dere at folk som er ufrivillig barnløs og sliter er mere glade i barna enn de som fikk barna lett og kanskje uplanlagt??

 

Alle blir vel like glad i barna sine fordet, og ingen bør misunne hverandre på hverken den ene eller andre måten..

 

Jeg er selv ufrivillig barnløs, og gråter alene når noen nære meg blir , gravide, er ikke sinna og bitter fordet.

 

En av mine aller nærmeste er av dem som blir alt for lett gravid, og jeg vet godt det ikke har vært lett på noen som helst måte heller for hun..

 

Hi, hvis du føler at du må gjøre absolutt alt for å bli gravid, gjør det!! Min kollega da til meg at det hun angret på var at hun ikke gjorde enda mere for å bli gravid da hun kunne.. Nå er hun over femti og tiden er ute.

 

Jeg håper spiren din snart kommer, og en sprell levende baby ligger i armene dine Stor klem..

 

Takk! Jeg skrev ikke dette for å provosere egentlig, men ser jo ut som om det provoserer noen ... HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du ha all rett til å ønske dine egnefødte barn. Og til dere som spyr ut skit om at det ikke er en menneskerett å få barn. Klapp igjen! Eier dere ikke empati eller? Klarer ikke di tjukke huene deres å sette seg LITT inn i andres situasjoner?

 

Lykke til Hi, håper virkelig dere får barn. Flere barn trenger foreldre som ønsker barna velkomne.

 

TUSEN TAKK!

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, men jeg vet hvordan du har det HI.

Jeg slet i over 10 år før det klaffet første gang, da til og med på naturmetoden.

De to siste kom via ett forsøk på eggdonor.

 

Lykke til, håper du snart får oppleve den lykken.

Klem

 

TAKK!!

[Anonym bruker]

For å være ærlig synes jeg fremstillngen om at jeg SKAL ha barn virker noe preget av et egosentrisk perspektiv. Måten hi fremstiller adopsjon på vitner også på et slags sinne som hun kanskje trenger å bearbeide.

Hvis du skal gå rundt med tanker om at jeg SKAL ha mitt eget barn av kjøtt og blod, og du aldri får det til da blir livet surt og vannskelig.

 

Men men, en får gjøre som en vil og ta de kampene man selv ønsker å kjempe.

 

dette med SKAL er noe med tankens kraft å gjøre... Jeg kunne sagt ønsker, men da kanskje det er nettop det jeg ender opp med, bare å lnske og aldri oppnå det jeg vil.... har ikke noe med å være ego å gjøre ihvertfal!

 

ja faktisk det sinnet var litt rettet mot din frekke komentar tidligere her om at jeg idylliserte graviditeten og ikke ønsket meg barn! så derfor satte jeg det litt på spissen... HI

[Gråsonen]

Selvfølgelig skal du ha all rett til å ønske dine egnefødte barn. Og til dere som spyr ut skit om at det ikke er en menneskerett å få barn. Klapp igjen! Eier dere ikke empati eller? Klarer ikke di tjukke huene deres å sette seg LITT inn i andres situasjoner?

 

Lykke til Hi, håper virkelig dere får barn. Flere barn trenger foreldre som ønsker barna velkomne.

 

Er det ikke det jeg gjør da ? Setter meg inn i hennes situasjon. Vært i den situasjonen selv, som utfrivillig barnløs. Beklager å måtte virke pilråtten men verden går sin gang og den stopper aldeles ikke opp for barnløse par selv om en kanskje som barnløs selv skulle ønske det.

Det er sårt og forferdelig, ingen tvil om det.

 

Og får å sette det hele ytterst på kniveggen. Verden trenger faktisk ikke fler barn, men barna i verden trenger fler foreldre som er villig til å åpne hjertene sine for å gi dem den omsorgen barna SKAL ha.

Som sagt, ingen menneskerett å få barn. Men barna har en rett til å få omsorg. (Dette var kanskje litt vel på spissen, men understreker hva jeg mener om fremstillingen til hovedinnleggeren.)

[Anonym bruker]

You go, girl

Håper du blir smelt på tjukka fort som fy

[Anonym bruker]

Jo flere som ønsker å adoptere, jo lengre blir køen for å få et barn. Det er ikke mange barn som blir frigitt til adopsjon til Norge. Det er en lang kø av foreldre som ønsker å adoptere. Da syns jeg faktisk det er godt at noen ønsker å jobbe litt for å få sitt egetfødte barn, slik at de som har gjort alt for å bli gravide, men som har mistet håpet kommer lengre frem i køen til adopsjon.

 

Det sitter ingen sultne ensomme barn tilgjengelig for nordmenn som ønsker barn altså. Det er faktisk mangel på dem.

[Anonym bruker]

You go, girl

Håper du blir smelt på tjukka fort som fy

 

hehe det håper jeg og!