Gå til innhold

hva mener dere da? om homofile og barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

"Å ikke ha kommet ut" som HI skriver,

tolker jeg som at man vet det men ikke har fortalt det til omverdenen enda.

 

Men ikke "kommet ut" og "Å ikke ha kommet ut" tolker jeg pÅ to helt forskjellige vis, det første (som hi skriver) tolker jeg som om man ikke er innforstÅtt med det selv, før man har etablert seg, mens det du skriver her tolker jeg som deg, at man vet man er homofil, men ikke forteller det før man er etablert.

 

Ja , og da blir det jo to helt forskjellige svar ogsÅ. Ingen kan klandres for det de ikke vet. Selvom det nok ikke skjer sÅ ofte. (tror jeg da)

 

:-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Homofile skulle aldri fått lov til å barn,herregud.Det er et seksuelt avvik,de er sjeldent i langvarige forhold og har selv valgt en vei hvor naturen stopper dette selv.Er så lei av at homofili skal normaliseres så veldig,det er IKKE normalt. Stakkars barna.!

Og ja,jeg har hatt venner og kollegaer som er homofile.Håper ingen av dem får barn.

Gjest <3gutt11&?2012+engler<3
Skrevet (endret)

Homofile skulle aldri fått lov til å barn,herregud.Det er et seksuelt avvik,de er sjeldent i langvarige forhold og har selv valgt en vei hvor naturen stopper dette selv.Er så lei av at homofili skal normaliseres så veldig,det er IKKE normalt. Stakkars barna.!

Og ja,jeg har hatt venner og kollegaer som er homofile.Håper ingen av dem får barn.

 

Og du lever fortsatt i 1960 eller?

 

Og du mangler et ord ;)

Endret av <3gutt11&?2012+engler<3
Gjest <3gutt11&?2012+engler<3
Skrevet

Homofile skulle aldri fått lov til å barn,herregud.Det er et seksuelt avvik,de er sjeldent i langvarige forhold og har selv valgt en vei hvor naturen stopper dette selv.Er så lei av at homofili skal normaliseres så veldig,det er IKKE normalt. Stakkars barna.!

Og ja,jeg har hatt venner og kollegaer som er homofile.Håper ingen av dem får barn.

 

BTW.

Hvor har du det fra at de VELGER å være homofile? Vi er født som vi er sier jeg bare. Tror du jeg våknet en dag og bestemte meg for at jeg skulle like jenter/kvinner på samme vis? ærligtalt, om du ikke vet hvordan dette funker, har du ingen rett til å være dømende.

Skrevet

så bra at så mange har svart, hadde jeg ikke trodd :)

for å oppklare: jeg mente de som føler de er annerledes, kansje inners inne vet de er homofil, men som ikke engang vil innrømme det for seg selv.

de som fortvilt prøver å leve så "normalt" som mulig i ett håp om at det "går over", men i løpet av forholdet klarer å finne seg selv (eller hva jeg skal kalle det..)

 

jeg synes alle som lurer andre med vilje til å få barn er noen store egoister! er skikkelig dårlig gjort. vet jo at det finnes damer der ute som bevist lurer menn til dette, og det er overhode ikke noe bedre enn dersom en homofil gjør det samme.

Skrevet

Når ein gifter seg så lover jo ein å vera saman heile livet. Eg tenker det er ei kjempeløgn då å gifta seg dersom ein veit at ein gifter seg med "feil kjønn"

 

Og når det kjem til barn, så meiner eg at sjølv om ein aksepterer homofile som like verdifulle, og sjølv om dei er født slik osv, så syns eg ikkje det er greit at homofile får barn. Det er ein grunn til at Gud har skapt det slik at damer og menn kan laga barn, det e rfordi barnet har bruk for den kombinasjonen som omsorgspersonar i si utvikling.

 

Og eg syns det er kjempeleit at det ikkje går an å sei slike meininger som dette, utan at folk tenker at ein lever i feil tid, at ein er dømmande og fæl og lite raus og kald og mangler forståelse. Eg kjenner meg ikkje igjen i at eg er slik. Verda utvikler seg, men det e rikkje sikekrt at alt nytt er god utvikling. Alle Må ikkje meina at "alt er lov". det må vera lov å tenka annleis, og iallefall i et så viktig tema som barn. Eg må signera med anonym eg, fordi eg ikkje orkar at barniamgen skal vera ein plass kor eg blir stigmatisert på grunn av at eg meiner dette. for no hagler det sikekrt inn med stygge kommentarer. Leit.

Skrevet

Jeg mener at folk må gjøre det som de selv ønsker, og at vi andre ikke skal dømme. Hva som er normalt eller ei for så være, for egentlig er det ikke så mye som er normalt når alt kommer til alt.

 

Når jeg gikk gravid med nr 2 så fant jeg ut at min mann var homofil. Men han torde ikke å komme ut av skapet pga holdningene til familien hans, han har enda ikke kommet ut av skapet. Jeg håper han tørr å ta steget endag, for jeg unner han å finne kjærligheten. Jeg tror våre barn har godt av å se pappan sin forelsket og at livet hans endelig faller på plass. Eldste jenta vår vet nok innerst inne at han er homofil, hun ser akkurat det samme som jeg så når jeg begynte å skjønne det var noe. Vi var ikke stormende forelsket, men vi ble en familie som hadde det og har det veldig bra sammen. Og at vi ble en familie er også en ting, men sånn kan det gå når p-piller ikke fungerer optimalt og to mennesker har sex.

Men jenta mi snakker til tider mye med meg om pappan sin, jeg har lovet min ex-kjæreste å ikke fortelle mine barn at han er homofil, det skal han selv gjøre når han tørr å komme ut av skapet. Men jeg prøver å gi mine barn ett åpent sinn slik at de er rustet for å få vite at pappan deres er homofil. Og det tror jeg de er godt rustet til, for min manns nye familie har en salig sammensettning av de fleste varianter familier. Jeg blir snart tante, barnet ligger forøyeblikket i en surugatsmors mage i usa. Dette er noe vi alle gleder oss over.

 

Jeg er ikke redd for at mine barn skal bli mobbet når det kommer ut at faren dems er homofil og han finner seg en kjæreste. Og skulle de bli mobbet så skal vi sammen finne en vei ut av det. Vi har flere venner som er homofile og flere av de har barn sammen, og de har merket veldig lite til at de ikke en den typiske a4 famlilien. Jeg tror vi bor på ett veldig bra sted slik sett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...