Hvor er ansvarsfølelsen?

[Gjest Heartbroken]

Når man velger å sette barn til verden, må man også tenke gjennom om man evner å gi barnet det det trenger utover kjærlighet, mat og klær.

 

å være foreldre forplikter, og om man er to personer som på forhånd vet at man pga forskjellige plager og utfordringer ikke makter å følge opp et barn på fritidsaktiviteter, barnehage og skole, bør man kanskje revurdere det å skaffe seg en stor familie.

 

Som flere har skrevet før meg, har man barn, bør man kunne bidra med noe, bake kaker, selge lodd, vaske fotball/håndballdrakter, kjøre og hente osv osv. Ikke alle trenger å sitte i styrer og være trenerer, men alle trenger å delta.

 

Selvsagt kan man komme i en situasjon som gjør at man har mer enn nok med å holde hodet over vannet, men det er ikke det fåtallet som provoserer oss andre. Det er de som har tid til det de vil, men som ikke prioriterer barnas aktiviteter - fordi det alltid er noen andre som stiller opp!

[LilleVilje]

Signerer Heartbroken her. Jeg har et skrekkeksempel her hvor jeg bor: En veldig populær skatehall ble driftet på dugnad, av noen få engasjerte foreldre. Det var mellom 50 og 80 barn som brukte hallen jevnlig - da mener jeg en til to ganger i uka, og fast hver lørdag. Foreldrene som stilte opp, var bare tre-fire stykker, og enda klarte de å tilby leksehjelp etter skolen kombinert med skating. På lørdagene var det en forelder som pleide å sitte, alltid alene, alltid uten at noen av de andre 50-80 foreldrene stilte opp.

 

Hun ble sliten, av å ha full jobb og aldri fri en lørdag, og alltid måtte gjøre alt med de samme få foreldrene som faktisk stilte opp. Hun varslet foreldrene om at neste lørdag kom hallen til å være stengt, for hun var så sliten og trengte en dag å hente seg inn på. Lørdagen kom, og hun ble nedringt av sinte foreldre som sto utenfor hallen - de hadde kjørt dit med sine håpefulle, og nå forlangte de at hun skulle komme og åpne! Hun ville ikke skuffe barna, og dro ned. For å oppleve at alle de foreldrene som sto og ventet, rundt 20 stykker, dumpet ungene - og kjørte avgårde. Med den største selvfølge. Uten et eneste spørsmål om hjelp.

 

Hallen ble stengt etter det. Hun orket ikke mer, og de andre engasjerte foreldrene orket heller ikke å drive det på egenhånd.

 

Det verste er at dersom alle faktisk hadde bidratt, hadde det vært snakk om så lite arbeid på hver! Men i stedet er det de samme som det på merkelig vis ikke passer for, hver eneste gang. Barn krever oppfølging...

[Nikamo]

Uff, nå gikk det veldig ut over valkyrien her, fordi hun turte å svare med nick...

 

Det er ikke første gang jeg har lest lignende innlegg her inne, og alltid er det da mange (anonyme) som forteller at de ikke kan stille opp pga fysisk og/eller psykisk helse. Og det er alltid noen som faktisk har en gyldig grunn til å ikke delta!Men da er det ikke dere innlegget er rettet mot; alle de som bare ikke gidder - hvor er svarene deres?!

 

Jeg har ikke kommet dithen at jeg irriterer meg veldig over de som aldri "kan" stille, men jeg legger jo merke til det.

 

Må forresten innrømme at jeg ble litt irritert da vi nylig hadde vaffelsalg for korpset; en av mammaene sendte sin eldste datter til sin vakt (datteren er 13 og går ikke selv i korpset), da hun hadde migrene. So far so good... Men da vakten hennes var over, kom hun ruslende og slo av en prat... Jada...

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er lov å være litt kritisk til at folk "dumper" ungene på fritidsaktiviteter som er basert på dugnad uten å ta i et tak selv. Jeg synes ikke jeg dømmer noen når jeg blir oppgitt av å sitte i valgkomiteen til idrettslaget, og det ikke er mulig å oppdrive 2 mennesker til å være styremedlemmer (type 4 møter i året).

 

Ja, folk har forskjellige ressurser, men jeg bor på et lite sted, og jeg ser stadig at folk er med på det som er moro, men aldri når det er jobb involvert. Og da tenker jeg at de har vondt i viljen! (det er muligens litt dømmende..)

 

Det er aldri snakk om å utestenge ungene.. Men det må være lov å tenke at de burde ha vært med å bidratt!!

 

Jeg ser her jeg bor at det med innsats gjerne går i familier. Noen er dugnadsfolk, og noen er ikke. Sosial arv, med andre ord. Dersom dine foreldre ikke gjorde et slag for fellesskapet, så tenker du at det er greit å la være du også. Sier ikke at det alltd er sånn, men det er ganske tydelig her i hvert fall!

[Lammelåret]

Alle dere frustrerte i denne tråden burde lese mitt første innlegg i denne tråden, så får dere noen svar.

 

Jeg vil også stille spørsmål ved hvordan dere formidler behovet for arbeidskraft, det er ikke mye hyggelig når det kreves innsats og høfligheten byttes med misnøye. Hva innebærer det å sitte i styre? For en som aldri har interessert seg for håndball er det skummelt å skulle være i ledelsen av noe man ikke har peiling på. Det kommer heller ingen til gode.

 

En alenemor med to små barn uten nettverk har ikke nødvendigvis mulighet til å stille som sjåfør; Skal hun betale for barnevakt for minsten da? Andre har trang økonomi og barn som krever mye og som ikke uten videre kan avvike fra rutiner. Andre har ikke bil. å se en kamp eller en trening krever mye mindre enn å selge fra kiosk en kveld.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så utrolig vanskelig å akseptere at ikke alle er som du selv er. Heller ikke hvorfor folk velger å være misfornøyd når de heller kunne vært tilfreds. Hvis det er så grusomt å sørge for at barn har et fritidstilbud som er helsefremmende og forebyggende; hvorfor fortsette med det når man selv bare blir sur og grinete? Da er det bedre å trekke seg. Det er også slik at dersom et tilbud trues med nedleggelse dukker ressursene opp.

 

Om et nytt tilbud skal etableres, som skatehallen, må initiativtakerne være tydelig på hva det innebærer av ansvar for alle og være tydelig på premissene og betingelsene for deltakelse. Man kan ikke anta at dette går av seg selv.

 

Til slutt: Kan dere vær så snill å slutte med monstersiteringen? Det opptar mer plass enn selve svaret dere gir.

[Gjest thricane]

Ser at en del ikke alltid kan bidra eller stille opp av enkelte grunner, men det er også mange som ikke gidder.

 

Har lært meg å være forsiktig med å mene noe om når andre burde kunne eller ikke, men det som irriterer meg grenseløst er enkeltes holdning og forventing å alltid komme til ferdig dekket bord. Litt sånn, jeg betaler skatt så da har jeg gjort mitt. Enkelte folk forstår bare ikke at noen andre må bruke ekstra tid og ressurser for at vi skal ha hyggelige aktiviteter og muligheter i dette samfunnet. De bare forventer at det skal være der og at det helst skal gå på skinner, uten å gjøre en dritt selv. Det er faen meg så irriterende.

[Lammelåret]

Ser at en del ikke alltid kan bidra eller stille opp av enkelte grunner, men det er også mange som ikke gidder.

 

Har lært meg å være forsiktig med å mene noe om når andre burde kunne eller ikke, men det som irriterer meg grenseløst er enkeltes holdning og forventing å alltid komme til ferdig dekket bord. Litt sånn, jeg betaler skatt så da har jeg gjort mitt. Enkelte folk forstår bare ikke at noen andre må bruke ekstra tid og ressurser for at vi skal ha hyggelige aktiviteter og muligheter i dette samfunnet. De bare forventer at det skal være der og at det helst skal gå på skinner, uten å gjøre en dritt selv. Det er faen meg så irriterende.

 

Hva gjør du med det?

[Anonym bruker]

Guttungen er ikke gammel nok til å være med på sånne ting enda, men vi kommer sikkert til å bli de foreldrene du irriterer deg over.

 

På grunn av fysisk og psykisk helse kan jeg ikke delta i alt mulig, og mannen jobber så mye at han ikke har tid til slike ting... Skal da vårt barn ikke kunne være med på ting, fordi han har en syk mor og en overarbeidet far?

 

Alt er ikke svart eller hvitt, det er ikke alltid gidden det står på.

 

Nei, du har nok rett i at de enkelte ganger ikke er det at man ikke gidder, men jeg tror det tilhører sjeldenhetene at man rett og slett ikke har noen som helst mulighet til å i det minste stille på kakesalg i koisken en lørdag eller kjøre ungene på kamp noen ganger. Klarer man ikke det, så undres jeg over at man i det hele tatt orker å ha barn.

 

Nå er det ikke meg du svarte her men for å si det slik, jeg har heller ingen mulighet til å stille opp på slikt. Jeg er alene med to barn, det ene har spesielle behov og takler ikke forandringer i hvor vi er eller hvem som ser etter det. Derfor må dette ungåes om det kan.

Jeg er fysisk syk etter et veldig hardt svangerskap. Jeg sliter også psykisk og sosialt på grunn av de ting jeg går gjennom.

Jeg vil altså ikke kunne stille opp masse på slike ting, det er vanskelig nok å få til foreldremøter og slikt som er på kvelden.

Skal min datter da måtte holdes utenfor enda en ting på grunn av at lillesøster er syk, mamma er syk , pappa bestemete seg at han ikke ville være pappa alikevel.

Jeg skjønner at det er frustrenedes at få stiller opp.

Jeg fikk selv ikke være med på ting som barn fordi mine foreldre ikke gadd. så vet det finnes mange slike der ute, men for andre er det ikke fordi vi ikke vil men fordi det rett og slett ikke går.

Jeg håper at den dagen min datter blir så stor at det er snakk om bli med i sport eller annet at de andre foreldrene ikke tar det ut over min datter at jeg ikke kan stille opp like mye som de gjør.

 

Mulig at dette gjør at jeg ikke er en egnet mor, men jeg gjør så godt jeg kan. og jeg tror ikke det er bedre for mine barn å havne i fosterhjemkarusellen fordi jeg ikke makter å være flere steder på en gang. og fordi livet har gitt meg dårligere kort å spille en en del andre.

Hadde jeg trodd det var bedre for de å bo et annet sted så hadde jeg valgt dette for de med en gang, for jeg lever for barna mine og er her kun for de.

[Himmel og hav]

Jeg har vondt for å tro at noen aldri kan bidra med noe som helst.

 

I idrettslaget "vårt" er det 2-3 helger i året der vi skal stille med kiosk. Det betyr at man må bidra med enten kioskvakt eller kake, frukt eller vaffelrøre. At man kanskje ikke har mulighet til å stille som kioskvakt kan jeg skjønne, men når du allikevel skal kjøre ungene til stevnet, så kan du sende med en kake eller en pose epler! Det jeg, og flere ser, er at det er de samme som sluntrer unna hver gang, og at det ofte er de samme som er ganske kravstore på andre områder og argumenterer høylydt for sin rett til både det ene og det andre.

 

Det er jo ikke en overraskelse her til lands at det å være med på fritidsaktiviteter krever dugnadsinnsats, så enten du har ungene i korps, kor eller idrett så følger det med oppgaver som foreldrene må gjøre. Noen argumenterer med at "da må de skaffe barnevakt" osv. Ja, da må man kanskje det. Jeg vet om mange som har det for å delta på dugnad eller for å følge til cuper ol. Om det skulle leies inn folk for å gjøre alle dugnadsjobbene og kutte ut det som genererer inntekter, så hadde kontingentene til alle aktiviteter vært så dyre at de færreste hadde hatt råd til å delta, og det er vel heller ikke ønskelig.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med slike foreldre og det er alt annet enn gøy! Jeg var et barn, jeg skjønte ikke dette med "voksenting" som mat, tak over hodet osv. Det jeg oppfattet var at jeg var den eneste med foreldre som aldri stilte opp, som aldri kom på dugnad, som aldri kunne kjøre, som aldri kom på kamp, som aldri kunne bake og som aldri deltok på noe. Etterhvert ble jeg så skamfull av jeg droppet ut av alle aktiviteter for det var flaut å alltid være den som kom alene og den som hadde foreldre som ikke orket. Jeg følte det slik at jeg fikk være med på nåde selv om foreldrene min ikke stilte opp og til slutt orket jeg ikke den følelsen lengre.

 

Har man barn så stiller man opp! Ja, det er å stille opp det å jobbe, ha panger, mat på bordet og klær på kroppen, men barn trenger "dessverre" litt mer enn det og det er tid, foreldre som er med, foreldre som deltar og foreldre som innvolverer seg.

 

Jeg skal ALDRI bli en mamma som ikke er tilstede, også på fritidsarena!

[Anonym bruker]

Jeg blir ikke irritert over de som ikke kan, de som sier fra, de som bytter innbyrdes, de som har livssituasjon som gjør at det ikke går... De jeg irriterer meg litt over, er de som bare ikke gidder.

 

Og lammelåret: skulle tro at detgår an å forstå at det av og til bobler over litt frustrasjon... Jeg er ikke en surmaga kjerring som kjefter og gjør verden rundt meg utrivelig. Jeg er bare litt oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å delta på aktiviteter.

[Anonym bruker]

Jeg har vondt for å tro at noen aldri kan bidra med noe som helst.

 

I idrettslaget "vårt" er det 2-3 helger i året der vi skal stille med kiosk. Det betyr at man må bidra med enten kioskvakt eller kake, frukt eller vaffelrøre. At man kanskje ikke har mulighet til å stille som kioskvakt kan jeg skjønne, men når du allikevel skal kjøre ungene til stevnet, så kan du sende med en kake eller en pose epler! Det jeg, og flere ser, er at det er de samme som sluntrer unna hver gang, og at det ofte er de samme som er ganske kravstore på andre områder og argumenterer høylydt for sin rett til både det ene og det andre.

 

Det er jo ikke en overraskelse her til lands at det å være med på fritidsaktiviteter krever dugnadsinnsats, så enten du har ungene i korps, kor eller idrett så følger det med oppgaver som foreldrene må gjøre. Noen argumenterer med at "da må de skaffe barnevakt" osv. Ja, da må man kanskje det. Jeg vet om mange som har det for å delta på dugnad eller for å følge til cuper ol. Om det skulle leies inn folk for å gjøre alle dugnadsjobbene og kutte ut det som genererer inntekter, så hadde kontingentene til alle aktiviteter vært så dyre at de færreste hadde hatt råd til å delta, og det er vel heller ikke ønskelig.

Det er ikke slik at det i alle fritidsaktiviteter krever dugnad. Heldigvis.

 

Her er vet jeg så langt om turn og kulturskolen med alt av instrumenter der vi ikke trenger gjøre noe annet enn å betale.

[Anonym bruker]

Jeg har også vanskelig for å se at noen aldri kan bidra med NOE. Det være seg kakebaking til avslutninger, arrangementer ol. Bare sånne småting. Der kan alle ta sin del.

 

Er klassekontakt selv, og sendte nettopp ut forespørsler på sms om nettopp dette, baking. Enkelte gadd rett og slett ikke å svare engang! Pinlig rett og slett......

[Anonym bruker]

Jeg har også vanskelig for å se at noen aldri kan bidra med NOE. Det være seg kakebaking til avslutninger, arrangementer ol. Bare sånne småting. Der kan alle ta sin del.

 

Er klassekontakt selv, og sendte nettopp ut forespørsler på sms om nettopp dette, baking. Enkelte gadd rett og slett ikke å svare engang! Pinlig rett og slett......

Hva skulle de bake til?

[Gjest thricane]

Ser at en del ikke alltid kan bidra eller stille opp av enkelte grunner, men det er også mange som ikke gidder.

 

Har lært meg å være forsiktig med å mene noe om når andre burde kunne eller ikke, men det som irriterer meg grenseløst er enkeltes holdning og forventing å alltid komme til ferdig dekket bord. Litt sånn, jeg betaler skatt så da har jeg gjort mitt. Enkelte folk forstår bare ikke at noen andre må bruke ekstra tid og ressurser for at vi skal ha hyggelige aktiviteter og muligheter i dette samfunnet. De bare forventer at det skal være der og at det helst skal gå på skinner, uten å gjøre en dritt selv. Det er faen meg så irriterende.

 

Hva gjør du med det?

Hva jeg gjør med det? Det er da ikke så mye jeg får gjort med det?

 

Snakker selvfølgelig positivt om de som står på, både ovenfor andre og direkte til de. Takker og bukker når noen hjelper til på det jeg selv arrangerer.

[Lammelåret]

Jeg blir ikke irritert over de som ikke kan, de som sier fra, de som bytter innbyrdes, de som har livssituasjon som gjør at det ikke går... De jeg irriterer meg litt over, er de som bare ikke gidder.

 

Og lammelåret: skulle tro at detgår an å forstå at det av og til bobler over litt frustrasjon... Jeg er ikke en surmaga kjerring som kjefter og gjør verden rundt meg utrivelig. Jeg er bare litt oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å delta på aktiviteter.

Jeg forstår det, men tenker samtidig at ved å snu på tankegangen blir man mindre misfornøyd og det kommer alle til gode. Og jeg stiller fremdeles spørsmål ved hvordan behov for dugnadskraft formidles. Frustrasjoner vokser og sprekker, derfor synes jeg det er viktig å tenke mer konstruktivt og kreativt. Hva skal til for at du skal bidra? Hva ønsker du å delta med? er relevante spørsmål.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med slike foreldre og det er alt annet enn gøy! Jeg var et barn, jeg skjønte ikke dette med "voksenting" som mat, tak over hodet osv. Det jeg oppfattet var at jeg var den eneste med foreldre som aldri stilte opp, som aldri kom på dugnad, som aldri kunne kjøre, som aldri kom på kamp, som aldri kunne bake og som aldri deltok på noe. Etterhvert ble jeg så skamfull av jeg droppet ut av alle aktiviteter for det var flaut å alltid være den som kom alene og den som hadde foreldre som ikke orket. Jeg følte det slik at jeg fikk være med på nåde selv om foreldrene min ikke stilte opp og til slutt orket jeg ikke den følelsen lengre.

 

Har man barn så stiller man opp! Ja, det er å stille opp det å jobbe, ha panger, mat på bordet og klær på kroppen, men barn trenger "dessverre" litt mer enn det og det er tid, foreldre som er med, foreldre som deltar og foreldre som innvolverer seg.

 

Jeg skal ALDRI bli en mamma som ikke er tilstede, også på fritidsarena!

 

Jeg hadde også slike foreldre. De hadde all verdens av fritid, god helse, ingen problembarn, ikke samlivsbrudd, rett og slett ingen unnskyldning for ikke å stille, men gadd ikke. Utrolig flaut, og som deg droppet jeg ut av alt av idrett og aktiviteter som krevde foreldreinnsats. Det ble lettere å ta en løpetur i skogen enn å hele tiden være avhengig av andre for å komme meg på håndballkamp.

 

De som bare ikke gidder er gratispassasjerer på alle andre. Det er på grunn av andres innsats at ikke medlemskontingenten på aktivitetene er flere tusen kroner. At andre bretter opp armene, gjør en innsats og engasjerer seg i barna i lokalmiljøet sparer unnasluntrerene for massevis. Jeg snakker ikke nå om de (ytterst) få som ikke kan bake, kjøpe inn en pose kaffe eller stille opp på noe, men om de som av en eller annen grunn ikke engasjerer seg i barna sine, og (virker det som) bare gladelig tar i mot barnevakt fra andre foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg har vondt for å tro at noen aldri kan bidra med noe som helst.

 

I idrettslaget "vårt" er det 2-3 helger i året der vi skal stille med kiosk. Det betyr at man må bidra med enten kioskvakt eller kake, frukt eller vaffelrøre. At man kanskje ikke har mulighet til å stille som kioskvakt kan jeg skjønne, men når du allikevel skal kjøre ungene til stevnet, så kan du sende med en kake eller en pose epler! Det jeg, og flere ser, er at det er de samme som sluntrer unna hver gang, og at det ofte er de samme som er ganske kravstore på andre områder og argumenterer høylydt for sin rett til både det ene og det andre.

 

Det er jo ikke en overraskelse her til lands at det å være med på fritidsaktiviteter krever dugnadsinnsats, så enten du har ungene i korps, kor eller idrett så følger det med oppgaver som foreldrene må gjøre. Noen argumenterer med at "da må de skaffe barnevakt" osv. Ja, da må man kanskje det. Jeg vet om mange som har det for å delta på dugnad eller for å følge til cuper ol. Om det skulle leies inn folk for å gjøre alle dugnadsjobbene og kutte ut det som genererer inntekter, så hadde kontingentene til alle aktiviteter vært så dyre at de færreste hadde hatt råd til å delta, og det er vel heller ikke ønskelig.

Det er ikke slik at det i alle fritidsaktiviteter krever dugnad. Heldigvis.

 

Her er vet jeg så langt om turn og kulturskolen med alt av instrumenter der vi ikke trenger gjøre noe annet enn å betale.

Så du tror faktisk jentene som hjelper ungen din på turninga får fett betalt? At apparater og bruk av gymsal er gratis? Det samme med kulturskolen? Eller betaler du kanskje bare en kjempe høy kontingent kanskje? Gratulerer må jeg si da'

[Anonym bruker]

Jeg har vondt for å tro at noen aldri kan bidra med noe som helst.

 

I idrettslaget "vårt" er det 2-3 helger i året der vi skal stille med kiosk. Det betyr at man må bidra med enten kioskvakt eller kake, frukt eller vaffelrøre. At man kanskje ikke har mulighet til å stille som kioskvakt kan jeg skjønne, men når du allikevel skal kjøre ungene til stevnet, så kan du sende med en kake eller en pose epler! Det jeg, og flere ser, er at det er de samme som sluntrer unna hver gang, og at det ofte er de samme som er ganske kravstore på andre områder og argumenterer høylydt for sin rett til både det ene og det andre.

 

Det er jo ikke en overraskelse her til lands at det å være med på fritidsaktiviteter krever dugnadsinnsats, så enten du har ungene i korps, kor eller idrett så følger det med oppgaver som foreldrene må gjøre. Noen argumenterer med at "da må de skaffe barnevakt" osv. Ja, da må man kanskje det. Jeg vet om mange som har det for å delta på dugnad eller for å følge til cuper ol. Om det skulle leies inn folk for å gjøre alle dugnadsjobbene og kutte ut det som genererer inntekter, så hadde kontingentene til alle aktiviteter vært så dyre at de færreste hadde hatt råd til å delta, og det er vel heller ikke ønskelig.

Det er ikke slik at det i alle fritidsaktiviteter krever dugnad. Heldigvis.

 

Her er vet jeg så langt om turn og kulturskolen med alt av instrumenter der vi ikke trenger gjøre noe annet enn å betale.

Så du tror faktisk jentene som hjelper ungen din på turninga får fett betalt? At apparater og bruk av gymsal er gratis? Det samme med kulturskolen? Eller betaler du kanskje bare en kjempe høy kontingent kanskje? Gratulerer må jeg si da'

 

Var ikke den usaklig ?

Personen sier der hun bor så er det kun betaling ved disse aktivitetene, og du skal angripe henne for det?

Det har vel ikke noe med saken å gjøre hva disse som har tatt på seg jobben får eller ikke får betalt. Om du velger en aktivitet til barna dine som er lagt opp som betaling men ingen dugnader og annet skal du da forlange at de skal finne en jobb til deg slik at du får hjelpe til?

[Anonym bruker]

Mine barn er med i aktiviteter og det stortrives de med!

Heldigvis har vi et bredt miljø med mange engasjerte foreldre som stiller opp og melder seg frivillig til trenerjobben, styre og andre verv.

 

Personlig så er jeg med på hver trening, er med på hver kamp/konkuranse og oppvisninger ( med stor glede må jeg legge til) og tar dugnadene uten problem. MEN jeg melder meg ikke frivillig som trener, oppmann eller styreverv og den grunnen jeg oppgir er at jeg jobber mye og er alene med barna noe som er sant.

Den egentlige grunnen er at jeg er for brysk og dessuten så kan jeg ingenting om verv eller trenerrollen.

 

All ære til dere som stiller opp på dette for det ligger så absolutt ikke for meg!

[Anonym bruker]

Jeg har vondt for å tro at noen aldri kan bidra med noe som helst.

 

I idrettslaget "vårt" er det 2-3 helger i året der vi skal stille med kiosk. Det betyr at man må bidra med enten kioskvakt eller kake, frukt eller vaffelrøre. At man kanskje ikke har mulighet til å stille som kioskvakt kan jeg skjønne, men når du allikevel skal kjøre ungene til stevnet, så kan du sende med en kake eller en pose epler! Det jeg, og flere ser, er at det er de samme som sluntrer unna hver gang, og at det ofte er de samme som er ganske kravstore på andre områder og argumenterer høylydt for sin rett til både det ene og det andre.

 

Det er jo ikke en overraskelse her til lands at det å være med på fritidsaktiviteter krever dugnadsinnsats, så enten du har ungene i korps, kor eller idrett så følger det med oppgaver som foreldrene må gjøre. Noen argumenterer med at "da må de skaffe barnevakt" osv. Ja, da må man kanskje det. Jeg vet om mange som har det for å delta på dugnad eller for å følge til cuper ol. Om det skulle leies inn folk for å gjøre alle dugnadsjobbene og kutte ut det som genererer inntekter, så hadde kontingentene til alle aktiviteter vært så dyre at de færreste hadde hatt råd til å delta, og det er vel heller ikke ønskelig.

Det er ikke slik at det i alle fritidsaktiviteter krever dugnad. Heldigvis.

 

Her er vet jeg så langt om turn og kulturskolen med alt av instrumenter der vi ikke trenger gjøre noe annet enn å betale.

Så du tror faktisk jentene som hjelper ungen din på turninga får fett betalt? At apparater og bruk av gymsal er gratis? Det samme med kulturskolen? Eller betaler du kanskje bare en kjempe høy kontingent kanskje? Gratulerer må jeg si da'

 

Var ikke den usaklig ?

Personen sier der hun bor så er det kun betaling ved disse aktivitetene, og du skal angripe henne for det?

Det har vel ikke noe med saken å gjøre hva disse som har tatt på seg jobben får eller ikke får betalt. Om du velger en aktivitet til barna dine som er lagt opp som betaling men ingen dugnader og annet skal du da forlange at de skal finne en jobb til deg slik at du får hjelpe til?

Nei det er ikke usakelig! Før eller siden kommer behovet for nye apparater eller instrumenter, men da tror tydelig endel idioter at det tar medlemskontigenten seg av og at de har betalt seg fri fra lodder og dugnad.