En er som en, og to er som ti...eller?

[Anonym bruker]

Hvordan var det hos dere?

Jeg gleder meg veldig til tiden framover nå. Vi skal begynne å prøve på nr 2 om et par mnd. Husker jeg var veeeeldig sliten i starten av graviditeten og gruer meg litt til oppfølging av snuppa når jeg blir gravid. Hun er da 2,5 år og klarer seg mye selv. Også gruer jeg meg til barseltid med to små. Hun kommer til å være i barnehagen, men korte dager og kanskje fri innimellom etterhvert.

[Koala *g07*]

Nei jeg synes i grunn ikke det. Men jeg har 4,5 år mellom mine, og eldste var ganske selvsendig når nr 2 kom. Jeg har vært alene med de siden minste var nyfødt. Harde tak gjennom kolikkperiode. De 3 første mndene er ikke alltid like sjarmerende, men det går seg til.

Vel det handler om å legge rutiner, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg har hatt største i barnehagen, for synes det er godt å ha den alenetiden med den nye også

[Anonym bruker]

1 er som 4 hos meg. Kommer nok an på hvordan barna er:)

[Anonym bruker]

1 er ingenting, i allefall ikke om man er to voksne og barnet er friskt.

 

2 er mer, men fortsatt en voksen pr. barn går jo fint. Eventuelt et barn i hver hånd når man er alene :-)

 

Jeg er mer spent på hvordan det blir med 3 barn!!!!

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke to barn er mye stress. Drøye to år mellom barna og de har mer og mer glede av hverandre og leker mye sammen.

Selvsagt krangling og slåssing, men det er veldig avlastning for oss voksne at de er to.

[Anonym bruker]

Som regel går det fint, men av og til føles de som en liten horde :-) Når vi skal ut av døra og jeg er alene med de, da blir jeg rimelig stressa og varm selv om jeg prøver å holde hodet kaldt. Eldstemann finner på tusen andre ting enn å kle på seg, minsten stikker av, vrir seg og vil ikke kle på seg, sutrer fordi han vil et eller annet, jeg finner ikke solbriler/ votter osv... Da blir jeg litt svett :-)

 

Men stort sett er god planlegging alt som trengs.

[Gjest 5 andre]

Jeg har tre tette og synes overgangen fra 2 til 3 var mer voldsom enn overgangen fra 1 til 2. Med tre små følte jeg ofte at jeg manglet et par armer. Nå blir minste 2 og ting flyter bedre nå enn tidligere

 

Avstand i alder og barnas væremåte er nok viktige faktorer for hvordan overgangen blir.

 

Lykke til i prøvingen!

[Netti***]

Vi er så forskjellige. Jeg syns to til tre var mere hektisk. Men har ikke følt meg sliten i barsel tiden i det hele tatt. Men vi har vært to om avgjørelsen av barn og to som har tatt oss av de. Hører mange syns det er slitsomt med en og da blir det ikke lettere med nr. 2. Personlig tror jeg nr. 4 blir mye lettere enn nr. 3. Men nr. 2 og3 var tette..

[Anonym bruker]

Her var overgangen fra 1 til 2 den tøffeste, da var jeg sliten en stund altså, skikkelig zombie

 

Men mye kommer an på personligheten til ungene også, og hvordan du som mamma er som person. Om du en person som lett lar seg stresse trenger du nok litt tilvenning, men er du en person som tar det meste med ro og regner med at det ordner seg så gjør det gjerne det.

 

Her var nr to en sånn unge som krevde meg med hud og hår, ikke sov natten gjennom før han var flere år gammel osv så jeg var sliten. Men ikke så sliten at jeg ikke trivdes med ungene heller da, vi fikk nr tre også vi, og jammen ble det en nr fire også

 

Nå er barna våre snart 11 år, 8 år, 3 år og snart 5 år, og det er en fin liten gjeng. Vi koser oss med å ha mange barn.

[Anonym bruker]

Når den yngste har pasert 3 år er det i hvertfal mye mindrejobb med to tette enn med en. Da leker de sammen og er fornøyd med hverandres selskap. Vi inviterer oftemed ungenes venner hjem.Da kan vi voksne få jobbet mens ungene leker. Er de alene ender det lett med at de enten ser TV eller maser på oss voksne.

[Berta_78]

1 var som 20, 2 er som 2

[Anonym bruker]

Her er 2 stk som 1,5, i og med at de etterhvert har fått mye glede av hverandre. Det er tre år mellom jentene.

Det var hektisk en periode i begynnelsen når minstemann hadde kolikk og ikke sovna før i 2-3 tiden mens eldstemann var oppe kl 7 - i tillegg til at far var på sjøen annenhver mnd -men det varte heldigvis bare en liten periode.

[OnTheRun]

Tror det kommer an på barna og aldersforskjellen. For min del var en som en, to som to og tre et stort sjokk.

[Kanutten83]

Jeg synes det var helt greit å gå fra 1 til 2, men eldste som da var 3 år var veldig flink til å leke selv, sov hele natta, ikke noe sjalusi... Og når da nr 2 var drømmebaby, sov, spiste, gråt så og si aldri og hadde super døgnrytme, ja, da kunne ikke en mild fødselsdepresjon ødelegge noe særlig:) Jeg er mer spent på hvordan det blir når nr 3 kommer i desember, redd vi ikke kan være like heldig engang til:) Men prøver å overbevise meg selv om vi har brukt opp uflakskvoten vår på nr 1, for han var virkelig en monsterbaby;)

[Lady lovely locks]

En er som en

to er som ti

og tre er som et tivoli

 

VEL.

Jeg har tre barn, det går veldig greit. MEN da eldset var 2 og vi hadde 2 babyer da var det nesten uoverkommelig. Baby tiden er krevende med et barn til. MEN kommer mye ann på barna da.

[Anonym bruker]

her stemmer ikke det.

barna her er 1,5 og 3,5 år..

 

de er utrolig snille. gått veldig greit.

holdt senga i 14 uker når jeg var gravid siste gangen. og eldste tok med seg leker og bøker inn i senga der jeg lå. vi lekte der.

mannen min hjalp utrolig mye til. beste støtten..

 

barseltiden her med siste gikk greit. sov om natta når jeg ikke ammet. og sov ut om morran. far leverte i barnehage. jeg hentet som regel. alt avhenger av minste og formen min. lekte mye med eldste når minste sov etter barnehage.

 

følte jeg fikk tid med begge barna-. slitsomt var det å være emg med lite søvn mange dager. men har man vilje så går det.

[Anonym bruker]

En er som, to er som to. Slik er min erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg har tre tette, på 1 år, 2 år og 3 år.

 

Overgangen fra null til en, gikk veldig fint. Hadde bare den ungen og konsentrere meg om

 

Overgangen fra en til to, grua jeg meg litt til. Men det gikk over all forventning. Gikk kjempe bra synes jeg.

 

Overgangen fra to til tre, var fryktelig slitsom! Og det var jeg ikke forberedt på. Trodde det skulle gå like fint som "en til to overgangen". Men jeg hadde jo ikke tre armer!!

 

Men nå går det mye bedre synes jeg. Minste er blitt 1 år, og er liksom ikke like krevende som et lite spebarn

[cheni]

Det er 2.5 år mellom mine eldste, og jeg syns ikke det var noe stress å få nr 2. Etterhvert hadde de mye selskap i hverandre også

[Anonym bruker]

For meg var overgangen fra ingen til ett barn mye større.

nr 2 gled rett inn i våre allerede godt innarbeidede rutiner.

Det krever nok litt mer planlegging når man skal ut av huset, men er man litt strukturert og er flink til å legge fram klær og pakke bag og matpakkæ dagen i forveien, er det ikke noe problem. I tillegg føles babyperioden med nr 2 mye enklere fordi man har vært gjennom det før.

2 år mellom mine.

Dette kommer til å gå veldig bra.

[Anonym bruker]

1 som 1, 2 som 2 og 3 som 3. Har 3 tette.

Nr. 3 er en enkel baby så egentlig vil jeg si 2.5.

[Gjest Sekretøsa]

Min ene er som 20. Men han andre er som en. sammen er de 25, he he:) kommer nok helt ann på hvordan de er:)

[Anonym bruker]

Overgangen fra null til en var definitivt større enn fra en til to;-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Henger meg på de andre her som sier at å gå fra en til to er helt greit, men fra to til tre var slitsomt. Tre til fire var enklere igjen.

 

Nå som barna er blitt eldre synes jeg at å ha bare de to eldste hjemme er som å nesten ha ingen barn

[Gjest yrild]

En var som 10 og to som 11 ;-)