Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #1 Skrevet 19. april 2012 Noen som tør å innrømme et svakt øyeblikk eller dårlig egenskap overfor barna?
Gjest Hemmeliganonym Skrevet 19. april 2012 #2 Skrevet 19. april 2012 Fikk satt skjea rett i gommen hennes igår når vi hadde litt dårlig tid under frokosten. Gikk over på 5 sekunder da, men var vondt for ho de 5 sekundene
Myrsnipa-med1blå&2rosa Skrevet 19. april 2012 #3 Skrevet 19. april 2012 Hatt for kort lunte generelt over andre ting og latt det gå ut over han stakkar...
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #4 Skrevet 19. april 2012 Jeg har gjort de vanlige tingene som klore og klype han. men ikke med vilje. Lange negler og påkledning gikk ikke bra. Har og klart å klemme kinnet hans i spennen på sykkelhjelmen. Høres jo helt fælt ut. Men alt dette var uhell, har lært meg til å bruke god tid, og ikke ha lange negler.. .p
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #5 Skrevet 19. april 2012 Uff... jeg får vondt langt inni hjerteroten fortsatt når jeg tenker på det. Jeg klippet ham i fingertuppen med neglklipper da han var baby Det var naturligvis et uhell, i fall noen skulle tro noe annet. Og jeg turte ikke innrømme det for mannen min heller, sa jeg ikke visste hva det såret kom av. Stakkars lille gutten min....
87mom Skrevet 19. april 2012 #6 Skrevet 19. april 2012 Det er vel ingen som gjør slemme ting mot barnet sitt?!?... Likte heller at du skrev svake øyeblikk.. --Når jeg skulle klippe negla hennes for litt siden, tok jeg litt for langt ned. Hun gjorde ikke no av det. Men mammahjertet fikk dårlig samvittighet.
Gjest Hemmeliganonym Skrevet 19. april 2012 #7 Skrevet 19. april 2012 Jeg klarte også å få bittelitt av fingertuppen i neglklipperen når hun var rundt 2 mnd. gammel. Var så vidt det var rødt, men nok til at hun begynte å gråte. Der og da trodde jeg at jeg skulle dø av dårlig samvittighet og jeg har aldri brukt neglklipper på henne etter det. Enten gjør faren det eller så biter jeg negla hennes. Det var første og siste gang jeg brukte klipperen på henne
eliona Skrevet 19. april 2012 #8 Skrevet 19. april 2012 Å velte te koppen rett over hånda, glo varm. Fikk forbrenning, stakkars lille jenta mi som da var 4 år gammel. Ble heldigvis ingen varig merke. Men det gjorde vondt langt inn i sjela.
mrsrogaland. Skrevet 19. april 2012 #9 Skrevet 19. april 2012 Jeg har en fæl egenskap.. Jeg biter negler. Klarte å klore den da 2 mnd gamle gutten min i hodet med en lang negl så han fikk et pittelite sår. Jeg har aldri hatt lange negler, ikke klart å spare. Men etter fødselen så glemte jeg rett og slett av å bite dem, så de ble lange, og jeg var ikke vant til å ta hensyn til å ha lange negler og hvordan det er, så det ble litt kloring, helt til jeg bestemte meg for å ha korte stygge negler i stedefor. Da sparer jeg huden til bebis
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #10 Skrevet 19. april 2012 Klarte å få flasketutten rett i tungebåndet på tulla.. Hun begynte å blø og skikkelig hulke.. 11 uker gammel.. Da fikk jeg vondt og bare grein resten av kvelden, for jeg var jo verdens verste mamma.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #11 Skrevet 19. april 2012 De tingene som kommer frem her er så uskyldige at jeg ikke skal si noe...
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #12 Skrevet 19. april 2012 Noen har ikke gjort noe mot barna sine.. Andre tør ikke innrømme det. Dette er rom for alle. Kom ut med det anonym bruker
Gjest Dotto Skrevet 19. april 2012 #13 Skrevet 19. april 2012 Jeg har alt for kort lunte, og det har elsklingen min desverre vært vitne til flere ganger, har også tatt hardt i henne noen ganger... Har heldigvis lært meg å telle til 10 nå, så er en god stund siden sist jeg ble synlig sint..
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 19. april 2012 #14 Skrevet 19. april 2012 Jeg vil også si at det som har kommet frem til nå er veldig uskyldig og bare uhell. Jeg klarte å klippe sønnen min i øret når han var 2 år. Har ikke lekt frisør etter det Og jeg har bitt han en gang i armen. Men da hadde han bitt meg til blods flere ganger og den gangen det skjedde trodde jeg han skulle gi meg en kos, men han bet meg hardt i kinnet. Da ble jeg så sint at jeg bet tilbake. Han har aldri bitt meg igjen. Og en gang spyttet han meg i ansiktet og da var det ikke langt unna at jeg klappet til han,men klarte å beherske meg.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #15 Skrevet 19. april 2012 Da han som liten baby gråt og gråt og gråt og gråt og gråt, hylte jeg tilbake et par ganger. I tillegg tok jeg ham hardt i armen en gang han gråt, slik at han fikk vondt... Angrer veldig nå, men var sliten/frustrert/smådeppa osv osv. Trøster meg med at han ikke kommer til å huske det... Ellers harjeg dunket hodet hans i biltaket da jeg skulle ta ham ut av stolen, mistet ham de siste 10-20 cm ned i vognen, dunket hodet hans i en dør jeg skulle lukke med ham på armen etc... Men det var jo uhell, så regner ikke det som noe slemt.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #16 Skrevet 19. april 2012 Jeg var helt utslitt av gråting da jenta mi var baby, så en natt hun virkelig gråt, lagde jeg en høy "ååååå"-lyd, og hun ble helt stille i noen sekunder før hun begynte å gråte igjen, men helt annerledes, en tydelig skremt type gråt.. Huff, stakkars jente. I tillegg hadde jeg spist løk den dagen, så det var derfor hun skrek i utgangspunktet. Følte meg ikke som årets mor, da nei..
Gjest Kira med en av hver Skrevet 19. april 2012 #17 Skrevet 19. april 2012 Oj, her er det tydeligvis mange damer som har myyyyye lengre lunte enn meg Da eldste var i sin verste kolikkperiode tippet det over for meg noen ganger. Og da kunne jeg legge henne hardt ned i sengen og rope "hold kjeft". Noe som gjorde at hun bare gråt mer... og det samme gjorde jeg! Ellers har jeg faktisk gjort det samme som Mamma`n til Wil- l & Ailo <3. Datteren min var så fæl til å bite, så en gang bet jeg henne tilbake. Det skal sies at jeg angret med en gang, men hun har aldri bitt meg etter det. I tillegg får 2-åringen høre det hvis hun slår seg skikkelig vrang og jeg har snakket til henne flere ganger. Vil vel ikke si at jeg er slem, men kan eksplodere skikkelig på henne noen ganger.
❤lille stjerne❤ Skrevet 19. april 2012 #18 Skrevet 19. april 2012 En del uhell har det jo blitt i løpet av 4,5 år. Som f.eks kløpet henne under haka når jeg skulle feste sykkelhjelmen, tråkket på hånden hennes når hun kravlet rundt bena mine osv. Ellers har jeg aldri vært direkte slem mot henne med vilje. Aldri slått henne eller sånne ting. Men hun har fått meg så sint av og til at jeg har skreket til henne og jeg har lempet henne inn på rommet, kjeftet på henne og tatt fra henne goder. Hun har mye temperament og kan dra strikken ganske laaangt og når jeg er sliten er ikke alltid tålmodigheten min lang nok til å takle det.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #19 Skrevet 19. april 2012 Pga min uoppmerksomhet fallt han ned fra stelleborde og fikk sår i panna. Heldigvis datt han ned mellom bleiebøtta og veggen så han traff ikke flisene på gulvet like hardt som han kunne ha gjort. Da han var 15 måneder ble jeg så forbanna under en stellesituasjon at jeg bare lempa han ned på gulvet uten bleie og ropte at han skulle se til helvete og komme seg vekk. Var en noe forvirra og trist gutt som tusla ut på stua til pappan uten bleie og med body som hang å dingla. Da angra jeg veldig etter på og grein resten av kvelden. Har og bedt han holde kjeft flere ganger når han har skrike og skrike uten stopp og jeg har vært het utslitt av skrikinga.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #20 Skrevet 19. april 2012 Har også ropt ti ungen min natterstid etter flere netter med trasshylig og lite søvn på mor. Huff, ikke bra. En gang hun hyla som besatt reiv jeg henne opp av senga, skikkelig raskt og glana henne inn i trynet mens jeg ropte ett eller annet om at "nå er det faen meg nok SOV!" Før jeg lempa henne heller brutalt oppi igjen. Gikk på rommet mitt og GRåT, og ungen gråt. Den hyla ikke lengerm, men gråt... Gikk inn igjen, tok opp ungen, sa unnskyld og at jeg var glad i henne. Prøvde å trøste og kose, men jeg råt så fælt selv. Men ungen sovna i armene mine med en gang. Pappan hennes har lengre lunte, men er mer klønete. Han har dunka hodet hennes i døra, bøyd seg ned med henne på armen så hun dunka seg, og løpt gjennom huset med en leende unge på skuldrene iog glemt at hun er høyere enn ham da... Helt til de traff dørkarmen! Da huska han det gitt...! Huff, det var ille, vi tok en tur på legevakta da. Men ungen var helt fin. herregud, vi høres ut som årets foreldre...
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #21 Skrevet 19. april 2012 Uhell har det blitt mange av. En av de verste tingene er da jeg dro dyna fra sønnen (husker ikke hvorfor, tror han og søsteren krangla om hvilken dyne de skulle ha pga trekket). Vel, så hadde han dyna i munnen da. Og jeg rev faktisk løs en av tenna hans. Herregud, det var ille! Også har jeg sagt til han en gang at jeg skulle ønske jeg kunne ringe noen som kunne komme å hente han. Det er også noe som sitter fast i hodet mitt. Huff..
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #22 Skrevet 19. april 2012 Nøyaktig det samme som Kira ( minus biting, for det har jeg heldigvis ikke opplevd enda) Kolikkbarn er grusomt..
Gjest Miryks Skrevet 19. april 2012 #23 Skrevet 19. april 2012 Kan egentlig bare gi meg tittelen for "Årets verste mamma" med en gang, dere. Jeg har ropt til henne, tatt tak i henne og trukket henne med pÅ rommet og levnet henne der, dyttet henne bort nÅr hun har vært innpÅsliten, latt henne skrike seg blÅ, latt henne ligge pÅ gulvet i butikken og vræle fra seg, tatt tak i henne pÅ butikken, knipset henne pÅ munnen nÅr hun ikke slutta Å bite, revet leker fra henne hvis hun har tatt de fra lillebroren osv. NÅr jeg sier "tatt tak i", sÅ mener jeg ta et godt tak i armen og snakke hardt til. SÅpass hardt at hun skjønner alvoret. Om hun ikke gjør det, gir jeg henne time-out, og da fÅr hun sitte pÅ rommet og vræle til hun skifter farge. Jeg er ikke perfekt, jeg har svake øyeblikk titt og ofte. Men jeg slÅr ikke, jeg sparker ikke, jeg lugger ikke. Jeg gjør det jeg mÅ der og da. Det er over mer eller mindre like etterpÅ, jeg holder ikke hennes 3-Årings-trosshandlinger og oppførsel (fant opp et nytt ord, jeg vet) mot henne timer etter at det har skjedd. Hun skjønner hvorfor jeg blir sint, vi sier unnskyld til hverandre hvis det har gÅtt litt for hardt for seg. Og det er ikke bare jeg som fÅr bli sint. Om hun føler seg urettferdig behandlet eller har annen grunn til Å være sin, sÅ lar vi henne fÅ ut frustrasjonen ved Å rope litt eller slÅ i veggen. Hun er tross alt tre År, og nÅr man ikke snakker like godt som en voksen, sÅ er det ikke bare bare Å formulere seg riktig nÅr man blir sint og frustrert.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #24 Skrevet 19. april 2012 Jeg syns mannen er værre enn meg. Han var redd han hadde brukket nakken til barnet. Dette er lenge siden. Han kastet barnet i været så det falt på sengen,. dette var en gøy lek de hadde. Men en gang så var det ansiktet som traff først sengen, og det så skikkelig stygt ut. Nesten så jeg ikke vil at mannen skal ta i barna. Han har så mange ganger gjort at de får vondt. Det er uhell. Han har en voldsom lek, så når det først går galt blir det veldig vondt. Gøy er det helt til et eller annet skjer. Hater han når han holder på s¨ånn. Jeg er mye mer forsikig. Det værste jeg har gjort er å dunke hode til babyen en gang, men det var ikke kjempe hardt. Jeg kom bort i veggen da jeg holdt han i armene. Fikk så vondt inni meg.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #25 Skrevet 19. april 2012 Dere som biter barna deres, dere er klar over at et menneskebitt er veldig farlig dersom det går hull på huden? Skal ikke så mye til før det går hull på huden heller. Mye farligere med menneskebitt enn hundebitt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå