Tenker på å adoptere vekk jenta mi..:(

[ღTyrkiskPepperღ]

Kjære deg hi. Ikke tenk på hva du ikke har eller ikke har klart å oppnå.

Tenk heller på det du har og det du faktisk har oppnådd. Du klarte å bli rusfri etter 12 år, og det på kort tid, det er jo kjempe imponerende. Du mangler 2 år for å få en bachelor, det er jo ikke mange år og med bachelor

Så har du en utdannelse, kan få jobb og inntekt. Med inntekt kan man få lån( husbanken er til for aleneforeldre osv, bedre lånebetingelser osv) Så om noen år så kan du faktisk sitte med en bachelor og egen leilighet:)

Dette klarer du, ta ting i ditt tempo og ikke press deg for hardt.

 

Finnes det åpen Bhg i område hvor du bor? Der kan du bli kjent med andre småbarnsforeldre, babysvømming og sanggrupper er andre alternativer:)

 

Du er nok en fantastisk mamma for din datter. Du er sterk som har klart å komme deg ut av rus helvete, og sterkere blir du for hver dag som går.

 

Ønsker deg all lykke i livet. Du er en sterk og flink mor, dette klarer du. Ikke se begrensinger men muligheter:)

Mange gode klemmer fra meg:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Min personlige mening er at du ikke bør gjøre det, ut fra det du beskriver her.

 

Du er helt sikkert forberedt på at du må jobbe hardt for å holde deg rusfri, selv om det føles greit ut akkurat nå. Jeg skal ikke late som jeg vet mer om rusmisbruk enn jeg gjør, men jeg har jobbet i en periode med rusmisbrukere, og jeg vet hvordan ting kan svinge og endre seg. Men jeg vet også hvor mye et barn kan få en mor til å kjempe. Men du beskriver en stor morskjærlighet, og for barnet ditt, tror jeg du kan klare det. Og jeg tror du kan klare det fordi du vet hva det betyr om du skulle ruse deg igjen, det ville bli slutten for både deg, din fremtid, og slutten på ditt barns gode oppvekst.

 

Adopsjon er ingen dans på roser, og det vi gi ditt barn en bagasje. Selv om barnet har det utmerket hos ny familie, så vet jeg ikke om bagasjen med å være adoptert vil bli noe mindre enn det utfordringer du beskriver som vil være i ditt barns oppvekst.

 

Du beskriver egentlig at du er redd du ikke er bra nok. Men vet du hva- det tror jeg de aller fleste mødre kan kjenne på av og til. Jeg kjenner ofte at jeg føler jeg ikke er god nok mor, men vi er jo bare mennesker alle sammen, og vi fortsetter å kjempe og gjøre de rette tingene, og gjør noen feil innimellom som forhåpentligvis ikke får for store konsekvenser. Det at man er klar over dette gjør jo bare at man jobber hardere med seg selv. Du har 2 år igjen av en utdannelse, så får du etter hvert en jobb med stabil inntekt. Du har bolig nå (tak over hodet for deg og ditt barn iallfall), og med tiden (etter utdanning og etter hvert jobb) vil du kunne få nok lån til å kjøpe et eget krypinn til dere to. Kanskje treffer du en mann med tiden som dere vil leve livet med videre. Nettverk er noe man kan opparbeide seg, selv om man ikke har så mange med blodsbånd. Er ikke bestandig nettverk med blodsbånd er sterkere enn andre nettverk heller. Med barn er det enklere å komme i kontakt med andre om man ønsker det (babysvømming, babysang, babymassasje, barselgrupper i regi av forum eller helsestasjon, åpen barnehage eller liknende) og etter hvert gjennom barnehagen til ungen der det vil være foreldresamlinger osv osv. I studietiden kan du bli kjent med andre mennesker, selv om de flest antakeligvis er i en annen livssituasjon. Men i jobb så vil du møte mange mennesker med barn som er lettere å komme i kontakt med.

 

Husk på at det ikke er noen som kan erstatte deg for din datter, selv om du skulle velge å adoptere henne bort. Og ingen av oss er perfekte, du må ikke la deg lure av damer her inne på forum eller barselgruppe eller andre steder at alt er bare lykke og uten problemer. Mange har selv bagasjer, og gir barna sine bagasjer, men de fleste av oss tåler det. Vi er jo bare mennesker, ikke sikkert adoptivforeldrene er helt bagasjefri heller. Så lenge vi gjør vårt beste for at ting skal gå noenlunde greit så kan man ikke gjøre mer. Din kjærlighet for din datter vil være en ledesnor for deg i fremtiden. Du vet du trenger den for å klare deg, og det gjør hun også, og i sammen tror jeg dere klarer det.

 

Så lenge du holder deg nykter. Husk at når du kjenner fristelsen, alt hva du kan miste. Ikke la et svakt øyeblikk ruinere hele din og din datters fremtid. Jeg tror du kan klare det!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Takk for mange gode svar!

Det fikk meg til å tenke litt, alle disse støttende svarene. Har egentlig bare gått rundt og holdt jenta mi i hele ettermiddag.. Hun er jo så god.

Og det økonomiske er igrunnen ikke problemet, jeg har to år igjen på en bachelor og ingen annen gjeld enn studielån, så det står ikke så ille til. Men det er vel det at jeg ikke har en storfamilie å tilby henne.. Kombinert med at jeg egentlig ikke føler meg verdig nok. Ikke flink nok. Ikke sikker på at jeg klarer å gi henne all den ballasten hun trenger for å slippe unna ett liv som det jeg har hatt, eller ett verre liv.

Jeg forstår ikke egentlig hvorfor jeg har det sånn som dette, når jeg fant ut at jeg var gravid med henne, var jeg overlykkelig. Klar for å møte verden på en ordentlig måte, bare jeg fikk henne. Men etter hun ble født har disse tankene kommet snikende..

 

Jeg tror ikke egentlig jeg har noen fødselsdepresjon heller, for jeg har det rimelig greit, synes jeg. Men det er mulig jeg har glemt hvordan det er å ha det bra, ettersom jeg har hatt ett liv der det alltid har skjedd noe fælt, vold, rus, overgrep. Jeg har vel alltid vært deprimert. Når jeg ruset meg, hadde jeg selvmordstanker hver kveld. Jeg brukte å dagdrømme om hvordan jeg skulle ta livet av meg, og hvor rolig alt kom til å bli da.. Huff. Rart å se det skrevet ned.. Men sånne tanker har jeg ikke hatt siden jeg ble gravid, da.

 

HI

 

Det du beskriver er noe jeg tror de fleste kjenner på når de blir mødre. Selv om du nok opplever det dypere og mer reelt på grunn av din bakgrunn. Men bare trekk pusten og senk skuldrene, du har erfaringer og kunnskaper å videreføre som andre bare kan drømme om! Snu det til noe positivt ;-)

[ny vestfold]

Synes datteren din er heldig,som har en oppegående god Mor.

Snakk med barnevernet,om avlastning for at nettverket hennes skal bli utvidet og ditt.Går også ann og spørre barnevernet el sette inn annonse i avisa,om at babyen og du søker noen som kan være Tanter,onkler,søskenbarn,besteforeldre.Vet om en som satte en annonse i avisa,og før dagen var over,hadde de fått en stor familie.Var en alenemor m 1 barn,uten nettverk og familie,og de fikk besteforldre,søskenbarn,tanter og onkler.de ble en del av familien med engang.

 

Kos deg med din datter,og ting ordner seg alltid.

lykketil

 

Og bor du på østlandet,kan jeg bli tante,til vesla jeg :-)

[Anonym bruker]

Kjære deg, hadde jeg hatt en mamma som deg da jeg vokste opp hadde jeg vært så takknemlig! DU er moren hennes, ingen kan ta din plass. Så lenger du er rusfri og i tilfriskning vil det du kan gi være det beste hun kan få. Penger har lite å si når det kommer til stykket. Er så enig med andre her som gir gode råd om nettverk. Fikk bare lyst til å si at de fleste nære vennene jeg har nå (er 29) er venner jeg har møtt gjennom høyskolen og jobb. Jeg har heller ikke mye familie å regne med, kun en farmor til barnet mitt. Men jeg har vært heldig og fått mange supertanter og reservebestemødre i gode venninner. Stå på videre for deg og jenta di!

[Anonym bruker]

Kjære deg, hadde jeg hatt en mamma som deg da jeg vokste opp hadde jeg vært så takknemlig! DU er moren hennes, ingen kan ta din plass. Så lenger du er rusfri og i tilfriskning vil det du kan gi være det beste hun kan få. Penger har lite å si når det kommer til stykket. Er så enig med andre her som gir gode råd om nettverk. Fikk bare lyst til å si at de fleste nære vennene jeg har nå (er 29) er venner jeg har møtt gjennom høyskolen og jobb. Jeg har heller ikke mye familie å regne med, kun en farmor til barnet mitt. Men jeg har vært heldig og fått mange supertanter og reservebestemødre i gode venninner. Stå på videre for deg og jenta di!

[Anonym bruker]

Signerer de andre over her.

Dette klarer du, du virker meget reflektert og oppegående. Dette ordner seg!