Samvær og sommerferie..

[TPH]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

 

Bm flyttet fra meg når hun var 4,5 mnd på vei. Og da flyttet hun til byen hun kommer fra 3 timer unna. Og i fjor sommer valgte hun å flytte lengre bort, fordi hun skulle gå videre på skolen.

I tillegg har hun fått ny kjæreste og mener at han også kan være behjelpelig med å levere guttungen. Men han vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og han skal ikke ha noe med dette å gjøre.

[Anonym bruker]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

 

Bm flyttet fra meg når hun var 4,5 mnd på vei. Og da flyttet hun til byen hun kommer fra 3 timer unna. Og i fjor sommer valgte hun å flytte lengre bort, fordi hun skulle gå videre på skolen.

I tillegg har hun fått ny kjæreste og mener at han også kan være behjelpelig med å levere guttungen. Men han vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og han skal ikke ha noe med dette å gjøre.

 

Om dere ikke bodde sammen da barnet ble født så har du neppe foreldreansvar (det må signeres for) og da kan mor bestemme endel ting.

 

Og du av alle burde forstå at hun flyttet til familie siden du selv ikke ønsker å flytte fra din familie.

 

Du fresmtår som svært vanskelig og jeg tror mor ser barnets behov langt bedre enn deg. Du ser kun deg selv og dine behov.

[Anonym bruker]

Her er det synd på guttungen som har to foreldre som ikke setter han først, for det og flytte langt fra den andre forelderen er ikke til barnets beste.

 

Du vil komme mye bedre ut av det hvis du får et godt forhold til stefaren til sønnen din, for hvis du får en samboer så vil jo hun også ta del i livet til sønnen din, og da ville ikke du likt at eksen sier noe mot det.

[TPH]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

 

Bm flyttet fra meg når hun var 4,5 mnd på vei. Og da flyttet hun til byen hun kommer fra 3 timer unna. Og i fjor sommer valgte hun å flytte lengre bort, fordi hun skulle gå videre på skolen.

I tillegg har hun fått ny kjæreste og mener at han også kan være behjelpelig med å levere guttungen. Men han vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og han skal ikke ha noe med dette å gjøre.

 

Om dere ikke bodde sammen da barnet ble født så har du neppe foreldreansvar (det må signeres for) og da kan mor bestemme endel ting.

 

Og du av alle burde forstå at hun flyttet til familie siden du selv ikke ønsker å flytte fra din familie.

 

Du fresmtår som svært vanskelig og jeg tror mor ser barnets behov langt bedre enn deg. Du ser kun deg selv og dine behov.

 

Vi har felles foreldreansvar, for de papirene er underskrevet.

[Gjest Heartbroken]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

 

Bm flyttet fra meg når hun var 4,5 mnd på vei. Og da flyttet hun til byen hun kommer fra 3 timer unna. Og i fjor sommer valgte hun å flytte lengre bort, fordi hun skulle gå videre på skolen.

I tillegg har hun fått ny kjæreste og mener at han også kan være behjelpelig med å levere guttungen. Men han vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og han skal ikke ha noe med dette å gjøre.

 

Om dere ikke bodde sammen da barnet ble født så har du neppe foreldreansvar (det må signeres for) og da kan mor bestemme endel ting.

 

Og du av alle burde forstå at hun flyttet til familie siden du selv ikke ønsker å flytte fra din familie.

 

Du fresmtår som svært vanskelig og jeg tror mor ser barnets behov langt bedre enn deg. Du ser kun deg selv og dine behov.

 

Vi har felles foreldreansvar, for de papirene er underskrevet.

 

Da syns jeg det virker som bm ønsker at du skal ta del i barnets liv, men at det skal gjøres gradvis på barnets premisser. Det syns jeg du også skal fokusere på nå. Husk at gutten din er veldig ung og trenger stabilitet og trygghet mer enn noe annet.

 

Ta tiden til hjelp, kutt ut rettsaken og sett fokus på barnets behov i stede for dine egne.

 

Man kommer langt med å være litt raus.

[Anonym bruker]

Her er det synd på guttungen som har to foreldre som ikke setter han først, for det og flytte langt fra den andre forelderen er ikke til barnets beste.

 

Du vil komme mye bedre ut av det hvis du får et godt forhold til stefaren til sønnen din, for hvis du får en samboer så vil jo hun også ta del i livet til sønnen din, og da ville ikke du likt at eksen sier noe mot det.

 

Hvor kan du se at mor ikke har satt barnets behov først?

Hvis hun har flyttet for å ta videre utdanning, så vil jo det komme ungen til gode om hun får den utdanninga og jobben hun ønsker? Man kan jo ikke bosette seg i nærheten av far på hans bekostning? Men, som jeg leser ut i fra dine(fars) tråder så burde du begynne å sette dine behov i andre rekke.

Men jeg sier meg enig i det du Anonym sier, at han bør prøve å få et godt forhold til stefar. Det kan jo hende en eller annen gang at mor ikke kan hente ungen, og da må kanskje stefar stille opp. Og det kan jo ikke du nekte han...

[TPH]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

 

Ja, jeg har guttungen der. Men jeg har ikke lyst til å flytte fra hele familien min. De får jo da null kontakt med han.

 

Da må du nesten prioritere hva som er viktigst, hyppigere kontakt med sønnen din, eller at du bor i nærheten av familien din. Du kan ikke få i både pose og sekk.

 

Om du flytter nærmere, kan du jo ta med gutten på besøk til din familien, det er ikke sånn at du flytter til andre siden av jordkloden heller.

 

Jeg føler du har kjørt deg fast i dine ønsker, og ikke er villig til å se på andre løsninger.

 

Og at mor ønsker å ta ting litt rolig med å begrense hvem som henter i bhg, er forståelig, og det virker fra det du skriver, at hun er den ansvarlige her... Du fokuserer mest på hva som er best for deg.

 

Kanskje jeg har kjørt meg fast, men jeg vil KUN det beste for guttungen. Og han burde få se meg oftere. Og jeg vil se han oftere. å flytte er uaktuelt med det første.

Men er det flere som har noe svar på hvordan det kan gjøres i sommer ang feriefordeling?

[Anonym bruker]

Når barnet er så lite anbefales det ikke at barnet er borte mer enn en uke i gangen, men du kan sikkert få de tre ukene fordelt over sommerferien om mor er enig i det.

 

Ellers burde du nok flytte. Du sier at familien din får se ham lite om du flytter, men det er nok ikke sant, om du flytter, så har du han mer, ergo kan de komme på besøk til dere, og dere til dem og da får de også se ham mer. Så dette burde du faktisk revurdere. For når du kunne pendle så ofte som du gjorde, så kan du jo like gjerne pendle til familien din som du gjorde. Jeg føler dette blir mest for dine behov enn for guttungens som du selv sier.

 

Jeg er enig med deg at han burde få se deg oftere, men da må DU være villig til å flytte på deg. Det er ikke riktig at en så liten gutt skal måtte flytte ofte på seg fordi DU ikke vil flytte nærmere han. Da må du nesten bare være fornøyd med denne ordningen,evt at du får annenhver helg.

[TPH]

Når barnet er så lite anbefales det ikke at barnet er borte mer enn en uke i gangen, men du kan sikkert få de tre ukene fordelt over sommerferien om mor er enig i det.

 

Ellers burde du nok flytte. Du sier at familien din får se ham lite om du flytter, men det er nok ikke sant, om du flytter, så har du han mer, ergo kan de komme på besøk til dere, og dere til dem og da får de også se ham mer. Så dette burde du faktisk revurdere. For når du kunne pendle så ofte som du gjorde, så kan du jo like gjerne pendle til familien din som du gjorde. Jeg føler dette blir mest for dine behov enn for guttungens som du selv sier.

 

Jeg er enig med deg at han burde få se deg oftere, men da må DU være villig til å flytte på deg. Det er ikke riktig at en så liten gutt skal måtte flytte ofte på seg fordi DU ikke vil flytte nærmere han. Da må du nesten bare være fornøyd med denne ordningen,evt at du får annenhver helg.

 

Men når jeg har sammenhengende ferie i 4 uker, da blir det litt vanskelig å fordele 3 uker over hele sommeren.

Mor går ikke med på annenhver helg, fordi hun mener at det blir alt for mye fram og tilbake for guttungen sin del. Det er 45 mil unna og det koster.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med mor i at det er langt å reise så ofte. Hvordan skal gutten fraktes tenker du? Skal du kjøre 180 mil for å hente og levere ham hver helg du skal ha ham??

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg er i litt samme situasjon bare som mor. Barnet bor hos meg og far bor lengre unna med samvær hver tredje uke (langhelg). Jeg kjenner igjen tankene hos deg i bf til mitt barn.

 

Vi har vært i retten 3 ganger - far ønsket samvær annenhver uke. Resultatet er som sagt samvær hver tredje uke. Et annet resultat er veldig dårlig kommunikasjon mellom foreldrene og det merker barnet. Jeg råder ingen til å gå til rettsaker på slike grunnlag. Prøv heller å komme til en privat avtale med mor - du kommer mye lenger med det. Derfor vil jeg instendig råde deg til å droppe rettsaken.

 

Når det gjelder sommerferie har far her alltid hatt 3 uker (etter at barnet ble tre år). Første sommeren en uke om gangen og senere 2 +1 1 uker. Når det kun er 2 år er det kanskje litt mye med 3 hele enkeltstående uke.

[kaklemor]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

Du har din sønn der

 

men det er vel mer opp til deg hva du er villig til.

 

Om du viser innsats, flytter nærmere, følger mer opp i bhg , samvær med barnet øker og ikke bor for langt unna hjemmet til bm, så skal det ikke være grunnlag for at du ikke kan få delt omsorg.

Alt spiller inn her; alder på barn, kjennskap og trygghet til deg, forhold mellom deg og bm bl.a ..

 

Hvis du virkelig vil dette, så avtal tid hos familievernkontor og ta det derfra. Ikke gi deg så kommer det nok en løsning :-)

 

Lykke til!

[adelita]

Jeg er så usikker på hva som er riktig når det gjelder fordeling av ferien for våre to barn på 3 og 5 år. Vanlig samværsordning gjelder her og far ser for seg tre uker i ferien (ikke sammenhengde) men jeg er usikker på om det kanskje hadde vært best med to faste uker og være fleksibel de andre ukene..men jeg kan ta feil...vil bare det som er best for barna men kjenner også på ansvaret om å ivareta far og hans behov. Noen i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Hei. (Pappa på villspor). Lite respons å få inne på verdensbestepappa, så jeg prøver meg her igjen, siden det er alt for lenge siden sist jeg var her inne.. For å gjøre saken kort. Har en sønn på 2 år, og hadde før jul mitt første rettsmøte. Jeg stevnet mor, fordi jeg vil ha guttungen 1 hel uke en gang i mnd. Vi bor ca 45 mil unna hverandre. Forslaget ble ikke godt mottatt, og vi endte opp med samvær hver tredje helg. Guttungen går fast i bhg der hun bor, men jeg mener fortsatt at han skal få samvær med meg 1 uke en gang i mnd. (Skal ha nytt rettsmøte til sommeren). J Jeg har sett guttungen ca annenhver helg (dagssamvær over noen timer, der jeg selv har dratt tidligere fordi jeg ikke tåler å se ansiktet på bm) fram til romjula, da vi hadde første overnatting. Dagssamvær hos henne 14 dager senere, 1 overnatting 14 dager senere, dagssamvær 14 dager etter, og 1 overnatting 14 dager etter. Så startet vi med hver tredje helg nå i mars. Vi har jo ikke "vanlig samvær" slik som annenhver helg, en dag i uken med overnatting etc.. Så hvordan stiller jeg til sommeren når det kommer til ferie? Har jeg da krav på 3 uker ferie med guttungen? har prøvd å lese meg fram, men ser bare at det er normalt for de med "vanlig samvær". Dette var da litt fra meg.. Stomp1..

 

 

Med at barnet er så lite og ikke vant med å være sammen med deg noe spesielt så sier det seg vel selv at å plutselig dra barnet vekk fra moren i 3 uker sammenhengende aldri i verden ville være til barnets beste.

3 uker er en uendelighet for et lite barn, og å ikke se mor som faktisk er barnets trygghet her i verden over så lang tid vil kunne sette dype negative spor hos barnet.

At du velger å reise tidligere fordi du ikke liker bm og dermed korter ned på det lille samværet du har gir signaler om at du ikke har den store interessen for ditt barn og at du ikke setter barnet behov foran dine egne.

 

Det er ikke rart at du ikke fikk gjennom at du skal ha barnet sammenhengende en uke per mnd.

Du bor så langt unna at dette ville bety at en uke hver eneste mnd blir et lite barn dratt ut av alle sine normale rutiner, om barnet går i barnehage gjør det at barnet misser mye, kan ha vanskeligere for å opprettholde kontakten med de andre barna fordi det mister ofte opplevelser som de andre barna får felles, Det er fryktelig lenge for barnet å skulle være borte fra hoved omsorgspersonen i denne alderen, spesielt når det ikke så den som har samvær de andre 3 ukene i mnd.

Og du i tillegg har vist at du ikke klarer å holde det lille samværet du har hatt tilgang på...

Retten bryr seg overhode ikke om at du ikke liker moren til ditt barn, det er ikke god nok grunn.

 

Det er ikke du som samværsforeldre som har krav på noe som helst, det er barnet som har krav på kontakt med begge foreldre på de premisser som er best for barnet.

Jeg ville nok ikke prøvd på mer en to uker ferie med barnet og da delt opp ikke sammenhengende.

Prøv å snu tankegangen fra jeg vil og jeg har krav på til hva er best for barnet mitt

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Moren min er dagmamma, så hun kan passe han når jeg er på jobb. Bm mener at det ikke er til det beste for guttungen at jeg skal ha han 1 uke i mnd'en. Mens jeg mener at guttungen skal få enda mer samvær med meg.

 

Jeg må nok være tilbøyelig til å være enig med mor i dette tilfellet. Dette er ikke det beste for barnet, dessverre. Det kan være veldig vondt å måtte se forbi sine egne ønsker, men det synes jeg du burde gjøre i dette tilfellet.

 

Ved at han går glipp av en hel uke hver måned i barnehage, går han glipp av mye andre barnehagebarna får vært med på: tilstelninger, turer osv som alle snakker om flere uker i forveien og gleder seg. Han får heller ikke kontinuerlig kontak med de andre barna og får problemer med å komme inn i leken igjen etter 1 ukes samvær. Når avstandene er så lange er annenhver helg å anbefale.

 

Når jeg ser at du skriver du ikke gidder å bli lenger på samvær fordi du ikke tåler ansiktet på mor, du ikke gidder å flytte dit mor bor fordi du ikke har familie der (jeg hadde ingen familie i Norge bortsett fra barna og det gikk fint det og), viser det at du setter dine behov foran barnet sine, og da får du ingen støtte herfra. DU har ingen rettigheter mht samvær, det har BARNET. Og da skal samværet skje på BARNETS premisser, ikke det som er best for DEG.

[Anonym bruker]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

Ingen domstoler kommer til å idømme 50/50 samvær på så liten unge (under 7 år), så det må du ikke en gang håpe på. Kan du fokusere på BARNETS beste, istedet for å spørre her på forumet hvordan du kan håndheve DINE rettigheter og slippe å betale bidrag, men ha samvær? (her refereres til den andre tråden)

[Gjest Lykkeliggift_]

Hvor bodde mor da barnet kom til verden?

Ja det har også litt å si, vi vet jo ikke hvem som flyttet.

 

Bm flyttet fra meg når hun var 4,5 mnd på vei. Og da flyttet hun til byen hun kommer fra 3 timer unna. Og i fjor sommer valgte hun å flytte lengre bort, fordi hun skulle gå videre på skolen.

I tillegg har hun fått ny kjæreste og mener at han også kan være behjelpelig med å levere guttungen. Men han vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og han skal ikke ha noe med dette å gjøre.

 

Da har ikke dere felles foreldreansvar, hvis dere ikke var sammen da hun fødte barnet. Du fremstår som en syteunge, sorry. Jeg vil ikke dit og jeg vil ikke dat. Vil ikke ha noe med mor å gjøre, ikke at den nye mannen skal ha noe med det å gjøre (det bestemmer ikke DU, slutt med sjalusien din). Du lar din bitterhet, sjalusi og eiersyke følelser gå utover barnet når du hele tiden etterlyser hva DU har krav på. Istedet for å fokusere på barnets beste.

[Gjest Lykkeliggift_]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

 

Du har ingen? Jo, du har barnet ditt der. Hva veier tyngst? Mer tid, og kontakt, med barnet eller kompisene dine?

 

Ja, jeg har guttungen der. Men jeg har ikke lyst til å flytte fra hele familien min. De får jo da null kontakt med han.

 

Da må du nesten prioritere hva som er viktigst, hyppigere kontakt med sønnen din, eller at du bor i nærheten av familien din. Du kan ikke få i både pose og sekk.

 

Om du flytter nærmere, kan du jo ta med gutten på besøk til din familien, det er ikke sånn at du flytter til andre siden av jordkloden heller.

 

Jeg føler du har kjørt deg fast i dine ønsker, og ikke er villig til å se på andre løsninger.

 

Og at mor ønsker å ta ting litt rolig med å begrense hvem som henter i bhg, er forståelig, og det virker fra det du skriver, at hun er den ansvarlige her... Du fokuserer mest på hva som er best for deg.

 

Kanskje jeg har kjørt meg fast, men jeg vil KUN det beste for guttungen. Og han burde få se meg oftere. Og jeg vil se han oftere. å flytte er uaktuelt med det første.

Men er det flere som har noe svar på hvordan det kan gjøres i sommer ang feriefordeling?

 

Det er uaktuelt for deg å flytte, men du ønsker at en liten 2-åring skal pendle mellom 2 hjem og ha tilvenning tilbake til barnehagen hver måned? Og det mener du er best for barnet?

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Hva med at du flytter nærmere din sønn, for ser du bor langt unna.

 

Deretter søk/avtal om delt samvær hvis barnet får fortsette i bhg barnet går i.

 

Jeg er enig med flere her, og du bør prøve å komme overens med bm slik at det også blir lettere for barnet .

 

Bm går ikke med på 50/50 omsorg. For hun vil ikke utsette guttungen å flytte mellom to hjem. Jeg hadde planer om å flytte dit hun bor, men der har jeg ingen bortsett fra et par kompiser. Så jeg slo det i fra meg.

Ingen domstoler kommer til å idømme 50/50 samvær på så liten unge (under 7 år), så det må du ikke en gang håpe på. Kan du fokusere på BARNETS beste, istedet for å spørre her på forumet hvordan du kan håndheve DINE rettigheter og slippe å betale bidrag, men ha samvær? (her refereres til den andre tråden)

 

Enig i denne..

 

Jeg forstår at du ønsker å se barnet ditt oftere, alle foreldre (de fleste ihvertfall) ønsker jo mest mulig tid med barna sine.

 

Men det er nok litt mer nyansert enn som så. Husk at barnet kun er 2 år, du vil vel ikke gjøre livet utrygt og ustabilt for barnet ditt?

 

Barnets første år legger grunnlag for hvordan de blir som voksne, hvordan relasjoner de klarer å skape ift andre mennesker osv. En domstol dømmer ALDRI delt omsorg for så små barn, og ihvertfall ikke under de premissene du beskriver. Da skal dere bo nære hverandre, samarbeide godt osv.. Delt omsorg må komme i andre rekke, nå må du fokusere på å få igang samarbeidet med moren. Og en uke av gangen hver tredje uke kan bli litt mye for barnet ditt, det også.

 

Jeg vet ikke hva du føler ift moren, er du bitter for bruddet, eller for at hun har flyttet? Sånne ting sitter så klart hardt i oss. Men jeg tror ikke du vil klare å få til et godt samarbeid om du har vonde eller såre følelser ovenfor henne. Ta tiden til hjelp, og prøv heller å gjøre det meste ut av tiden du og barnet har sammen.

 

Og som andre nevner; kan være en god idé å flytte nærmere mor. På den måten viser du initiativ og du viser at du har de beste intensjoner for barnet ditt. Du stiller bedre om du viser at du gjør ALT for å få mer tid med barnet, og ikke bare prøver å "stå på krava". Jeg tror du kommer lenger med det..

 

Men dette er bare mine personlige tanker, hi..

[Sweetpea]

Uff, jeg blir litt oppgitt over alle som mener far her er vanskelig......

Som mor og kvinne selv har det aldri falt meg inn å tro at jeg nødvendigvis er en bedre forelder av den grunn, likestilling vil vi ha men hva med å da gi fra oss noe av det som har vært typisk kvinnedomene før?

 

Mor har flyttet og far må innfinne seg, ser at det er vanskelig for far jeg, ikke var det vel han som gikk heller?

 

Om feriene så har du samme rett som enhver med vanlig samvær, det er jo faktisk lettere å få til i en ferie, selv om der er avstand, enn i hverdagen. jeg ville vel hevdet at du burde kunne få 4 uker etterhvert også, og kanskje forfordeles litt i andre ferier siden du ikke får så hyppig ellers?

 

Jeg forstår også at samvær hjemme hos mor og ny samboer er vanskelig, da må du i det minste få være alene der, ikke med mor hengende over deg, det ville være til det beste for barnet.

 

For min del blir jeg provosert over folk som med en 50/50 deleing umiddelbart reagerer negativt.....legger man ting tilrette for barn sånn at det blir forutsigbart og rutiner så kan det meste fungere hvis foreldrene klarer å samarbeide.

 

Om alder så kan jeg si at vi har min manns barn på 1,5 i tre lengre perioder til sommeren, 5 dager hver gang, vi har da også eldstemann en hel uke + to hele uker sammenhengende (yngste er med samme ukene men da bare 5 dager hver uke) men her avstanden mindre og fleksibiliteten dermed større.

 

Ingen tvil om at samværet blir enklere om du flytter, men skjønner at det er en stor avgjørelse for alle involverte. Tipset er vel uansett at det da blir lettere å få et nært forhold til barnet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, jeg blir litt oppgitt over alle som mener far her er vanskelig......

Som mor og kvinne selv har det aldri falt meg inn å tro at jeg nødvendigvis er en bedre forelder av den grunn, likestilling vil vi ha men hva med å da gi fra oss noe av det som har vært typisk kvinnedomene før?

 

Mor har flyttet og far må innfinne seg, ser at det er vanskelig for far jeg, ikke var det vel han som gikk heller?

 

Om feriene så har du samme rett som enhver med vanlig samvær, det er jo faktisk lettere å få til i en ferie, selv om der er avstand, enn i hverdagen. jeg ville vel hevdet at du burde kunne få 4 uker etterhvert også, og kanskje forfordeles litt i andre ferier siden du ikke får så hyppig ellers?

 

Jeg forstår også at samvær hjemme hos mor og ny samboer er vanskelig, da må du i det minste få være alene der, ikke med mor hengende over deg, det ville være til det beste for barnet.

 

For min del blir jeg provosert over folk som med en 50/50 deleing umiddelbart reagerer negativt.....legger man ting tilrette for barn sånn at det blir forutsigbart og rutiner så kan det meste fungere hvis foreldrene klarer å samarbeide.

 

Om alder så kan jeg si at vi har min manns barn på 1,5 i tre lengre perioder til sommeren, 5 dager hver gang, vi har da også eldstemann en hel uke + to hele uker sammenhengende (yngste er med samme ukene men da bare 5 dager hver uke) men her avstanden mindre og fleksibiliteten dermed større.

 

Ingen tvil om at samværet blir enklere om du flytter, men skjønner at det er en stor avgjørelse for alle involverte. Tipset er vel uansett at det da blir lettere å få et nært forhold til barnet.

 

Lykke til!

 

Så du mener at hvem som gikk har betydning i forhold til samværet? Hvis mannen for eksempel er utro og dama går, så skal hun da akseptere at han får hovedansvar fordi HUN gikk? Det her blit litt "kvinner tilbake til kjøkkenet"-tankegang. Hun flyttet heller ikke med barnet etter fødselen, men flyttet il familien i graviditeten for å få støtte der. HI skriver ikke hvorfor hun flyttet, og om han var skyld i det.

[TPH]

Det var hun som dro. Følelsene hennes var ikke der lengre, jeg dro på fest og da var det gjort.

[Anonym bruker]

Det var hun som dro. Følelsene hennes var ikke der lengre, jeg dro på fest og da var det gjort.

 

 

Det er ingen som "bare drar".

[khm]

Det var hun som dro. Følelsene hennes var ikke der lengre, jeg dro på fest og da var det gjort.

 

 

Det er ingen som "bare drar".

Jo dessverre finnes det mange av de...og da sitter mange fedre igjen uten å vite hva de skal gjøre for sitt barn. Mulig hun også visste at hun kunne flytte mens hun var gravid, for når barnet er født har hun varslingsplikt hvis hun skal flytte, men litt usikker på reglene her, for tror også ikke man kan flytte så langt da? Stemmer det?